5 Mosebok 32:26
Jeg sa: Jeg vil blåse dem bort, gjøre minnet om dem til intet blant menneskene.
Jeg sa: Jeg vil blåse dem bort, gjøre minnet om dem til intet blant menneskene.
Jeg sa: Jeg vil spre dem til alle kanter, jeg vil få minnet om dem til å forsvinne blant menneskene,
Jeg sa: Jeg vil spre dem, utslette minnet om dem blant menneskene.
Jeg sa: Jeg ville spre dem til alle kanter, la minnet om dem opphøre blant mennesker.
Da ville jeg si: 'Jeg vil feie dem bort, utslette minnet om dem blant mennesker,'
Jeg sa: Jeg vil spre dem langt bort, jeg vil få deres minne til å opphøre blant menneskene.
Jeg sa, jeg ville spre dem til fjerne steder, og få dem til å bli glemt blant folkene.
Jeg sier: Jeg vil spre dem langt bort og la menneskers minne om dem opphøre,
Jeg sa: 'Jeg vil blåse dem bort, utslette minnet om dem blant menneskene.'
Jeg sa, jeg ville spre dem i hjørner, jeg ville få minnet om dem til å opphøre blant menneskene.
Jeg sa: 'Jeg vil spre dem rundt omkring, så deres minne forsvinner blant mennesker.'
Jeg sa, jeg ville spre dem i hjørner, jeg ville få minnet om dem til å opphøre blant menneskene.
Jeg skulle si: 'Jeg vil spre dem langt ut og utslette deres minne blant menneskene,'
I said I would scatter them and erase their memory from mankind,
Jeg ville si: 'Jeg vil blåse dem bort, jeg vil utslette deres minne blant menneskene,'
Jeg haver sagt: Jeg vilde adsprede dem i (alle) Hjørner, jeg vilde lade ophøre deres Ihukommelse iblandt Menneskene,
I said, I would scatter them into corners, I would make the remembrance of them to cease from among men:
Jeg sa: Jeg ville spre dem i hjørnene, jeg ville gjøre dem til ingen overlevende blant menneskene.
I said, I would scatter them into corners, I would make the remembrance of them to cease from among men:
I said, I would scatter them into corners, I would make the remembrance of them to cease from among men:
Jeg sa, jeg ville spre dem langt, jeg ville få minnet om dem til å opphøre blant mennesker;
Jeg har sagt: Jeg vil blåse dem bort, jeg vil la deres hukommelse opphøre blant mennesker;
Jeg sa, jeg ville spre dem langt bort, jeg ville gjøre at minnet om dem opphørte blant mennesker;
Jeg sa jeg ville sende dem langt bort, jeg ville la all minne om dem forsvinne fra menneskenes sinn:
I said, I would scatter them afar, I would make the remembrance of them to cease from among men;
I said, I would scatter them into corners, I would make the remembrance of them to cease from among men:
I haue determened to scater the therowout the worlde, ad to make awaye the remebraunce ofthem from amonge men.
I wyll saye: Where are they? I shall make their remembraunce to ceasse from amonge men.
I haue said, I would scatter them abroade: I would make their remembrance to cease from among men,
I haue sayde, I wyll scatter them abrode, and make the remembraunce of them to ceasse from among men:
¶ I said, I would scatter them into corners, I would make the remembrance of them to cease from among men:
I said, I would scatter them afar, I would make the memory of them to cease from among men;
I have said: I blow them away, I cause their remembrance to cease from man;
I said, I would scatter them afar, I would make the remembrance of them to cease from among men;
I said, I would scatter them afar, I would make the remembrance of them to cease from among men;
I said I would send them wandering far away, I would make all memory of them go from the minds of men:
I said, I would scatter them afar. I would make the memory of them to cease from among men;
The Weakness of Other Gods“I said,‘I want to cut them in pieces. I want to make people forget they ever existed.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
27Hadde det ikke vært for fiendens hån, som jeg fryktet – at motstanderne deres skulle misforstå, at de skulle si: Vår hånd har hatt overtaket, ikke HERREN har gjort alt dette.
16Så sier Herren, hærskarenes Gud: Tenk etter og kall på klagekvinnene, la dem komme! Send bud etter de kyndige kvinnene, la dem komme!
32Jeg vil legge landet øde, så selv fiendene deres som bor der, skal bli forferdet over det.
33Dere vil jeg spre blant folkene, og jeg skal dra sverdet etter dere. Landet deres skal bli øde, og byene deres skal ligge i ruiner.
23Jeg vil hope ulykker over dem, mine piler vil jeg bruke opp på dem.
24Utsultet av hunger og fortært av feberens luer og den bitre pest – dyrenes tenner vil jeg sende mot dem, sammen med gift fra kryp som kryper i støvet.
25Utenfor skal sverdet gjøre barnløst, og inne skal redsel råde – både ung mann og jomfru, spedbarn og olding.
23Også jeg løftet min hånd i ed for dem i ørkenen: at jeg ville spre dem blant folkene og strø dem utover landene,
19Jeg spredte dem blant folkene, og de ble strødd ut i landene. Etter deres ferd og deres gjerninger dømte jeg dem.
27å felle deres slekt blant folkene og spre dem rundt om i landene.
24Jeg vil spre dere som halm som drives bort av ørkenvinden.
17Som en østenvind vil jeg spre dem for fienden. Jeg skal vise dem ryggen og ikke ansiktet på deres ulykkes dag.
14Alle som er rundt ham, hans hjelpere og alle hans tropper, vil jeg spre for alle vindretninger, og jeg drar sverdet etter dem.
