5 Mosebok 9:24
Dere har vært oppsetsige mot Herren helt fra den dagen jeg lærte dere å kjenne.
Dere har vært oppsetsige mot Herren helt fra den dagen jeg lærte dere å kjenne.
Dere har vært opprørske mot Herren fra den dagen jeg ble kjent med dere.
Dere har vært gjenstridige mot Herren fra den dagen jeg lærte dere å kjenne.
Dere har vært gjenstridige mot HERREN fra den dag jeg lærte dere å kjenne.
Hele tiden har dere vært opprørske mot Herren.
Fra den dag jeg lærte dere å kjenne, har dere vært opprørske mot Herren.
Dere har vært opprørere mot Herren fra den dagen jeg lærte å kjenne dere.
Dere har vært motstridige mot Herren så lenge jeg har kjent dere.
Fra den dagen jeg ble kjent med dere har dere vært trassige mot Herren.
Dere har vært opprørske mot Herren fra den dagen jeg kjente dere.
Dere har vært opprørske mot HERREN helt siden jeg først kjente dere.
Dere har vært opprørske mot Herren fra den dagen jeg kjente dere.
Fra den dagen jeg har kjent dere, har dere vært opprørske mot Herren.
You have been rebellious against the LORD from the day I first knew you.
Dere har vært trassige mot Herren fra den dag jeg kjente dere.
I have været gjenstridige mod Herren, saa længe som jeg haver kjendt eder.
Ye have been rebellious against the LORD from the day that I knew you.
Dere har vært opprørske mot Herren fra den dagen jeg kjente dere.
You have been rebellious against the LORD from the day that I knew you.
Ye have been rebellious against the LORD from the day that I knew you.
Dere har vært opprørske mot Herren fra den dag jeg kjente dere.
Fra dagen jeg ble kjent med dere har dere vært opprørske mot Herren.
Dere har vært opprørske mot Herren fra den dagen jeg kjente dere.
Fra den dagen jeg først fikk kunnskap om dere, har dere gått imot Herrens ord.
Ye have been rebellious against Jehovah from the day that I knew you.
Ye have been rebellious against the LORD from the day that I knew you.
Thus ye haue bene disobediet vnto the Lord, sence the daye that I knew you.
for ye haue bene disobediet vnto the LORDE, as longe as I haue knowne you.
Ye haue bene rebellious vnto the Lorde, since the day that I knewe you.
You haue ben rebellious vnto the Lorde since the day that I knewe you.
Ye have been rebellious against the LORD from the day that I knew you.
You have been rebellious against Yahweh from the day that I knew you.
rebels ye have been with Jehovah from the day of my knowing you.
Ye have been rebellious against Jehovah from the day that I knew you.
Ye have been rebellious against Jehovah from the day that I knew you.
From the day when I first had knowledge of you, you have gone against the word of the Lord.
You have been rebellious against Yahweh from the day that I knew you.
You have been rebelling against him from the very first day I knew you!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
22Ved Tabera, ved Massa og ved Kibrot-Hattaava gjorde dere også Herren vred.
23Da Herren sendte dere fra Kadesj-Barnia og sa: «Dra opp og ta landet i eie som jeg har gitt dere», var dere ulydige mot Herren deres Guds ord. Dere trodde ham ikke og hørte ikke på hans røst.
26Men dere ville ikke dra opp; dere var ulydige mot HERREN deres Guds ord.
27Dere murret i teltene deres og sa: Fordi HERREN hater oss, førte han oss ut av Egypt for å gi oss i amorittenes hånd og utrydde oss.
7Husk, glem ikke hvordan du gjorde Herren din Gud vred i ørkenen, fra den dagen du dro ut av Egypt til dere kom til dette stedet. Dere har vært oppsetsige mot Herren.
8Ved Horeb gjorde dere også Herren vred, og Herren ble så harm på dere at han ville utslette dere.
41Da svarte dere og sa til meg: Vi har syndet mot HERREN; vi vil dra opp og kjempe, slik som HERREN vår Gud har befalt oss. Så væpnet hver mann seg med våpnene sine, og dere gjorde dere klare til å dra opp i fjellandet.
42Men HERREN sa til meg: Si til dem: Dere skal ikke dra opp og ikke kjempe, for jeg er ikke midt iblant dere; da vil dere bli slått av fiendene deres.
43Jeg talte til dere, men dere ville ikke høre. Dere var ulydige mot HERRENs ord, handlet overmodig og dro opp i fjellandet.
27For jeg kjenner ditt opprør og din stive nakke. Se, mens jeg ennå lever blant dere i dag, har dere vært gjenstridige mot Herren; hvor mye mer da etter min død!
18Og nå vil dere i dag vende dere bort fra Herren? Hvis dere i dag gjør opprør mot Herren, så vil han i morgen bli vred på hele Israels menighet.
14fordi dere satte dere opp mot min befaling i ørkenen Sin da menigheten kranglet, ved at dere ikke helliget meg for øynene deres ved vannet. Dette er Meriba-vannet ved Kadesh i ørkenen Sin.
25Derfor kastet jeg meg ned for Herren i de førti dagene og de førti nettene, slik jeg hadde gjort før, for Herren hadde sagt at han ville utslette dere.
21Jeg har sagt dere det i dag, men dere har ikke hørt på Herren deres Guds røst eller på alt det han sendte meg til dere med.
