4 Mosebok 11:6

Norsk lingvistic Aug 2025

Men nå er vi helt uttørket; det finnes ingenting – vi ser ikke annet enn manna.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 4 Mos 21:5 : 5 Folket talte mot Gud og mot Moses: «Hvorfor førte dere oss opp fra Egypt for at vi skal dø i ørkenen? Her er verken brød eller vann, og vi er blitt leie av denne elendige maten.»
  • 2 Sam 13:4 : 4 Han sa til ham: Hvorfor er du så mager, kongesønn, dag etter dag? Vil du ikke fortelle meg det? Amnon svarte: Jeg er forelsket i Tamar, søsteren til min bror Absalom.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 81%

    4Den blandede folkemengden som var iblant dem, ble grepet av lyst; også Israels barn tok til å gråte og sa: Hvem vil gi oss kjøtt å spise?

    5Vi minnes fisken vi spiste i Egypt for ingenting, agurkene, melonene, purren, løken og hvitløken.

  • 78%

    7Mannaen var som korianderfrø og så ut som bdellium.

    8Folket gikk omkring og samlet den; de malte den på håndkvern eller støtet den i morter, kokte den i gryte og laget den til kaker; smaken var som oljekake.

    9Når duggen falt over leiren om natten, falt mannaen sammen med den.

  • 5Folket talte mot Gud og mot Moses: «Hvorfor førte dere oss opp fra Egypt for at vi skal dø i ørkenen? Her er verken brød eller vann, og vi er blitt leie av denne elendige maten.»

  • 77%

    14Da duggen lettet, se, på ørkenens overflate lå det noe fint, kornet, fint som rim på jorden.

    15Da israelittene så det, sa de til hverandre: Hva er dette? — for de visste ikke hva det var. Moses sa til dem: Det er brødet som Herren har gitt dere å spise.

    16Dette er det Herren har befalt: Sank av det, hver etter det han trenger å spise; en omer til hver etter tallet på personene hos dere. Ta for hver av dem som er i teltet.

  • 12Dette brødet vårt tok vi varmt med oss fra husene våre den dagen vi dro av sted for å gå til dere. Nå er det tørt og muggent.

  • 3Israelittene sa til dem: Om bare vi hadde fått dø for Herrens hånd i Egypt, da vi satt ved kjøttgrytene og åt brød til vi ble mette! For dere har ført oss ut i denne ørkenen for å la hele denne forsamlingen dø av sult.

  • 75%

    31Israels hus kalte det manna. Det var hvitt som korianderfrø, og det smakte som honningkake.

    32Moses sa: Dette er det Herren har befalt: En full omer av det skal gjemmes til oppbevaring for deres slekter, for at de skal se det brødet som jeg lot dere spise i ørkenen da jeg førte dere ut av Egypt.

  • 31Våre fedre spiste manna i ørkenen, slik det står skrevet: Brød fra himmelen gav han dem å spise.

  • 74%

    35Israelittene åt manna i førti år, helt til de kom til et bebodd land. De åt manna til de kom til grensen av Kanaans land.

    36En omer er en tidel av en efa.

  • 12Da opphørte mannaen dagen etter, da de spiste av landets avling; israelittene hadde ikke lenger manna. Det året spiste de av grøden fra Kanaans land.

  • 3Han ydmyket deg, lot deg hungre og ga deg manna å spise, noe du ikke kjente og som fedrene dine ikke kjente, for å lære deg at mennesket ikke lever av brød alene, men av hvert ord som går ut av Herrens munn.

  • 11Så kom det hungersnød over hele Egypt og Kanaan, og stor trengsel, og våre fedre fant ikke mat.

  • 73%

    4Hvorfor har dere ført Herrens menighet inn i denne ørkenen, så vi og buskapen vår må dø her?

    5Og hvorfor førte dere oss opp fra Egypt for å bringe oss til dette onde stedet? Det er ikke et sted for såing; her er verken fikentre, vinranker eller granatepler, og det finnes ikke vann å drikke.

  • 73%

    13Er det for lite at du har ført oss opp fra et land som flyter av melk og honning for å la oss dø i ørkenen? Må du også gjøre deg til herre over oss?

