4 Mosebok 16:13
Er det for lite at du har ført oss opp fra et land som flyter av melk og honning for å la oss dø i ørkenen? Må du også gjøre deg til herre over oss?
Er det for lite at du har ført oss opp fra et land som flyter av melk og honning for å la oss dø i ørkenen? Må du også gjøre deg til herre over oss?
Er det for lite at du har ført oss opp fra et land som flyter med melk og honning for å la oss dø i ørkenen? Vil du også gjøre deg selv til fyrste over oss?
Er det for lite at du har ført oss opp fra et land som flyter med melk og honning for å la oss dø i ørkenen? Vil du også gjøre deg til herre over oss?
Er det for lite at du har ført oss opp fra et land som flyter med melk og honning, for å drepe oss i ødemarken, at du også vil gjøre deg til hersker over oss?
Er det ikke nok at du har ført oss opp fra et land som flyter med melk og honning for å la oss dø i ørkenen? Nå vil du også herske over oss?
Er det en liten ting at du har ført oss opp fra et land som flyter med melk og honning for å drepe oss i ørkenen, at du også vil herske over oss?
Er det så lite at du har ført oss opp fra et land som flyter med melk og honning, bare for at vi skal dø i ørkenen, hvis du ikke gjør deg selv til leder over oss?
Er det ikke nok at du har ført oss opp fra et land som flyter med melk og honning for å la oss dø i ørkenen? Du vil også herske over oss?
Er det ikke nok at du har ført oss opp fra et land som fløt av melk og honning, for å drepe oss i ørkenen, siden du også vil herske over oss?
Er det en liten ting at du har ført oss ut av et land som flyter med melk og honning for å drepe oss i ørkenen, siden du vil være en hersker over oss?
«Er det så lite at du tok oss ut av et land som flyter med melk og honning, for så å drepe oss i ødemarken, med mindre du gjør deg til en hersker over oss?»
Er det en liten ting at du har ført oss ut av et land som flyter med melk og honning for å drepe oss i ørkenen, siden du vil være en hersker over oss?
Er det ikke nok at du har ført oss opp fra et land som flyter med melk og honning for å drepe oss i ørkenen, men at du også vil herske fullstendig over oss?
Isn't it enough that you brought us up out of a land flowing with milk and honey to kill us in the wilderness? Must you also lord it over us?
'Er det for lite at du har ført oss opp fra et land som flyter av melk og honning for å la oss dø i ørkenen? Vil du også herske over oss?'
Er det for lidet, at du haver opført os af et Land, som flyder med Melk og Honning, for at lade os døe i Ørken? thi du vil ogsaa aldeles tiltage dig selv Herredømmet over os.
Is it a small thing that thou hast brought us up out of a land that floweth with milk and honey, to kill us in the wilderness, except thou make thyself altogether a prince over us?
Er det en liten ting at du har ført oss opp fra et land som flyter med melk og honning, for å drepe oss i villmarken, uten at du gjør deg selv helt til en høvding over oss?
Is it a small thing that you have brought us up out of a land that flows with milk and honey, to kill us in the wilderness, unless you make yourself altogether a prince over us?
Is it a small thing that thou hast brought us up out of a land that floweth with milk and honey, to kill us in the wilderness, except thou make thyself altogether a prince over us?
er det en liten ting at du har ført oss opp fra et land som flyter med melk og honning, for å drepe oss i ørkenen, men du vil også herske over oss?
er det for lite at du har ført oss opp fra et land som flyter med melk og honning for å drepe oss i ørkenen, at du også prøver å gjøre deg selv til høvding over oss?
Er det en liten ting at du har ført oss opp fra et land som fløt av melk og honning, for å drepe oss i ørkenen, men vil du også gjøre deg til hersker over oss?
Er det ikke nok at du har ført oss bort fra et land som flyter med melk og honning, for å drepe oss i ørkenen, men nå ønsker du å sette deg selv som høvding over oss?
Is it a small thing that thou hast brought us up out of a land that floweth with milk and honey, to kill us in the wilderness, except thou make thyself altogether a prince over us?
Semeth it a small thynge vnto the that thou hast broughte us out of a londe that floweth with mylke and honye to kyll us in ye wildernesse. But that thou shuldest reygne ouer us also?
Is it to litle yt thou hast brought vs out of ye lande of Egipte (yt floweth wt mylke & hony) to kyll vs in ye wildernesse: but thou must raigne ouer vs also?
Is it a small thing that thou hast brought vs out of a lande that floweth with milke and honie, to kill vs in the wildernesse, except thou make thy selfe lord and ruler ouer vs also?
