2 Mosebok 16:35

Norsk lingvistic Aug 2025

Israelittene åt manna i førti år, helt til de kom til et bebodd land. De åt manna til de kom til grensen av Kanaans land.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Jos 5:12 : 12 Da opphørte mannaen dagen etter, da de spiste av landets avling; israelittene hadde ikke lenger manna. Det året spiste de av grøden fra Kanaans land.
  • Neh 9:20-21 : 20 Du gav dem din gode Ånd for å gi dem innsikt. Din manna holdt du ikke tilbake fra deres munn, og vann gav du dem for deres tørste. 21 I førti år sørget du for dem i ørkenen; de manglet ingenting. Klærne deres ble ikke utslitt, og føttene deres svulmet ikke.
  • 5 Mos 8:2-3 : 2 Husk hele den veien som Herren din Gud lot deg gå i disse førti årene i ørkenen, for å ydmyke deg og prøve deg, for å finne ut hva som var i hjertet ditt, om du ville holde hans bud eller ikke. 3 Han ydmyket deg, lot deg hungre og ga deg manna å spise, noe du ikke kjente og som fedrene dine ikke kjente, for å lære deg at mennesket ikke lever av brød alene, men av hvert ord som går ut av Herrens munn.
  • 5 Mos 34:1-4 : 1 Så gikk Moses opp fra Moabsletten til Nebo-fjellet, toppen av Pisga, som ligger rett imot Jeriko. Herren lot ham se hele landet, Gilead helt til Dan. 2 Hele Naftali, Efraims og Manasses land og hele Judas land helt til havet i vest. 3 Negev og Jordan-sletten, dalføret ved Jeriko, Palmestaden, helt til Soar. 4 Da sa Herren til ham: Dette er det landet som jeg med ed lovet Abraham, Isak og Jakob: Til din ætt vil jeg gi det. Jeg har latt deg se det med egne øyne, men dit skal du ikke gå over.
  • 4 Mos 33:38 : 38 Etter Herrens ord gikk Aron, presten, opp på fjellet Hor og døde der. Det skjedde i det førtiende året etter at israelittene dro ut av Egypt, i den femte måneden, på den første dagen i måneden.
  • 4 Mos 33:48-50 : 48 De brøt opp fra Abarim-fjellene og slo leir på Moabs sletter, ved Jordan, ved Jeriko. 49 De slo leir ved Jordan fra Bet-Jesjimot til Abel-Sjittim, på Moabs sletter. 50 Herren talte til Moses på Moabs sletter, ved Jordan ved Jeriko, og sa:
  • 5 Mos 1:8 : 8 Se, jeg har lagt landet foran dere. Gå inn og ta landet i eie, det som HERREN med ed lovte fedrene deres, Abraham, Isak og Jakob, å gi dem og deres etterkommere.
  • Sal 78:24-25 : 24 Han lot manna regne over dem til å spise, han gav dem himmelens korn. 25 Mennesket spiste englebrød; mat sendte han dem i overflod.
  • Joh 6:30-58 : 30 De sa da til ham: Hvilket tegn gjør du, så vi kan se det og tro på deg? Hva gjør du? 31 Våre fedre spiste manna i ørkenen, slik det står skrevet: Brød fra himmelen gav han dem å spise. 32 Jesus sa til dem: Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Det var ikke Moses som gav dere brødet fra himmelen, men min Far gir dere det sanne brødet fra himmelen. 33 For Guds brød er han som kommer ned fra himmelen og gir verden liv. 34 De sa til ham: Herre, gi oss alltid dette brødet. 35 Jesus sa til dem: Jeg er livets brød. Den som kommer til meg, skal ikke hungre, og den som tror på meg, skal aldri noen gang tørste. 36 Men jeg har sagt dere: Dere har sett meg, og likevel tror dere ikke. 37 Alt det Far gir meg, kommer til meg, og den som kommer til meg, vil jeg slett ikke støte bort. 38 For jeg er kommet ned fra himmelen, ikke for å gjøre min vilje, men hans vilje som har sendt meg. 39 Og dette er hans vilje, han som har sendt meg: at jeg ikke skal miste noe av det han har gitt meg, men reise det opp på den siste dag. 40 For dette er min Fars vilje: at hver den som ser Sønnen og tror på ham, skal ha evig liv; og jeg skal reise ham opp på den siste dag. 41 Da murret jødene over ham fordi han hadde sagt: Jeg er brødet som er kommet ned fra himmelen. 42 Og de sa: Er ikke dette Jesus, Josefs sønn? Vi kjenner både faren og moren hans. Hvordan kan han da si: Jeg er kommet ned fra himmelen? 43 Jesus svarte dem: Slutt å murre iblant dere. 44 Ingen kan komme til meg uten at Faderen som har sendt meg, drar ham; og jeg skal reise ham opp på den siste dag. 45 Det står skrevet hos profetene: Og alle skal være opplært av Gud. Hver den som har hørt og lært av Faderen, kommer til meg. 46 Ikke slik at noen har sett Faderen; bare han som er fra Gud, han har sett Faderen. 47 Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Den som tror, har evig liv. 48 Jeg er livets brød. 49 Fedrene deres spiste manna i ørkenen, og de døde. 50 Men dette er brødet som kommer ned fra himmelen, for at en kan spise av det og ikke dø. 51 Jeg er det levende brødet som er kommet ned fra himmelen. Om noen spiser av dette brødet, skal han leve til evig tid. Og brødet som jeg vil gi, er mitt kjøtt, som jeg vil gi for verdens liv. 52 Da ble det strid mellom jødene, og de sa: Hvordan kan denne mannen gi oss sitt kjøtt å spise? 53 Jesus sa til dem: Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Hvis dere ikke spiser Menneskesønnens kjøtt og drikker hans blod, har dere ikke liv i dere. 54 Den som spiser mitt kjøtt og drikker mitt blod, har evig liv, og jeg skal reise ham opp på den siste dag. 55 For mitt kjøtt er sann mat, og mitt blod er sann drikk. 56 Den som spiser mitt kjøtt og drikker mitt blod, blir i meg, og jeg i ham. 57 Slik som den levende Far har sendt meg, og jeg lever ved Faderen, slik skal også den som spiser meg, leve ved meg. 58 Dette er det brødet som er kommet ned fra himmelen. Det er ikke som da fedrene deres spiste manna og døde. Den som spiser dette brødet, skal leve til evig tid.
  • Neh 9:15 : 15 Du gav dem brød fra himmelen mot sulten og lot vann komme ut av klippen for tørsten deres. Du sa til dem at de skulle gå inn for å ta i eie det landet du med løftet hånd hadde lovet å gi dem.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 82%

