Jeremia 4:14
Vask hjertet ditt rent for ondskap, Jerusalem, så du kan bli frelst! Hvor lenge skal dine onde tanker bo i ditt indre?
Vask hjertet ditt rent for ondskap, Jerusalem, så du kan bli frelst! Hvor lenge skal dine onde tanker bo i ditt indre?
Jerusalem, vask hjertet ditt rent fra ondskap, så du kan bli frelst. Hvor lenge skal dine tomme tanker bo i deg?
Vask hjertet ditt rent for ondskap, Jerusalem, så du kan bli frelst. Hvor lenge skal dine onde planer få bo i ditt indre?
Vask ditt hjerte for ondskap, Jerusalem, så du kan bli frelst! Hvor lenge skal dine syndige tanker bo i deg?
Jerusalem, rens hjertet ditt fra ondskap, så du kan bli frelst. Hvor lenge skal de onde tankene hvile i deg?
Å Jerusalem, rens hjertet ditt fra ondskap, for at du kan bli frelst. Hvor lenge skal dine tomme tanker være hos deg?
O Jerusalem, rengjør ditt hjerte for ondskap, så du kan bli reddet. Hvor lenge skal dine forgjeves tanker hvile i deg?
Jerusalem, rens hjertet ditt fra ondskap for at du kan bli frelst. Hvor lenge vil urettferdighetens tanker vare i deg?
Rens hjertet ditt fra ondskap, Jerusalem, så du kan bli frelst. Hvor lenge skal de onde tankene være i deg?
Å Jerusalem, rens ditt hjerte fra ondskap, slik at du kan bli frelst. Hvor lenge skal dine tomme tanker bo i deg?
O Jerusalem, rens ditt hjerte for ondskap, så du kan bli frelst. Hvor lenge skal dine tomme tanker bo i deg?
Å Jerusalem, rens ditt hjerte fra ondskap, slik at du kan bli frelst. Hvor lenge skal dine tomme tanker bo i deg?
Rens ditt hjerte fra ondskap, Jerusalem, for at du kan bli frelst. Hvor lenge skal onde tanker bo i ditt indre?
Wash the evil from your heart, O Jerusalem, so that you may be saved. How long will your wicked thoughts lodge within you?
Rens ditt hjerte fra ondskap, Jerusalem, for at du skal bli frelst. Hvor lenge vil du holde på dine onde tanker inne i deg?
Afto dit Hjerte, Jerusalem! fra Ondskab, paa det du kan frelses; hvorlænge vil du lade din Uretfærdigheds Tanker blive om Natten midt udi dig?
O usalem, wash thine heart from wickedness, that thou mayest be saved. How long shall thy vain thoughts lodge within thee?
Jerusalem, vask ditt hjerte fra ondskap, så du kan bli frelst. Hvor lenge skal dine fruktløse tanker forbli i deg?
O Jerusalem, wash your heart from wickedness, that you may be saved. How long shall your vain thoughts lodge within you?
O Jerusalem, wash thine heart from wickedness, that thou mayest be saved. How long shall thy vain thoughts lodge within thee?
Jerusalem, vask ditt hjerte fra ondskap, så du kan bli frelst. Hvor lenge skal dine onde tanker bo i deg?
Rens ditt hjerte fra ondskap, Jerusalem, så du kan bli frelst. Hvor lenge skal du holde styrkens tanker i hjertet ditt?
Å Jerusalem, vask ditt hjerte fra ondskap for at du kan bli frelst. Hvor lenge skal onde tanker bo i deg?
Jerusalem, gjør hjertet ditt rent fra ondskap, så du kan bli frelst. Hvor lenge skal onde planer ha en plass i deg?
O Jerusalem, wash thy heart from wickedness, that thou mayest be saved. How long shall thine evil thoughts lodge within thee?
O Jerusalem, wash thine heart from wickedness, that thou mayest be saved. How long shall thy vain thoughts lodge within thee?
O Ierusalem, wash thine hert from wickednesse, that thou mayest be helped. How longe shal thy noysome thoughtes remayne with the?
O Ierusalem, wash thine heart from wickednes, that thou maiest be saued: how long shall thy wicked thoughtes remaine within thee?
O Hierusalem, washe thine heart from wickednesse, that thou mayest be helped: Howe long shall thy vayne thoughtes remayne with thee?
O Jerusalem, wash thine heart from wickedness, that thou mayest be saved. How long shall thy vain thoughts lodge within thee?
