5 Mosebok 29:5

Norsk lingvistic Aug 2025

Brød spiste dere ikke, og vin og sterk drikk drakk dere ikke, for at dere skulle kjenne at jeg er Herren deres Gud.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 5 Mos 8:4 : 4 Klærne dine ble ikke utslitt, og føttene dine hovnet ikke i disse førti årene.
  • 5 Mos 1:3 : 3 I det førtiende året, i den ellevte måneden, på den første dagen i måneden, talte Moses til israelittene alt det som HERREN hadde pålagt ham å si til dem.
  • 5 Mos 8:2 : 2 Husk hele den veien som Herren din Gud lot deg gå i disse førti årene i ørkenen, for å ydmyke deg og prøve deg, for å finne ut hva som var i hjertet ditt, om du ville holde hans bud eller ikke.
  • Neh 9:21 : 21 I førti år sørget du for dem i ørkenen; de manglet ingenting. Klærne deres ble ikke utslitt, og føttene deres svulmet ikke.
  • Matt 6:31-32 : 31 Vær derfor ikke bekymret og si: Hva skal vi spise? eller: Hva skal vi drikke? eller: Hva skal vi kle oss med? 32 Alt dette søker hedningene etter; men deres himmelske Far vet at dere trenger alt dette.
  • Matt 10:10 : 10 ikke veske til reisen, ikke to kjortler, ikke sandaler og ikke staver. For en arbeider er sin føde verd.
  • Jos 9:5 : 5 og utslitte og lappede sandaler på føttene og utslitte klær på seg. Alt brødet i nisten deres var tørt og muggent.
  • Jos 9:13 : 13 Og disse skinnsekkene med vin som vi fylte, var nye; nå er de sprukket. Disse klærne og sandalene våre er blitt utslitt på grunn av den lange veien.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 88%

    2Husk hele den veien som Herren din Gud lot deg gå i disse førti årene i ørkenen, for å ydmyke deg og prøve deg, for å finne ut hva som var i hjertet ditt, om du ville holde hans bud eller ikke.

    3Han ydmyket deg, lot deg hungre og ga deg manna å spise, noe du ikke kjente og som fedrene dine ikke kjente, for å lære deg at mennesket ikke lever av brød alene, men av hvert ord som går ut av Herrens munn.

    4Klærne dine ble ikke utslitt, og føttene dine hovnet ikke i disse førti årene.

  • 86%

    19forlot du dem ikke i ørkenen i din store barmhjertighet. Skystøtten vek ikke fra dem om dagen for å lede dem på veien, og ildstøtten om natten for å lyse for dem og vise veien de skulle gå.

    20Du gav dem din gode Ånd for å gi dem innsikt. Din manna holdt du ikke tilbake fra deres munn, og vann gav du dem for deres tørste.

    21I førti år sørget du for dem i ørkenen; de manglet ingenting. Klærne deres ble ikke utslitt, og føttene deres svulmet ikke.

  • 7For Herren din Gud har velsignet deg i alt ditt arbeid. Han har tatt seg av din ferd gjennom denne store ørkenen. I førti år har Herren din Gud vært med deg; du har ikke manglet noe.

  • 6Så kom dere til dette stedet. Da dro Sihon, kongen i Hesjbon, og Og, kongen i Basan, ut mot oss til kamp, og vi slo dem.

  • 25Brakte dere meg slaktoffer og grødeoffer i ørkenen i førti år, Israels hus?

  • 75%

    31Og i ørkenen – der du så hvordan HERREN din Gud bar deg, slik en mann bærer sin sønn – hele veien dere gikk, helt til dere kom til dette stedet.

    32Men i denne saken trodde dere ikke på HERREN deres Gud,

    33han som gikk foran dere på veien for å lete ut et sted for dere å slå leir, i ild om natten for å vise dere veien dere skulle gå, og i sky om dagen.

  • 10Jeg førte dere opp fra Egypt og lot dere vandre i ørkenen i førti år for at dere skulle ta amorittenes land i eie.

  • 5Jeg tok meg av deg i ørkenen, i et land med brennende tørke.

  • 18I omkring førti år bar han over med dem i ørkenen.

  • 74%

    32«Men dere – likene deres skal falle i denne ørkenen.»

    33«Sønnene deres skal være gjetere i ørkenen i førti år og bære straffen for deres troløshet, til likene deres blir tilintetgjort i ørkenen.»

    34«Etter tallet på de dagene dere speidet i landet, førti dager – ett år for hver dag, ett år for hver dag – skal dere bære skylden for deres misgjerninger, i førti år. Da skal dere få kjenne min motstand.»

  • 5og utslitte og lappede sandaler på føttene og utslitte klær på seg. Alt brødet i nisten deres var tørt og muggent.

  • 5og det han gjorde for dere i ørkenen, helt til dere kom til dette stedet,

  • 9der fedrene deres prøvde meg og satte meg på prøve, enda de så mine gjerninger

  • 4Jeg førte dere i førti år i ørkenen; klærne deres ble ikke utslitt på dere, og sandalen din ble ikke utslitt på foten din.