    11Dagen etter påsken spiste de av landets avling: usyret brød og ristet korn, den selvsamme dagen.

    12Da opphørte mannaen dagen etter, da de spiste av landets avling; israelittene hadde ikke lenger manna. Det året spiste de av grøden fra Kanaans land.

  • 81%

    14Da duggen lettet, se, på ørkenens overflate lå det noe fint, kornet, fint som rim på jorden.

    15Da israelittene så det, sa de til hverandre: Hva er dette? — for de visste ikke hva det var. Moses sa til dem: Det er brødet som Herren har gitt dere å spise.

    16Dette er det Herren har befalt: Sank av det, hver etter det han trenger å spise; en omer til hver etter tallet på personene hos dere. Ta for hver av dem som er i teltet.

    17Israelittene gjorde slik; noen sanket mye, andre lite.

    18Da de målte opp med omeren, hadde den som hadde sanket mye, ikke for mye, og den som hadde sanket lite, manglet ikke. Hver hadde sanket så mye som han kunne spise.

    19Moses sa til dem: Ingen må la noe bli igjen av det til i morgen.

  • 80%

    31Israels hus kalte det manna. Det var hvitt som korianderfrø, og det smakte som honningkake.

    32Moses sa: Dette er det Herren har befalt: En full omer av det skal gjemmes til oppbevaring for deres slekter, for at de skal se det brødet som jeg lot dere spise i ørkenen da jeg førte dere ut av Egypt.

    33Moses sa til Aron: Ta en krukke og legg i den en full omer manna. Sett den foran Herren til oppbevaring for deres slekter.

    34Slik Herren hadde befalt Moses, satte Aron det fram foran vitnesbyrdet til oppbevaring.

  • 36En omer er en tidel av en efa.

  • 6I førti år vandret israelittene i ørkenen, til hele folket, krigsmennene, som dro ut av Egypt, tok ende fordi de ikke hadde lyttet til Herrens røst. Herren hadde sverget at han ikke skulle la dem se det landet som Herren med ed hadde lovet fedrene deres å gi oss, et land som flyter med melk og honning.

  • 18I omkring førti år bar han over med dem i ørkenen.

  • 6Men nå er vi helt uttørket; det finnes ingenting – vi ser ikke annet enn manna.

  • 74%

    3Israelittene sa til dem: Om bare vi hadde fått dø for Herrens hånd i Egypt, da vi satt ved kjøttgrytene og åt brød til vi ble mette! For dere har ført oss ut i denne ørkenen for å la hele denne forsamlingen dø av sult.

