Men de gjorde opprør mot meg og ville ikke høre på meg. Ingen kastet bort de motbydelige tingene som deres øyne hang ved, og de forlot ikke Egypts avguder. Da sa jeg at jeg ville utgyte min harme over dem og gjøre ende på min vrede mot dem midt i Egypts land.
Men de gjorde opprør mot meg og ville ikke høre på meg. De kastet ikke bort, hver og en, de vederstyggeligheter øynene deres higer etter, og de forlot ikke Egypts avguder. Da sa jeg at jeg ville øse min vrede ut over dem og fullbyrde min harme på dem midt i Egyptens land.
Men de gjorde opprør mot meg og ville ikke høre på meg. Ingen kastet bort de vemmelige ting som øynene deres hang ved, og de forlot ikke Egypts avguder. Da sa jeg at jeg ville øse ut min vrede over dem og gjøre ende på min harme mot dem midt i Egypt.
Men de var gjenstridighet mot meg og ville ikke høre på meg. Ingen av dem kastet bort de avskyelige tingene fra for sine øyne, og de forlot ikke Egypts avgudsbilder. Da sa jeg at jeg ville utøse min harme over dem og fullbyrde min vrede mot dem midt i Egypts land.
Men de gjorde opprør mot meg og ville ikke lytte; ingen kastet av seg de avskyelige tingene, og de forlot ikke avgudene fra Egypt. Da sa jeg at jeg ville utøse min vrede over dem og fullbyrde mitt raseri mot dem midt i Egypt.
Men de gjorde opprør mot meg og ville ikke høre på meg. Ingen av dem kastet bort de avskyeligheter som deres øyne var festet på, heller ikke forlot de Egyptens avguder. Da sa jeg at jeg ville utøse min vrede over dem for å fullbyrde min harme mot dem midt i Egyptens land.
Men de gjorde opprør mot meg og ville ikke høre på meg; de kastet ikke bort de avskyelige tingene fra øynene sine og ga ikke slipp på Egyptens avguder.
Men de var opprørske mot meg og ville ikke høre på meg. Ingen kastet vekk de avskyeligheter deres øyne så, og de forlot ikke Egyptens avguder. Da sa jeg, at jeg skulle utøse min vrede over dem, for å fullføre min harme mot dem midt i Egyptens land.
Men de trosset meg og ville ikke høre på meg. Ingen kastet bort de avskyelige ting fra sine øyne, og de forlot ikke Egyptens guder. Så jeg sa at jeg ville utøse min vrede over dem og fullføre min harme mot dem i Egypten.
Men de gjorde opprør mot meg og ville ikke høre på meg: hver mann kastet ikke bort de motbydelige ting fra øynene, og de forlot ikke Egyptens avguder. Da tenkte jeg å utøse min vrede over dem for å fullføre min harme mot dem midt i Egypts land.
Men de gjorde opprør mot meg og ville ikke høre på meg. Hverken kastet de bort alt som plaget deres øyne, eller forlot Egypts avguder. Da sa jeg: Jeg skal utgyte min vrede over dem og fullbyrde min harme mot dem midt i Egypt.
Men de gjorde opprør mot meg og ville ikke høre på meg: hver mann kastet ikke bort de motbydelige ting fra øynene, og de forlot ikke Egyptens avguder. Da tenkte jeg å utøse min vrede over dem for å fullføre min harme mot dem midt i Egypts land.
Men de gjorde opprør mot meg og ville ikke høre på meg. Ingen kastet bort de motbydelige tingene han hadde for øynene, og de forlot ikke Egypts avguder. Da sa jeg at jeg ville utøse min vrede over dem for å fullføre min harme midt i Egyptens land.
But they rebelled against me and would not listen to me; none of them got rid of the detestable things their eyes were set on, nor did they forsake the idols of Egypt. So I said I would pour out my wrath on them and unleash my anger against them in the midst of the land of Egypt.
Men de gjorde opprør mot meg og ville ikke høre på meg. Ingen kastet bort de avskyelige avgudene som de så på, og de forlot ikke Egyptens avguder. Da sa jeg at jeg ville utøse min vrede over dem og fullføre min harme mot dem midt i Egyptens land.
Men de vare gjenstridige imod mig og vilde ikke høre mig; Ingen af dem bortkastede deres Øines Vederstyggeligheder, og de forlode ikke deres (stygge) Ægypti Afguder; da sagde jeg, at jeg vilde udøse min Grumhed over dem, at fuldende min Vrede over dem, midt i Ægypti Land.
But they rebelled against me, and would not hearken unto me: they did not every man cast away the abominations of their eyes, neither did they forsake the idols of Egypt: then I said, I will pour out my fury upon them, to accomplish my anger against them in the midst of the land of Egypt.
