2 Mosebok 33:15

Norsk lingvistic Aug 2025

Da sa han til ham: Hvis ikke ditt nærvær går med, så før oss ikke opp herfra.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 2 Mos 33:3 : 3 Til et land som flyter med melk og honning. Men jeg vil ikke gå opp i din midte, for du er et stivnakket folk; ellers kunne jeg komme til å fortære deg underveis.
  • 2 Mos 34:9 : 9 Han sa: Om jeg nå har funnet nåde i dine øyne, Herre, så gå, Herre, i vårt midte! For dette er et stivsinnet folk. Tilgi vår skyld og vår synd, og gjør oss til din eiendom.
  • Sal 4:6 : 6 Bær fram rettferdige offer, og stol på Herren.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 86%

    12Moses sa til Herren: Se, du sier til meg: «Før dette folket opp», men du har ikke gjort meg kjent hvem du vil sende med meg. Du har jo sagt: «Jeg kjenner deg ved navn, og du har funnet nåde i mine øyne.»

    13Om jeg da har funnet nåde for dine øyne, så la meg få kjenne dine veier, så jeg kan kjenne deg og finne nåde for dine øyne. Og tenk på at dette folket er ditt folk.

    14Han sa: Mitt nærvær skal gå med, og jeg vil gi deg ro.

  • 86%

    16Hvordan skulle det ellers bli kjent at jeg og ditt folk har funnet nåde for dine øyne, om ikke ved at du går med oss? Da blir jeg og ditt folk skilt ut fra alle folkene som er på jorden.

    17Herren sa til Moses: Også dette du har sagt, vil jeg gjøre, for du har funnet nåde i mine øyne, og jeg kjenner deg ved navn.

    18Han sa: La meg få se din herlighet!

  • 78%

    29Moses sa til Hobab, sønn av Re’uel, midianitten, Moses’ svigerfar: Vi bryter opp til stedet som Herren har sagt: Det vil jeg gi dere. Bli med oss, så skal vi gjøre vel mot deg, for Herren har talt godt om Israel.

    30Han svarte: Jeg vil ikke gå med; jeg drar heller til mitt land og til min slekt.

    31Men han sa: Vær så snill, forlat oss ikke! For du vet hvor vi slår leir i ørkenen, og du skal være våre øyne.

    32Hvis du går med oss, skal det gode som Herren gjør mot oss, det vil vi gjøre mot deg.

    33Så brøt de opp fra Herrens fjell og dro tre dagsreiser. Herrens paktsark dro foran dem i tre dagsreiser for å lete etter et hvilested for dem.

  • 9Han sa: Om jeg nå har funnet nåde i dine øyne, Herre, så gå, Herre, i vårt midte! For dette er et stivsinnet folk. Tilgi vår skyld og vår synd, og gjør oss til din eiendom.

  • 17Da sa han til ham: Hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, så gi meg et tegn på at det er du som taler med meg.

  • 3Til et land som flyter med melk og honning. Men jeg vil ikke gå opp i din midte, for du er et stivnakket folk; ellers kunne jeg komme til å fortære deg underveis.

  • 12Han sa: La oss bryte opp og dra av sted, så skal jeg gå foran deg.

  • 75%

    41Men Moses sa: «Hvorfor går dere nå over HERRENS ord? Det vil ikke lykkes.»

    42«Dra ikke opp! For HERREN er ikke midt iblant dere, og dere vil bli slått av fiendene deres.»

  • 75%

    11Da sa Moses til Gud: Hvem er jeg, at jeg skulle gå til farao og føre israelittene ut av Egypt?

    12Han sa: Jeg vil være med deg. Og dette skal være tegnet for deg på at det er jeg som har sendt deg: Når du har ført folket ut av Egypt, skal dere holde gudstjeneste for Gud på dette fjellet.

  • 75%

    13Moses sa til HERREN: «Da vil egypterne høre det, du som med din kraft har ført dette folket opp fra deres land.»

    14«De vil si det til innbyggerne i dette landet. De har hørt at du, HERRE, er midt iblant dette folket, at du, HERRE, viser deg for dem ansikt til ansikt, at din sky står over dem, og at du går foran dem om dagen i en skystøtte og om natten i en ildstøtte.»

  • 15Hvis det er slik du vil gjøre mot meg, så drep meg heller straks, om jeg har funnet nåde i dine øyne, så jeg slipper å se min ulykkes nød.