    4Da sa Herren til Moses: Se, jeg vil la det regne brød fra himmelen for dere. Folket skal gå ut og sanke sin dagsrasjon hver dag, for at jeg kan prøve om de vil vandre etter min lov eller ikke.

  • 31Våre fedre spiste manna i ørkenen, slik det står skrevet: Brød fra himmelen gav han dem å spise.

  • 74%

    39De bakte deigen de hadde tatt med fra Egypt, til runde kaker av usyret brød, for den var ikke syret. De var blitt drevet ut av Egypt og kunne ikke drøye, og de hadde heller ikke gjort i stand niste til seg selv.

    40Oppholdstiden for israelittene, de som bodde i Egypt, var fire hundre og tretti år.

  • 21I førti år sørget du for dem i ørkenen; de manglet ingenting. Klærne deres ble ikke utslitt, og føttene deres svulmet ikke.

  • 24Han lot manna regne over dem til å spise, han gav dem himmelens korn.

  • 13Herrens vrede brant mot Israel, og han lot dem vandre i ørkenen i førti år, til hele generasjonen som gjorde det som var ondt i Herrens øyne, tok slutt.

  • 73%

    8Folket gikk omkring og samlet den; de malte den på håndkvern eller støtet den i morter, kokte den i gryte og laget den til kaker; smaken var som oljekake.

    9Når duggen falt over leiren om natten, falt mannaen sammen med den.

  • 14Tiden vi gikk fra Kadesj-Barnea til vi hadde krysset Sered-bekken, var trettiåtte år, til det var slutt på hele generasjonen av stridsmenn i leiren, slik Herren hadde sverget dem.

  • 72%

    3Han ydmyket deg, lot deg hungre og ga deg manna å spise, noe du ikke kjente og som fedrene dine ikke kjente, for å lære deg at mennesket ikke lever av brød alene, men av hvert ord som går ut av Herrens munn.

    4Klærne dine ble ikke utslitt, og føttene dine hovnet ikke i disse førti årene.

  • 49Fedrene deres spiste manna i ørkenen, og de døde.

  • 15Du gav dem brød fra himmelen mot sulten og lot vann komme ut av klippen for tørsten deres. Du sa til dem at de skulle gå inn for å ta i eie det landet du med løftet hånd hadde lovet å gi dem.

  • 16han som ga deg manna å spise i ørkenen, noe fedrene dine ikke kjente, for å ydmyke deg og prøve deg og gjøre vel mot deg til slutt.

  • 36Han førte dem ut og gjorde under og tegn i Egyptens land, ved Rødehavet og i ørkenen i førti år.

  • 18Tal til israelittene og si til dem: Når dere kommer inn i landet som jeg fører dere til,

  • 71%

    33«Sønnene deres skal være gjetere i ørkenen i førti år og bære straffen for deres troløshet, til likene deres blir tilintetgjort i ørkenen.»

    34«Etter tallet på de dagene dere speidet i landet, førti dager – ett år for hver dag, ett år for hver dag – skal dere bære skylden for deres misgjerninger, i førti år. Da skal dere få kjenne min motstand.»

  • 21Hver morgen sanket de det, hver etter det han kunne spise. Når solen ble varm, smeltet det.

  • 12Jeg har hørt israelittenes klager. Si til dem: Ved skumring skal dere spise kjøtt, og om morgenen skal dere bli mette av brød. Da skal dere kjenne at jeg er Herren deres Gud.

  • 25Brakte dere meg slaktoffer og grødeoffer i ørkenen i førti år, Israels hus?

  • 25Etter førti dager vendte de tilbake fra å ha speidet i landet.

  • 5Brød spiste dere ikke, og vin og sterk drikk drakk dere ikke, for at dere skulle kjenne at jeg er Herren deres Gud.

  • 70%

    24De la det til side til morgenen, slik Moses hadde befalt. Det luktet ikke vondt, og det kom ikke mark i det.

    25Moses sa: Spis det i dag, for i dag er det sabbat for Herren. I dag finner dere det ikke ute på marken.

  • 1Så brøt de opp fra Elim, og hele Israels menighet kom til ørkenen Sin, som ligger mellom Elim og Sinai, den femtende dagen i den andre måneden etter at de hadde dratt ut av landet Egypt.

  • 21Moses sa: Seks hundre tusen mann til fots er det folket jeg er midt iblant, og du sier: Jeg vil gi dem kjøtt, og de skal spise en måned!

  • 5og det han gjorde for dere i ørkenen, helt til dere kom til dette stedet,

  • 5Folket talte mot Gud og mot Moses: «Hvorfor førte dere oss opp fra Egypt for at vi skal dø i ørkenen? Her er verken brød eller vann, og vi er blitt leie av denne elendige maten.»