2 Mosebok 32:12
Hvorfor skal egypterne kunne si: «I ond hensikt har han ført dem ut, for å drepe dem i fjellene og utrydde dem fra jordens overflate»? Vend om fra din brennende vrede og la det onde du har tenkt mot ditt folk, fare.
Hvorfor skal egypterne kunne si: «I ond hensikt har han ført dem ut, for å drepe dem i fjellene og utrydde dem fra jordens overflate»? Vend om fra din brennende vrede og la det onde du har tenkt mot ditt folk, fare.
Hvorfor skal egypterne kunne si: Han førte dem ut med onde hensikter, for å drepe dem i fjellene og utrydde dem fra jordens overflate? Vend om fra din brennende vrede, og angre dette onde mot ditt folk.
Hvorfor skal egypterne kunne si: I ond hensikt førte han dem ut, for å drepe dem i fjellene og utrydde dem fra jorden? Vend om fra din brennende vrede og la deg ombestemme om det onde du vil gjøre mot ditt folk.
Hvorfor skal egypterne si: I ond hensikt førte han dem ut for å drepe dem i fjellene og utslette dem fra jordens overflate? Vend om fra din brennende vrede og angre det onde mot ditt folk.
Hvorfor skal egypterne si: 'Han førte dem ut med onde hensikter, for å drepe dem i fjellene og utslette dem fra jordens overflate'? Vend om fra din brennende vrede og ombestem deg angående denne ondskapen mot ditt folk.
Hvorfor skal egypterne si: Han førte dem ut med onde hensikter, for å drepe dem i fjellene og utslette dem fra jordens overflate? Vend om fra din brennende vrede og angre det onde mot ditt folk.
Hvorfor skulle egypterne si: "Det var for å gjøre dem ondt at han bragte dem ut, for å drepe dem i fjellene og å utslette dem fra jordens overflate?" Vend fra din sterke vrede og ombestem deg om dette onde mot ditt folk.
Hvorfor skal egypterne si: 'Med onde hensikter førte han dem ut for å drepe dem i fjellene og utslette dem fra jordens overflate'? Vend om fra din brennende vrede, og angre det onde du har tenkt å gjøre mot ditt folk.
Hvorfor skal egypterne si:
Hvorfor skulle egypterne si: For skade gjorde han dette, for å drepe dem i fjellene og utslette dem fra jordens overflate? Vend om fra din brennende vrede og angre det onde mot ditt folk.
Hvorfor skulle da egypterne si: ‘Han tok dem ut med onde hensikter, for å drepe dem i fjellene og utslette dem fra jordens overflate’? Vend om fra din strenge vrede, og angr det onde du har tiltenkt ditt folk.»
Hvorfor skulle egypterne si: For skade gjorde han dette, for å drepe dem i fjellene og utslette dem fra jordens overflate? Vend om fra din brennende vrede og angre det onde mot ditt folk.
«Hvorfor skal egypterne si: 'Han førte dem ut med onde hensikter, for å drepe dem i fjellene og utslette dem fra jordens overflate'? Vend om fra din brennende vrede og angre det onde du har tenkt å gjøre mot ditt folk.»
Why should the Egyptians say, 'He brought them out with evil intent, to kill them in the mountains and to wipe them off the face of the earth'? Turn from your burning anger and relent concerning this disaster against your people.
Hvorfor skal egypterne si: 'Med ond hensikt førte han dem ut for å drepe dem i fjellene og utslette dem fra jordens overflate'? Vend tilbake fra din brennende vrede og angre på å skade ditt folk.
Hvorfor skulle Ægypterne tale og sige: Han haver udført dem til det Onde, for at ihjelslaae dem paa Bjergene og ødelægge dem af Jorderige? vend om fra din grumme Vrede, og lad det Onde fortryde dig, hvormed du haver truet dit Folk.