15Da skal de kjenne at jeg er Herren, når jeg sprer dem blant folkene og strør dem ut over landene.
14Jeg virvlet dem bort blant alle folkene som de ikke kjente. Landet ble liggende øde etter dem; ingen gikk fram og tilbake. De gjorde det herlige landet til en ødemark.
42De roper om hjelp, men det er ingen som frelser; til Herren, men han svarer dem ikke.
11Gud, min miskunn, vil komme meg i møte; Gud vil la meg se på mine motstandere.
43Jeg knuste dem som jordens støv; som leiren i gatene knuste jeg dem og tråkket dem ned.
26Jeg sprer egypterne blant folkene og strør dem ut i landene. Da skal de kjenne at jeg er Herren.
15Jeg vil spre deg blant folkene og strø deg ut i landene; og jeg vil gjøre ende på din urenhet hos deg.
23Jeg sprer egypterne blant folkene og strør dem ut i landene.
9Jeg fyller mange folks hjerter med uro når jeg fører din undergang ut blant folkene, til land som du ikke kjenner.
39— se, da vil jeg løfte dere bort og kaste dere fra meg, og jeg vil forlate dere og byen som jeg gav dere og fedrene deres, bort fra mitt ansikt.
40Jeg legger over dere en evig skam og en evig vanære som aldri skal bli glemt.
14Døde lever ikke, dødningene reiser seg ikke; derfor har du hjemsøkt og utryddet dem og utslettet alt minne om dem.
18Jeg vil forfølge dem med sverd, sult og pest og gjøre dem til en skrekk for alle riker på jorden, til forbannelse, gru, spott og vanære blant alle de folkeslag som jeg har drevet dem til.
14La meg være, så vil jeg utrydde dem og slette ut navnet deres under himmelen. Av deg vil jeg gjøre et mektig og langt mer tallrikt folk enn det.»
7Jeg kastet dem med renseskovlen ved landets porter; jeg gjorde dem barnløse, jeg ødela mitt folk. Fra sine veier vendte de ikke om.
6Jeg har utryddet folkeslag, deres hjørnetårn er lagt øde. Jeg har lagt deres gater øde uten noen som går der. Deres byer er ødelagt, uten mennesker, uten noen som bor der.
46Fremmede visner bort; de kommer skjelvende ut av sine festninger.
14Jeg vil forlate resten av min arv og gi dem i hendene på fiendene; de skal bli til rov og plyndring for alle sine fiender.
4Mot ditt folk legger de listige planer, de rådslår mot dem du verner.
9Jeg vil gjøre dem til en skrekk og en ulykke for alle jordens riker, til vanære og til et ordtak, til spott og til forbannelse på alle steder dit jeg driver dem bort.
31Så sier Herren Gud: Ta turbanen av og løft av kronen! Dette skal ikke være som før. Det lave skal opphøyes, og det høye skal ydmykes.
32Omstyrtelse, omstyrtelse, omstyrtelse vil jeg gjøre det! Også dette skal ikke skje før han kommer som retten tilhører; jeg vil gi det til ham.
56Da vil jeg gjøre med dere slik jeg hadde tenkt å gjøre med dem.
19Jeg var som et tamt lam som føres til slakting. Jeg visste ikke at de la planer mot meg: La oss ødelegge treet med frukten det bærer, la oss utrydde ham fra de levendes land, så hans navn ikke mer blir husket.
12For alle mine fiender er jeg til spott, for naboene enda mer, en redsel for mine kjenninger; de som ser meg ute, flykter unna.
12Herren sender menneskene langt bort, og de forlatte stedene blir mange i landet.
37Jeg skremmer Elam for sine fiender og for dem som står dem etter livet. Jeg fører ulykke over dem, min brennende vrede, sier Herren. Jeg sender sverdet etter dem til jeg gjør ende på dem.
19Hvor brått blir de til ødeleggelse! De feies bort, de går under i redsel.
45Så snart de hører om meg, lyder de; fremmede kryper for meg.
20da vil jeg rykke dem opp fra landet mitt som jeg har gitt dem. Dette huset, som jeg har helliget for mitt navn, vil jeg kaste bort fra mitt ansikt; og jeg vil gjøre det til et ordspråk og en spott blant alle folkene.
7Når jeg slokker deg, dekker jeg himmelen og gjør stjernene mørke. Jeg dekker solen med skyer, og månen skal ikke la sitt lys skinne.
32Kamelene deres skal bli til rov, og den store buskapen deres til bytte. Jeg vil spre for alle vinder dem som klipper hårkantene. Fra alle kanter vil jeg føre ulykke over dem, sier Herren.
46For så sier Herren Gud: Før en forsamling opp mot dem! Overgi dem til redsel og til rov.
27Herren skal spre dere blant folkene, og dere skal bare bli igjen få i tallet blant de folkene Herren fører dere til.
10Du gjør dem som en brennende ovn når du viser deg; Herren skal sluke dem i sin vrede, ilden skal fortære dem.
12Jeg lar dine horder falle for heltenes sverd, ubarmhjertige folkeslag, alle som én. De skal ødelegge Egypts stolthet, og hele hennes mengde skal bli utslettet.
17Da skal min vrede bli tent mot dem den dagen. Jeg vil forlate dem og skjule mitt ansikt for dem, og de skal bli til et bytte; mange onder og trengsler skal ramme dem. Den dagen skal de si: Er det ikke fordi min Gud ikke er i min midte at disse ulykkene har rammet meg?