  • 6I førti år vandret israelittene i ørkenen, til hele folket, krigsmennene, som dro ut av Egypt, tok ende fordi de ikke hadde lyttet til Herrens røst. Herren hadde sverget at han ikke skulle la dem se det landet som Herren med ed hadde lovet fedrene deres å gi oss, et land som flyter med melk og honning.

  • 73%

    15han som ledet deg gjennom den store og skremmende ørkenen med giftslanger og skorpioner, et uttørret land uten vann, han som lot vann strømme for deg ut av den harde flintklippen.

    16han som ga deg manna å spise i ørkenen, noe fedrene dine ikke kjente, for å ydmyke deg og prøve deg og gjøre vel mot deg til slutt.

  • 10Og nå har Herren holdt meg i live, slik han sa, i førtifem år siden den gangen Herren talte dette ordet til Moses, mens Israel vandret i ørkenen. Og se, i dag er jeg åttifem år gammel.

  • 72%

    9der fedrene deres satte meg på prøve, de utfordret meg enda de hadde sett min gjerning.

    10I førti år hadde jeg avsky for denne slekten, og jeg sa: "De er et folk med et villfarent hjerte, de kjenner ikke mine veier."

  • 29«I denne ørkenen skal likene deres falle, ja alle dere som ble talt i manntallet, hele tallet av dere fra tjue år og oppover, dere som har klaget mot meg.»

  • 13Og disse skinnsekkene med vin som vi fylte, var nye; nå er de sprukket. Disse klærne og sandalene våre er blitt utslitt på grunn av den lange veien.

  • 6De sa ikke: «Hvor er Herren, han som førte oss opp fra landet Egypt, som ledet oss gjennom ørkenen, et land med øde stepper og dype kløfter, et land av tørke og dødsskygge, et land som ingen har gått gjennom og der ingen har bodd.»

  • 36Han førte dem ut og gjorde under og tegn i Egyptens land, ved Rødehavet og i ørkenen i førti år.

  • 40Men dere, vend om og bryt opp, og dra mot ørkenen, veien mot Sivsjøen.

  • 16Dere så styggedommene deres og avgudene deres, av tre og stein, av sølv og gull, som de hadde hos seg.

  • 4Dere har selv sett hva jeg gjorde med egypterne, hvordan jeg bar dere på ørnevinger og førte dere til meg.

  • 20Men dere er det Herren tok; han førte dere ut av jernovnen, ut av Egypt, for at dere skulle være hans eiendomsfolk, som det er i dag.

  • 25Dine bommer være av jern og bronse; som dine dager, slik skal din styrke være.

  • 7Da ropte de til Herren, og han la mørke mellom dere og egypterne. Han lot havet komme over dem og dekke dem. Dere så med egne øyne hva jeg gjorde i Egypt. Deretter bodde dere lenge i ørkenen.

  • 14Tiden vi gikk fra Kadesj-Barnea til vi hadde krysset Sered-bekken, var trettiåtte år, til det var slutt på hele generasjonen av stridsmenn i leiren, slik Herren hadde sverget dem.

  • 19Så brøt vi opp fra Horeb og gikk gjennom hele den store og skremmende ørkenen, som dere har sett, på veien til amorittenes fjell, slik HERREN vår Gud hadde befalt oss. Vi kom til Kadesj-Barnea.

  • 13Herrens vrede brant mot Israel, og han lot dem vandre i ørkenen i førti år, til hele generasjonen som gjorde det som var ondt i Herrens øyne, tok slutt.

  • 35Israelittene åt manna i førti år, helt til de kom til et bebodd land. De åt manna til de kom til grensen av Kanaans land.

  • 5Jeg sto den gangen mellom Herren og dere for å kunngjøre dere Herrens ord, for dere var redde for ilden og gikk ikke opp på fjellet. Han sa:

  • 15Du gav dem brød fra himmelen mot sulten og lot vann komme ut av klippen for tørsten deres. Du sa til dem at de skulle gå inn for å ta i eie det landet du med løftet hånd hadde lovet å gi dem.

  • 12I en skystøtte ledet du dem om dagen, og i en ildstøtte om natten for å lyse for dem på veien de skulle gå.

  • 38I tjue år har jeg vært hos deg. Søyer og geiter hos deg mistet ikke ungene, og værene av din flokk spiste jeg ikke.

  • 18Til barna deres sa jeg i ørkenen: Følg ikke forskriftene til fedrene deres, hold ikke deres lover, og gjør dere ikke urene med deres avguder.

  • 24Dere har vært oppsetsige mot Herren helt fra den dagen jeg lærte dere å kjenne.

  • 9Da jeg gikk opp på fjellet for å få steintavlene, paktens tavler som Herren sluttet med dere, ble jeg på fjellet i førti dager og førti netter; jeg spiste ikke brød og drakk ikke vann.

  • 27Ingen er trett og ingen snubler blant dem; ingen blunder og ingen sover. Ikke et belte om hoftene er løsnet, og ingen sandalrem er revnet.