Wherefore should the Egyptians speak, and say, For mischief did he bring them out, to slay them in the mountains, and to consume them from the face of the earth? Turn from thy fierce wrath, and repent of this evil against thy people.
'Hvorfor skulle egypterne si: Han førte dem ut med onde hensikter, for å drepe dem i fjellene, og utslette dem fra jordens overflate? Vend om fra din brennende vrede, og angr denne ondskap mot ditt folk.'
Why should the Egyptians speak, saying, 'He brought them out with evil intent, to kill them in the mountains and to consume them from the face of the earth'? Turn from Your fierce wrath, and relent from this evil against Your people.
Wherefore should the Egyptians speak, and say, For mischief did he bring them out, to slay them in the mountains, and to consume them from the face of the earth? Turn from thy fierce wrath, and repent of this evil against thy people.
Hvorfor skulle egypterne si: 'Han førte dem ut for å gjøre ondt, for å drepe dem i fjellene og utslette dem fra jordens overflate?' Vend om fra din brennende vrede og ombestem deg angående dette ondet mot ditt folk.
Hvorfor skal egyptiske folk si: Han førte dem ut med ond hensikt for å drepe dem i fjellene og utrydde dem fra jordens overflate? Vend om fra din brennende vrede og angre det onde du vil gjøre mot ditt folk.
Hvorfor skal egypterne si: For ondsinnet hensikt førte han dem ut, for å drepe dem i fjellene og utslette dem fra jordens overflate? Vend din brennende vrede, og angre det onde mot ditt folk.
Hvorfor skal egypterne si: Han førte dem ut for å forderve dem, for å drepe dem i fjellene og utrydde dem fra jorden? Vend om fra din brennende vrede og angre denne ulykken mot ditt folk.
wherfore shuld the Egiptians speake and saye: For a mischefe dyd he brynge them out: euen for to slee them in the mountayns, and to consume them from the face of the erth. Turne from thi fearse wrath, ad haue compassion ouer the wikednesse of thi people.
Wherfore shulde the Egipcians speake, & saye: He hath brought the for their myschefe, to slaye them in the mountaynes, and to destroye the vtterly from the earth? O turne the from the fearcenesse of yi wrath, & be gracious ouer the wickednesse of thy people.
Wherefore shall the Egyptians speake, and say, He hath brought them out maliciously for to slay them in the mountaines, and to consume them from the earth? turne from thy fearce wrath, and change thy minde from this euill towarde thy people.
Wherfore should the Egyptians speake and say: For a mischiefe dyd he bryng them out, euen for to slay them in the mountaynes, & to consume them from the face of the earth? Turne from thy fierce wrath, and repent of this euyll deuise agaynst thy people.
Wherefore should the Egyptians speak, and say, For mischief did he bring them out, to slay them in the mountains, and to consume them from the face of the earth? Turn from thy fierce wrath, and repent of this evil against thy people.
Why should the Egyptians speak, saying, 'He brought them forth for evil, to kill them in the mountains, and to consume them from the surface of the earth?' Turn from your fierce wrath, and repent of this evil against your people.
why do the Egyptians speak, saying, For evil He brought them out to slay them among mountains, and to consume them from off the face of the ground? turn back from the heat of Thine anger, and repent of the evil against Thy people.
Wherefore should the Egyptians speak, saying, For evil did he bring them forth, to slay them in the mountains, and to consume them from the face of the earth? Turn from thy fierce wrath, and repent of this evil against thy people.
Wherefore should the Egyptians speak, saying, For evil did he bring them forth, to slay them in the mountains, and to consume them from the face of the earth? Turn from thy fierce wrath, and repent of this evil against thy people.
Why let the Egyptians say, He took them out to an evil fate, to put them to death on the mountains, cutting them off from the earth? Let your wrath be turned away from them, and send not this evil on your people.
Why should the Egyptians speak, saying, 'He brought them forth for evil, to kill them in the mountains, and to consume them from the surface of the earth?' Turn from your fierce wrath, and repent of this evil against your people.