Jerusalem, wash your heart from wickedness, that you may be saved. How long shall your evil thoughts lodge within you?
Wash from evil thy heart, O Jerusalem, That thou mayest be saved, Till when dost thou lodge in thy heart Thoughts of thy strength?
O Jerusalem, wash thy heart from wickedness, that thou mayest be saved. How long shall thine evil thoughts lodge within thee?
O Jerusalem, wash thy heart from wickedness, that thou mayest be saved. How long shall thine evil thoughts lodge within thee?
O Jerusalem, make your heart clean from evil, so that you may have salvation. How long are evil purposes to have a resting-place in you?
Jerusalem, wash your heart from wickedness, that you may be saved. How long shall your evil thoughts lodge within you?
“Oh people of Jerusalem, purify your hearts from evil so that you may yet be delivered. How long will you continue to harbor up wicked schemes within you?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6For så sier Herren, hærskarenes Gud: Fell trær og kast opp en voll mot Jerusalem! Hun er byen som skal straffes; hele den er undertrykkelse i sitt indre.
7Som en brønn holder vannet sitt friskt, slik holder hun sin ondskap frisk. Vold og ødeleggelse høres i henne; alltid er det for mitt ansikt sykdom og sår.
8La deg tukte, Jerusalem, ellers vender min sjel seg fra deg; ellers gjør jeg deg til en ødemark, et land som ingen bor i.
27Dine ekteskapsbrudd og dine lystne hvin, din skamløse hor på høydene ute på marken – jeg har sett dine styggedommer. Ve deg, Jerusalem! Du blir ikke ren. Hvor lenge ennå?
4Når Herren har vasket bort skitten fra Sions døtre og skylt bort blodskylden i Jerusalem fra hennes midte ved dommens ånd og ved en ånd som brenner.
13Se, han stiger opp som skyer, vognene hans som en virvelstorm; hestene hans er raskere enn ørner. Ve oss, for vi er ødelagt!
16Vask dere, gjør dere rene! Fjern ondskapen i gjerningene deres fra mine øyne! Slutt å gjøre ondt!
3For så sier Herren til mennene i Juda og i Jerusalem: Bryt opp ny jord for dere, og så ikke blant torner.
4Omskjær dere for Herren, ta bort hjertets forhud, menn i Juda og dere som bor i Jerusalem, så ikke min vrede bryter ut som ild og brenner uten at noen slokker, på grunn av ondskapen i gjerningene deres.
7Jerusalem kom i hu i sin nød og sin hjemløshet alle sine dyrebare ting fra fordums dager. Da folket hennes falt i fiendens hånd og ingen hjalp henne, så motstandere på henne og lo av hennes fall.
8Jerusalem har syndet grovt, derfor er hun blitt uren. Alle som æret henne, forakter henne fordi de har sett hennes nakenhet; også hun sukker og vender seg bort.
9Urenheten sitter i kappens falder; hun tenkte ikke på sin ende. Hun sank forunderlig dypt; hun har ingen trøster. Se, HERRE, min nød, for fienden har gjort seg stor.
15For en røst melder fra Dan og forkynner ulykke fra Efraims fjell.
16Gi dette til kjenne for folkene, se, la det høres om Jerusalem: Beleirere kommer fra et land langt borte; mot Judas byer lar de ropet lyde.
17Som voktere på marken omringer de henne på alle kanter, for mot meg har hun gjort opprør, sier Herren.
18Din ferd og dine gjerninger har voldt deg dette. Dette er din ondskap; den er bitter, den har nådd helt inn til ditt hjerte.
17Sion rekker ut hendene, men ingen trøster henne. Herren har befalt om Jakob at de som omgir ham, skal være hans motstandere. Jerusalem er blitt til noe urent blant dem.
17På den tiden skal de kalle Jerusalem Herrens trone. Alle folkeslag skal samle seg til den, til Herrens navn i Jerusalem, og de skal ikke lenger gå etter stivnakketheten i sitt onde hjerte.
10Da sa jeg: Å, min Herre Gud! Sannelig, du har virkelig bedratt dette folket og Jerusalem da du sa: Fred skal dere få – mens sverdet når helt til livet.
11På den tiden skal det sies til dette folket og til Jerusalem: En brennende vind fra de nakne høydene i ørkenen blåser på veien mot mitt folks datter – ikke for å treske og ikke for å rense.
