5 Mosebok 9:25

Norsk lingvistic Aug 2025

Derfor kastet jeg meg ned for Herren i de førti dagene og de førti nettene, slik jeg hadde gjort før, for Herren hadde sagt at han ville utslette dere.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 5 Mos 9:18 : 18 Så kastet jeg meg ned for Herren, som første gang, i førti dager og førti netter; jeg spiste ikke brød og drakk ikke vann, for all den synden dere hadde gjort da dere gjorde det som er ondt i Herrens øyne og vakte hans vrede.
  • 5 Mos 9:16 : 16 Jeg så at dere hadde syndet mot Herren deres Gud; dere hadde laget dere en støpt kalv. Dere hadde skyndt dere bort fra den veien Herren hadde befalt dere å gå.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 89%

    8Ved Horeb gjorde dere også Herren vred, og Herren ble så harm på dere at han ville utslette dere.

    9Da jeg gikk opp på fjellet for å få steintavlene, paktens tavler som Herren sluttet med dere, ble jeg på fjellet i førti dager og førti netter; jeg spiste ikke brød og drakk ikke vann.

    10Så ga Herren meg de to steintavlene, skrevet med Guds finger. På dem sto alle de ordene som Herren hadde talt til dere på fjellet, ut av ilden, den dagen da forsamlingen var samlet.

    11Da de førti dagene og de førti nettene var omme, ga Herren meg de to steintavlene, paktens tavler.

    12Da sa Herren til meg: «Reis deg, gå straks ned herfra! For ditt folk, som du førte ut av Egypt, har fordervet seg; de har hastig veket av fra den veien jeg bød dem å gå. De har laget seg et støpt bilde.»

    13Herren sa videre til meg: «Jeg har sett dette folket, og se, det er et stivnakket folk.

    14La meg være, så vil jeg utrydde dem og slette ut navnet deres under himmelen. Av deg vil jeg gjøre et mektig og langt mer tallrikt folk enn det.»

    15Jeg vendte meg og gikk ned fra fjellet, og fjellet sto i brann. De to paktstavlene hadde jeg i begge hendene.

    16Jeg så at dere hadde syndet mot Herren deres Gud; dere hadde laget dere en støpt kalv. Dere hadde skyndt dere bort fra den veien Herren hadde befalt dere å gå.

    17Da grep jeg de to tavlene, kastet dem fra hendene og slo dem i stykker for øynene deres.

    18Så kastet jeg meg ned for Herren, som første gang, i førti dager og førti netter; jeg spiste ikke brød og drakk ikke vann, for all den synden dere hadde gjort da dere gjorde det som er ondt i Herrens øyne og vakte hans vrede.

    19For jeg var redd for den vrede og harme som Herren var blitt fylt av mot dere og ville utslette dere. Men Herren hørte meg også denne gangen.

    20Også mot Aron ble Herren svært vred og ville utrydde ham. Men jeg ba også for Aron den gangen.

    21Synden deres, kalven som dere hadde laget, tok jeg; jeg brente den i ilden og knuste den og malte den helt fin til støv. Støvet kastet jeg i bekken som renner ned fra fjellet.

  • 26Jeg ba til Herren og sa: Herre Gud, ødelegg ikke ditt folk og din arv som du har løst ut ved din storhet, som du førte ut av Egypt med sterk hånd.

  • 10Jeg ble stående på fjellet som første gang, i førti dager og førti netter. Også denne gangen hørte Herren på meg; Herren ville ikke ødelegge deg.

  • 24Dere har vært oppsetsige mot Herren helt fra den dagen jeg lærte dere å kjenne.

  • 28Han var der hos Herren i førti dager og førti netter; han spiste ikke brød og drakk ikke vann. Og han skrev på tavlene paktens ord, de ti ord.

  • Dan 9:3-4
    2 vers
    72%

    3Da vendte jeg ansiktet mot Herren Gud for å søke ham med bønn og inderlige bønner, med faste, sekk og aske.

    4Jeg ba til HERREN min Gud og bekjente: Å, Herre, du store og fryktinngytende Gud, som holder pakten og viser miskunn mot dem som elsker deg og holder dine bud,

  • 9Han sa til dem: «Så sier Herren, Israels Gud, han som dere sendte meg til for å legge fram deres bønn for hans ansikt:

  • 19Fordi hjertet ditt var mykt, og du ydmyket deg for Herren da du hørte det jeg har talt mot dette stedet og dets innbyggere, at det skal bli øde og til forbannelse, og fordi du rev klærne dine og gråt for mitt ansikt, har også jeg hørt deg, sier Herren.