    14Du har heller ikke ført oss til et land som flyter av melk og honning eller gitt oss å eie mark og vingård. Vil du rive ut øynene på disse mennene? Vi kommer ikke!

  • 3Men der tørstet folket etter vann, og de murret mot Moses og sa: «Hvorfor førte du oss opp fra Egypt? Var det for å la meg, barna mine og buskapen min dø av tørst?»

  • 49Fedrene deres spiste manna i ørkenen, og de døde.

  • 72%

    11De sa til Moses: «Var det fordi det ikke fantes graver i Egypt, at du har tatt oss hit for å dø i ørkenen? Hva er det du har gjort mot oss ved å føre oss ut av Egypt?»

    12«Var det ikke dette vi sa til deg i Egypt: La oss være i fred, så vil vi tjene egypterne! For det er bedre for oss å tjene egypterne enn å dø i ørkenen.»

  • 72%

    20men en hel måned, til det går ut av neseborene på dere og blir dere vemmelig, fordi dere har forkastet Herren, som er midt iblant dere, og grått for hans ansikt og sagt: Hvorfor gikk vi ut fra Egypt?

    21Moses sa: Seks hundre tusen mann til fots er det folket jeg er midt iblant, og du sier: Jeg vil gi dem kjøtt, og de skal spise en måned!

    22Skal småfe og storfe slaktes for dem, så det er nok for dem? Eller skal all havets fisk samles for dem, så det er nok for dem?

  • 9Vi skaffer oss vårt brød med livet som innsats, fordi sverdet truer i ørkenen.

  • 6De sa ikke: «Hvor er Herren, han som førte oss opp fra landet Egypt, som ledet oss gjennom ørkenen, et land med øde stepper og dype kløfter, et land av tørke og dødsskygge, et land som ingen har gått gjennom og der ingen har bodd.»

  • 72%

    7Og i morgen skal dere se Herrens herlighet, for han har hørt deres klager mot Herren. Hva er vi, siden dere knurrer mot oss?

    8Moses sa: Når Herren i kveld gir dere kjøtt å spise og om morgenen brød så dere blir mette, er det fordi Herren har hørt de klagene dere retter mot ham. For hvem er vi? Det er ikke mot oss dere klager, men mot Herren.

  • 5Sultne var de og også tørste; kraften sviktet dem.

  • 18Og til folket skal du si: Hellig dere for i morgen, så skal dere spise kjøtt. For dere har grått i Herrens ører og sagt: Hvem vil gi oss kjøtt å spise? Det var godt for oss i Egypt! Nå vil Herren gi dere kjøtt, og dere skal spise.

  • 13Hvor skulle jeg få kjøtt å gi til hele dette folket? For de gråter til meg og sier: Gi oss kjøtt, så vi kan spise!

  • 13Det fantes ikke mat i hele landet, for hungersnøden var svært hard. Både Egypt og Kanaan var utmattet på grunn av hungersnøden.

  • 12Aron tok det Moses hadde sagt, og løp inn midt i forsamlingen. Se, pesten hadde begynt blant folket. Han la på røkelsen og gjorde soning for folket.

  • 24Da klaget folket mot Moses og sa: Hva skal vi drikke?

  • 6Til Egypt rakte vi ut hånden, til Assur for å få nok brød.

  • 3Hvorfor fører HERREN oss inn i dette landet for at vi skal falle for sverdet? Konene og småbarna våre blir til bytte. Var det ikke bedre for oss å vende tilbake til Egypt?

  • 24Han lot manna regne over dem til å spise, han gav dem himmelens korn.

  • 16han som ga deg manna å spise i ørkenen, noe fedrene dine ikke kjente, for å ydmyke deg og prøve deg og gjøre vel mot deg til slutt.

  • 19Så brøt vi opp fra Horeb og gikk gjennom hele den store og skremmende ørkenen, som dere har sett, på veien til amorittenes fjell, slik HERREN vår Gud hadde befalt oss. Vi kom til Kadesj-Barnea.

  • 21Hver morgen sanket de det, hver etter det han kunne spise. Når solen ble varm, smeltet det.

  • 16Da ropte vi til Herren, og han hørte vår røst. Han sendte en engel og førte oss ut av Egypt. Nå er vi i Kadesj, en by ved grensen til landet ditt.