Is it a small thyng, that thou hast brought vs out of the land that floweth with mylke and honie, to kyll vs in the wildernesse: except thou make thy selfe lorde and ruler ouer vs also?
[Is it] a small thing that thou hast brought us up out of a land that floweth with milk and honey, to kill us in the wilderness, except thou make thyself altogether a prince over us?
is it a small thing that you have brought us up out of a land flowing with milk and honey, to kill us in the wilderness, but you must needs make yourself also a prince over us?
is it little that thou hast brought us up out of a land flowing with milk and honey to put us to death in a wilderness that thou also certainly makest thyself prince over us?
is it a small thing that thou hast brought us up out of a land flowing with milk and honey, to kill us in the wilderness, but thou must needs make thyself also a prince over us?
is it a small thing that thou hast brought us up out of a land flowing with milk and honey, to kill us in the wilderness, but thou must needs make thyself also a prince over us?
Is it not enough that you have taken us from a land flowing with milk and honey, to put us to death in the waste land, but now you are desiring to make yourself a chief over us?
is it a small thing that you have brought us up out of a land flowing with milk and honey, to kill us in the wilderness, but you must also make yourself a prince over us?
Is it a small thing that you have brought us up out of the land that flows with milk and honey, to kill us in the wilderness? Now do you want to make yourself a prince over us?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14Du har heller ikke ført oss til et land som flyter av melk og honning eller gitt oss å eie mark og vingård. Vil du rive ut øynene på disse mennene? Vi kommer ikke!
15Da ble Moses meget vred og sa til Herren: Vend deg ikke til deres offer! Jeg har ikke tatt et eneste esel fra dem, og jeg har ikke gjort noe ondt mot noen av dem.
11De sa til Moses: «Var det fordi det ikke fantes graver i Egypt, at du har tatt oss hit for å dø i ørkenen? Hva er det du har gjort mot oss ved å føre oss ut av Egypt?»
12«Var det ikke dette vi sa til deg i Egypt: La oss være i fred, så vil vi tjene egypterne! For det er bedre for oss å tjene egypterne enn å dø i ørkenen.»
11Det er derfor du og hele din flokk har samlet dere mot Herren. Og hva er Aron, siden dere murrer mot ham?
12Moses sendte bud for å kalle på Datan og Abiram, Eliabs sønner. Men de sa: Vi kommer ikke!
2Folket kjeklet med Moses og sa: «Gi oss vann, så vi kan drikke!» Moses sa til dem: «Hvorfor kjekler dere med meg? Hvorfor setter dere Herren på prøve?»
3Men der tørstet folket etter vann, og de murret mot Moses og sa: «Hvorfor førte du oss opp fra Egypt? Var det for å la meg, barna mine og buskapen min dø av tørst?»
4Da ropte Moses til Herren: «Hva skal jeg gjøre med dette folket? Det er like før de steiner meg.»
3Folket gikk i rette med Moses og sa: Om vi bare hadde dødd da våre brødre døde foran Herren!
4Hvorfor har dere ført Herrens menighet inn i denne ørkenen, så vi og buskapen vår må dø her?
5Og hvorfor førte dere oss opp fra Egypt for å bringe oss til dette onde stedet? Det er ikke et sted for såing; her er verken fikentre, vinranker eller granatepler, og det finnes ikke vann å drikke.
2Hele Israels menighet knurret mot Moses og Aron i ørkenen.
3Israelittene sa til dem: Om bare vi hadde fått dø for Herrens hånd i Egypt, da vi satt ved kjøttgrytene og åt brød til vi ble mette! For dere har ført oss ut i denne ørkenen for å la hele denne forsamlingen dø av sult.
26Men dere ville ikke dra opp; dere var ulydige mot HERREN deres Guds ord.
27Dere murret i teltene deres og sa: Fordi HERREN hater oss, førte han oss ut av Egypt for å gi oss i amorittenes hånd og utrydde oss.
2Alle israelittene knurret mot Moses og Aron, og hele menigheten sa til dem: «Hadde vi bare dødd i Egypt eller dødd i denne ørkenen!»
3Hvorfor fører HERREN oss inn i dette landet for at vi skal falle for sverdet? Konene og småbarna våre blir til bytte. Var det ikke bedre for oss å vende tilbake til Egypt?
4Og de sa til hverandre: «La oss sette en leder og vende tilbake til Egypt.»
5Folket talte mot Gud og mot Moses: «Hvorfor førte dere oss opp fra Egypt for at vi skal dø i ørkenen? Her er verken brød eller vann, og vi er blitt leie av denne elendige maten.»
28Ellers vil de som bor i landet som du førte oss ut fra, si: «Fordi Herren ikke maktet å føre dem inn i det landet han hadde lovt dem, og fordi han hatet dem, førte han dem ut for å drepe dem i ørkenen.»
