Jeremia 4:10
Da sa jeg: Å, min Herre Gud! Sannelig, du har virkelig bedratt dette folket og Jerusalem da du sa: Fred skal dere få – mens sverdet når helt til livet.
Da sa jeg: Å, min Herre Gud! Sannelig, du har virkelig bedratt dette folket og Jerusalem da du sa: Fred skal dere få – mens sverdet når helt til livet.
Da sa jeg: Å, Herre Gud! Sannelig, du har sterkt bedratt dette folket og Jerusalem da du sa: Dere skal ha fred – mens sverdet når helt til livet.
Da sa jeg: Å, min Herre Gud! Sannelig, du har bedratt dette folket og Jerusalem da du sa: «Fred skal dere ha», men sverdet når helt til livet.
Da sa jeg: Å, Herre Gud! Sannelig, du har i stor grad bedratt dette folket og Jerusalem da du sa: Dere skal ha fred! Men sverdet når helt til sjelen.
Da sa jeg: «Å, Herre Gud! Du har virkelig ført dette folket og Jerusalem til avveg, ved å si: 'Fred skal være med dere', mens sverdet når helt inn til sjelen.»
Da sa jeg: Å, Herre Gud! Sannelig, du har sterkt bedratt dette folket og Jerusalem. Du sa: Dere skal ha fred, mens sverdet når til sjelen.
Da sa jeg: Å, Herre Gud! Virkelig, du har ført dette folk og Jerusalem vill, og sagt: Dere skal ha fred; mens sverdet strekker seg inn til sjelen.
Og jeg sa: Å, Herre, Herre! Du har virkelig bedratt dette folket og Jerusalem ved å si: Fred skal være med dere, men sverdet har nådd like til sjelen.
Da skal jeg si: 'Å, Herre Gud, du har virkelig bedratt dette folket og Jerusalem ved å si:
Da sa jeg: Ak, Herre Gud! Du har virkelig bedraget dette folket og Jerusalem ved å si: Dere skal ha fred, mens sverdet når til livet.
Da sa jeg: «Å, Herre, Gud! Sannelig, du har bedratt dette folk og Jerusalem stort ved å si: ‚Dere skal ha fred,‘ mens sverdet når helt inn til sjelen.»
Da sa jeg: Ak, Herre Gud! Du har virkelig bedraget dette folket og Jerusalem ved å si: Dere skal ha fred, mens sverdet når til livet.
Da sa jeg: Å, Herre Gud! Sannelig har du grundig bedratt dette folket og Jerusalem ved å si: 'Dere skal ha fred,' når sverdet når deres liv.
Then I said, 'Ah, Lord GOD, surely you have utterly deceived this people and Jerusalem, saying, ‘You will have peace,’ when the sword is at their throats.'
Da sa jeg: Å, min Herre, Hellig Gud! Sannelig, du har bedratt dette folket og Jerusalem ved å si: 'Fred skal være med dere,' men nå har sverdet truffet deres sjel.
Og jeg sagde: Ak Herre, Herre! sandeligen, du haver saare ladet bedrage dette Folk og Jerusalem, at man sagde: Fred skal være med eder; og Sværdet er (dog) kommet indtil Sjælen.
Then said I, Ah, Lord GOD! surely thou hast greatly deceived this people and usalem, saying, Ye shall have peace; whereas the sword reacheth unto the soul.
Da sa jeg: Å, Herre Gud! Sannelig har du sterkt bedratt dette folk og Jerusalem, og sagt: Dere skal ha fred; mens sverdet når frem til sjelen.
Then I said: Ah, Lord GOD! surely you have greatly deceived this people and Jerusalem, saying, You shall have peace; whereas the sword reaches to the soul.
Then said I, Ah, Lord GOD! surely thou hast greatly deceived this people and Jerusalem, saying, Ye shall have peace; whereas the sword reacheth unto the soul.
Da sa jeg: Å, Herre Gud! Du har sannelig bedratt dette folket og Jerusalem og sagt: Dere skal ha fred, mens sverdet når fram til sjelen.
Og jeg sier: 'Å, Herre Gud, du har helt glemt dette folket og Jerusalem, du sier, det er fred for dere, men et sverd har truffet dem til sjelen!'
Da sa jeg: Å, Herre Gud! Du har da virkelig bedratt dette folket og Jerusalem ved å si: 'Dere skal ha fred,' men sverdet når deres liv.
Så sa jeg: Å, Herre Gud! Dine ord var ikke sanne da du sa til dette folk og til Jerusalem, Dere skal ha fred, når sverdet har kommet helt til sjelen.
Then sayde I: O LORDE God, hast thou then disceaued this people and Ierusalem, sayenge: ye shall haue peace, and now the swearde goeth thorow their lyues?
Then saide I, Ah, Lord God, surely thou hast deceiued this people and Ierusalem, saying, Ye shall haue peace, and the sworde perceth vnto the heart.
