5 Mosebok 32:20
Han sa: Jeg vil skjule mitt ansikt for dem, jeg vil se hva enden deres blir. For de er en vrang og forvendt slekt, barn uten troskap.
Han sa: Jeg vil skjule mitt ansikt for dem, jeg vil se hva enden deres blir. For de er en vrang og forvendt slekt, barn uten troskap.
Han sa: Jeg vil skjule mitt ansikt for dem, jeg vil se hva enden på det blir; for de er en vrang slekt, barn uten troskap.
Han sa: Jeg vil skjule mitt ansikt for dem, jeg vil se hva enden på det blir; for de er en vrang og forvendt slekt, barn uten troskap.
Og han sa: Jeg vil skjule mitt ansikt for dem, jeg vil se hva deres ende blir. For en vrang slekt er de, barn som det ikke er troskap i.
Og han sa: 'Jeg vil skjule mitt ansikt for dem, jeg vil se hva deres ende skal bli; for de er en vrang slekt, barn uten trofasthet.'
Og han sa: Jeg vil skjule mitt ansikt for dem, jeg vil se hva deres ende skal bli: for de er en fordervet slekt, barn i hvem det ikke er tro.
Og han sa: Jeg vil skjule mitt ansikt for dem, og se hva deres ender skal bli; for de er en vridd generasjon, barn uten tro.
Og han sa: Jeg vil skjule mitt ansikt for dem, jeg vil se hva deres ende blir; for de er en forfengelig slekt, barn uten troskap.
Han sa: 'Jeg vil skjule mitt ansikt for dem, jeg vil se hva deres ende vil bli; for de er en forvrengt slekt, barn uten trofasthet.'
Og han sa: Jeg vil gjemme mitt ansikt for dem, jeg vil se hva deres ende blir: for de er en veldig vrang generasjon, barn som ikke har tro.
Han sa: «Jeg vil skjule mitt ansikt for dem og se hva deres slutt skal bli; for de er en opprørsk generasjon, barn uten tro.»
Og han sa: Jeg vil gjemme mitt ansikt for dem, jeg vil se hva deres ende blir: for de er en veldig vrang generasjon, barn som ikke har tro.
Han sa: 'Jeg vil skjule mitt ansikt for dem, jeg vil se hva deres ende skal bli, for de er en vrang slekt, barn uten trofasthet.'
He said: I will hide My face from them; I will see what their end will be, for they are a perverse generation, children in whom there is no faithfulness.
Og han sa: ‘Jeg vil skjule mitt ansikt for dem, jeg vil se hva deres ende skal bli, for de er en forvrengt generasjon, barn uten trofasthet.’
Og han sagde: Jeg vil skjule mit Ansigt for dem, jeg vil see, hvilken deres Ende skal være; thi de, de ere en saare forvendt Slægt, Børn, som ikke er Troskab Udi.
And he said, I will hi my face from them, I will see what their end shall be: for they are a very froward generation, children in whom is no faith.
Og han sa: Jeg vil skjule mitt ansikt for dem, jeg vil se hva deres ende blir; for dette er en vrang generasjon, barn i hvem det ikke er troskap.
And he said, I will hide my face from them, I will see what their end shall be: for they are a very perverse generation, children in whom there is no faith.
And he said, I will hide my face from them, I will see what their end shall be: for they are a very froward generation, children in whom is no faith.
Han sa: Jeg vil skjule mitt ansikt for dem, jeg vil se hva deres ende vil bli; for de er en svært fordervet generasjon, barn hvor det ikke er noen trofasthet.
Og Han sa: Jeg vil skjule mitt ansikt for dem, se hva deres ende blir; for en forvrengt generasjon er de, sønner i hvem det ikke er troskap.
Og han sa: Jeg vil skjule mitt ansikt for dem, jeg vil se hva deres ende vil bli; for de er en meget fordervet generasjon, barn i hvem det ikke er trofasthet.
Og han sa: Jeg vil skjule mitt ansikt for dem, se hva slutten på dem vil bli: for de er en ukontrollert generasjon, barn i hvem det ikke er tro.
And he said, I will hide my face from them, I will see what their end shall be: For they are a very perverse generation, Children in whom is no faithfulness.
And he said, I will hide my face from them, I will see what their end shall be: for they are a very froward generation, children in whom is no faith.
And he sayed: I will hyde my face from the and will se what their ende shall be. For they are a froward generacion ad childern in who is no fayth.
And he sayde: I wyll hyde my face from them, I wyll se what their ende shal be: for it is a frowarde generacion, they are childre in whom is no fayth.
