Esekiel 9:8

Norsk lingvistic Aug 2025

Mens de slo, ble jeg igjen alene. Jeg kastet meg ned med ansiktet mot jorden, ropte og sa: «Å, Herre Gud! Vil du utrydde hele resten av Israel når du heller din vrede ut over Jerusalem?»

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

  • Norsk KJV Aug 2025

    Mens de var i ferd med å drepe dem, og jeg var alene igjen, falt jeg på ansiktet, ropte og sa: Å, Herre Gud! Vil du utrydde hele resten av Israel når du heller din vrede ut over Jerusalem?

  • Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

    Mens de slo, ble jeg igjen alene. Jeg kastet meg ned med ansiktet mot jorden og ropte: «Å, Herre Gud! Vil du ødelegge hele resten av Israel når du øser din harme ut over Jerusalem?»

  • Norsk KJV Apr 2026

    Mens de slo dem ned og jeg var igjen alene, falt jeg på mitt ansikt og ropte og sa: Å, Herre Gud! Vil du ødelegge hele Israels rest ved å utøse din harme over Jerusalem?

  • GT, oversatt fra Hebraisk

    Mens de slo dem, ble jeg stående helt alene. Jeg kastet meg ned med ansiktet mot bakken og ropte: Å, suverene Herre Gud! Vil du ødelegge hele Israels gjenværende etterkommere mens du utøser din vrede over Jerusalem?

  • Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst

    Og det skjedde, mens de drepte dem og jeg var igjen, at jeg falt på mitt ansikt, ropte og sa: Å, Herre Gud! Vil du ødelegge hele resten av Israel mens du utøser din raseri over Jerusalem?

  • Norsk King James

    Og det skjedde, mens de drepte dem, og jeg ble stående, at jeg falt på ansiktet og ropte og sa: Å, Herre Gud! Vil du ødelegge alle de gjenværende av Israel i din vredes utgytelse?

  • Modernisert Norsk Bibel 1866

    Da de hadde slått ut, ble jeg igjen. Jeg falt på ansiktet og ropte: Å, Herre Gud, vil du utrydde alt som er igjen av Israel i din vrede over Jerusalem?

  • Oversettelse av hebraiske Bibeltekster til moderne norsk bokmål

    Mens de slo, stod jeg igjen alene og kastet meg ned med ansiktet mot jorden og ropte: 'Å, Herre Gud, vil du ødelegge hele resten av Israel ved å utøse din vrede over Jerusalem?'.

  • Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

    Og det skjedde, mens de slo dem, og jeg var alene tilbake, at jeg falt på mitt ansikt og ropte: Å, Herre Gud! Vil du ødelegge hele Israels rest mens du heller ut din vrede over Jerusalem?

  • Norsk KJV Feb 2025

    Da de drepte dem, og jeg sto alene, falt jeg på ansiktet, ropte og sa: «Å, Herre Gud, skal du ødelegge alt som er igjen av Israel når du utgyter din vrede over Jerusalem?»

  • Norsk KJV Mar 2025 v2

    Og det skjedde, mens de slo dem, og jeg var alene tilbake, at jeg falt på mitt ansikt og ropte: Å, Herre Gud! Vil du ødelegge hele Israels rest mens du heller ut din vrede over Jerusalem?

  • Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

    Mens de slo dem ned, ble jeg etterlatt. Jeg falt på mitt ansikt og ropte: 'Å, min Herre Gud, vil du virkelig ødelegge hele Israels rest når du utøser din vrede over Jerusalem?'

  • Linguistic Bible Translation from Source Texts

    As they were striking, I was left alone. I fell face down and cried out, 'Ah, Sovereign LORD! Are you going to destroy the entire remnant of Israel in your outpouring of wrath on Jerusalem?'

  • GT, oversatt fra hebraisk Aug2024

    Mens de slo, ble jeg igjen og falt på mitt ansikt og ropte: 'Å, Herre Gud! Vil du tilintetgjøre hele resten av Israel ved å utøse din vrede over Jerusalem?'

  • Original Norsk Bibel 1866

    Og det skede, der de havde slaget dem, da var jeg overbleven; og jeg faldt paa mit Ansigt og raabte og sagde: Ak, Herre Herre! vil du fordærve alt Overblevet i Israel, idet du udøser din Grumhed over Jerusalem?