Then sayde I: Oh Lorde God, hast thou then deceaued this people and Hierusalem, saying, Ye shall haue peace: and nowe the sworde goeth through their lyues?
Then said I, Ah, Lord GOD! surely thou hast greatly deceived this people and Jerusalem, saying, Ye shall have peace; whereas the sword reacheth unto the soul.
Then said I, Ah, Lord Yahweh! surely you have greatly deceived this people and Jerusalem, saying, You shall have peace; whereas the sword reaches to the life.
And I say, `Ah, Lord Jehovah, Surely thou hast entirely forgotten this people and Jerusalem, saying, Peace is for you, And struck hath a sword unto the soul!'
Then said I, Ah, Lord Jehovah! surely thou hast greatly deceived this people and Jerusalem, saying, Ye shall have peace; whereas the sword reacheth unto the life.
Then said I, Ah, Lord Jehovah! surely thou hast greatly deceived this people and Jerusalem, saying, Ye shall have peace; whereas the sword reacheth unto the life.
Then said I, Ah, Lord God! your words were not true when you said to this people and to Jerusalem, You will have peace; when the sword has come even to the soul.
Then I said, "Ah, Lord Yahweh! Surely you have greatly deceived this people and Jerusalem, saying, 'You shall have peace;' whereas the sword reaches to the heart."
In response to all this I said,“Ah, Sovereign LORD, you have surely allowed the people of Judah and Jerusalem to be deceived by those who say,‘You will be safe!’ But in fact a sword is already at our throats.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
13Da sa jeg: Akk, Herre HERRE! Se, profetene sier til dem: Dere skal ikke se sverd, og hungersnød skal ikke ramme dere; for jeg vil gi dere sann fred på dette stedet.
14HERREN sa til meg: Løgn profeterer profetene i mitt navn. Jeg har ikke sendt dem, ikke gitt dem befaling og ikke talt til dem. Syn av løgn, spådom, tomheter og svik fra sitt eget hjerte er det de profeterer for dere.
15Derfor, så sier HERREN om de profetene som profeterer i mitt navn, enda jeg ikke har sendt dem, og som sier: «Sverd og hungersnød skal ikke komme i dette landet»: Med sverd og hungersnød skal disse profetene gå til grunne.
11De leger skaden på mitt folks datter lett, og sier: «Fred, fred!» – og det er ingen fred.
14De leger mitt folks brudd lettvint og sier: "Fred, fred!" – og det er ingen fred.
11På den tiden skal det sies til dette folket og til Jerusalem: En brennende vind fra de nakne høydene i ørkenen blåser på veien mot mitt folks datter – ikke for å treske og ikke for å rense.
9Den dagen, sier Herren, skal kongens og fyrstenes hjerte svikte. Prestene skal bli forferdet, og profetene skal bli slått av undring.
10Fordi, ja fordi, de har forført mitt folk og sagt: «Fred!» når det ikke er fred, og når én bygger en mur, stryker de den med kalk.
19Dere vanhelliger meg hos mitt folk for håndfuller bygg og for biter av brød, når dere dreper sjeler som ikke skulle dø, og lar sjeler leve som ikke skulle leve, ved deres løgner til mitt folk, som lytter til løgn.
11For både Israels hus og Judas hus har vært troløse mot meg, sier Herren.
12De har fornektet Herren og sagt: «Det er ikke så! Ulykke skal ikke komme over oss; sverd og hungersnød skal vi ikke få se.»
18Går jeg ut på marken, se, de som er drept av sverdet; går jeg inn i byen, se, de som tærer bort av hungersnød. For både profet og prest flakker omkring i landet og vet ikke råd.
19Har du helt forkastet Juda? Vemmes din sjel ved Sion? Hvorfor har du slått oss så det ikke finnes legedom? Vi venter på fred, men det kommer ikke noe godt; på en tid med legedom, men se—bare redsel.
17Til dem som forakter meg, sier de stadig: Herren har talt: Fred skal dere ha! Og til hver som følger sitt hjertes stahet, sier de: Ulykke skal ikke komme over dere.
16Israels profeter som profeterer om Jerusalem og ser syn om fred for henne, men det er ingen fred, sier Herren Gud.
22Fordi dere har gjort den rettferdige motløs med løgn, enda jeg ikke har gjort ham sorg, og fordi dere har styrket hendene til den urettferdige, så han ikke vender om fra sin onde vei og får leve.
7Du lokket meg, Herre, og jeg lot meg lokke; du var sterkere enn jeg og vant. Jeg er blitt til latter hele dagen, alle håner meg.
9Og når en profet lar seg forføre og taler et ord, er det jeg, Herren, som har forført den profeten. Jeg rekker ut hånden mot ham og utrydder ham midt i mitt folk Israel.
5Så sier Herren om profetene som fører mitt folk vill: Når de får noe å tygge med tennene, roper de: «Fred!» Men den som ikke legger noe i munnen deres, helliger de krig mot ham.