And he said, I will hide my face from the: I will see what their ende shalbe: for they are a frowarde generation, children in who is no faith.
And he sayde: I wyll hyde my face from them, and wil see what their ende shalbe: For they are a very frowarde generation, childre in whom is no faith.
And he said, I will hide my face from them, I will see what their end [shall be]: for they [are] a very froward generation, children in whom [is] no faith.
He said, I will hide my face from them, I will see what their end shall be: For they are a very perverse generation, Children in whom is no faithfulness.
And He saith: I hide My face from them, I see what `is' their latter end; For a froward generation `are' they, Sons in whom is no stedfastness.
And he said, I will hide my face from them, I will see what their end shall be: For they are a very perverse generation, Children in whom is no faithfulness.
And he said, I will hide my face from them, I will see what their end shall be: For they are a very perverse generation, Children in whom is no faithfulness.
And he said, My face will be veiled from them, I will see what their end will be: for they are an uncontrolled generation, children in whom is no faith.
He said, "I will hide my face from them. I will see what their end shall be; for they are a very perverse generation, children in whom is no faithfulness.
He said,“I will reject them, I will see what will happen to them; for they are a perverse generation, children who show no loyalty.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
19HERREN så det og forkastet dem, fordi hans sønner og døtre vakte hans vrede.
17Da skal min vrede bli tent mot dem den dagen. Jeg vil forlate dem og skjule mitt ansikt for dem, og de skal bli til et bytte; mange onder og trengsler skal ramme dem. Den dagen skal de si: Er det ikke fordi min Gud ikke er i min midte at disse ulykkene har rammet meg?
18Men jeg vil den dagen sannelig skjule mitt ansikt, på grunn av all den ondskapen han har gjort, fordi han har vendt seg til andre guder.
5De handlet fordervelig mot ham; de er ikke hans barn – det er deres skam, en vrang og fordreid slekt.
21De gjorde meg nidkjær med det som ikke er Gud, provoserte meg med sine tomme avguder; jeg vil gjøre dem nidkjære ved det som ikke er folk, ved et uforstandig folk vil jeg egge dem til vrede.
17For hans urettmessige vinning var jeg vred og slo ham; jeg skjulte meg og var vred, men han gikk frafalt på sitt hjertes vei.
24Jeg gjorde med dem etter deres urenhet og deres lovbrudd, og jeg skjulte ansiktet mitt for dem.
8De har veket raskt av fra den veien jeg bød dem. De har laget seg en støpt kalv, kastet seg ned for den og ofret til den og sagt: «Dette er guden din, Israel, som førte deg opp fra landet Egypt!»
9Herren sa til Moses: «Jeg har sett dette folket. Se, et stivnakket folk er det.»
10Og nå: La meg være, så min vrede kan brenne mot dem og jeg kan gjøre ende på dem; så vil jeg gjøre deg til et stort folk.»
8Og ikke bli som sine fedre, en vrang og trassig slekt, en slekt som ikke gjorde sitt hjerte fast, og hvis ånd ikke var tro mot Gud.
10I førti år hadde jeg avsky for denne slekten, og jeg sa: "De er et folk med et villfarent hjerte, de kjenner ikke mine veier."
11HERREN sa til Moses: «Hvor lenge vil dette folket forakte meg? Hvor lenge vil de nekte å tro på meg, enda de har sett alle de tegnene jeg har gjort blant dem?»
15Dersom dere vender dere bort fra ham, vil han igjen la dem bli værende i ørkenen, og dere kommer til å ødelegge hele dette folket.
10i førti år. Derfor ble jeg harm på den slekten og sa: Alltid farer de vill i sitt hjerte; de har ikke kjent mine veier.
9For det er et trassig folk, løgnaktige barn, barn som ikke vil høre Herrens lære.
10Den dagen flammet Herrens vrede opp, og han svor:
11Sannelig, ingen av de menn som dro opp fra Egypt, fra tjue år og oppover, skal få se det landet som jeg svor å gi Abraham, Isak og Jakob, for de fulgte meg ikke helhjertet,
50Et folk med hardt ansikt, som ikke viser respekt for den gamle og ikke viser nåde mot den unge.
28For de er et folk uten råd; det er ingen innsikt i dem.
4Da roper de til Herren, men han svarer dem ikke; i den tiden skjuler han ansiktet sitt for dem, fordi de har handlet ondt i sine gjerninger.
21Men også barna gjorde opprør mot meg. De vandret ikke etter mine forskrifter, de holdt ikke mine lover og gjorde ikke etter dem – den som gjør etter dem, skal leve ved dem. Sabbatene mine vanhelliget de. Da sa jeg at jeg ville utgyte min harme over dem og gjøre ende på min vrede mot dem i ørkenen.