  • Neh 1:4-5
    2 vers
    71%

    4Da jeg hørte disse ordene, satte jeg meg ned og gråt. I flere dager sørget jeg; jeg fastet og ba for Himmelens Gud.

    5Jeg sa: Å, Herre, Himmelens Gud, du store og fryktinngytende Gud, som holder pakten og viser miskunn mot dem som elsker deg og holder dine bud.

  • 23På den tiden ba jeg inderlig til Herren og sa:

  • 8Mens de slo, ble jeg igjen alene. Jeg kastet meg ned med ansiktet mot jorden, ropte og sa: «Å, Herre Gud! Vil du utrydde hele resten av Israel når du heller din vrede ut over Jerusalem?»

  • 5Ved kveldofferet reiste jeg meg fra fasten, med klærne og kappen revet. Jeg falt på knærne og bredte hendene ut mot Herren, min Gud,

  • 5Da kastet Moses og Aron seg ned med ansiktet mot jorden foran hele Israels menighet.

  • 18Moses gikk inn i skyen og gikk opp på fjellet. Han ble på fjellet i førti dager og førti netter.

  • 10Han svarte: «Jeg har vært brennende nidkjær for Herren, hærskarenes Gud. For israelittene har forlatt din pakt, revet ned dine altere og drept dine profeter med sverd. Jeg alene er igjen, og de står meg etter livet for å ta det.»

  • 10Nå ligger det meg på hjertet å slutte en pakt med Herren, Israels Gud, så hans brennende vrede kan vende seg fra oss.

  • 1På den tjuefjerde dagen i denne måneden var Israels barn samlet i faste, i sekk og med støv på seg.

  • 16Slik som alt det du ba Herren din Gud om ved Horeb den dagen dere var samlet: «Jeg vil ikke lenger høre Herrens, min Guds, røst, og denne store ilden vil jeg ikke se mer, ellers dør jeg.»

  • 27Fordi hjertet ditt var mykt og du ydmyket deg for Gud da du hørte hans ord mot dette stedet og dets innbyggere, og du ydmyket deg for mitt ansikt og rev klærne dine og gråt for mitt ansikt, har også jeg hørt, sier Herren.

  • 7Vi har gjort svært ille mot deg og ikke holdt budene, forskriftene og lovene som du påla din tjener Moses.

  • 25Brakte dere meg slaktoffer og grødeoffer i ørkenen i førti år, Israels hus?

  • 9Han sa: Hva har jeg syndet, siden du vil overgi din tjener i Akabs hånd, så han dreper meg?

  • 8Da sto han opp, spiste og drakk. Og ved kraften i den maten gikk han i førti dager og førti netter til Guds fjell, Horeb.

  • 21Jeg har sagt dere det i dag, men dere har ikke hørt på Herren deres Guds røst eller på alt det han sendte meg til dere med.

  • 45Så vendte dere tilbake og gråt for HERREN. Men HERREN hørte ikke på deres røst og lyttet ikke til dere.

  • 15Og nå, Herre vår Gud, du som førte ditt folk ut av landet Egypt med sterk hånd og gjorde deg et navn, som det er den dag i dag, vi har syndet, vi har handlet ondt.

  • 13Igjen sendte han en tredje kaptein over femti, med hans femti. Den tredje kapteinen gikk opp, kom og falt på kne for Elia og bønnfalt ham og sa: Guds mann, måtte mitt liv og livet til disse dine tjenere, femti mann, være verdifullt i dine øyne.

  • 14Han svarte: «Jeg har vært brennende nidkjær for Herren, hærskarenes Gud. For israelittene har forlatt din pakt, revet ned dine altere og drept dine profeter med sverd. Jeg alene er igjen, og de står meg etter livet for å ta det.»

  • 11Men Moses bønnfalt Herren sin Gud og sa: «Herre, hvorfor skal din vrede brenne mot ditt folk, som du har ført ut av landet Egypt med stor kraft og sterk hånd?»

  • 17Jeg slo dere med kornbrann og meldugg og hagl, alt det hendene deres gjorde. Likevel vendte dere ikke om til meg, sier Herren.

  • 32Og nå, vår Gud, du store, mektige og fryktinngytende Gud, som holder pakt og miskunn: La ikke all den nøden som har rammet oss – våre konger, våre fyrster, våre prester, våre profeter, våre fedre og hele ditt folk – fra assyrerkongenes dager og til denne dag, være liten i dine øyne.

  • 20Mens jeg ennå talte og ba og bekjente min synd og mitt folk Israels synd og la min bønn fram for HERREN min Gud for min Guds hellige fjell,