2 Mosebok 33:23
Deretter tar jeg hånden bort, og du skal se meg bakfra; men mitt ansikt skal ikke ses.
Deretter tar jeg hånden bort, og du skal se meg bakfra; men mitt ansikt skal ikke ses.
Så tar jeg hånden min bort, og du skal få se meg bakfra; men mitt ansikt skal ikke bli sett.
Siden vil jeg ta hånden min bort, og du skal se meg bakfra, men mitt ansikt kan ikke ses.
Så vil jeg ta min hånd bort, og du skal se meg bakfra. Men mitt ansikt kan ingen se.
Så vil Jeg ta bort Min hånd, og du skal se Min rygg, men Mitt ansikt kan ikke ses."
Så vil jeg ta bort min hånd, og du skal se min rygg, men mitt ansikt skal ikke sees.
Og jeg vil ta bort hånden min, og du skal se min baksiden, men mitt ansikt skal ikke bli sett.
Så vil jeg ta bort min hånd, og du skal se meg bakfra, men mitt ansikt kan ikke ses.
Deretter vil jeg ta bort min hånd, så du kan se meg bakfra. Men mitt ansikt kan ingen se.
Deretter vil jeg fjerne min hånd, og du skal se min rygg, men mitt ansikt skal ikke sees.
Når jeg trekker bort min hånd, skal du få se mine bakre sider, men mitt ansikt skal du ikke se.
Deretter vil jeg fjerne min hånd, og du skal se min rygg, men mitt ansikt skal ikke sees.
Deretter vil jeg ta bort hånden, og du skal se meg bakfra. Men mitt ansikt skal ingen se.»
Then I will remove My hand, and you will see My back; but My face must not be seen.'
Deretter vil jeg ta bort min hånd, og du skal se meg bakfra, men mitt åsyn kan ingen se.'
Og naar jeg borttager min Haand, da skal du see mig bag til; men mit Ansigt kan ikke sees.
And I will take away mine hand, and thou shalt see my back parts: but my face shall not be seen.
Og jeg vil ta bort hånden min, og du skal se min rygg, men mitt ansikt skal ikke ses.
And I will take away my hand, and you shall see my back parts: but my face shall not be seen.
And I will take away mine hand, and thou shalt see my back parts: but my face shall not be seen.
Så vil jeg ta bort min hånd, og du skal se min rygg, men mitt ansikt skal ikke ses.»
Så vil jeg ta bort min hånd, og du skal se min rygg, men mitt ansikt kan ikke sees.'
Så vil jeg ta bort min hånd, og du skal se min rygg, men mitt ansikt skal ikke bli sett.
Da vil jeg ta bort min hånd, og du vil se min rygg; men mitt ansikt skal ikke sees.
And then I will take awaye myne hande, and thou shalt se my backe partes: but my face shall not be sene.
And whan I take awaye myne hande from the, thou shalt se my back partes, but my face shal not be sene.
After I will take away mine hande, & thou shalt see my backe parts: but my face shal not be seene.
And I wyll take away myne hande, and thou shalt see my backe partes: but my face shall not be seene.
And I will take away mine hand, and thou shalt see my back parts: but my face shall not be seen.
then I will take away my hand, and you will see my back; but my face shall not be seen."
and I have turned aside My hands, and thou hast seen My back parts, and My face is not seen.'
and I will take away my hand, and thou shalt see my back; but my face shall not be seen.
and I will take away my hand, and thou shalt see my back; but my face shall not be seen.
Then I will take away my hand, and you will see my back: but my face is not to be seen.
then I will take away my hand, and you will see my back; but my face shall not be seen."
Then I will take away my hand, and you will see my back, but my face must not be seen.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12Moses sa til Herren: Se, du sier til meg: «Før dette folket opp», men du har ikke gjort meg kjent hvem du vil sende med meg. Du har jo sagt: «Jeg kjenner deg ved navn, og du har funnet nåde i mine øyne.»
13Om jeg da har funnet nåde for dine øyne, så la meg få kjenne dine veier, så jeg kan kjenne deg og finne nåde for dine øyne. Og tenk på at dette folket er ditt folk.
14Han sa: Mitt nærvær skal gå med, og jeg vil gi deg ro.
15Da sa han til ham: Hvis ikke ditt nærvær går med, så før oss ikke opp herfra.
16Hvordan skulle det ellers bli kjent at jeg og ditt folk har funnet nåde for dine øyne, om ikke ved at du går med oss? Da blir jeg og ditt folk skilt ut fra alle folkene som er på jorden.
17Herren sa til Moses: Også dette du har sagt, vil jeg gjøre, for du har funnet nåde i mine øyne, og jeg kjenner deg ved navn.
18Han sa: La meg få se din herlighet!
19Han sa: Jeg vil la all min godhet gå forbi deg og kunngjøre Herrens navn for deg. Jeg vil være nådig mot den jeg vil være nådig mot, og jeg vil vise barmhjertighet mot den jeg vil vise barmhjertighet.
20Han sa: Du kan ikke se mitt ansikt, for intet menneske kan se meg og leve.
21Herren sa: Se, her er et sted hos meg; du skal stille deg på klippen.
22Når min herlighet går forbi, vil jeg sette deg i en klippekløft og dekke deg med hånden min til jeg har gått forbi.
20Bare to ting må du ikke gjøre mot meg; så skal jeg ikke gjemme meg for deg.
