Klagesangene 4:12
Jordens konger trodde det ikke, heller ikke alle som bor på jorden, at fiende og motstander skulle komme inn gjennom Jerusalems porter.
Jordens konger trodde det ikke, heller ikke alle som bor på jorden, at fiende og motstander skulle komme inn gjennom Jerusalems porter.
Jordens konger og alle verdens innbyggere ville ikke ha trodd at motstanderen og fienden skulle gå inn gjennom Jerusalems porter.
Jordens konger og alle som bor i verden, trodde ikke at en motstander eller fiende skulle komme inn gjennom Jerusalems porter.
Jordens konger og alle verdens innbyggere ville ikke ha trodd at en motstander og fiende kunne trenge inn gjennom Jerusalems porter.
Ingen av jordens konger eller innbyggerne i verden ville tro at fiender kunne komme inn gjennom Jerusalems porter.
Jordens konger, og alle verdens innbyggere, kunne ikke tro at fienden skulle inntre i Jerusalems porter.
Jordens konger og alle innbyggerne i verden ville ikke ha trodd at fienden ville kunne gå inn i Jerusalems porter.
Jordens konger og alle som bor i verden, kunne ikke tro at motstanderen og fienden skulle komme inn gjennom Jerusalems porter.
Verken kongene på jorden eller innbyggerne i verden kunne tro at en fiende eller motstander skulle gå inn gjennom Jerusalems porter.
Kongene på jorden og alle verdens innbyggere ville ikke ha trodd at fienden kunne trenge gjennom Jerusalems porter.
Jordens konger og alle verdens innbyggere ville aldri ha trodd at fienden og motstanderen kunne tre inn gjennom Jerusalems porter.
Kongene på jorden og alle verdens innbyggere ville ikke ha trodd at fienden kunne trenge gjennom Jerusalems porter.
Jordens konger og verdens innbyggere kunne aldri tro at fiender og motstandere skulle trenge inn i Jerusalems porter.
Neither the kings of the earth nor the inhabitants of the world believed that the adversary and the enemy could enter the gates of Jerusalem.
Jordens konger og alle innbyggerne i verden ville ikke ha trodd at en fiende kunne komme inn gjennom Jerusalems porter.
Kongerne paa Jorden havde ikke troet det, ei heller Alle, som boe paa Jorderige, at Modstanderen og Fjenden skulde inddraget ad Jerusalems Porte.
The kings of the earth, and all the inhabitants of the world, would not have believed that the adversary and the enemy should have entered into the gates of Jerusalem.
Jordens konger og alle verdens innbyggere ville ikke tro at fienden og motstanderen skulle komme inn gjennom Jerusalems porter.
The kings of the earth, and all the inhabitants of the world, would not have believed that the adversary and the enemy could enter the gates of Jerusalem.
The kings of the earth, and all the inhabitants of the world, would not have believed that the adversary and the enemy should have entered into the gates of Jerusalem.
Jordens konger og alle verdens innbyggere kunne ikke tro, At fienden ville komme inn i Jerusalems porter.
Jordens konger og alle verdens innbyggere trodde ikke at en fiende skulle komme gjennom Jerusalems porter.
Jordens konger trodde ikke, heller ikke alle verdens innbyggere, At fienden og motstanderen skulle komme inn i Jerusalems porter.
For jordens konger og alle folk i verden trodde ikke at fiender og hatere kunne gå inn gjennom Jerusalems porter.
The kings of the earth believed not, neither all the inhabitants of the world, That the adversary and the enemy would enter into the gates of Jerusalem.
Nether the kinges of the earth, ner all ye inhabitours of the worlde, wolde haue beleued, that the enemie & aduersary shulde haue come in at the gates of the cite of Ierusale.
The Kings of the earth, and all the inhabitants of the world would not haue beleeued that the aduersarie and the enemie should haue entred into the gates of Ierusalem:
Neither the kynges of the earth, nor all the inhabitours of the world, would haue beleued that the enemie and aduersarie shoulde haue come in at the gates of the citie of Hierusalem.
The kings of the earth, and all the inhabitants of the world, would not have believed that the adversary and the enemy should have entered into the gates of Jerusalem.
The kings of the earth didn't believe, neither all the inhabitants of the world, That the adversary and the enemy would enter into the gates of Jerusalem.
Believe not did the kings of earth, And any of the inhabitants of the world, That come would an adversary and enemy Into the gates of Jerusalem.
The kings of the earth believed not, neither all the inhabitants of the world, That the adversary and the enemy would enter into the gates of Jerusalem.
The kings of the earth believed not, neither all the inhabitants of the world, That the adversary and the enemy would enter into the gates of Jerusalem.
To the kings of the earth and to all the people of the world it did not seem possible that the attackers and the haters would go into the doors of Jerusalem.
The kings of the earth didn't believe, neither all the inhabitants of the world, That the adversary and the enemy would enter into the gates of Jerusalem.
