2 Mosebok 16:14
Da duggen lettet, se, på ørkenens overflate lå det noe fint, kornet, fint som rim på jorden.
Da duggen lettet, se, på ørkenens overflate lå det noe fint, kornet, fint som rim på jorden.
Da duggen hadde lettet, lå det over ørkenen noe smått og rundt, fint som rimfrost på bakken.
Da dugglaget hadde fordampet, se, på ørkenens overflate lå det noe fint og flakete, fint som rim på jorden.
Og da duggen som lå der, hadde fordampet, se, da lå det noe tynt og flakaktig over ødemarkens overflate, tynt som rim på jorden.
Da duggen hadde fordampet, lå det over ørkenen noe fint, som korn, fint som rim på jorden.
Og da duggen var oppsteget, se, på overflaten av ørkenen lå det noe fint, kornet, fint som rim på jorden.
Og når duggen som hadde lagt seg, var borte, se, på overflaten av ørkenen lå det noe lite og rundt, så smått som frost på bakken.
Da duggen forsvant, lå det på ørkenens mark noe fint som rimfrost på jorden.
Da duggen hadde fordampet, se, på overflaten av ørkenen lå det noe fint, kornaktig, fint som rim på jorden.
Og da duggen forsvant, se, lå det på ødemarkens overflate noe lite og rundt, som rim på jorden.
Da dugen som lå der forsvant, oppdaget de noe lite og rundt på ørkenens overflate, like fint som rim på bakken.
Og da duggen forsvant, se, lå det på ødemarkens overflate noe lite og rundt, som rim på jorden.
Da duggen forsvant, se, på bakken i ørkenen lå det noe fint som rim, tynt som frost på jorden.
When the dew evaporated, there was a fine, flaky substance on the surface of the wilderness, as fine as frost on the ground.
Da duggen forsvant, så de noe fint og flakaktig på ørkenens overflate, likt rim på jorden.
Og der Duggen, som laae, foer op, see, da laae (der) ovenover Ørken (noget) Tyndt, Trindt, tyndt som Riimfrost paa Jorden.
And when the dew that lay was gone up, behold, upon the face of the wilderness there lay a small round thing, as small as the hoar frost on the ground.
Da duggen var borte, se, over ørkenens flate lå det noe lite og rundaktig, likt rimfrost på bakken.
And when the dew had gone up, there on the surface of the wilderness lay a small round thing, as small as the frost on the ground.
And when the dew that lay was gone up, behold, upon the face of the wilderness there lay a small round thing, as small as the hoar frost on the ground.
Da doggen var borte, lå på markens overflate noe lite, rundt, fint som rim på jorden.
Og duggen forsvant, og se, på overflaten av ørkenen lå det noe fint og flakaktig, tynt som ripå steinen.
Da duggen gikk opp, se, lå det over ørkenens overflate en liten rund ting, liten som rim på jorden.
Og når duggen var borte, lå det på bakken noe lite og rundt, lik små isdråper på jorden.
And when the dew that lay was gone up, behold, upon the face of the wilderness a small round thing, small as the hoar-frost on the ground.
And whe the dewe was falle: behold, it laye apo the grounde in the wildernesse, small ad roude ad thyn as the hore frost on the groude.
And whan the dew was falle, beholde, there laye a thinge in the wildernes, thynne and small, as the horefrost vpon the grounde.
And when the dewe that was fallen was ascended, beholde, a small round thing was vpon the face of the wildernes, small as the hoare frost on the earth.
And when the deawe was gone, beholde, vpon the grounde in the wyldernesse there lay a small rounde thyng, as small as the hoare frost on the ground.
And when the dew that lay was gone up, behold, upon the face of the wilderness [there lay] a small round thing, [as] small as the hoar frost on the ground.
When the dew that lay had gone, behold, on the surface of the wilderness was a small round thing, small as the hoar-frost on the ground.
and the lying of the dew goeth up, and lo, on the face of the wilderness a thin, bare thing, thin as hoar-frost on the earth.
And when the dew that lay was gone up, behold, upon the face of the wilderness a small round thing, small as the hoar-frost on the ground.
And when the dew that lay was gone up, behold, upon the face of the wilderness a small round thing, small as the hoar-frost on the ground.
And when the dew was gone, on the face of the earth was a small round thing, like small drops of ice on the earth.
When the dew that lay had gone, behold, on the surface of the wilderness was a small round thing, small as the frost on the ground.
When the layer of dew had evaporated, there on the surface of the wilderness was a thin flaky substance, thin like frost on the earth.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6Men nå er vi helt uttørket; det finnes ingenting – vi ser ikke annet enn manna.
7Mannaen var som korianderfrø og så ut som bdellium.
8Folket gikk omkring og samlet den; de malte den på håndkvern eller støtet den i morter, kokte den i gryte og laget den til kaker; smaken var som oljekake.
9Når duggen falt over leiren om natten, falt mannaen sammen med den.
15Da israelittene så det, sa de til hverandre: Hva er dette? — for de visste ikke hva det var. Moses sa til dem: Det er brødet som Herren har gitt dere å spise.
16Dette er det Herren har befalt: Sank av det, hver etter det han trenger å spise; en omer til hver etter tallet på personene hos dere. Ta for hver av dem som er i teltet.
17Israelittene gjorde slik; noen sanket mye, andre lite.
18Da de målte opp med omeren, hadde den som hadde sanket mye, ikke for mye, og den som hadde sanket lite, manglet ikke. Hver hadde sanket så mye som han kunne spise.
19Moses sa til dem: Ingen må la noe bli igjen av det til i morgen.
20Men de hørte ikke på Moses; noen lot noe bli igjen av det til morgenen. Da kom det mark i det og det begynte å lukte vondt, og Moses ble harm på dem.
21Hver morgen sanket de det, hver etter det han kunne spise. Når solen ble varm, smeltet det.
22På den sjette dagen sanket de dobbelt så mye brød, to omer for hver. Da kom alle lederne for menigheten og fortalte det til Moses.
23Han sa til dem: Dette er det Herren har sagt: I morgen er det sabbatshvile, hellig sabbat for Herren. Bak det dere vil bake, og kok det dere vil koke. Alt som blir til overs, legg det til side og ta vare på det til morgenen.
24De la det til side til morgenen, slik Moses hadde befalt. Det luktet ikke vondt, og det kom ikke mark i det.
25Moses sa: Spis det i dag, for i dag er det sabbat for Herren. I dag finner dere det ikke ute på marken.
11Herren talte til Moses og sa:
12Jeg har hørt israelittenes klager. Si til dem: Ved skumring skal dere spise kjøtt, og om morgenen skal dere bli mette av brød. Da skal dere kjenne at jeg er Herren deres Gud.
13Om kvelden kom det vaktler og dekket leiren, og om morgenen lå det dugg omkring leiren.
30Da holdt folket sabbat den sjuende dagen.
31Israels hus kalte det manna. Det var hvitt som korianderfrø, og det smakte som honningkake.
32Moses sa: Dette er det Herren har befalt: En full omer av det skal gjemmes til oppbevaring for deres slekter, for at de skal se det brødet som jeg lot dere spise i ørkenen da jeg førte dere ut av Egypt.
33Moses sa til Aron: Ta en krukke og legg i den en full omer manna. Sett den foran Herren til oppbevaring for deres slekter.
34Slik Herren hadde befalt Moses, satte Aron det fram foran vitnesbyrdet til oppbevaring.
35Israelittene åt manna i førti år, helt til de kom til et bebodd land. De åt manna til de kom til grensen av Kanaans land.
36En omer er en tidel av en efa.
4Da sa Herren til Moses: Se, jeg vil la det regne brød fra himmelen for dere. Folket skal gå ut og sanke sin dagsrasjon hver dag, for at jeg kan prøve om de vil vandre etter min lov eller ikke.
5Men på den sjette dagen skal de gjøre i stand det de bringer inn; det skal være dobbelt så mye som det de samler inn dag for dag.
24Han lot manna regne over dem til å spise, han gav dem himmelens korn.
31Da sendte Herren en vind som førte vaktler inn fra havet og lot dem falle ved leiren, en dagsreise på den ene siden og en dagsreise på den andre siden rundt leiren; de lå i en høyde av om lag to alen over bakken.
32Folket var oppe hele den dagen og hele natten og hele neste dag og samlet vaktler. Den som samlet minst, samlet ti homer. De bredte dem ut for seg rundt leiren.
27Likevel gikk noen av folket ut for å sanke på den sjuende dagen, men de fant ingenting.
16Han lar snøen falle som ull, han sprer rim som aske.
12Dette brødet vårt tok vi varmt med oss fra husene våre den dagen vi dro av sted for å gå til dere. Nå er det tørt og muggent.
40Og Gud gjorde slik den natten: Fellen alene var tørr, og over hele landet var det dugg.
12Da opphørte mannaen dagen etter, da de spiste av landets avling; israelittene hadde ikke lenger manna. Det året spiste de av grøden fra Kanaans land.
31Våre fedre spiste manna i ørkenen, slik det står skrevet: Brød fra himmelen gav han dem å spise.
34Herrens sky var over dem om dagen når de brøt opp fra leiren.
7Og i morgen skal dere se Herrens herlighet, for han har hørt deres klager mot Herren. Hva er vi, siden dere knurrer mot oss?
8Moses sa: Når Herren i kveld gir dere kjøtt å spise og om morgenen brød så dere blir mette, er det fordi Herren har hørt de klagene dere retter mot ham. For hvem er vi? Det er ikke mot oss dere klager, men mot Herren.
40De ba, og han lot vaktler komme; han mettet dem med himmelbrød.
15Den dagen boligen, vitnesbyrdets telt, ble reist, dekket skyen boligen; om kvelden var det som ild over boligen til morgenen.
16Slik var det alltid: Skyen dekket den, og om natten var den som ild.
17Hver gang skyen løftet seg fra teltet, brøt israelittene opp; og der skyen slo seg ned, der slo israelittene leir.
14«De vil si det til innbyggerne i dette landet. De har hørt at du, HERRE, er midt iblant dette folket, at du, HERRE, viser deg for dem ansikt til ansikt, at din sky står over dem, og at du går foran dem om dagen i en skystøtte og om natten i en ildstøtte.»
16han som ga deg manna å spise i ørkenen, noe fedrene dine ikke kjente, for å ydmyke deg og prøve deg og gjøre vel mot deg til slutt.
21Hendte det at skyen var fra kveld til morgen, og skyen løftet seg om morgenen, brøt de opp. Enten det var om dagen eller om natten: så snart skyen løftet seg, brøt de opp.
27Han lot kjøtt regne over dem som støv, og flygende fugl som havets sand.