Why should the Egyptians say,‘For evil he led them out to kill them in the mountains and to destroy them from the face of the earth’? Turn from your burning anger, and relent of this evil against your people.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7Da sa Herren til Moses: «Gå ned! For ditt folk, som du førte opp fra landet Egypt, har fordervet seg.»
8De har veket raskt av fra den veien jeg bød dem. De har laget seg en støpt kalv, kastet seg ned for den og ofret til den og sagt: «Dette er guden din, Israel, som førte deg opp fra landet Egypt!»
9Herren sa til Moses: «Jeg har sett dette folket. Se, et stivnakket folk er det.»
10Og nå: La meg være, så min vrede kan brenne mot dem og jeg kan gjøre ende på dem; så vil jeg gjøre deg til et stort folk.»
11Men Moses bønnfalt Herren sin Gud og sa: «Herre, hvorfor skal din vrede brenne mot ditt folk, som du har ført ut av landet Egypt med stor kraft og sterk hånd?»
13Kom i hu Abraham, Isak og Israel, dine tjenere, som du sverget ved deg selv og sa til: «Jeg vil gjøre etterkommerne deres tallrike som himmelens stjerner, og hele dette landet som jeg har sagt, vil jeg gi til deres etterkommere, og de skal eie det for alltid.»
14Da angret Herren det onde han hadde sagt at han ville gjøre mot sitt folk.
21De sa til dem: Må Herren se til dere og dømme, for dere har gjort oss motbydelige i Faraos og hans tjeneres øyne og lagt et sverd i hånden på dem til å drepe oss.
22Da vendte Moses tilbake til Herren og sa: Herre, hvorfor har du gjort ondt mot dette folket? Hvorfor har du sendt meg?
23Fra den tid jeg kom til Farao for å tale i ditt navn, har han gjort ondt mot dette folket, og du har ikke reddet ditt folk.
13Moses sa til HERREN: «Da vil egypterne høre det, du som med din kraft har ført dette folket opp fra deres land.»
5Kongen i Egypt fikk melding om at folket hadde flyktet. Da forandret Farao og tjenerne hans holdning til folket, og de sa: «Hva er det vi har gjort? Vi lot Israel fare, så de ikke lenger tjener oss!»
21Så sa Moses til Aron: «Hva har dette folket gjort med deg, siden du har ført så stor synd over dem?»
22Aron svarte: «La ikke min herres vrede brenne! Du vet selv at dette folket er bøyd mot det onde.»
26Jeg ba til Herren og sa: Herre Gud, ødelegg ikke ditt folk og din arv som du har løst ut ved din storhet, som du førte ut av Egypt med sterk hånd.
27Tenk på dine tjenere Abraham, Isak og Jakob! Se ikke på dette folkets stivnakkethet, på deres ondskap og synd.
28Ellers vil de som bor i landet som du førte oss ut fra, si: «Fordi Herren ikke maktet å føre dem inn i det landet han hadde lovt dem, og fordi han hatet dem, førte han dem ut for å drepe dem i ørkenen.»
11De sa til Moses: «Var det fordi det ikke fantes graver i Egypt, at du har tatt oss hit for å dø i ørkenen? Hva er det du har gjort mot oss ved å føre oss ut av Egypt?»
12«Var det ikke dette vi sa til deg i Egypt: La oss være i fred, så vil vi tjene egypterne! For det er bedre for oss å tjene egypterne enn å dø i ørkenen.»
10Moses hørte at folket gråt, familie for familie, hver mann ved inngangen til sitt telt. Da ble Herren svært sint, og det var ille i Moses’ øyne.
11Moses sa til Herren: Hvorfor har du gjort vondt mot din tjener? Hvorfor har jeg ikke funnet nåde i dine øyne, siden du legger byrden av hele dette folket på meg?
3Men der tørstet folket etter vann, og de murret mot Moses og sa: «Hvorfor førte du oss opp fra Egypt? Var det for å la meg, barna mine og buskapen min dø av tørst?»