  • King James Version 1769 (Standard Version)

    And it came to pass, while they were slaying them, and I was left, that I fell upon my face, and cried, and said, Ah Lord GOD! wilt thou destroy all the residue of Israel in thy pouring out of thy fury upon Jerusalem?

  • KJV 1769 norsk

    Og det skjedde, mens de drepte dem og jeg var alene igjen, at jeg falt på mitt ansikt og ropte og sa: Å, Herre Gud! Vil du utslette hele resten av Israel når du utøser din vrede over Jerusalem?

  • KJV1611 – Modern English

    And it happened, while they were killing them, and I was left, that I fell upon my face, and cried, and said, Ah Lord GOD! Will you destroy all the remnant of Israel in your pouring out of your fury upon Jerusalem?

  • King James Version 1611 (Original)

    And it came to pass, while they were slaying them, and I was left, that I fell upon my face, and cried, and said, Ah Lord GOD! wilt thou destroy all the residue of Israel in thy pouring out of thy fury upon Jerusalem?

  • Norsk oversettelse av Webster

    Det skjedde mens de slo ned, og jeg var igjen, at jeg falt på mitt ansikt og ropte og sa: Å, Herre Gud! Vil du ødelegge hele restene av Israel ved å utøse din vrede over Jerusalem?

  • Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

    Og det skjedde, mens de slo, og jeg - jeg var alene igjen, at jeg falt ned på mitt ansikt og ropte, og sa: 'Å, Herre Gud, skal Du ødelegge hele resten av Israel mens Du utøser Din vrede over Jerusalem?'

  • Norsk oversettelse av ASV1901

    Mens de slo ned, og jeg var igjen, falt jeg på mitt ansikt og ropte: Å, Herre Gud! Vil du virkelig ødelegge hele resten av Israel i din vredesutgytelse over Jerusalem?

  • Norsk oversettelse av BBE

    Mens de gjorde dette, og jeg var uskadd, kastet jeg meg ned på ansiktet og ropte: Å, Herre! Vil du ødelegge hele Israel i å slippe løs din vrede over Jerusalem?

  • American Standard Version with Strong's Numbers

    And it came to pass, while they were smiting, and I was left, that I fell upon my face, and cried, and said, Ah Lord Jehovah! wilt thou destroy all the residue of Israel in thy pouring out of thy wrath upon Jerusalem?

  • King James Version with Strong's Numbers

    And it came to pass, while they were slaying them, and I was left, that I fell upon my face, and cried, and said, Ah Lord GOD! wilt thou destroy all the residue of Israel in thy pouring out of thy fury upon Jerusalem?

  • Coverdale Bible (1535)

    Now when they had done ye slaughter, & I yet escaped: I fell downe vpon my face, & cried, sayenge: O LORDE, wilt thou then destroye all the resydue of Israel, in thy sore displeasure, that thou hast poured vpo Ierusalem?

  • Geneva Bible (1560)

    Nowe when they had slaine them, and I had escaped, I fell downe vpon my face, and cryed, saying, Ah Lorde God, wilt thou destroy all the residue of Israel, in powring out thy wrath vpon Ierusalem?

  • Bishops' Bible (1568)

    Nowe when they had done the slaughter, and I yet escaped, I fell downe vpon my face, and cryed, saying: Ah Lorde God, wylt thou then destroy all the residue of Israel, in powryng out thy wrath vpon Hierusalem?

  • Authorized King James Version (1611)

    And it came to pass, while they were slaying them, and I was left, that I fell upon my face, and cried, and said, Ah Lord GOD! wilt thou destroy all the residue of Israel in thy pouring out of thy fury upon Jerusalem?

  • Webster's Bible (1833)

    It happened, while they were smiting, and I was left, that I fell on my face, and cried, and said, Ah Lord Yahweh! will you destroy all the residue of Israel in your pouring out of your wrath on Jerusalem?

  • Young's Literal Translation (1862/1898)

    And it cometh to pass, as they are smiting, and I -- I am left -- that I fall on my face, and cry, and say, `Ah, Lord Jehovah, art Thou destroying all the remnant of Israel, in Thy pouring out Thy wrath on Jerusalem?'

  • American Standard Version (1901)

    And it came to pass, while they were smiting, and I was left, that I fell upon my face, and cried, and said, Ah Lord Jehovah! wilt thou destroy all the residue of Israel in thy pouring out of thy wrath upon Jerusalem?

  • American Standard Version (1901)

    And it came to pass, while they were smiting, and I was left, that I fell upon my face, and cried, and said, Ah Lord Jehovah! wilt thou destroy all the residue of Israel in thy pouring out of thy wrath upon Jerusalem?

