5 Mosebok 1:9

Norsk lingvistic Aug 2025

Den gangen sa jeg til dere: Jeg makter ikke alene å bære dere.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 2 Mos 18:18 : 18 Du kommer til å slite deg ut, både du og dette folket som er med deg. For dette er for tungt for deg; du kan ikke gjøre det alene.
  • 4 Mos 11:11-14 : 11 Moses sa til Herren: Hvorfor har du gjort vondt mot din tjener? Hvorfor har jeg ikke funnet nåde i dine øyne, siden du legger byrden av hele dette folket på meg? 12 Er det jeg som har unnfanget hele dette folket, eller er det jeg som har født dem, siden du sier til meg: Bær dem i fanget, som en amme bærer et spedbarn, til det landet du med ed har lovet deres fedre? 13 Hvor skulle jeg få kjøtt å gi til hele dette folket? For de gråter til meg og sier: Gi oss kjøtt, så vi kan spise! 14 Jeg makter ikke alene å bære hele dette folket; det blir for tungt for meg.
  • 4 Mos 11:17 : 17 Så vil jeg stige ned og tale med deg der. Jeg vil ta av Ånden som er over deg og legge den på dem. De skal bære folkets byrde sammen med deg, så du ikke skal bære den alene.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 82%

    12Hvordan skulle jeg alene kunne bære bryet deres, byrdene deres og tvistene deres?

    13Velg ut for dere menn som er vise, forstandige og vel ansette fra stammene deres, så vil jeg sette dem til ledere over dere.

  • 81%

    12Er det jeg som har unnfanget hele dette folket, eller er det jeg som har født dem, siden du sier til meg: Bær dem i fanget, som en amme bærer et spedbarn, til det landet du med ed har lovet deres fedre?

    13Hvor skulle jeg få kjøtt å gi til hele dette folket? For de gråter til meg og sier: Gi oss kjøtt, så vi kan spise!

    14Jeg makter ikke alene å bære hele dette folket; det blir for tungt for meg.

  • 10HERREN deres Gud har gjort dere mange, og se, i dag er dere like tallrike som stjernene på himmelen.

  • 74%

    18På den tiden bød jeg dere om alt dere skulle gjøre.

    19Så brøt vi opp fra Horeb og gikk gjennom hele den store og skremmende ørkenen, som dere har sett, på veien til amorittenes fjell, slik HERREN vår Gud hadde befalt oss. Vi kom til Kadesj-Barnea.

    20Da sa jeg til dere: Dere er kommet til amorittenes fjell, som HERREN vår Gud gir oss.

  • 74%

    42Men HERREN sa til meg: Si til dem: Dere skal ikke dra opp og ikke kjempe, for jeg er ikke midt iblant dere; da vil dere bli slått av fiendene deres.

    43Jeg talte til dere, men dere ville ikke høre. Dere var ulydige mot HERRENs ord, handlet overmodig og dro opp i fjellandet.

  • 29Da sa jeg til dere: La dere ikke skremme og vær ikke redde for dem.

  • 18Du kommer til å slite deg ut, både du og dette folket som er med deg. For dette er for tungt for deg; du kan ikke gjøre det alene.

  • 73%

    31Og i ørkenen – der du så hvordan HERREN din Gud bar deg, slik en mann bærer sin sønn – hele veien dere gikk, helt til dere kom til dette stedet.

    32Men i denne saken trodde dere ikke på HERREN deres Gud,

    33han som gikk foran dere på veien for å lete ut et sted for dere å slå leir, i ild om natten for å vise dere veien dere skulle gå, og i sky om dagen.

    34HERREN hørte lyden av ordene deres. Han ble vred og sverget:

  • 5Jeg sto den gangen mellom Herren og dere for å kunngjøre dere Herrens ord, for dere var redde for ilden og gikk ikke opp på fjellet. Han sa:

  • 2Da sa Herren til meg:

  • 72%

    22Da kom dere alle til meg og sa: La oss sende menn i forveien, så de kan speide ut landet for oss og komme tilbake med melding til oss om veien vi skal gå og om byene vi kommer til.

    23Dette syntes jeg var godt, og jeg tok tolv menn av dere, én mann for hver stamme.

  • 37Også på meg ble HERREN vred for deres skyld og sa: Heller ikke du skal komme dit.