13Moses sa til HERREN: «Da vil egypterne høre det, du som med din kraft har ført dette folket opp fra deres land.»
14Han svarte: «Hvem har satt deg til leder og dommer over oss? Tenker du å drepe meg slik du drepte egypteren?» Da ble Moses redd og sa: «Sannelig, saken er blitt kjent.»
6De sa ikke: «Hvor er Herren, han som førte oss opp fra landet Egypt, som ledet oss gjennom ørkenen, et land med øde stepper og dype kløfter, et land av tørke og dødsskygge, et land som ingen har gått gjennom og der ingen har bodd.»
9Han førte oss til dette stedet og ga oss dette landet, et land som flyter av melk og honning.
14Fra Kadesj sendte Moses sendebud til kongen i Edom og sa: Så sier din bror Israel: Du vet om all den nød som har rammet oss.
15Våre fedre dro ned til Egypt, og vi bodde i Egypt lenge. Egypterne behandlet oss og våre fedre ille.
16Da ropte vi til Herren, og han hørte vår røst. Han sendte en engel og førte oss ut av Egypt. Nå er vi i Kadesj, en by ved grensen til landet ditt.
17La oss få gå gjennom landet ditt! Vi går verken over åker eller vinmark, og vi drikker ikke vann fra noen brønn. Vi skal gå på Kongeveien; vi bøyer ikke av verken til høyre eller venstre før vi har gått gjennom ditt område.
21De sa til dem: Må Herren se til dere og dømme, for dere har gjort oss motbydelige i Faraos og hans tjeneres øyne og lagt et sverd i hånden på dem til å drepe oss.
22Da vendte Moses tilbake til Herren og sa: Herre, hvorfor har du gjort ondt mot dette folket? Hvorfor har du sendt meg?
8«Har HERREN velvilje for oss, vil han føre oss inn i dette landet og gi det til oss, et land som flyter med melk og honning.»
7Og i morgen skal dere se Herrens herlighet, for han har hørt deres klager mot Herren. Hva er vi, siden dere knurrer mot oss?
8Moses sa: Når Herren i kveld gir dere kjøtt å spise og om morgenen brød så dere blir mette, er det fordi Herren har hørt de klagene dere retter mot ham. For hvem er vi? Det er ikke mot oss dere klager, men mot Herren.
11Men Moses bønnfalt Herren sin Gud og sa: «Herre, hvorfor skal din vrede brenne mot ditt folk, som du har ført ut av landet Egypt med stor kraft og sterk hånd?»
12Hvorfor skal egypterne kunne si: «I ond hensikt har han ført dem ut, for å drepe dem i fjellene og utrydde dem fra jordens overflate»? Vend om fra din brennende vrede og la det onde du har tenkt mot ditt folk, fare.
3De samlet seg mot Moses og Aron og sa til dem: Nok nå! Hele menigheten, alle sammen, er hellige, og Herren er midt iblant dem. Hvorfor opphøyer dere dere over Herrens forsamling?
13Men dersom dere sier: «Vi vil ikke bli boende i dette landet», og ikke vil høre Herrens, deres Guds, røst,
5og det han gjorde for dere i ørkenen, helt til dere kom til dette stedet,
24Da klaget folket mot Moses og sa: Hva skal vi drikke?
20men en hel måned, til det går ut av neseborene på dere og blir dere vemmelig, fordi dere har forkastet Herren, som er midt iblant dere, og grått for hans ansikt og sagt: Hvorfor gikk vi ut fra Egypt?
11Moses sa til Herren: Hvorfor har du gjort vondt mot din tjener? Hvorfor har jeg ikke funnet nåde i dine øyne, siden du legger byrden av hele dette folket på meg?
6Men nå er vi helt uttørket; det finnes ingenting – vi ser ikke annet enn manna.
28Vil du kanskje drepe meg, slik du i går drepte egypteren?
15Hvis det er slik du vil gjøre mot meg, så drep meg heller straks, om jeg har funnet nåde i dine øyne, så jeg slipper å se min ulykkes nød.
3Til et land som flyter med melk og honning. Men jeg vil ikke gå opp i din midte, for du er et stivnakket folk; ellers kunne jeg komme til å fortære deg underveis.
15han som ledet deg gjennom den store og skremmende ørkenen med giftslanger og skorpioner, et uttørret land uten vann, han som lot vann strømme for deg ut av den harde flintklippen.
41Men Moses sa: «Hvorfor går dere nå over HERRENS ord? Det vil ikke lykkes.»
27«Hvor lenge skal denne onde menigheten klage mot meg? Jeg har hørt israelittenes klage som de fører mot meg.»