Men de var gjenstridige mot meg, og ville ikke høre på meg: ingen av dem kastet bort den avskyelige ting fra sine øyne, og de forlot ikke Egyptens avguder: da sa jeg at jeg ville utøse min vrede over dem og fullbyrde min harme mot dem i Egyptens land.
But they rebelled against me, and would not listen to me: they did not cast away every man the abominations of their eyes, nor did they forsake the idols of Egypt: then I said, I will pour out my fury upon them, to accomplish my anger against them in the midst of the land of Egypt.
But they rebelled against me, and would not hearken unto me: they did not every man cast away the abominations of their eyes, neither did they forsake the idols of Egypt: then I said, I will pour out my fury upon them, to accomplish my anger against them in the midst of the land of Egypt.
Men de gjorde opprør mot meg, og ville ikke høre på meg; de kastet ikke bort de avskyelige tingene for øynene sine, og de forlot ikke Egyptens avguder. Da sa jeg at jeg ville utøse min vrede over dem, for å fullføre min vrede mot dem midt i Egyptens land.
Men de gjorde opprør mot meg og ville ikke høre på meg. Ingen kastet fra seg de vemmelige ting fra sine øyne, og de forlot ikke Egyptens avguder. Da sa jeg: Jeg vil øse ut min vrede over dem og tømme min harme på dem midt i Egyptens land.
Men de gjorde opprør mot meg og ville ikke høre på meg; de kastet ikke bort hver mann sine avskyeligheter for sine øyne, og de forlot ikke Egyptens avguder. Da sa jeg at jeg ville utøse min vrede over dem for å fullbyrde min harme mot dem i Egyptens land.
Men de ville ikke høre på meg og ga ikke akt på mine ord; de la ikke bort de avskyelige tingene deres øyne var vendt mot, eller gav opp Egypts avguder. Da sa jeg at jeg ville la min vrede komme over dem for å gi full virkning til min harme mot dem i Egypts land.
But they rebelled against me, and would not hearken unto me; they did not every man cast away the abominations of their eyes, neither did they forsake the idols of Egypt. Then I said I would pour out my wrath upon them, to accomplish my anger against them in the midst of the land of Egypt.
But they rebelled against me, and would not hearken unto me: they did not every man cast away the abominations of their eyes, neither did they forsake the idols of Egypt: then I said, I will pour out my fury upon them, to accomplish my anger against them in the midst of the land of Egypt.
But they rebelled agaynst me, and wolde not folowe me: to cast awaye euery man the abhominacions of his eyes, and to forsake the Idols of Egipte. Then I made me to poure my indignacion ouer them, and to satisfie my wrath vpon them: yee euen in the myddest of the londe of Egipte.
But they rebelled against me, & would not heare me: for none cast away the abominations of their eyes, neither did they forsake the idoles of Egypt: then I thought to powre out mine indignation vpon them, & to accomplish my wrath against them in the mids of the land of Egypt.
But they rebelled against me, and woulde not hearken vnto me, they dyd not cast away euery man the abhominations of his eyes, neither dyd they forsake the idols of Egypt: then I said I woulde powre out mine indignation ouer them, and accomplishe my wrath vpon them, yea euen in the middest of the lande of Egypt.
But they rebelled against me, and would not hearken unto me: they did not every man cast away the abominations of their eyes, neither did they forsake the idols of Egypt: then I said, I will pour out my fury upon them, to accomplish my anger against them in the midst of the land of Egypt.
But they rebelled against me, and would not listen to me; they did not every man cast away the abominations of their eyes, neither did they forsake the idols of Egypt. Then I said I would pour out my wrath on them, to accomplish my anger against them in the midst of the land of Egypt.
And -- they rebel against Me, And have not been willing to hearken to Me, Each, the detestable things of their eyes, They have not cast away, And the idols of Egypt have not forsaken, And I say -- to pour out My fury on them, To complete Mine anger against them, In the midst of the land of Egypt.
But they rebelled against me, and would not hearken unto me; they did not every man cast away the abominations of their eyes, neither did they forsake the idols of Egypt. Then I said I would pour out my wrath upon them, to accomplish my anger against them in the midst of the land of Egypt.
But they rebelled against me, and would not hearken unto me; they did not every man cast away the abominations of their eyes, neither did they forsake the idols of Egypt. Then I said I would pour out my wrath upon them, to accomplish my anger against them in the midst of the land of Egypt.
But they would not be controlled by me, and did not give ear to me; they did not put away the disgusting things to which their eyes were turned, or give up the images of Egypt: then I said I would let loose my passion on them to give full effect to my wrath against them in the land of Egypt.
But they rebelled against me, and would not listen to me; they did not every man cast away the abominations of their eyes, neither did they forsake the idols of Egypt. Then I said I would pour out my wrath on them, to accomplish my anger against them in the midst of the land of Egypt.