  • 72%

    23Da Herren sendte dere fra Kadesj-Barnia og sa: «Dra opp og ta landet i eie som jeg har gitt dere», var dere ulydige mot Herren deres Guds ord. Dere trodde ham ikke og hørte ikke på hans røst.

    24Dere har vært oppsetsige mot Herren helt fra den dagen jeg lærte dere å kjenne.

  • Jos 1:5-6
    2 vers
    72%

    5Ingen skal kunne stå seg mot deg alle dine levedager. Som jeg var med Moses, vil jeg være med deg. Jeg skal ikke slippe deg og ikke forlate deg.

    6Vær sterk og modig! For du skal la dette folket få landet som arv, det landet jeg med ed lovte fedrene deres å gi dem.

  • 23På den tiden ba jeg inderlig til Herren og sa:

  • 71%

    21Herren ble harm på meg for deres skyld, og han sverget at jeg ikke skulle gå over Jordan og ikke komme inn i det gode landet som Herren din Gud gir deg til arv.

    22For jeg skal dø i dette landet; jeg går ikke over Jordan. Men dere skal gå over og ta dette gode landet i eie.

  • 19For jeg var redd for den vrede og harme som Herren var blitt fylt av mot dere og ville utslette dere. Men Herren hørte meg også denne gangen.

  • 11Og Herren sa til meg: Reis deg, dra av sted i spissen for folket, så de kan komme inn og ta landet i eie, det jeg med ed lovte fedrene deres å gi dem.

  • 18På den tiden befalte jeg dere: Herren deres Gud har gitt dere dette landet for at dere skal ta det i eie. Alle våpenføre blant dere skal gå væpnet over foran brødrene deres, israelittene, alle stridsdyktige menn.

  • 8Se, jeg har lagt landet foran dere. Gå inn og ta landet i eie, det som HERREN med ed lovte fedrene deres, Abraham, Isak og Jakob, å gi dem og deres etterkommere.

  • 17talte Herren til meg og sa:

  • 71%

    9Jeg fridde dere fra egypternes hånd og fra hånden til alle som undertrykte dere. Jeg drev dem bort foran dere og ga dere landet deres.

    10Jeg sa til dere: Jeg er Herren deres Gud. Dere skal ikke frykte amorittenes guder, i landet dere bor. Men dere hørte ikke på meg.

  • 26Men Herren var vred på meg for deres skyld og hørte ikke på meg. Herren sa til meg: Det er nok! Snakk ikke mer til meg om denne saken.

  • 10Jeg førte dere opp fra Egypt og lot dere vandre i ørkenen i førti år for at dere skulle ta amorittenes land i eie.

  • 16Slik som alt det du ba Herren din Gud om ved Horeb den dagen dere var samlet: «Jeg vil ikke lenger høre Herrens, min Guds, røst, og denne store ilden vil jeg ikke se mer, ellers dør jeg.»

  • 17Så vil jeg stige ned og tale med deg der. Jeg vil ta av Ånden som er over deg og legge den på dem. De skal bære folkets byrde sammen med deg, så du ikke skal bære den alene.

  • 1Herren talte til Moses og sa:

  • 3Til et land som flyter med melk og honning. Men jeg vil ikke gå opp i din midte, for du er et stivnakket folk; ellers kunne jeg komme til å fortære deg underveis.

  • 26HERREN talte til Moses og Aron og sa:

  • 8Mine brødre som gikk opp sammen med meg, fikk folket til å miste motet. Men jeg fulgte Herren min Gud helhjertet.

  • 9Herren har drevet bort store og mektige folkeslag for dere; ingen har kunnet stå dere imot til denne dag.

  • 15Da sa han til ham: Hvis ikke ditt nærvær går med, så før oss ikke opp herfra.

  • 69%

    26Men dere ville ikke dra opp; dere var ulydige mot HERREN deres Guds ord.

    27Dere murret i teltene deres og sa: Fordi HERREN hater oss, førte han oss ut av Egypt for å gi oss i amorittenes hånd og utrydde oss.

  • 28Ellers vil de som bor i landet som du førte oss ut fra, si: «Fordi Herren ikke maktet å føre dem inn i det landet han hadde lovt dem, og fordi han hatet dem, førte han dem ut for å drepe dem i ørkenen.»

  • 13Herren sa videre til meg: «Jeg har sett dette folket, og se, det er et stivnakket folk.