2 Mosebok 16:15
Da israelittene så det, sa de til hverandre: Hva er dette? — for de visste ikke hva det var. Moses sa til dem: Det er brødet som Herren har gitt dere å spise.
Da israelittene så det, sa de til hverandre: Hva er dette? — for de visste ikke hva det var. Moses sa til dem: Det er brødet som Herren har gitt dere å spise.
Da israelittene så det, sa de til hverandre: Det er manna; for de visste ikke hva det var. Moses sa til dem: Dette er brødet som Herren har gitt dere å spise.
Da israelittene så det, sa de til hverandre: Hva er dette? For de visste ikke hva det var. Moses sa til dem: Det er brødet Herren har gitt dere til mat.
Og da Israels barn så det, sa de til hverandre: Hva er dette? For de visste ikke hva det var. Og Moses sa til dem: Dette er det brødet som HERREN har gitt dere å spise.
Da Israels barn så det, sa de til hverandre: «Hva er dette?» For de visste ikke hva det var. Moses sa til dem: «Dette er brødet som Herren har gitt dere å spise.
Og da Israels barn så det, sa de til hverandre: 'Hva er det?' For de visste ikke hva det var. Og Moses sa til dem: 'Dette er brødet som Herren har gitt dere å spise.
Og da Israels barn så det, sa de til hverandre: «Hva er dette?» for de visste ikke hva det var. Og Moses sa til dem: «Dette er brødet som Herren har gitt dere å spise.»
Da Israels barn så det, sa de til hverandre: "Hva er dette?" For de visste ikke hva det var. Moses sa til dem: "Dette er brødet som Herren har gitt dere å spise."
Da Israels barn så det, sa de til hverandre: "Hva er dette?" For de visste ikke hva det var. Moses sa til dem: "Dette er det brødet som Herren gir dere å spise.
Da Israels barn så det, sa de til hverandre: Hva er det? For de visste ikke hva det var. Moses sa til dem: Dette er brødet som Herren har gitt dere å spise.
Da Israels barn så dette, sa de til hverandre: «Det er manna», for de visste ikke hva det var. Og Moses sa til dem: «Dette er det brødet Herren har gitt dere å spise.»
Da Israels barn så det, sa de til hverandre: Hva er det? For de visste ikke hva det var. Moses sa til dem: Dette er brødet som Herren har gitt dere å spise.
Da Israels barn så det, sa de til hverandre: «Hva er dette?» For de visste ikke hva det var. Og Moses sa til dem: «Dette er brødet som Herren har gitt dere å spise.
When the Israelites saw it, they said to one another, "What is it?" because they did not know what it was. Moses said to them, "It is the bread that the LORD has given you to eat.
Da Israels barn så det, sa de til hverandre: ‘Hva er dette?’ For de visste ikke hva det var. Moses sa til dem: ‘Dette er brødet som Herren har gitt dere å spise.’
Der Israels Børn saae det, da sagde de, den Ene til den Anden: Hvad er det? thi de vidste ikke, hvad det var; da sagde Mose til dem: Det er det Brød, som Herren haver givet eder at æde.
And when the children of Israel saw it, they said one to another, It is manna: for they wist not what it was. And Moses said unto them, This is the bread which the LORD hath given you to eat.
Da Israels barn så det, sa de til hverandre: «Hva er dette?», for de visste ikke hva det var. Og Moses sa til dem: «Dette er det brødet som Herren har gitt dere å spise.»
And when the children of Israel saw it, they said to one another, What is it? For they did not know what it was. And Moses said to them, This is the bread which the LORD has given you to eat.
And when the children of Israel saw it, they said one to another, It is manna: for they wist not what it was. And Moses said unto them, This is the bread which the LORD hath given you to eat.
Da Israels barn så det, sa de til hverandre: "Hva er dette?" For de visste ikke hva det var. Moses sa til dem: "Dette er det brødet som Herren har gitt dere å spise."
Og Israels barn så det, og de sa til hverandre: 'Hva er det?' For de visste ikke hva det var. Og Moses sa til dem: 'Dette er brødet som Herren har gitt dere til mat.
Da Israels barn så det, sa de til hverandre: «Hva er dette?» For de visste ikke hva det var. Moses sa til dem: «Dette er brødet som Herren har gitt dere å spise.»
