2 Mosebok 15:24
Da klaget folket mot Moses og sa: Hva skal vi drikke?
Da klaget folket mot Moses og sa: Hva skal vi drikke?
Da knurret folket mot Moses og sa: Hva skal vi drikke?
Da murret folket mot Moses og sa: Hva skal vi drikke?
Og folket knurret mot Moses og sa: Hva skal vi drikke?
Folket knurret mot Moses og sa: 'Hva skal vi drikke?'
Og folket knurret mot Moses og sa: Hva skal vi drikke?
Og folket murret mot Moses og sa: Hva skal vi drikke?
Folket klaget til Moses og sa: Hva skal vi drikke?
Folket knurret mot Moses og sa: «Hva skal vi drikke?»
Og folket klaget til Moses og sa: Hva skal vi drikke?
Og folket klagde mot Moses og sa: «Hva skal vi drikke?»
Og folket klaget til Moses og sa: Hva skal vi drikke?
Folk klaget til Moses og sa: 'Hva skal vi drikke?'
So the people grumbled against Moses, saying, 'What are we to drink?'
Folket klaget til Moses og sa: Hva skal vi drikke?
Da knurrede Folket imod Mose og sagde: Hvad skulle vi drikke?
And the people murmured against Moses, saying, What shall we drink?
Og folket klaget mot Moses og sa: Hva skal vi drikke?
And the people murmured against Moses, saying, What shall we drink?
And the people murmured against Moses, saying, What shall we drink?
Folket klaget til Moses og sa: "Hva skal vi drikke?"
Folket klaget mot Moses og sa: 'Hva skal vi drikke?'
Og folket klaget til Moses og sa: «Hva skal vi drikke?»
Folket klaget til Moses og sa: Hva skal vi drikke?
Then the people murmured agaynst Moses saynge: what shall we drinke?
Then ye people murmured against Moses, & sayde: What shal we drynke?
Then the people murmured against Moses, saying, What shall we drinke?
And the people murmured agaynst Moyses, saying: What shall we drinke?
And the people murmured against Moses, saying, What shall we drink?
The people murmured against Moses, saying, "What shall we drink?"
And the people murmur against Moses, saying, `What do we drink?'
And the people murmured against Moses, saying, What shall we drink?
And the people murmured against Moses, saying, What shall we drink?
And the people, crying out against Moses, said, What are we to have for drink?
The people murmured against Moses, saying, "What shall we drink?"
So the people murmured against Moses, saying,“What can we drink?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Så brøt hele Israels menighet opp fra ørkenen Sin, fra leirsted til leirsted, etter Herrens befaling. De slo leir i Refidim, men folket hadde ikke vann å drikke.
2Folket kjeklet med Moses og sa: «Gi oss vann, så vi kan drikke!» Moses sa til dem: «Hvorfor kjekler dere med meg? Hvorfor setter dere Herren på prøve?»
3Men der tørstet folket etter vann, og de murret mot Moses og sa: «Hvorfor førte du oss opp fra Egypt? Var det for å la meg, barna mine og buskapen min dø av tørst?»
4Da ropte Moses til Herren: «Hva skal jeg gjøre med dette folket? Det er like før de steiner meg.»
22Så lot Moses Israel bryte opp fra Sivsjøen, og de dro ut til ørkenen Sjur. De vandret tre dager i ørkenen uten å finne vann.
23De kom til Mara, men de kunne ikke drikke vannet der, for det var bittert. Derfor fikk stedet navnet Mara.
2Hele Israels menighet knurret mot Moses og Aron i ørkenen.
3Israelittene sa til dem: Om bare vi hadde fått dø for Herrens hånd i Egypt, da vi satt ved kjøttgrytene og åt brød til vi ble mette! For dere har ført oss ut i denne ørkenen for å la hele denne forsamlingen dø av sult.
1Da satte hele menigheten i et høyt skrik, og folket gråt den natten.
2Alle israelittene knurret mot Moses og Aron, og hele menigheten sa til dem: «Hadde vi bare dødd i Egypt eller dødd i denne ørkenen!»
7Og i morgen skal dere se Herrens herlighet, for han har hørt deres klager mot Herren. Hva er vi, siden dere knurrer mot oss?
8Moses sa: Når Herren i kveld gir dere kjøtt å spise og om morgenen brød så dere blir mette, er det fordi Herren har hørt de klagene dere retter mot ham. For hvem er vi? Det er ikke mot oss dere klager, men mot Herren.
9Moses sa til Aron: Si til hele Israels menighet: Trå fram for Herrens åsyn, for han har hørt deres klager.
5Folket talte mot Gud og mot Moses: «Hvorfor førte dere oss opp fra Egypt for at vi skal dø i ørkenen? Her er verken brød eller vann, og vi er blitt leie av denne elendige maten.»