16Jeg så at dere hadde syndet mot Herren deres Gud; dere hadde laget dere en støpt kalv. Dere hadde skyndt dere bort fra den veien Herren hadde befalt dere å gå.
34«Etter tallet på de dagene dere speidet i landet, førti dager – ett år for hver dag, ett år for hver dag – skal dere bære skylden for deres misgjerninger, i førti år. Da skal dere få kjenne min motstand.»
32Men i denne saken trodde dere ikke på HERREN deres Gud,
33han som gikk foran dere på veien for å lete ut et sted for dere å slå leir, i ild om natten for å vise dere veien dere skulle gå, og i sky om dagen.
34HERREN hørte lyden av ordene deres. Han ble vred og sverget:
26Men de handlet troløst og gjorde opprør mot deg. De kastet din lov bak ryggen, de drepte dine profeter som vitnet mot dem for å få dem til å vende tilbake til deg, og de begikk store gudsbespottelser.
16Men de og våre fedre handlet i overmot; de stivet nakken og hørte ikke på dine bud.
17De ville ikke høre og husket ikke dine undergjerninger som du hadde gjort blant dem. De stivet nakken og satte seg fore å vende tilbake til slaveriet sitt i trass. Men du er en tilgivelsens Gud, nådig og barmhjertig, langmodig og rik på miskunn, og du forlot dem ikke.
18Selv da de laget seg en støpt kalv og sa: «Dette er din Gud, som førte deg opp fra Egypt», og de begikk store gudsbespottelser,
7Vi har gjort svært ille mot deg og ikke holdt budene, forskriftene og lovene som du påla din tjener Moses.
9der fedrene deres prøvde meg og satte meg på prøve, enda de så mine gjerninger
12Da sa Herren til meg: «Reis deg, gå straks ned herfra! For ditt folk, som du førte ut av Egypt, har fordervet seg; de har hastig veket av fra den veien jeg bød dem å gå. De har laget seg et støpt bilde.»
13Herren sa videre til meg: «Jeg har sett dette folket, og se, det er et stivnakket folk.
29For jeg vet at etter min død vil dere helt sikkert ødelegge dere selv og vike av fra den veien jeg har pålagt dere. Ulykke skal ramme dere i de siste dager, fordi dere vil gjøre det som er ondt i Herrens øyne og vekke hans vrede med deres henders verk.
37Også på meg ble HERREN vred for deres skyld og sa: Heller ikke du skal komme dit.
2Husk hele den veien som Herren din Gud lot deg gå i disse førti årene i ørkenen, for å ydmyke deg og prøve deg, for å finne ut hva som var i hjertet ditt, om du ville holde hans bud eller ikke.
8Du har verken hørt eller kjent det; fra gammel tid var øret ditt ikke åpnet. For jeg visste at du sannelig ville være troløs; en opprører ble du kalt fra mors liv.
9For det er et trassig folk, løgnaktige barn, barn som ikke vil høre Herrens lære.
51fordi dere var troløse mot meg blant Israels barn ved Meriba-vannet ved Kadesj i ørkenen Sin, og fordi dere ikke helliget meg blant Israels barn.
7For jeg advarte fedrene deres den dagen jeg førte dem opp fra Egypt og helt til denne dag, stadig, igjen og igjen, og sa: Hør på min røst!
41Men Moses sa: «Hvorfor går dere nå over HERRENS ord? Det vil ikke lykkes.»
14Se, nå har dere trådt i fedrenes sted, en flokk syndige menn, for å legge enda mer til Herrens brennende vrede mot Israel.
9Den gangen sa jeg til dere: Jeg makter ikke alene å bære dere.
15Men hvis dere ikke vil høre på Herrens røst, men trosser Herrens ord, da skal Herrens hånd være mot dere, som den var mot fedrene deres.
29Hvorfor vil dere føre sak mot meg? Dere har alle gjort opprør mot meg, sier Herren.
8Slik gjorde fedrene deres da jeg sendte dem fra Kadesj-Barnea for å se landet.
8De har veket raskt av fra den veien jeg bød dem. De har laget seg en støpt kalv, kastet seg ned for den og ofret til den og sagt: «Dette er guden din, Israel, som førte deg opp fra landet Egypt!»
9Herren sa til Moses: «Jeg har sett dette folket. Se, et stivnakket folk er det.»
2Dere skal i dag vite at det ikke er deres barn – de som ikke kjente og ikke så Herrens, deres Guds, tukt, hans storhet, hans sterke hånd og hans utrakte arm –
23Men dette folket har et gjenstridig og trassig hjerte; de har veket av og gått sin vei.
29«I denne ørkenen skal likene deres falle, ja alle dere som ble talt i manntallet, hele tallet av dere fra tjue år og oppover, dere som har klaget mot meg.»
5Jeg tok meg av deg i ørkenen, i et land med brennende tørke.
1Hør dette ordet som Herren har talt mot dere, israelittene, mot hele slekten som jeg førte opp fra Egypt:
19Så brøt vi opp fra Horeb og gikk gjennom hele den store og skremmende ørkenen, som dere har sett, på veien til amorittenes fjell, slik HERREN vår Gud hadde befalt oss. Vi kom til Kadesj-Barnea.
30Men jeg vet at verken du eller dine tjenere ennå frykter Herren Gud.
5vi har syndet og gjort urett, vi har handlet ondt og gjort opprør; vi har veket av fra dine bud og dine forskrifter.