  • Bible in Basic English (1941)

    Now while they were doing so, and I was untouched, I went down on my face, and crying out, I said, Ah, Lord! will you give all the rest of Israel to destruction in letting loose your wrath on Jerusalem?

  • World English Bible (2000)

    It happened, while they were smiting, and I was left, that I fell on my face, and cried, and said, Ah Lord Yahweh! will you destroy all the residue of Israel in your pouring out of your wrath on Jerusalem?

  • NET Bible® (New English Translation)

    While they were striking them down, I was left alone, and I threw myself face down and cried out,“Ah, Sovereign LORD! Will you destroy the entire remnant of Israel when you pour out your fury on Jerusalem?”

Henviste vers

  • Esek 11:13 : 13 Mens jeg profeterte, døde Pelatja, Benajas sønn. Da kastet jeg meg ned med ansiktet mot jorden og ropte med høy røst: Å, Herre Gud! Vil du gjøre ende på hele resten av Israel?
  • Esek 4:14 : 14 Da sa jeg: Å, Herre Gud! Se, jeg har aldri gjort meg uren. Av det som har dødd av seg selv eller er revet i hjel, har jeg ikke spist fra min ungdom av og til nå; urent kjøtt har aldri kommet i min munn.
  • 4 Mos 14:5 : 5 Da kastet Moses og Aron seg ned med ansiktet mot jorden foran hele Israels menighet.
  • Jos 7:6 : 6 Josva flerret klærne sine, falt med ansiktet mot jorden foran Herrens paktark til om kvelden, han og Israels eldste. De strødde støv på hodene sine.
  • 1 Krøn 21:16 : 16 Da løftet David blikket og så Herrens engel stå mellom jorden og himmelen med draget sverd i hånden, rakt ut over Jerusalem. Da kastet David og de eldste, kledd i sekkestrie, seg ned med ansiktet mot jorden.
  • Esra 9:5 : 5 Ved kveldofferet reiste jeg meg fra fasten, med klærne og kappen revet. Jeg falt på knærne og bredte hendene ut mot Herren, min Gud,
  • Jer 4:10 : 10 Da sa jeg: Å, min Herre Gud! Sannelig, du har virkelig bedratt dette folket og Jerusalem da du sa: Fred skal dere få – mens sverdet når helt til livet.
  • Jer 14:13 : 13 Da sa jeg: Akk, Herre HERRE! Se, profetene sier til dem: Dere skal ikke se sverd, og hungersnød skal ikke ramme dere; for jeg vil gi dere sann fred på dette stedet.
  • Jer 14:19 : 19 Har du helt forkastet Juda? Vemmes din sjel ved Sion? Hvorfor har du slått oss så det ikke finnes legedom? Vi venter på fred, men det kommer ikke noe godt; på en tid med legedom, men se—bare redsel.
  • 4 Mos 16:4 : 4 Da Moses hørte det, falt han på sitt ansikt.
  • 4 Mos 16:21-22 : 21 Skill dere ut fra denne menigheten, så gjør jeg ende på dem i et øyeblikk. 22 Da falt de ned på sine ansikter og sa: Gud, du som er Gud for åndene i alt som lever! Skal én mann synde, og vil du være vred på hele menigheten?
  • 5 Mos 9:18 : 18 Så kastet jeg meg ned for Herren, som første gang, i førti dager og førti netter; jeg spiste ikke brød og drakk ikke vann, for all den synden dere hadde gjort da dere gjorde det som er ondt i Herrens øyne og vakte hans vrede.
  • 1 Mos 18:23 : 23 Abraham trådte nærmere og sa: Vil du virkelig feie bort den rettferdige sammen med den onde?
  • Amos 7:2-6 : 2 Da de hadde fortært gresset i landet, sa jeg: Herre Gud, tilgi, jeg ber! Hvordan skal Jakob kunne bli stående? For han er liten. 3 Da angret Herren på dette. 'Det skal ikke skje,' sa Herren. 4 Dette lot Herren Gud meg se: Se, Herren Gud kalte ilden fram til straff; den fortærte det store havdypet og var i ferd med å fortære åkerlandet. 5 Da sa jeg: Herre Gud, hold opp, jeg ber! Hvordan skal Jakob kunne bli stående? For han er liten. 6 Da angret Herren på dette også. 'Heller ikke dette skal skje,' sa Herren Gud.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 81%

    9Han sa til meg: «Skylden til Israels hus og Juda er stor, svært, svært stor. Landet er fullt av blod, og byen er full av urett. For de sier: Herren har forlatt landet, og Herren ser ikke.»