2Det var ikke vann for menigheten, og de samlet seg mot Moses og Aron.
3Folket gikk i rette med Moses og sa: Om vi bare hadde dødd da våre brødre døde foran Herren!
4Hvorfor har dere ført Herrens menighet inn i denne ørkenen, så vi og buskapen vår må dø her?
5Og hvorfor førte dere oss opp fra Egypt for å bringe oss til dette onde stedet? Det er ikke et sted for såing; her er verken fikentre, vinranker eller granatepler, og det finnes ikke vann å drikke.
26HERREN talte til Moses og Aron og sa:
27«Hvor lenge skal denne onde menigheten klage mot meg? Jeg har hørt israelittenes klage som de fører mot meg.»
10Så samlet Moses og Aron menigheten foran klippen. Han sa til dem: Hør nå, dere opprørere! Skal vi få vann ut av denne klippen for dere?
11Moses løftet hånden og slo to ganger på klippen med staven. Da strømmet det ut mye vann, og menigheten og buskapen drakk.
25Han ropte til Herren, og Herren viste ham et tre. Han kastet det i vannet, og vannet ble søtt. Der ga han dem lov og rett, og der satte han dem på prøve.
16Derfra dro de til Beer. Det er brønnen hvor Herren sa til Moses: «Samle folket, så vil jeg gi dem vann.»
6«Se, jeg skal stå foran deg der på klippen ved Horeb. Du skal slå på klippen, og vann skal strømme ut av den, så folket kan drikke.» Moses gjorde slik for øynene på Israels eldste.
7Han kalte stedet Massa og Meriba, fordi israelittene kjeklet og fordi de satte Herren på prøve da de sa: «Er Herren blant oss eller ikke?»
27Dere murret i teltene deres og sa: Fordi HERREN hater oss, førte han oss ut av Egypt for å gi oss i amorittenes hånd og utrydde oss.
14fordi dere satte dere opp mot min befaling i ørkenen Sin da menigheten kranglet, ved at dere ikke helliget meg for øynene deres ved vannet. Dette er Meriba-vannet ved Kadesh i ørkenen Sin.
15Da talte Moses til Herren:
11De sa til Moses: «Var det fordi det ikke fantes graver i Egypt, at du har tatt oss hit for å dø i ørkenen? Hva er det du har gjort mot oss ved å føre oss ut av Egypt?»
12«Var det ikke dette vi sa til deg i Egypt: La oss være i fred, så vil vi tjene egypterne! For det er bedre for oss å tjene egypterne enn å dø i ørkenen.»
32Ved Meribas vann gjorde de ham vred; det gikk galt for Moses for deres skyld,
24Alle egypterne gravde rundt Nilen etter vann å drikke, for de kunne ikke drikke av Nilens vann.
14De brøt opp fra Alus og slo leir i Refidim; men det var ikke vann der som folket kunne drikke.
25De murret i teltene sine; de ville ikke høre på Herrens røst.
1Det hendte at folket klaget og bar seg ille i Herrens ører. Herren hørte det, og hans vrede ble opptent; en ild fra Herren brant blant dem og fortærte i utkanten av leiren.
13Er det for lite at du har ført oss opp fra et land som flyter av melk og honning for å la oss dø i ørkenen? Må du også gjøre deg til herre over oss?
14Du har heller ikke ført oss til et land som flyter av melk og honning eller gitt oss å eie mark og vingård. Vil du rive ut øynene på disse mennene? Vi kommer ikke!
7Herren sa til Moses:
8Ta staven, og samle menigheten, du og Aron, din bror! Dere skal tale til klippen foran deres øyne, så skal den gi fra seg vann. Du skal føre vann ut av klippen til dem og la menigheten og buskapen deres få drikke.
20Ja, han slo på klippen, så vann strømmet ut og bekker flommet. Kan han også gi brød, eller skaffe kjøtt til sitt folk?
11HERREN sa til Moses: «Hvor lenge vil dette folket forakte meg? Hvor lenge vil de nekte å tro på meg, enda de har sett alle de tegnene jeg har gjort blant dem?»
13Dette er Meribas vann; der gikk israelittene i rette med Herren, og han viste sin hellighet blant dem.
15Da israelittene så det, sa de til hverandre: Hva er dette? — for de visste ikke hva det var. Moses sa til dem: Det er brødet som Herren har gitt dere å spise.
13Herren talte til Moses og sa:
6Men nå er vi helt uttørket; det finnes ingenting – vi ser ikke annet enn manna.
15Våre fedre dro ned til Egypt, og vi bodde i Egypt lenge. Egypterne behandlet oss og våre fedre ille.
10Moses hørte at folket gråt, familie for familie, hver mann ved inngangen til sitt telt. Da ble Herren svært sint, og det var ille i Moses’ øyne.
1Og Herren talte til Moses og sa: