Salmenes bok 78:24
Han lot manna regne over dem til å spise, han gav dem himmelens korn.
Han lot manna regne over dem til å spise, han gav dem himmelens korn.
Han lot manna regne over dem til mat og ga dem korn fra himmelen.
Han lot manna regne over dem til å spise, og han gav dem himmelens korn.
og han lot manna regne ned over dem til føde og ga dem himmelens korn.
Han lot manna regne over dem til å spise, og han ga dem korn fra himmelen.
hadde regnet manna over dem til å spise og gitt dem himmelens korn.
Og hadde regnet manna ned over dem til å spise, og hadde gitt dem himmelsk mat.
og han lot manna regne over dem som mat og ga dem himmelkorn.
og han lot det komme manna over dem til å spise, og ga dem korn fra himmelen.
og regnet manna ned over dem for å spise, og gitt dem himmelens korn.
og latt manna regne ned til dem som næring, og gitt dem himmelens korn.
og regnet manna ned over dem for å spise, og gitt dem himmelens korn.
Han lot manna regne over dem til føde og ga dem korn fra himmelen.
He rained down manna for them to eat and gave them the grain of heaven.
Han lot manna regne over dem som føde, og ga dem korn fra himmelen.
og han lod Manna regne paa dem at æde, og gav dem Himmelkorn.
And had rained down manna upon them to eat, and had given them of the corn of heaven.
Og latt manna regne over dem til å spise, og gitt dem himmelens korn.
And had rained down manna upon them to eat, and had given them of the grain of heaven.
And had rained down manna upon them to eat, and had given them of the corn of heaven.
Han lot manna regne ned over dem til mat og ga dem himmelsbrød.
Og han regnet manna over dem til å spise, ja, himmelens korn gav han dem.
han lot manna regne over dem for å spise, og ga dem korn fra himmelen.
og han lot manna regne over dem til å spise, og ga dem himmelens korn.
So he commauded the cloudes aboue, and opened the dores of heauen.
And had rained downe MAN vpon them for to eate, and had giuen them of the wheate of heauen.
He raigned downe Manna also vpon them, that they shoulde eate: and gaue them corne from heauen.
And had rained down manna upon them to eat, and had given them of the corn of heaven.
He rained down manna on them to eat, And gave them food from the sky.
And He raineth on them manna to eat, Yea, corn of heaven He hath given to them.
And he rained down manna upon them to eat, And gave them food from heaven.
And he rained down manna upon them to eat, And gave them food from heaven.
And he sent down manna like rain for their food, and gave them the grain of heaven.
He rained down manna on them to eat, and gave them food from the sky.
He rained down manna for them to eat; he gave them the grain of heaven.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
25Mennesket spiste englebrød; mat sendte han dem i overflod.
26Han lot østavinden fare i himmelen og førte sønnavinden fram med sin kraft.
27Han lot kjøtt regne over dem som støv, og flygende fugl som havets sand.
28Han lot det falle midt i leiren, rundt om deres boliger.
29De spiste og ble overmåte mette; det de ønsket, lot han komme til dem.
30De hadde ennå ikke lagt sin lyst fra seg; maten var ennå i munnen deres
23Likevel gav han skyene befaling der oppe, han åpnet himmelens dører.
39Han bredte ut en sky som dekke og ild for å lyse om natten.
40De ba, og han lot vaktler komme; han mettet dem med himmelbrød.
31Våre fedre spiste manna i ørkenen, slik det står skrevet: Brød fra himmelen gav han dem å spise.
32Jesus sa til dem: Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Det var ikke Moses som gav dere brødet fra himmelen, men min Far gir dere det sanne brødet fra himmelen.
33For Guds brød er han som kommer ned fra himmelen og gir verden liv.
6Men nå er vi helt uttørket; det finnes ingenting – vi ser ikke annet enn manna.
7Mannaen var som korianderfrø og så ut som bdellium.
8Folket gikk omkring og samlet den; de malte den på håndkvern eller støtet den i morter, kokte den i gryte og laget den til kaker; smaken var som oljekake.
9Når duggen falt over leiren om natten, falt mannaen sammen med den.
14Da duggen lettet, se, på ørkenens overflate lå det noe fint, kornet, fint som rim på jorden.
15Da israelittene så det, sa de til hverandre: Hva er dette? — for de visste ikke hva det var. Moses sa til dem: Det er brødet som Herren har gitt dere å spise.
16Dette er det Herren har befalt: Sank av det, hver etter det han trenger å spise; en omer til hver etter tallet på personene hos dere. Ta for hver av dem som er i teltet.
31Israels hus kalte det manna. Det var hvitt som korianderfrø, og det smakte som honningkake.
32Moses sa: Dette er det Herren har befalt: En full omer av det skal gjemmes til oppbevaring for deres slekter, for at de skal se det brødet som jeg lot dere spise i ørkenen da jeg førte dere ut av Egypt.
4Da sa Herren til Moses: Se, jeg vil la det regne brød fra himmelen for dere. Folket skal gå ut og sanke sin dagsrasjon hver dag, for at jeg kan prøve om de vil vandre etter min lov eller ikke.
15Du gav dem brød fra himmelen mot sulten og lot vann komme ut av klippen for tørsten deres. Du sa til dem at de skulle gå inn for å ta i eie det landet du med løftet hånd hadde lovet å gi dem.
35Israelittene åt manna i førti år, helt til de kom til et bebodd land. De åt manna til de kom til grensen av Kanaans land.
12Da opphørte mannaen dagen etter, da de spiste av landets avling; israelittene hadde ikke lenger manna. Det året spiste de av grøden fra Kanaans land.
18De fristet Gud i sitt hjerte ved å kreve mat for sin appetitt.
19De talte mot Gud og sa: Kan Gud dekke bord i ørkenen?
20Ja, han slo på klippen, så vann strømmet ut og bekker flommet. Kan han også gi brød, eller skaffe kjøtt til sitt folk?
20Du gav dem din gode Ånd for å gi dem innsikt. Din manna holdt du ikke tilbake fra deres munn, og vann gav du dem for deres tørste.
3Han ydmyket deg, lot deg hungre og ga deg manna å spise, noe du ikke kjente og som fedrene dine ikke kjente, for å lære deg at mennesket ikke lever av brød alene, men av hvert ord som går ut av Herrens munn.
49Fedrene deres spiste manna i ørkenen, og de døde.
50Men dette er brødet som kommer ned fra himmelen, for at en kan spise av det og ikke dø.
16han som ga deg manna å spise i ørkenen, noe fedrene dine ikke kjente, for å ydmyke deg og prøve deg og gjøre vel mot deg til slutt.
31For ved dem dømmer han folk; han gir mat i overflod.
58Dette er det brødet som er kommet ned fra himmelen. Det er ikke som da fedrene deres spiste manna og døde. Den som spiser dette brødet, skal leve til evig tid.
14Han ledet dem med sky om dagen, hele natten med en ilds lys.
15Jeg vil også gi gress på marken din for buskapen din; du skal spise og bli mett.
18Og til folket skal du si: Hellig dere for i morgen, så skal dere spise kjøtt. For dere har grått i Herrens ører og sagt: Hvem vil gi oss kjøtt å spise? Det var godt for oss i Egypt! Nå vil Herren gi dere kjøtt, og dere skal spise.
32Han gjorde regnet deres til hagl, flammende ild i landet deres.
28Skyene lar det strømme, de lar det dryppe over mange mennesker.
12Jeg har hørt israelittenes klager. Si til dem: Ved skumring skal dere spise kjøtt, og om morgenen skal dere bli mette av brød. Da skal dere kjenne at jeg er Herren deres Gud.
14Du lar gresset spire for buskapen og planter til menneskets tjeneste, for å få brød fram av jorden.
28Du gir dem, og de samler; du åpner din hånd, og de blir mettet med gode gaver.
44Så satte han det fram for dem. De spiste og fikk til overs, etter Herrens ord.
16De som hater Herren, ville hykle for ham, og deres tid vare til evig tid.
42Alle spiste og ble mette.