Da Israels barn så det, sa de til hverandre: Hva er det? For de visste ikke hva det var. Og Moses sa til dem: Dette er brødet som Herren har gitt dere å spise.
when the childre of Israel sawe it, they sayde one to another: what is this? for they wist not what it was And Moses sayde: this is the breed which the Lorde hath geue you to eate.
And whan the children of Israel sawe it, they saide one to another: This is Ma. For they wyst not what it was. But Moses sayde vnto them: It is the bred that ye LORDE hath geue you to eate.
And when the children of Israel sawe it, they sayde one to another, It is MAN, for they wist not what it was; Moses sayd vnto them, This is the breade which the Lorde hath giuen you to eate.
And when the children of Israel saw it, they said euery one to his neighbour, it is Manna: for they wist not what it was. And Moyses said vnto the: This is the bread whiche the Lorde hath geuen you to eate.
And when the children of Israel saw [it], they said one to another, It [is] manna: for they wist not what it [was]. And Moses said unto them, This [is] the bread which the LORD hath given you to eat.
When the children of Israel saw it, they said one to another, "What is it?" For they didn't know what it was. Moses said to them, "It is the bread which Yahweh has given you to eat."
And the sons of Israel see, and say one unto another, `What `is' it?' for they have not known what it `is'; and Moses saith unto them, `It `is' the bread which Jehovah hath given to you for food.
And when the children of Israel saw it, they said one to another, What is it? For they knew not what it was. And Moses said unto them, It is the bread which Jehovah hath given you to eat.
And when the children of Israel saw it, they said one to another, What is it? for they knew not what it was. And Moses said unto them, It is the bread which Jehovah hath given you to eat.
And when the children of Israel saw it, they said to one another, What is it? for they had no idea what it was. And Moses said to them, It is the bread which the Lord has given you for your food.
When the children of Israel saw it, they said one to another, "What is it?" For they didn't know what it was. Moses said to them, "It is the bread which Yahweh has given you to eat."
When the Israelites saw it, they said to one another,“What is it?” because they did not know what it was. Moses said to them,“It is the bread that the LORD has given you for food.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
30Da holdt folket sabbat den sjuende dagen.
31Israels hus kalte det manna. Det var hvitt som korianderfrø, og det smakte som honningkake.
32Moses sa: Dette er det Herren har befalt: En full omer av det skal gjemmes til oppbevaring for deres slekter, for at de skal se det brødet som jeg lot dere spise i ørkenen da jeg førte dere ut av Egypt.
33Moses sa til Aron: Ta en krukke og legg i den en full omer manna. Sett den foran Herren til oppbevaring for deres slekter.
16Dette er det Herren har befalt: Sank av det, hver etter det han trenger å spise; en omer til hver etter tallet på personene hos dere. Ta for hver av dem som er i teltet.
17Israelittene gjorde slik; noen sanket mye, andre lite.
18Da de målte opp med omeren, hadde den som hadde sanket mye, ikke for mye, og den som hadde sanket lite, manglet ikke. Hver hadde sanket så mye som han kunne spise.
19Moses sa til dem: Ingen må la noe bli igjen av det til i morgen.
20Men de hørte ikke på Moses; noen lot noe bli igjen av det til morgenen. Da kom det mark i det og det begynte å lukte vondt, og Moses ble harm på dem.
21Hver morgen sanket de det, hver etter det han kunne spise. Når solen ble varm, smeltet det.
22På den sjette dagen sanket de dobbelt så mye brød, to omer for hver. Da kom alle lederne for menigheten og fortalte det til Moses.
23Han sa til dem: Dette er det Herren har sagt: I morgen er det sabbatshvile, hellig sabbat for Herren. Bak det dere vil bake, og kok det dere vil koke. Alt som blir til overs, legg det til side og ta vare på det til morgenen.
24De la det til side til morgenen, slik Moses hadde befalt. Det luktet ikke vondt, og det kom ikke mark i det.
25Moses sa: Spis det i dag, for i dag er det sabbat for Herren. I dag finner dere det ikke ute på marken.
11Herren talte til Moses og sa:
12Jeg har hørt israelittenes klager. Si til dem: Ved skumring skal dere spise kjøtt, og om morgenen skal dere bli mette av brød. Da skal dere kjenne at jeg er Herren deres Gud.
13Om kvelden kom det vaktler og dekket leiren, og om morgenen lå det dugg omkring leiren.