    10«Også jeg vil ikke la øyet mitt skåne, og jeg vil ikke vise medlidenhet. Jeg legger deres vei over hodene deres.»

  • 79%

    13Mens jeg profeterte, døde Pelatja, Benajas sønn. Da kastet jeg meg ned med ansiktet mot jorden og ropte med høy røst: Å, Herre Gud! Vil du gjøre ende på hele resten av Israel?

    14Da kom Herrens ord til meg og sa:

  • 7Han sa til dem: «Gjør huset urent og fyll forgårdene med drepte! Gå ut!» De gikk ut og slo i byen.

  • 1Jeg så Herren stå ved alteret, og han sa: Slå til mot kapitélene, så tersklene skjelver! Knus dem over hodet på dem alle, og det som blir igjen, skal jeg drepe med sverdet. Den som flykter, skal ikke slippe unna, og ingen skal berge seg.

  • 75%

    4Og Herren sa til ham: «Gå gjennom byen, gjennom Jerusalem, og sett et merke på pannene til de mennene som sukker og stønner over alle avskyelighetene som blir gjort i den.»

    5Og til de andre sa han i mine ører: «Gå gjennom byen etter ham og slå! La ikke øynene deres skåne, og vis ingen medlidenhet.»

  • 75%

    7De drepte skal falle midt iblant dere, og dere skal kjenne at jeg er Herren.

    8Men jeg vil la en rest bli igjen: Når dere blir spredt i landene, skal det være noen av dere som slipper unna sverdet blant folkene.

  • 75%

    8Se, Herren Guds øyne er rettet mot det syndige riket; jeg vil utrydde det fra jordens overflate. Men likevel vil jeg ikke fullstendig utrydde Jakobs hus, sier Herren.

    9For se, jeg befaler, og jeg rister Israels hus blant alle folkeslag – slik en rister med et sold – uten at en stein faller til jorden.

  • 73%

    17Han sa til meg: Har du sett, menneske? Er det for lite for Judas hus å gjøre de avskyelige tingene de gjør her? For de har fylt landet med vold, og igjen krenker de meg. Se, de løfter en kvist til nesen.

    18Også jeg skal handle i vrede. Mitt øye skal ikke vise skånsel, og jeg skal ikke ha medlidenhet. Om de roper med høy røst i mine ører, vil jeg ikke høre dem.

  • 21Ung og gammel ligger på bakken i gatene; mine unge kvinner og mine unge menn er falt for sverd. Du drepte på din vredes dag, du slaktet uten å spare.

  • 1Han ropte med høy røst i mine ører: «Kom nær, dere som skal straffe byen! Hver mann med sitt ødeleggelsesvåpen i hånden.»

  • 1I det sjette året, i den sjette måneden, på den femte dagen i måneden satt jeg i huset mitt, og Judas eldste satt foran meg. Da kom Herren Guds hånd over meg der.

  • 3Herre, dine profeter har de drept, og dine altere har de revet ned. Jeg er blitt alene tilbake, og de står meg etter livet.

  • 3Synet var som det synet jeg hadde sett da jeg kom for å ødelegge byen, og som det synet jeg hadde sett ved elven Kebar. Da kastet jeg meg ned med ansiktet mot jorden.

  • 11Derfor, så sant jeg lever, sier Herren Gud: Fordi du har gjort min helligdom uren med alle dine motbydelige ting og med alle dine avskyeligheter, skal også jeg trekke meg tilbake; mitt øye skal ikke spare, og jeg vil heller ikke vise medynk.

  • 8Du skal si til Israels land: Så sier Herren: Se, jeg kommer imot deg; jeg drar mitt sverd ut av sliren og utrydder fra deg både rettferdig og urettferdig.

  • 8I hele landet, sier Herren, skal to tredeler utryddes og gå til grunne, men den tredje delen skal bli igjen.

  • 11Da sa jeg: Hvor lenge, Herre? Han svarte: Til byene ligger øde uten innbyggere, husene uten mennesker, og landet ligger øde og ødslig.

  • 31Så tømte jeg min harme over dem; med min vredes ild gjorde jeg ende på dem. Jeg lot deres ferd komme over hodet på dem, sier Herren Gud.