1Våkn opp, våkn opp! Kle deg i din styrke, Sion. Ta på deg dine praktklær, Jerusalem, du hellige by! For aldri mer skal det komme inn i deg noen uomskåren eller uren.
2Rist støvet av deg, reis deg; sett deg på tronen, Jerusalem! Løs lenkene om halsen, fangekvinne, Sions datter!
2Menneskesønn, gjør Jerusalems avskyelige ting kjent for henne!
13I din urenhet er det skamløshet. Fordi jeg ville rense deg, men du ble ikke ren, blir du ikke mer renset fra din urenhet før jeg har lagt min vrede til ro i deg.
11Men nå er mange folkeslag samlet mot deg; de sier: La henne bli vanhelliget, og øynene våre skal skue Sion.
4Og Herren sa til ham: «Gå gjennom byen, gjennom Jerusalem, og sett et merke på pannene til de mennene som sukker og stønner over alle avskyelighetene som blir gjort i den.»
19Har du helt forkastet Juda? Vemmes din sjel ved Sion? Hvorfor har du slått oss så det ikke finnes legedom? Vi venter på fred, men det kommer ikke noe godt; på en tid med legedom, men se—bare redsel.
14Juble, datter Sion! Rop av fryd, Israel! Gled deg og fryd deg av hele ditt hjerte, datter Jerusalem!
12Derfor, på grunn av dere, skal Sion pløyes som en mark, Jerusalem bli til ruinhauger, og tempelberget til skogkledde høyder.
5For hvem vil synes synd på deg, Jerusalem? Hvem vil sørge med deg? Hvem vil vike av veien for å spørre om det går deg vel?
1Utsagn om Synedalen. Hva er det da med deg, siden dere alle har gått opp på takene?
1Den dagen skal det åpnes en kilde for Davids hus og Jerusalems innbyggere, til å rense bort synd og urenhet.
29Klipp av deg håret og kast det bort, stem i med klagesang på de nakne høydene! For Herren har forkastet og forlatt det slektsledd som vekker hans harme.
1Om du vender om, Israel, sier Herren, til meg skal du vende om. Om du tar bort styggedommene dine fra mitt ansikt og ikke flakker omkring,
15slik har jeg nå vendt tilbake og besluttet i disse dagene å gjøre godt mot Jerusalem og mot Juda hus. Vær ikke redde!
9Så sier Herren: Slik vil jeg ødelegge Judas stolthet og Jerusalems store hovmod.
16Herre, la – i samsvar med alle dine rettferdige gjerninger – din vrede og din harme vende tilbake fra din by Jerusalem, ditt hellige fjell. For på grunn av våre synder og våre fedres skyld er Jerusalem og ditt folk blitt til spott for alle som er rundt oss.
1Ve den opprørske og besmittede, den undertrykkende byen!
12Jordens konger trodde det ikke, heller ikke alle som bor på jorden, at fiende og motstander skulle komme inn gjennom Jerusalems porter.
13Det var for profetene hennes synder og prestenes misgjerninger, de som utøste blodet til rettferdige i hennes midte.
10Vårt hellige og herlige hus, der våre fedre lovpriste deg, er blitt oppbrent av ild, og alt det vi hadde kjært, er blitt til ruiner.
6Derfor, så sier Herren Gud: Ve over blodbyen, en gryte med rust i seg, og rusten går ikke av den! Ta ut stykkene, stykke for stykke; det skal ikke kastes lodd om dem.
10Stå opp og gå! For dette er ikke stedet for hvile. På grunn av urenhet fører det til ødeleggelse, en hard ødeleggelse.
1Se, det kommer en dag for Herren; da blir byttet ditt delt midt i deg.
8For Jerusalem har snublet, og Juda er falt; for deres tale og deres gjerninger er mot Herren, for å krenke hans herlige åsyn.
9For hennes sår er ubotelige; det er kommet helt til Juda, det har nådd mitt folks port, helt til Jerusalem.
17Våkn opp, våkn opp, stå opp, Jerusalem! Du som har drukket fra HERRENS hånd hans vredes beger, den dype skålen, rusens beger! Du drakk og tømte den til bunns.
5Hvorfor har dette folket, Jerusalem, gitt seg til et vedvarende frafall? De holder fast ved svik, de nekter å vende om.
30Hvor svakt ditt hjerte var, sier Herren Gud, da du gjorde alt dette, en frekk og dominerende skjøges gjerning!