Jeremia 4:14

Norsk lingvistic Aug 2025

Vask hjertet ditt rent for ondskap, Jerusalem, så du kan bli frelst! Hvor lenge skal dine onde tanker bo i ditt indre?

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Jak 4:8 : 8 Hold dere nær til Gud, så skal han holde seg nær til dere. Rens hendene, dere syndere, og gjør hjertene rene, dere tvesinnede.
  • Apg 8:22 : 22 Vend derfor om fra denne ondskapen din og be til Gud; kanskje vil han tilgi deg den tanken du har i hjertet.
  • Ordsp 1:22 : 22 "Hvor lenge, uerfarne, vil dere elske uerfarenhet? Hvor lenge skal spotterne nyte sin spott, og dårer hate kunnskap?"
  • Jes 55:7 : 7 La den ugudelige forlate sin vei og den urettferdige sine tanker. La ham vende om til Herren, så vil han vise ham barmhjertighet, til vår Gud, for han er rik på tilgivelse.
  • Jer 13:27 : 27 Dine ekteskapsbrudd og dine lystne hvin, din skamløse hor på høydene ute på marken – jeg har sett dine styggedommer. Ve deg, Jerusalem! Du blir ikke ren. Hvor lenge ennå?
  • Esek 18:31 : 31 Kast fra dere alle overtredelsene deres som dere har brutt med, og gjør dere et nytt hjerte og en ny ånd! Hvorfor vil dere dø, Israels hus?
  • Matt 12:33 : 33 La enten treet være godt og frukten god, eller la treet være dårlig og frukten dårlig. For på frukten kjenner en treet.
  • Matt 15:19-20 : 19 «For fra hjertet kommer onde tanker, mord, ekteskapsbrudd, hor, tyverier, falske vitnesbyrd og spott.» 20 «Dette er det som gjør mennesket urent; men å spise med uvaskede hender gjør ikke mennesket urent.»
  • Matt 23:26-27 : 26 Du blinde fariseer! Rens først innsiden av begeret og fatet, så blir også utsiden ren. 27 Ve dere, skriftlærde og fariseere, hyklere! For dere ligner kalkede graver, som utenpå ser vakre ut, men inni er fulle av dødningebein og all slags urenhet.
  • Luk 11:39 : 39 Da sa Herren til ham: Nå renser dere fariseere utsiden av begeret og fatet, men inni er dere fulle av rovgriskhet og ondskap.
  • Jes 1:16-19 : 16 Vask dere, gjør dere rene! Fjern ondskapen i gjerningene deres fra mine øyne! Slutt å gjøre ondt! 17 Lær å gjøre godt, søk retten, hjelp den undertrykte, gi den farløse hans rett, før enkens sak! 18 Kom nå, la oss gjøre opp sak, sier Herren: Om syndene deres er som skarlagen, skal de bli hvite som snø; er de røde som purpur, skal de bli som ull. 19 Er dere villige og hører, skal dere få spise av landets gode.
  • Sal 66:18 : 18 Hadde jeg hatt urett i hjertet, ville Herren ikke ha hørt.
  • Sal 119:113 : 113 Tvesinnede hater jeg, men din lov elsker jeg.
  • Rom 1:21 : 21 For selv om de kjente Gud, æret de ham ikke som Gud eller takket ham; tvert imot ble de tomme i sine tanker, og deres uforstandige hjerte ble formørket.
  • 1 Kor 3:20 : 20 Og igjen: «Herren kjenner de vises tanker, at de er tomme.»

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • Jer 6:6-8
    3 vers
    77%

    6For så sier Herren, hærskarenes Gud: Fell trær og kast opp en voll mot Jerusalem! Hun er byen som skal straffes; hele den er undertrykkelse i sitt indre.

    7Som en brønn holder vannet sitt friskt, slik holder hun sin ondskap frisk. Vold og ødeleggelse høres i henne; alltid er det for mitt ansikt sykdom og sår.