  • 8Herren, han går foran deg; han vil være med deg. Han svikter deg ikke og forlater deg ikke. Vær ikke redd og mist ikke motet.

  • 37Men hvis skyen ikke løftet seg, brøt de ikke opp før den dagen den løftet seg.

  • 42Men HERREN sa til meg: Si til dem: Dere skal ikke dra opp og ikke kjempe, for jeg er ikke midt iblant dere; da vil dere bli slått av fiendene deres.

  • 1Herren sa til Moses: Gå, dra opp herfra, du og folket som du har ført opp fra Egypt, til landet som jeg har sverget å gi til Abraham, Isak og Jakob og sagt: Til dine etterkommere vil jeg gi det.

  • 13Men dersom dere sier: «Vi vil ikke bli boende i dette landet», og ikke vil høre Herrens, deres Guds, røst,

  • 3Han sa: Herre, dersom jeg har funnet nåde for dine øyne, gå ikke forbi din tjener.

  • 5Men hvis du ikke lar ham dra, drar vi ikke ned; for mannen sa til oss: Dere får ikke tre fram for meg uten at broren deres er med dere.

  • 15Herren sa til Moses: «Hvorfor roper du til meg? Si til israelittene at de skal bryte opp.»

  • 26Også buskapen vår skal gå med oss; ikke en eneste hov skal bli igjen, for av den skal vi ta for å tjene Herren vår Gud. Og vi vet ikke hva vi skal tjene Herren med før vi kommer dit.

  • 73%

    9Moses svarte: Vi vil gå med våre unge og våre gamle, med våre sønner og våre døtre, med småfeet vårt og storfeet vårt; for vi skal holde høytid for Herren.

    10Han sa til dem: Herren være med dere – ja, så sant som jeg lar dere og barna deres gå! Se, dere har onde planer.

  • 15For dere vet hvordan vi bodde i Egypt, og hvordan vi gikk gjennom midt blant de folkene dere dro forbi.

  • 15Dersom dere vender dere bort fra ham, vil han igjen la dem bli værende i ørkenen, og dere kommer til å ødelegge hele dette folket.

  • 16Men dersom han sier til deg at han ikke vil gå fra deg, fordi han elsker deg og ditt hus og har det godt hos deg,—

  • 20Da sa Moses til dem: Hvis dere gjør dette, hvis dere væpner dere for Herren til krig,

  • 1Herren sa til meg: Om så Moses og Samuel sto for mitt ansikt, ville jeg ikke ha velvilje mot dette folket. Send dem bort fra mitt ansikt, og la dem gå.

  • 27Herren gjorde som Moses sa. Han fjernet fluesvermen fra Farao, fra tjenerne hans og fra folket hans; det ble ikke én igjen.

  • 3Da sa en av dem: Vær så snill, bli med tjenerne dine! Han svarte: Jeg skal gå.

  • 5Ingen skal kunne stå seg mot deg alle dine levedager. Som jeg var med Moses, vil jeg være med deg. Jeg skal ikke slippe deg og ikke forlate deg.

  • 20Han sa: Du kan ikke se mitt ansikt, for intet menneske kan se meg og leve.

  • 33han som gikk foran dere på veien for å lete ut et sted for dere å slå leir, i ild om natten for å vise dere veien dere skulle gå, og i sky om dagen.

  • 11De sa til Moses: «Var det fordi det ikke fantes graver i Egypt, at du har tatt oss hit for å dø i ørkenen? Hva er det du har gjort mot oss ved å føre oss ut av Egypt?»

  • 15Se, jeg er med deg og vil bevare deg overalt hvor du går og føre deg tilbake til dette landet. For jeg vil ikke forlate deg før jeg har gjort det jeg har lovet deg.

  • 5Herren sa til Moses: «Gå foran folket! Ta med deg noen av Israels eldste, og ta staven din, den du slo Nilen med, i hånden, og gå.»

  • 5De sa: Hvis vi har funnet nåde for dine øyne, må dette landet gis dine tjenere til eiendom. Før oss ikke over Jordan.

  • 23Deretter tar jeg hånden bort, og du skal se meg bakfra; men mitt ansikt skal ikke ses.

  • 8Barak sa til henne: Hvis du går med meg, går jeg; men hvis du ikke går med meg, går jeg ikke.

  • 44Likevel handlet de overmodig og forsøkte å gå opp til fjelltoppene, men HERRENS paktkiste og Moses forlot ikke leiren.