14Da duggen lettet, se, på ørkenens overflate lå det noe fint, kornet, fint som rim på jorden.
35Israelittene åt manna i førti år, helt til de kom til et bebodd land. De åt manna til de kom til grensen av Kanaans land.
36En omer er en tidel av en efa.
3Israelittene sa til dem: Om bare vi hadde fått dø for Herrens hånd i Egypt, da vi satt ved kjøttgrytene og åt brød til vi ble mette! For dere har ført oss ut i denne ørkenen for å la hele denne forsamlingen dø av sult.
4Da sa Herren til Moses: Se, jeg vil la det regne brød fra himmelen for dere. Folket skal gå ut og sanke sin dagsrasjon hver dag, for at jeg kan prøve om de vil vandre etter min lov eller ikke.
5Men på den sjette dagen skal de gjøre i stand det de bringer inn; det skal være dobbelt så mye som det de samler inn dag for dag.
6Moses og Aron sa til alle israelittene: I kveld skal dere få vite at det er Herren som har ført dere ut av landet Egypt.
7Og i morgen skal dere se Herrens herlighet, for han har hørt deres klager mot Herren. Hva er vi, siden dere knurrer mot oss?
8Moses sa: Når Herren i kveld gir dere kjøtt å spise og om morgenen brød så dere blir mette, er det fordi Herren har hørt de klagene dere retter mot ham. For hvem er vi? Det er ikke mot oss dere klager, men mot Herren.
31Våre fedre spiste manna i ørkenen, slik det står skrevet: Brød fra himmelen gav han dem å spise.
32Jesus sa til dem: Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Det var ikke Moses som gav dere brødet fra himmelen, men min Far gir dere det sanne brødet fra himmelen.
33For Guds brød er han som kommer ned fra himmelen og gir verden liv.
6Men nå er vi helt uttørket; det finnes ingenting – vi ser ikke annet enn manna.
7Mannaen var som korianderfrø og så ut som bdellium.
8Folket gikk omkring og samlet den; de malte den på håndkvern eller støtet den i morter, kokte den i gryte og laget den til kaker; smaken var som oljekake.
9Når duggen falt over leiren om natten, falt mannaen sammen med den.
24Han lot manna regne over dem til å spise, han gav dem himmelens korn.
25Mennesket spiste englebrød; mat sendte han dem i overflod.
12Da opphørte mannaen dagen etter, da de spiste av landets avling; israelittene hadde ikke lenger manna. Det året spiste de av grøden fra Kanaans land.
5Folket talte mot Gud og mot Moses: «Hvorfor førte dere oss opp fra Egypt for at vi skal dø i ørkenen? Her er verken brød eller vann, og vi er blitt leie av denne elendige maten.»
3Han ydmyket deg, lot deg hungre og ga deg manna å spise, noe du ikke kjente og som fedrene dine ikke kjente, for å lære deg at mennesket ikke lever av brød alene, men av hvert ord som går ut av Herrens munn.
49Fedrene deres spiste manna i ørkenen, og de døde.
50Men dette er brødet som kommer ned fra himmelen, for at en kan spise av det og ikke dø.
40De ba, og han lot vaktler komme; han mettet dem med himmelbrød.
15Du gav dem brød fra himmelen mot sulten og lot vann komme ut av klippen for tørsten deres. Du sa til dem at de skulle gå inn for å ta i eie det landet du med løftet hånd hadde lovet å gi dem.
18Og til folket skal du si: Hellig dere for i morgen, så skal dere spise kjøtt. For dere har grått i Herrens ører og sagt: Hvem vil gi oss kjøtt å spise? Det var godt for oss i Egypt! Nå vil Herren gi dere kjøtt, og dere skal spise.
16han som ga deg manna å spise i ørkenen, noe fedrene dine ikke kjente, for å ydmyke deg og prøve deg og gjøre vel mot deg til slutt.
58Dette er det brødet som er kommet ned fra himmelen. Det er ikke som da fedrene deres spiste manna og døde. Den som spiser dette brødet, skal leve til evig tid.
21Moses sa: Seks hundre tusen mann til fots er det folket jeg er midt iblant, og du sier: Jeg vil gi dem kjøtt, og de skal spise en måned!
19og når dere spiser av landets brød, skal dere løfte opp en offergave til HERREN.