4Da ropte Moses til Herren: «Hva skal jeg gjøre med dette folket? Det er like før de steiner meg.»
23Han sa at han ville utrydde dem, hvis ikke Moses, hans utvalgte, hadde stilt seg i gapet foran ham for å vende hans vrede bort fra å ødelegge.
31Han kalte Moses og Aron til seg om natten og sa: Stå opp, dra ut fra folket mitt, både dere og israelittene! Gå og tjen Herren slik dere har sagt.
32Ta også småfeet og storfeet deres, slik dere har sagt, og dra av sted. Velsign meg også!
16Da skyndte farao seg og kalte på Moses og Aron og sa: Jeg har syndet mot Herren deres Gud og mot dere.
12Da sa Herren til meg: «Reis deg, gå straks ned herfra! For ditt folk, som du førte ut av Egypt, har fordervet seg; de har hastig veket av fra den veien jeg bød dem å gå. De har laget seg et støpt bilde.»
26Så gikk Moses ut fra Farao og ba til Herren.
31Så vendte Moses tilbake til Herren og sa: «Å, dette folket har gjort en stor synd. De har laget seg en gud av gull.»
32Men nå: Vil du tilgi deres synd? Hvis ikke, så stryk meg, jeg ber deg, ut av boken du har skrevet.»
28Vil du kanskje drepe meg, slik du i går drepte egypteren?
6Hvorfor forherder dere hjertene deres slik egypterne og farao forherdet sine? Var det ikke slik: Da han hadde handlet hardt med dem, lot de dem gå, og de dro av sted.
8Da skal alle disse dine tjenere komme ned til meg og bøye seg for meg og si: Dra ut, både du og hele folket som følger deg! Etter det skal jeg dra ut. Så gikk han ut fra farao i brennende sinne.
14Han svarte: «Hvem har satt deg til leder og dommer over oss? Tenker du å drepe meg slik du drepte egypteren?» Da ble Moses redd og sa: «Sannelig, saken er blitt kjent.»
4Egypts konge sa til dem: Hvorfor, Moses og Aron, forstyrrer dere folket i arbeidet? Gå til pliktarbeidet deres!
8Men de gjorde opprør mot meg og ville ikke høre på meg. Ingen kastet bort de motbydelige tingene som deres øyne hang ved, og de forlot ikke Egypts avguder. Da sa jeg at jeg ville utgyte min harme over dem og gjøre ende på min vrede mot dem midt i Egypts land.
15Dersom dere vender dere bort fra ham, vil han igjen la dem bli værende i ørkenen, og dere kommer til å ødelegge hele dette folket.
27Dere murret i teltene deres og sa: Fordi HERREN hater oss, førte han oss ut av Egypt for å gi oss i amorittenes hånd og utrydde oss.
3Hvorfor fører HERREN oss inn i dette landet for at vi skal falle for sverdet? Konene og småbarna våre blir til bytte. Var det ikke bedre for oss å vende tilbake til Egypt?
13Er det for lite at du har ført oss opp fra et land som flyter av melk og honning for å la oss dø i ørkenen? Må du også gjøre deg til herre over oss?
10Kom, la oss handle klokt mot dem, ellers blir de enda flere. Skulle det hende at det bryter ut krig, kan også de slutte seg til våre fiender, kjempe mot oss og dra opp fra landet.
19«Tilgi nå folkets skyld i din store miskunn, slik du har tilgitt dette folket fra Egypt og til nå.»
11HERREN sa til Moses: «Hvor lenge vil dette folket forakte meg? Hvor lenge vil de nekte å tro på meg, enda de har sett alle de tegnene jeg har gjort blant dem?»
3Moses og Aron kom til farao og sa til ham: Så sier Herren, hebreernes Gud: Hvor lenge vil du nekte å ydmyke deg for meg? La mitt folk fare, så de kan tjene meg.