But they rebelled against me, and refused to listen to me; no one got rid of their detestable idols, nor did they abandon the idols of Egypt. Then I decided to pour out my rage on them and fully vent my anger against them in the midst of the land of Egypt.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6Den dagen løftet jeg min hånd og svor for dem at jeg ville føre dem ut av Egypts land til det landet jeg hadde utsett for dem, et land som flyter av melk og honning, det fagreste av alle land.
7Jeg sa til dem: Hver og en av dere, kast bort de motbydelige tingene som dere fester øynene på, og gjør dere ikke urene med Egypts avguder. Jeg er Herren deres Gud.
21Men også barna gjorde opprør mot meg. De vandret ikke etter mine forskrifter, de holdt ikke mine lover og gjorde ikke etter dem – den som gjør etter dem, skal leve ved dem. Sabbatene mine vanhelliget de. Da sa jeg at jeg ville utgyte min harme over dem og gjøre ende på min vrede mot dem i ørkenen.
22Men jeg trakk min hånd tilbake og handlet for mitt navns skyld, så det ikke skulle vanhelliges for øynene på folkene som jeg hadde ført dem ut for øynene på.
13Men Israels hus gjorde opprør mot meg i ørkenen. De vandret ikke etter mine forskrifter; mine lover foraktet de, den som gjør etter dem, skal leve ved dem. Mine sabbater vanhelliget de grovt. Da sa jeg at jeg ville utgyte min harme over dem i ørkenen og gjøre ende på dem.
14Men for mitt navns skyld handlet jeg, så det ikke skulle vanhelliges for øynene på folkene som jeg hadde ført dem ut for øynene på.
15Også jeg løftet min hånd og svor for dem i ørkenen at jeg ikke skulle føre dem inn i landet som jeg hadde gitt dem, et land som flyter av melk og honning, det fagreste av alle land,
16fordi de foraktet mine lover, ikke vandret etter mine forskrifter og vanhelliget mine sabbater, for hjertet deres fulgte etter avgudene.
17Men mitt øye sparte dem så jeg ikke ødela dem; jeg gjorde ikke ende på dem i ørkenen.
18Til barna deres sa jeg i ørkenen: Følg ikke forskriftene til fedrene deres, hold ikke deres lover, og gjør dere ikke urene med deres avguder.
9Men jeg handlet for mitt navns skyld, så det ikke skulle vanhelliges for øynene på folkene som de bodde blant, og for øynene på dem hadde jeg gjort meg kjent da jeg førte dem ut av Egypt.
10Så førte jeg dem ut av Egypts land og ledet dem inn i ørkenen.
8Når dere vekker min vrede med det hendene deres gjør, ved å brenne røkelse for andre guder i Egypt, dit dere har kommet for å bo som fremmede, er det for å utrydde dere og gjøre dere til forbannelse og spott blant alle folk på jorden.
7Da sa Herren til Moses: «Gå ned! For ditt folk, som du førte opp fra landet Egypt, har fordervet seg.»
8De har veket raskt av fra den veien jeg bød dem. De har laget seg en støpt kalv, kastet seg ned for den og ofret til den og sagt: «Dette er guden din, Israel, som førte deg opp fra landet Egypt!»
18Jeg øste ut min vrede over dem for det blodet de hadde utøst i landet, og fordi de hadde gjort det urent med avgudene sine.
18Selv da de laget seg en støpt kalv og sa: «Dette er din Gud, som førte deg opp fra Egypt», og de begikk store gudsbespottelser,
24fordi de ikke gjorde etter mine lover, foraktet mine forskrifter, vanhelliget mine sabbater, og deres øyne var vendt etter fedrenes avguder.
15For de har gjort det som er ondt i mine øyne og har tirret meg fra den dagen fedrene deres dro ut av Egypt og helt til denne dag.
25Fordi de har forlatt meg og brent røkelse for andre guder for å vekke min vrede med alle sine henders gjerninger, skal min vrede bli øst ut over dette stedet, og den skal ikke slukkes.
18For så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Likesom min vrede og harme ble utøst over Jerusalems innbyggere, slik skal min harme bli utøst over dere når dere kommer til Egypt. Dere skal bli til forbannelse og til skrekk, til spott og til vanære, og dere skal ikke mer se dette stedet.»
8Da skal alle disse dine tjenere komme ned til meg og bøye seg for meg og si: Dra ut, både du og hele folket som følger deg! Etter det skal jeg dra ut. Så gikk han ut fra farao i brennende sinne.
4Farao skal ikke høre på dere. Da vil jeg legge min hånd på Egypt og føre mine hærer, mitt folk, israelittene, ut av landet Egypt ved store straffedommer.
27Så gjør jeg slutt på din skamløshet hos deg og på din hor fra Egypt; du skal ikke lenger løfte øynene til dem, og Egypt skal du ikke lenger komme i hu.
