2 Mosebok 16:21
Hver morgen sanket de det, hver etter det han kunne spise. Når solen ble varm, smeltet det.
Hver morgen sanket de det, hver etter det han kunne spise. Når solen ble varm, smeltet det.
Hver morgen samlet de det, hver etter det han trengte til mat. Når solen ble varm, smeltet det.
De samlet det hver morgen, hver etter det han trengte å spise. Når solen ble varm, smeltet det.
Og de sanket det hver morgen, hver mann etter som han trengte til mat. Og når solen ble varm, smeltet det.
Hver morgen samlet de det etter sitt behov. Men når solen ble varm, smeltet det.
Og de samlet det hver morgen, hver mann etter sitt behov. Og når solen ble varm, smeltet det.
Og de samlet det hver morgen, hver mann etter sitt behov; og når solen ble varm, smeltet det.
De samlet det hver morgen, hver person så mye de trengte, men når solen ble sterk, smeltet det.
Hver morgen samlet de det, hver mann så mye som han trengte til mat. Men når solen begynte å varme, smeltet det bort.
De samlet det hver morgen, hver etter sitt behov, og da solen steg, smeltet det.
De samlet det hver morgen, hver mann etter sitt behov, men når solen stod høyt, smeltet det.
De samlet det hver morgen, hver etter sitt behov, og da solen steg, smeltet det.
De samlet det hver morgen, hver så mye han trengte å spise. Når solen varmet, smeltet det.
Each morning, everyone gathered as much as they needed, and when the sun grew hot, it melted away.
Hver morgen sanket de det hver for seg, så mye som de trengte å spise. Når solen ble varm, smeltet det bort.
Og de sankede hver Morgen deraf, hver saa meget, som han kunde æde, men naar Solen (skinnede) hed, saa smeltedes det.
And they gathered it every morning, every man according to his eating: and when the sun waxed hot, it melted.
Og de samlet det hver morgen, hver og en etter sitt behov; og når solen ble varm, smeltet det.
So they gathered it every morning, every man according to his need; and when the sun became hot, it melted.
And they gathered it every morning, every man according to his eating: and when the sun waxed hot, it melted.
De samlet det hver morgen, hver etter sitt spiseforbruk. Når solen ble varm, smeltet det.
Og de samlet det hver morgen, hver etter det han kunne spise; men når solen ble varm, smeltet det.
Så samlet de det hver morgen, hver etter sitt spiseforhold. Når solen ble varm, smeltet det bort.
Og de samlet det hver morgen, hver mann etter hva han trengte: og når solen ble varm, smeltet det bort.
And they gathered it all morniges: euery ma as moch as suffised for his eatinge, for as sone as the hete of the sonne came it moulte.
And euery mornynge they gathered for them selues, as moch as euery one ate: but as soone as it was whote of the Sonne, it melted awaye.
And they gathered it euery morning, euery man according to his eating: for when the heate of the sunne came, it was melted.
And they gathered all mornynges euery man as muche as sufficed for his eatyng: and assoone as the heate of the sunne came, it moult.
And they gathered it every morning, every man according to his eating: and when the sun waxed hot, it melted.
They gathered it morning by morning, everyone according to his eating. When the sun grew hot, it melted.
And they gather it morning by morning, each according to his eating; when the sun hath been warm, then it hath melted.
And they gathered it morning by morning, every man according to his eating: and when the sun waxed hot, it melted.
And they gathered it morning by morning, every man according to his eating: and when the sun waxed hot, it melted.
And they took it up morning by morning, every man as he had need: and when the sun was high it was gone.
They gathered it morning by morning, everyone according to his eating. When the sun grew hot, it melted.
So they gathered it each morning, each person according to what he could eat, and when the sun got hot, it would melt.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
22På den sjette dagen sanket de dobbelt så mye brød, to omer for hver. Da kom alle lederne for menigheten og fortalte det til Moses.
23Han sa til dem: Dette er det Herren har sagt: I morgen er det sabbatshvile, hellig sabbat for Herren. Bak det dere vil bake, og kok det dere vil koke. Alt som blir til overs, legg det til side og ta vare på det til morgenen.
24De la det til side til morgenen, slik Moses hadde befalt. Det luktet ikke vondt, og det kom ikke mark i det.
25Moses sa: Spis det i dag, for i dag er det sabbat for Herren. I dag finner dere det ikke ute på marken.
26Seks dager skal dere sanke det, men på den sjuende dagen er det sabbat; da er det ikke noe.
27Likevel gikk noen av folket ut for å sanke på den sjuende dagen, men de fant ingenting.
11Herren talte til Moses og sa:
12Jeg har hørt israelittenes klager. Si til dem: Ved skumring skal dere spise kjøtt, og om morgenen skal dere bli mette av brød. Da skal dere kjenne at jeg er Herren deres Gud.
13Om kvelden kom det vaktler og dekket leiren, og om morgenen lå det dugg omkring leiren.
14Da duggen lettet, se, på ørkenens overflate lå det noe fint, kornet, fint som rim på jorden.
15Da israelittene så det, sa de til hverandre: Hva er dette? — for de visste ikke hva det var. Moses sa til dem: Det er brødet som Herren har gitt dere å spise.
16Dette er det Herren har befalt: Sank av det, hver etter det han trenger å spise; en omer til hver etter tallet på personene hos dere. Ta for hver av dem som er i teltet.