    8La deg tukte, Jerusalem, ellers vender min sjel seg fra deg; ellers gjør jeg deg til en ødemark, et land som ingen bor i.

  • 27Dine ekteskapsbrudd og dine lystne hvin, din skamløse hor på høydene ute på marken – jeg har sett dine styggedommer. Ve deg, Jerusalem! Du blir ikke ren. Hvor lenge ennå?

  • 4Når Herren har vasket bort skitten fra Sions døtre og skylt bort blodskylden i Jerusalem fra hennes midte ved dommens ånd og ved en ånd som brenner.

  • 13Se, han stiger opp som skyer, vognene hans som en virvelstorm; hestene hans er raskere enn ørner. Ve oss, for vi er ødelagt!

  • 16Vask dere, gjør dere rene! Fjern ondskapen i gjerningene deres fra mine øyne! Slutt å gjøre ondt!

  • Jer 4:3-4
    2 vers
    75%

    3For så sier Herren til mennene i Juda og i Jerusalem: Bryt opp ny jord for dere, og så ikke blant torner.

    4Omskjær dere for Herren, ta bort hjertets forhud, menn i Juda og dere som bor i Jerusalem, så ikke min vrede bryter ut som ild og brenner uten at noen slokker, på grunn av ondskapen i gjerningene deres.

  • 75%

    7Jerusalem kom i hu i sin nød og sin hjemløshet alle sine dyrebare ting fra fordums dager. Da folket hennes falt i fiendens hånd og ingen hjalp henne, så motstandere på henne og lo av hennes fall.

    8Jerusalem har syndet grovt, derfor er hun blitt uren. Alle som æret henne, forakter henne fordi de har sett hennes nakenhet; også hun sukker og vender seg bort.

    9Urenheten sitter i kappens falder; hun tenkte ikke på sin ende. Hun sank forunderlig dypt; hun har ingen trøster. Se, HERRE, min nød, for fienden har gjort seg stor.

  • 75%

    15For en røst melder fra Dan og forkynner ulykke fra Efraims fjell.

    16Gi dette til kjenne for folkene, se, la det høres om Jerusalem: Beleirere kommer fra et land langt borte; mot Judas byer lar de ropet lyde.

    17Som voktere på marken omringer de henne på alle kanter, for mot meg har hun gjort opprør, sier Herren.

    18Din ferd og dine gjerninger har voldt deg dette. Dette er din ondskap; den er bitter, den har nådd helt inn til ditt hjerte.

  • 17Sion rekker ut hendene, men ingen trøster henne. Herren har befalt om Jakob at de som omgir ham, skal være hans motstandere. Jerusalem er blitt til noe urent blant dem.

  • 17På den tiden skal de kalle Jerusalem Herrens trone. Alle folkeslag skal samle seg til den, til Herrens navn i Jerusalem, og de skal ikke lenger gå etter stivnakketheten i sitt onde hjerte.

  • 74%

    10Da sa jeg: Å, min Herre Gud! Sannelig, du har virkelig bedratt dette folket og Jerusalem da du sa: Fred skal dere få – mens sverdet når helt til livet.

    11På den tiden skal det sies til dette folket og til Jerusalem: En brennende vind fra de nakne høydene i ørkenen blåser på veien mot mitt folks datter – ikke for å treske og ikke for å rense.

  • 73%

    1Våkn opp, våkn opp! Kle deg i din styrke, Sion. Ta på deg dine praktklær, Jerusalem, du hellige by! For aldri mer skal det komme inn i deg noen uomskåren eller uren.

    2Rist støvet av deg, reis deg; sett deg på tronen, Jerusalem! Løs lenkene om halsen, fangekvinne, Sions datter!

  • 2Menneskesønn, gjør Jerusalems avskyelige ting kjent for henne!

  • 13I din urenhet er det skamløshet. Fordi jeg ville rense deg, men du ble ikke ren, blir du ikke mer renset fra din urenhet før jeg har lagt min vrede til ro i deg.