21Hold din hånd borte fra meg, og la ikke din redsel skremme meg.
8Går jeg østover, er han ikke der; går jeg vestover, merker jeg ham ikke.
9Til venstre, der han virker, får jeg ikke øye på ham; til høyre skjuler han seg, og jeg ser ham ikke.
28Farao sa til ham: Gå bort fra meg! Pass deg, og se ikke mitt ansikt mer; for den dagen du ser mitt ansikt, skal du dø.
29Moses svarte: Du har talt rett; jeg skal ikke mer se ansiktet ditt.
17Da skal min vrede bli tent mot dem den dagen. Jeg vil forlate dem og skjule mitt ansikt for dem, og de skal bli til et bytte; mange onder og trengsler skal ramme dem. Den dagen skal de si: Er det ikke fordi min Gud ikke er i min midte at disse ulykkene har rammet meg?
18Men jeg vil den dagen sannelig skjule mitt ansikt, på grunn av all den ondskapen han har gjort, fordi han har vendt seg til andre guder.
4Da Herren så at han kom bort for å se, ropte Gud til ham ut av busken: Moses, Moses! Han svarte: Ja, her er jeg.
5Han sa: Kom ikke nærmere! Ta av deg skoene, for stedet du står på, er hellig grunn.
6Og han sa: Jeg er din fars Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud. Da skjulte Moses ansiktet, for han våget ikke å se på Gud.
27Ham skal jeg se for meg selv; mine øyne skal se, og ikke som en fremmed. Mitt indre fortæres i mitt bryst.
12Se, min far, se også fliken av kappen din i min hånd! For da jeg skar av fliken av kappen din, drepte jeg deg ikke. Vit og se at det ikke er ondskap eller svik i min hånd; jeg har ikke syndet mot deg, men du ligger på lur etter mitt liv for å ta det.
13Må Herren dømme mellom meg og deg, og Herren hevne meg på deg; men min hånd skal ikke være mot deg.
33Da Moses var ferdig med å tale til dem, la han et slør over ansiktet sitt.
34Hver gang Moses gikk inn foran Herren for å tale med ham, tok han sløret av til han gikk ut; så gikk han ut og sa til israelittene det han var blitt befalt.
35Israelittene så at ansiktet til Moses strålte. Da la Moses sløret over ansiktet sitt igjen, til han gikk inn for å tale med ham.
7Se, min redsel skal ikke skremme deg, og min tyngde over deg skal ikke bli tung.
8Den som ser meg, skal ikke se meg mer; fester du dine øyne på meg, er jeg borte.
17Da sa Herren: Skulle jeg skjule for Abraham hva jeg er i ferd med å gjøre,
8Munn mot munn taler jeg med ham, tydelig og ikke i gåter; Herrens skikkelse får han se. Hvorfor var dere da ikke redde for å tale mot min tjener, mot Moses?
32Jeg er din fedres Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud. Moses begynte å skjelve og våget ikke å se nærmere.
3Din nakenhet blir avdekket, også din skam blir synlig. Jeg vil ta hevn, jeg vil ikke skåne noen.
11Jeg vil lære dere om Guds hånd; det som er hos Den Allmektige, vil jeg ikke skjule.
28Som synet av buen i skyen på en regnværsdag, slik var synet av glansen rundt om. Det var synet av det som lignet Herrens herlighet. Da jeg så det, falt jeg på mitt ansikt, og jeg hørte røsten av en som talte.
20Derfor vil jeg rekke ut hånden og slå Egypt med alle mine under som jeg vil gjøre i landet. Etterpå skal han la dere gå.
12Han sa: Jeg vil være med deg. Og dette skal være tegnet for deg på at det er jeg som har sendt deg: Når du har ført folket ut av Egypt, skal dere holde gudstjeneste for Gud på dette fjellet.
20Han sa: Jeg vil skjule mitt ansikt for dem, jeg vil se hva enden deres blir. For de er en vrang og forvendt slekt, barn uten troskap.
12Fra neseborene hans går det ut røyk, som fra en gryte som koker over siv.
3Til et land som flyter med melk og honning. Men jeg vil ikke gå opp i din midte, for du er et stivnakket folk; ellers kunne jeg komme til å fortære deg underveis.
3Ingen må gå opp sammen med deg, og ingen må vise seg på hele fjellet; heller ikke småfe og storfe skal beite foran det fjellet.
10Han sa: Se, jeg slutter pakt. Foran hele folket ditt vil jeg gjøre under som ikke er blitt gjort noe sted på jorden eller hos noe folk. Hele folket som du er midt iblant, skal se Herrens gjerning; det jeg gjør med deg, er fryktinngytende.
30Jakob spurte: «Si meg, vær så snill, hva du heter.» Han svarte: «Hvorfor spør du om navnet mitt?» Og han velsignet ham der.
5Før hadde jeg bare hørt rykter om deg; nå har jeg sett deg med egne øyne.
24Hvorfor skjuler du ansiktet ditt og regner meg som din fiende?
17Da sa han til ham: Hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, så gi meg et tegn på at det er du som taler med meg.
8Mitt hjerte sier til deg: "Søk mitt ansikt!" Herre, ditt ansikt søker jeg.
11Se, han går forbi meg, men jeg ser ham ikke; han farer videre, men jeg merker ham ikke.
5Bakfra og forfra omgir du meg, du holder din hånd over meg.