31Så tømte jeg min harme over dem; med min vredes ild gjorde jeg ende på dem. Jeg lot deres ferd komme over hodet på dem, sier Herren Gud.
20Da ble Herrens vrede tent mot Israel, og han sa: «Siden dette folket har brutt min pakt, som jeg befalte fedrene deres, og ikke har hørt på min røst,
26Jeg gjorde dem urene ved gavene deres, når de lot alt som åpner mors liv, gå gjennom ilden, for å slå dem med skrekk, for at de skulle kjenne at jeg er Herren.
27Derfor, menneskesønn, tal til Israels hus og si til dem: Så sier Herren Gud: Også på dette vis krenket fedrene deres meg ved å være troløse mot meg.
28Da jeg førte dem inn i det landet som jeg hadde løftet min hånd og svoret å gi dem, så de hver høy haug og hvert løvrike tre. Der ofret de sine slaktoffer, der bar de fram offer som vekket min harme. Der lot de stige opp vellukten av sine offer, og der helte de ut sine drikkoffer.
12Da sa Herren til meg: «Reis deg, gå straks ned herfra! For ditt folk, som du førte ut av Egypt, har fordervet seg; de har hastig veket av fra den veien jeg bød dem å gå. De har laget seg et støpt bilde.»
17Fordi de har forlatt meg og brent røkelse for andre guder for å vekke min vrede med alle sine gjerninger, er min vrede tent mot dette stedet, og den skal ikke slukkes.»
8Men de hørte ikke og vendte ikke øret til. Hver og en gikk etter sitt onde og harde hjerte. Da brakte jeg over dem alle ordene i denne pakten, som jeg hadde befalt dem å gjøre, men de gjorde det ikke.
38Jeg vil skille ut fra dere opprørerne og dem som gjør opprør mot meg. Fra landet der de bor, vil jeg føre dem ut, men til Israels jord skal de ikke komme. Da skal dere kjenne at jeg er Herren.
12Hvorfor skal egypterne kunne si: «I ond hensikt har han ført dem ut, for å drepe dem i fjellene og utrydde dem fra jordens overflate»? Vend om fra din brennende vrede og la det onde du har tenkt mot ditt folk, fare.
8Slik de har gjort helt fra den dagen jeg førte dem opp fra Egypt og til denne dag: De har forlatt meg og tjent andre guder. Slik gjør de nå også mot deg.
25De gikk bort og tjente andre guder og kastet seg ned for dem – guder som de ikke kjente og som han ikke hadde tildelt dem.
31Så sier Herren Gud: Ta turbanen av og løft av kronen! Dette skal ikke være som før. Det lave skal opphøyes, og det høye skal ydmykes.
17Da skal min vrede bli tent mot dem den dagen. Jeg vil forlate dem og skjule mitt ansikt for dem, og de skal bli til et bytte; mange onder og trengsler skal ramme dem. Den dagen skal de si: Er det ikke fordi min Gud ikke er i min midte at disse ulykkene har rammet meg?
18Også jeg skal handle i vrede. Mitt øye skal ikke vise skånsel, og jeg skal ikke ha medlidenhet. Om de roper med høy røst i mine ører, vil jeg ikke høre dem.
6Hvorfor forherder dere hjertene deres slik egypterne og farao forherdet sine? Var det ikke slik: Da han hadde handlet hardt med dem, lot de dem gå, og de dro av sted.
11Jeg er Herren din Gud som førte deg opp fra Egypt. Lukk opp munnen, så skal jeg fylle den.
12De forlot Herren, fedrenes Gud, han som hadde ført dem ut av Egypt. De gikk etter andre guder, noen av gudene til folkene omkring dem, og bøyde seg for dem. Slik vakte de Herrens vrede.
8Herren sa til Moses og Aron: Ta dere fulle never med ovnssot, og la Moses kaste det mot himmelen for Faraos øyne.
26Du drev hor med egypterne, dine naboer, velutstyrte som de er, og du økte din prostitusjon for å egge meg.
16Da vil jeg kunngjøre mine dommer over dem for all deres ondskap: at de har forlatt meg og brent røkelse for andre guder og har bøyd seg for sine henders verk.
15Jeg vil utøse min harme over Sin, Egypts festning, og jeg utrydder mengden i No.
8Nå, snart, vil jeg utøse min vrede over deg, jeg vil gjøre ende på min harme mot deg. Jeg dømmer deg etter dine veier og lar alle dine vederstyggeligheter komme over deg.
20For når jeg fører dem inn i landet som jeg med ed lovet fedrene deres, et land som flyter med melk og honning, og de spiser og blir mette og fete, da vil de vende seg til andre guder, tjene dem, forakte meg og bryte min pakt.
26Så gikk Moses ut fra Farao og ba til Herren.
19Så skal jeg holde dom over Egypt, og de skal kjenne at jeg er Herren.