  • 8Jeg gjør denne byen til ruin og til spott; alle som går forbi, skal bli forferdet og plystre hånlig over alle plagene som har rammet den.

  • 10Da sa jeg: Å, min Herre Gud! Sannelig, du har virkelig bedratt dette folket og Jerusalem da du sa: Fred skal dere få – mens sverdet når helt til livet.

  • 1Å, om jeg i ørkenen hadde et herberge for veifarende! Da ville jeg forlate mitt folk og gå bort fra dem, for de er alle ekteskapsbrytere, en forsamling av troløse.

  • 3For så sier Herren Gud: I byen som sender ut tusen, blir det hundre igjen, og i den som sender ut hundre, blir det ti igjen i Israels hus.

  • 8Derfor kom Herrens vrede over Juda og Jerusalem, og han gjorde dem til redsel, til øde og til spott, slik dere ser med egne øyne.

  • 2Da de hadde fortært gresset i landet, sa jeg: Herre Gud, tilgi, jeg ber! Hvordan skal Jakob kunne bli stående? For han er liten.

  • 7da vil jeg utrydde Israel fra det landet jeg har gitt dem, og det huset som jeg har helliget for mitt navn, vil jeg kaste bort fra mitt ansikt. Israel skal bli til et ordspråk og en spott blant alle folk.

  • 21I det tolvte året av vår eksil, i den tiende måneden, på den femte dagen i måneden, kom en flyktning fra Jerusalem til meg og sa: «Byen er erobret.»

  • 22Men se, det blir igjen en rest der, noen som blir ført ut, sønner og døtre. De kommer ut til dere; dere skal se deres ferd og deres gjerninger, og dere skal bli trøstet for den ulykken jeg førte over Jerusalem, alt det jeg førte over byen.

  • 71%

    9Over fjellene vil jeg løfte gråt og klage, over ørkenens beitemarker en sørgesang; for de er lagt øde, ingen går forbi. Ingen hører lenger lyden av buskap; både himmelens fugler og dyrene er flyktet, de er borte.

    10Jeg vil gjøre Jerusalem til ruinhauger, et tilhold for sjakaler. Byene i Juda gjør jeg til øde, uten en eneste beboer.

  • 6Da ble min vrede og harme utøst; den brant i byene i Juda og på gatene i Jerusalem, og de ble til ruiner og ødemark, som de er i dag.

  • 17Herrens ord kom til meg:

  • 8La deg tukte, Jerusalem, ellers vender min sjel seg fra deg; ellers gjør jeg deg til en ødemark, et land som ingen bor i.

  • 8Mange folkeslag skal gå forbi denne byen og si, den ene til den andre: Hvorfor har Herren gjort slik mot denne store byen?

  • 8Derfor, så sier Herren Gud: Se, jeg kommer mot deg, jeg også, og jeg vil holde dom i din midte, for øynene på folkene.

  • 9Om det blir igjen ti menn i ett hus, skal også de dø.

  • 5Da sa jeg: Herre Gud, hold opp, jeg ber! Hvordan skal Jakob kunne bli stående? For han er liten.

  • 9Han sa: Hva har jeg syndet, siden du vil overgi din tjener i Akabs hånd, så han dreper meg?

  • 6Dere har gjort mange av deres egne til falne i denne byen, og dere har fylt dens gater med drepte.

  • 9Jeg hørte lyden av hans ord, og mens jeg hørte lyden av hans ord, falt jeg bevisstløs med ansiktet mot jorden.

  • 9Den dagen vil jeg søke å utrydde alle folkeslag som kommer mot Jerusalem.

  • 14Han svarte: «Jeg har vært brennende nidkjær for Herren, hærskarenes Gud. For israelittene har forlatt din pakt, revet ned dine altere og drept dine profeter med sverd. Jeg alene er igjen, og de står meg etter livet for å ta det.»

  • 11Mine øyne er utslitt av tårer, mitt indre er i opprør; min lever er utøst på jorden over knusningen hos mitt folks datter, mens barn og spedbarn segner i byens gater.

  • 21Si til Israels hus: Så sier Herren Gud: Se, jeg vanhelliger min helligdom, stoltheten og styrken deres, øyenstenen deres og det som dere har kjær. Deres sønner og døtre, som dere har latt bli igjen, skal falle for sverdet.

  • 4Og se, der var Israels Guds herlighet, slik jeg hadde sett den i dalen.