6Derfor, så sier Herren, hærskarenes Gud: Se, jeg vil smelte dem og prøve dem; for hvordan skulle jeg ellers gjøre med mitt folks datter?
8Dere har vært redde for sverd, og sverd vil jeg føre over dere, sier Herren Gud.
10Når du kunngjør for dette folket alle disse ordene, og de sier til deg: «Hvorfor har Herren talt all denne store ulykken mot oss? Hva er vår skyld, og hva er vår synd, som vi har syndet mot Herren vår Gud?»
20Se, HERRE, for jeg er i trengsel; mine innvoller er i opprør, hjertet er vendt om i meg, for jeg har vært svært opprørsk. Utenfor gjør sverdet barnløs, i huset er det som døden.
11For så sier Herren Gud: Kongen av Babels sverd skal komme over deg.
7Er det ikke falske syner dere har sett og løgnspådom dere har talt når dere sier: «Så sier Herren», enda jeg ikke har talt?
8Derfor, så sier Herren Gud: Fordi dere taler tomhet og ser løgn, se, jeg er imot dere, sier Herren Gud.
18Din ferd og dine gjerninger har voldt deg dette. Dette er din ondskap; den er bitter, den har nådd helt inn til ditt hjerte.
19Mine innvoller, mine innvoller! Jeg vrir meg i smerte. Veggene i hjertet mitt skjelver, hjertet hamrer i meg; jeg kan ikke tie. For lyden av horn har min sjel hørt, krigsalarmen.
8Du skal si til Israels land: Så sier Herren: Se, jeg kommer imot deg; jeg drar mitt sverd ut av sliren og utrydder fra deg både rettferdig og urettferdig.
15Da sa profeten Jeremia til profeten Hananja: Hør nå, Hananja! HERREN har ikke sendt deg, og du har fått dette folket til å stole på løgn.
10Med sverd skal alle synderne i mitt folk dø, de som sier: Ulykken skal ikke nå oss eller komme over oss.
20Sannelig, som en kvinne er troløs mot sin mann, slik har dere vært troløse mot meg, Israels hus, sier Herren.
8Skulle jeg ikke straffe dem for dette? sier Herren. Skulle ikke min sjel ta hevn på et slikt folk?
8Mens de slo, ble jeg igjen alene. Jeg kastet meg ned med ansiktet mot jorden, ropte og sa: «Å, Herre Gud! Vil du utrydde hele resten av Israel når du heller din vrede ut over Jerusalem?»
9Han sa til meg: «Skylden til Israels hus og Juda er stor, svært, svært stor. Landet er fullt av blod, og byen er full av urett. For de sier: Herren har forlatt landet, og Herren ser ikke.»
9Så sier Herren: Slik vil jeg ødelegge Judas stolthet og Jerusalems store hovmod.
10«Slik skal dere si til Hiskia, Juda-kongen: La ikke din Gud, som du stoler på, bedra deg med ordene: ‘Jerusalem skal ikke gis i hendene på kongen av Assur.’
14Vask hjertet ditt rent for ondskap, Jerusalem, så du kan bli frelst! Hvor lenge skal dine onde tanker bo i ditt indre?
21Ung og gammel ligger på bakken i gatene; mine unge kvinner og mine unge menn er falt for sverd. Du drepte på din vredes dag, du slaktet uten å spare.
11Herrens ord kom til meg:
9Da sa Herren til meg: Det er funnet en sammensvergelse blant mennene i Juda og blant innbyggerne i Jerusalem.
3Du skal si til skogen i Negev: Hør Herrens ord! Så sier Herren Gud: Se, jeg tenner en ild i deg; den skal fortære i deg hvert grønt og hvert tørt tre. Den flammende lue skal ikke slokne, og alle ansikter skal bli svidd av den, fra sør til nord.
4Alt som lever skal se at jeg, Herren, har tent den; den slokner ikke.
36Sverd over spåmennene, så de blir til dårer! Sverd over hennes krigere, så de blir motløse!
31Profetene profeterer løgn, prestene styrer etter deres råd, og mitt folk elsker det slik. Men hva vil dere gjøre når enden kommer?
6Dere har gjort mange av deres egne til falne i denne byen, og dere har fylt dens gater med drepte.
17Derfor, så sier Herren: Din kone skal bli prostituert i byen, dine sønner og dine døtre skal falle for sverd, din jord skal deles med målesnor. Du selv skal dø på et urent land, og Israel skal sannelig føres i eksil bort fra sitt land.
20Jeg sa til dem: Herrens ord kom til meg, og det lød:
7Helt til grensen har alle dine forbundsmenn sendt deg; de har bedratt deg, de som var i fred med deg. De som spiser ditt brød, legger en snare under deg. Ingen forstand er det hos ham.
5Hvorfor har dette folket, Jerusalem, gitt seg til et vedvarende frafall? De holder fast ved svik, de nekter å vende om.