  • 11Men nå er mange folkeslag samlet mot deg; de sier: La henne bli vanhelliget, og øynene våre skal skue Sion.

  • 4Og Herren sa til ham: «Gå gjennom byen, gjennom Jerusalem, og sett et merke på pannene til de mennene som sukker og stønner over alle avskyelighetene som blir gjort i den.»

  • 19Har du helt forkastet Juda? Vemmes din sjel ved Sion? Hvorfor har du slått oss så det ikke finnes legedom? Vi venter på fred, men det kommer ikke noe godt; på en tid med legedom, men se—bare redsel.

  • 14Juble, datter Sion! Rop av fryd, Israel! Gled deg og fryd deg av hele ditt hjerte, datter Jerusalem!

  • 12Derfor, på grunn av dere, skal Sion pløyes som en mark, Jerusalem bli til ruinhauger, og tempelberget til skogkledde høyder.

  • 5For hvem vil synes synd på deg, Jerusalem? Hvem vil sørge med deg? Hvem vil vike av veien for å spørre om det går deg vel?

  • 1Utsagn om Synedalen. Hva er det da med deg, siden dere alle har gått opp på takene?

  • 1Den dagen skal det åpnes en kilde for Davids hus og Jerusalems innbyggere, til å rense bort synd og urenhet.

  • 29Klipp av deg håret og kast det bort, stem i med klagesang på de nakne høydene! For Herren har forkastet og forlatt det slektsledd som vekker hans harme.

  • 1Om du vender om, Israel, sier Herren, til meg skal du vende om. Om du tar bort styggedommene dine fra mitt ansikt og ikke flakker omkring,

  • 15slik har jeg nå vendt tilbake og besluttet i disse dagene å gjøre godt mot Jerusalem og mot Juda hus. Vær ikke redde!

  • 9Så sier Herren: Slik vil jeg ødelegge Judas stolthet og Jerusalems store hovmod.

  • 16Herre, la – i samsvar med alle dine rettferdige gjerninger – din vrede og din harme vende tilbake fra din by Jerusalem, ditt hellige fjell. For på grunn av våre synder og våre fedres skyld er Jerusalem og ditt folk blitt til spott for alle som er rundt oss.

  • 1Ve den opprørske og besmittede, den undertrykkende byen!

  • 71%

    12Jordens konger trodde det ikke, heller ikke alle som bor på jorden, at fiende og motstander skulle komme inn gjennom Jerusalems porter.

    13Det var for profetene hennes synder og prestenes misgjerninger, de som utøste blodet til rettferdige i hennes midte.

  • 10Vårt hellige og herlige hus, der våre fedre lovpriste deg, er blitt oppbrent av ild, og alt det vi hadde kjært, er blitt til ruiner.

  • 6Derfor, så sier Herren Gud: Ve over blodbyen, en gryte med rust i seg, og rusten går ikke av den! Ta ut stykkene, stykke for stykke; det skal ikke kastes lodd om dem.

  • 10Stå opp og gå! For dette er ikke stedet for hvile. På grunn av urenhet fører det til ødeleggelse, en hard ødeleggelse.

  • 1Se, det kommer en dag for Herren; da blir byttet ditt delt midt i deg.

  • 8For Jerusalem har snublet, og Juda er falt; for deres tale og deres gjerninger er mot Herren, for å krenke hans herlige åsyn.

  • 9For hennes sår er ubotelige; det er kommet helt til Juda, det har nådd mitt folks port, helt til Jerusalem.

  • 17Våkn opp, våkn opp, stå opp, Jerusalem! Du som har drukket fra HERRENS hånd hans vredes beger, den dype skålen, rusens beger! Du drakk og tømte den til bunns.

  • 5Hvorfor har dette folket, Jerusalem, gitt seg til et vedvarende frafall? De holder fast ved svik, de nekter å vende om.

  • 30Hvor svakt ditt hjerte var, sier Herren Gud, da du gjorde alt dette, en frekk og dominerende skjøges gjerning!