22Men jeg trakk min hånd tilbake og handlet for mitt navns skyld, så det ikke skulle vanhelliges for øynene på folkene som jeg hadde ført dem ut for øynene på.
23Også jeg løftet min hånd i ed for dem i ørkenen: at jeg ville spre dem blant folkene og strø dem utover landene,
17Men mitt øye sparte dem så jeg ikke ødela dem; jeg gjorde ikke ende på dem i ørkenen.
18Til barna deres sa jeg i ørkenen: Følg ikke forskriftene til fedrene deres, hold ikke deres lover, og gjør dere ikke urene med deres avguder.
35Ingen av disse mennene, denne onde generasjonen, skal få se det gode landet som jeg med ed lovte å gi fedrene deres,
8Men de gjorde opprør mot meg og ville ikke høre på meg. Ingen kastet bort de motbydelige tingene som deres øyne hang ved, og de forlot ikke Egypts avguder. Da sa jeg at jeg ville utgyte min harme over dem og gjøre ende på min vrede mot dem midt i Egypts land.
32for all den ondskapen Israels og Judas barn har gjort for å krenke meg – de, deres konger og stormenn, deres prester og profeter, mennene i Juda og Jerusalems innbyggere.
33De vendte ryggen til meg og ikke ansiktet. Skjønt jeg lærte dem igjen og igjen, ville de ikke høre for å ta imot tukt.
23de skal sannelig ikke få se det landet som jeg lovet deres fedre med ed; ingen av dem som forakter meg, skal få se det.»
13Herren sa videre til meg: «Jeg har sett dette folket, og se, det er et stivnakket folk.
26Jeg sa: Jeg vil blåse dem bort, gjøre minnet om dem til intet blant menneskene.
31Dere slekter, hør Herrens ord! Har jeg vært en ørken for Israel eller et land av dypeste mørke? Hvorfor sier mitt folk: «Vi vandrer fritt, vi kommer ikke mer til deg»?
15Hadde jeg sagt: Jeg vil tale slik, se, da hadde jeg sviktet dine barns slekt.
20Da ble Herrens vrede tent mot Israel, og han sa: «Siden dette folket har brutt min pakt, som jeg befalte fedrene deres, og ikke har hørt på min røst,
20For når jeg fører dem inn i landet som jeg med ed lovet fedrene deres, et land som flyter med melk og honning, og de spiser og blir mette og fete, da vil de vende seg til andre guder, tjene dem, forakte meg og bryte min pakt.
21Når mange ulykker og trengsler finner dem, skal denne sangen svare for hans ansikt som et vitne; for den skal ikke bli glemt fra deres etterkommeres munn. For jeg kjenner deres tilbøyelighet, det de gjør i dag, før jeg har ført dem inn i landet som jeg har lovet.
6Med småfeet og storfeet sitt går de for å søke Herren, men de finner ham ikke; han har trukket seg bort fra dem.
30For Israels barn og Judas barn har fra sin ungdom bare gjort det som er ondt i mine øyne. Ja, Israels barn har bare krenket meg med sine henders gjerninger, sier Herren.
19Men jeg sier: Forsto ikke Israel? Allerede Moses sier: «Jeg vil gjøre dere nidkjære ved et folk som ikke er et folk; ved et uforstandig folk vil jeg egge dere til vrede.»
17Min Gud vil forkaste dem fordi de ikke lyttet til ham; de skal bli omstreifere blant folkene.
23Deretter tar jeg hånden bort, og du skal se meg bakfra; men mitt ansikt skal ikke ses.
37Deres hjerte var ikke fast mot ham; de var ikke tro mot hans pakt.
4For deres hjerte har du skjult for innsikt; derfor vil du ikke opphøye dem.
13Herrens vrede brant mot Israel, og han lot dem vandre i ørkenen i førti år, til hele generasjonen som gjorde det som var ondt i Herrens øyne, tok slutt.
20da vil jeg rykke dem opp fra landet mitt som jeg har gitt dem. Dette huset, som jeg har helliget for mitt navn, vil jeg kaste bort fra mitt ansikt; og jeg vil gjøre det til et ordspråk og en spott blant alle folkene.
30Jeg vil la hans ætt bestå til evig tid og hans trone som himmelens dager.
27fordi de vendte seg bort fra å følge ham og ikke aktet på noen av hans veier,
11Han sier i sitt hjerte: «Gud har glemt; han har skjult ansiktet sitt, han ser det aldri.»