17Israelittene gjorde slik; noen sanket mye, andre lite.
18Da de målte opp med omeren, hadde den som hadde sanket mye, ikke for mye, og den som hadde sanket lite, manglet ikke. Hver hadde sanket så mye som han kunne spise.
19Moses sa til dem: Ingen må la noe bli igjen av det til i morgen.
20Men de hørte ikke på Moses; noen lot noe bli igjen av det til morgenen. Da kom det mark i det og det begynte å lukte vondt, og Moses ble harm på dem.
4Da sa Herren til Moses: Se, jeg vil la det regne brød fra himmelen for dere. Folket skal gå ut og sanke sin dagsrasjon hver dag, for at jeg kan prøve om de vil vandre etter min lov eller ikke.
5Men på den sjette dagen skal de gjøre i stand det de bringer inn; det skal være dobbelt så mye som det de samler inn dag for dag.
6Men nå er vi helt uttørket; det finnes ingenting – vi ser ikke annet enn manna.
7Mannaen var som korianderfrø og så ut som bdellium.
8Folket gikk omkring og samlet den; de malte den på håndkvern eller støtet den i morter, kokte den i gryte og laget den til kaker; smaken var som oljekake.
9Når duggen falt over leiren om natten, falt mannaen sammen med den.
29Se, Herren har gitt dere sabbaten. Derfor gir han dere på den sjette dagen brød for to dager. Bli hvor dere er, hver på sin plass; ingen må gå ut av sitt sted på den sjuende dagen.
30Da holdt folket sabbat den sjuende dagen.
31Israels hus kalte det manna. Det var hvitt som korianderfrø, og det smakte som honningkake.
32Moses sa: Dette er det Herren har befalt: En full omer av det skal gjemmes til oppbevaring for deres slekter, for at de skal se det brødet som jeg lot dere spise i ørkenen da jeg førte dere ut av Egypt.
33Moses sa til Aron: Ta en krukke og legg i den en full omer manna. Sett den foran Herren til oppbevaring for deres slekter.
31Da sendte Herren en vind som førte vaktler inn fra havet og lot dem falle ved leiren, en dagsreise på den ene siden og en dagsreise på den andre siden rundt leiren; de lå i en høyde av om lag to alen over bakken.
32Folket var oppe hele den dagen og hele natten og hele neste dag og samlet vaktler. Den som samlet minst, samlet ti homer. De bredte dem ut for seg rundt leiren.
35Israelittene åt manna i førti år, helt til de kom til et bebodd land. De åt manna til de kom til grensen av Kanaans land.
36En omer er en tidel av en efa.
21Hendte det at skyen var fra kveld til morgen, og skyen løftet seg om morgenen, brøt de opp. Enten det var om dagen eller om natten: så snart skyen løftet seg, brøt de opp.
7Og i morgen skal dere se Herrens herlighet, for han har hørt deres klager mot Herren. Hva er vi, siden dere knurrer mot oss?
8Moses sa: Når Herren i kveld gir dere kjøtt å spise og om morgenen brød så dere blir mette, er det fordi Herren har hørt de klagene dere retter mot ham. For hvem er vi? Det er ikke mot oss dere klager, men mot Herren.
21Moses sa: Seks hundre tusen mann til fots er det folket jeg er midt iblant, og du sier: Jeg vil gi dem kjøtt, og de skal spise en måned!
18Og til folket skal du si: Hellig dere for i morgen, så skal dere spise kjøtt. For dere har grått i Herrens ører og sagt: Hvem vil gi oss kjøtt å spise? Det var godt for oss i Egypt! Nå vil Herren gi dere kjøtt, og dere skal spise.
3De tok fra Moses hele gaven som Israels barn hadde brakt til arbeidet for tjenesten i helligdommen, for å gjøre det. Men de fortsatte å bære fram frivillige gaver til ham, morgen etter morgen.
12Dette brødet vårt tok vi varmt med oss fra husene våre den dagen vi dro av sted for å gå til dere. Nå er det tørt og muggent.
24Han lot manna regne over dem til å spise, han gav dem himmelens korn.
11Dagen etter påsken spiste de av landets avling: usyret brød og ristet korn, den selvsamme dagen.
12Da opphørte mannaen dagen etter, da de spiste av landets avling; israelittene hadde ikke lenger manna. Det året spiste de av grøden fra Kanaans land.
10Dere skal ikke la noe bli igjen til morgenen. Det som blir igjen til morgenen, skal dere brenne på ilden.
5Folket talte mot Gud og mot Moses: «Hvorfor førte dere oss opp fra Egypt for at vi skal dø i ørkenen? Her er verken brød eller vann, og vi er blitt leie av denne elendige maten.»
13Neste dag satte Moses seg for å dømme folket, og folket sto omkring Moses fra morgen til kveld.
2Hele Israels menighet knurret mot Moses og Aron i ørkenen.
31Våre fedre spiste manna i ørkenen, slik det står skrevet: Brød fra himmelen gav han dem å spise.
34Folket tok med seg deigen før den var syret, deigtrauene sine var bundet inn i kappene og lagt på skuldrene.
21Skill dere ut fra denne menigheten, så gjør jeg ende på dem i et øyeblikk.
16Den første dagen skal dere holde en hellig samling, og den sjuende dagen skal dere også holde en hellig samling. Ingen arbeid skal gjøres på disse dagene; bare det hver trenger til å spise, det alene kan dere gjøre.