ל(Lamed) Neither the kings of the earth nor the people of the lands ever thought that enemy or foe would enter the gates of Jerusalem.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
19Så sa Herren til meg: Gå og still deg i Folkets port, der Judas konger går inn og der de går ut, og i alle Jerusalems porter.
20Og du skal si til dem: Hør Herrens ord, Judas konger og hele Juda og alle som bor i Jerusalem, dere som går inn gjennom disse portene.
13Det var for profetene hennes synder og prestenes misgjerninger, de som utøste blodet til rettferdige i hennes midte.
10Fienden rakte hånden ut etter alle hennes dyrebare ting; hun så folkeslag gå inn i hennes helligdom, dem du forbød å komme inn i din forsamling.
12Han har stadfestet sitt ord, som han talte mot oss og mot våre dommere som dømte oss, og han har brakt over oss en stor ulykke; under hele himmelen er det ikke gjort noe som det som er gjort i Jerusalem.
25da skal konger og fyrster som sitter på Davids trone, komme inn gjennom portene i denne byen, kjørende i vogner og ridende på hester, de og deres fyrster, Judas menn og Jerusalems innbyggere, og denne byen skal være bebodd til evig tid.
1En salme av Asaf. Gud, folkeslag har trengt inn i din arvelodd; de har vanhelliget ditt hellige tempel, de har lagt Jerusalem i ruiner.
11Herren har gjort ende på sin vrede, han har øst ut sin brennende harme; han tente ild i Sion, den fortærte grunnvollene hennes.
8Derfor kom Herrens vrede over Juda og Jerusalem, og han gjorde dem til redsel, til øde og til spott, slik dere ser med egne øyne.
2Se, jeg gjør Jerusalem til et rusbeger for alle folkene rundt omkring. Også Juda skal rammes i beleiringen mot Jerusalem.
3Den dagen gjør jeg Jerusalem til en tung stein for alle folkene. Alle som løfter på den, skal rive seg opp, og alle jordens folkeslag skal samle seg mot den.
11Men nå er mange folkeslag samlet mot deg; de sier: La henne bli vanhelliget, og øynene våre skal skue Sion.
16Gi dette til kjenne for folkene, se, la det høres om Jerusalem: Beleirere kommer fra et land langt borte; mot Judas byer lar de ropet lyde.
17Som voktere på marken omringer de henne på alle kanter, for mot meg har hun gjort opprør, sier Herren.
12I byen ligger det bare øde, porten er slått i grus.
12For den som bor i Marot, venter på det gode; men ulykken kom ned fra Herren, helt til Jerusalems port.
4For dersom dere sannelig gjør dette ordet, skal konger som sitter på Davids trone komme inn gjennom portene til dette huset, ridende i vogner og på hester, både kongen, hans tjenere og hans folk.
26Kongene på jorden reiste seg, og fyrstene samlet seg til ett mot Herren og mot hans Salvede.
15For se, jeg kaller på alle slektene i rikene i nord, sier Herren. De skal komme og sette hver sin trone ved inngangen til Jerusalems porter, mot alle hennes murer rundt omkring og mot alle byene i Juda.
5Da skal Judas slektshoder si i sitt hjerte: «Jerusalems innbyggere er min styrke gjennom Herren, Allhærs Gud, deres Gud.»
6Den dagen gjør jeg Judas slektshoder til en ildpanne blant ved og til en flammete fakkel i kornbånd. De skal fortære på høyre og venstre side alle folkene rundt omkring, og Jerusalem skal igjen bo på sin plass, i Jerusalem.
15Alle som går forbi, klapper i hendene over deg; de hveser og rister på hodet over datter Jerusalem: «Er dette byen det ble sagt om: fullkommen i skjønnhet, en glede for hele jorden?»
16Alle dine fiender sperrer opp munnen mot deg; de hveser og skjærer tenner. De sier: «Vi har slukt henne! Ja, dette er dagen vi håpet på; vi har funnet den, vi har sett den.»
17Herren har gjort det han hadde besluttet; han har fullbyrdet sitt ord, det han befalte fra eldgamle dager. Han rev ned og sparte ikke; han lot fienden glede seg over deg, han løftet dine motstanderes horn.
13Gå ikke inn gjennom mitt folks port på deres ulykkes dag! Se ikke skadefro du også på hans ulykke på ulykkesdagen, og legg ikke hånd på hans eiendom på ulykkesdagen!
12Derfor, på grunn av dere, skal Sion pløyes som en mark, Jerusalem bli til ruinhauger, og tempelberget til skogkledde høyder.
9Den dagen, sier Herren, skal kongens og fyrstenes hjerte svikte. Prestene skal bli forferdet, og profetene skal bli slått av undring.
10Da sa jeg: Å, min Herre Gud! Sannelig, du har virkelig bedratt dette folket og Jerusalem da du sa: Fred skal dere få – mens sverdet når helt til livet.
10Herre, forvirr og splitt deres språk, for jeg har sett vold og strid i byen.
9Den dagen vil jeg søke å utrydde alle folkeslag som kommer mot Jerusalem.
14Vask hjertet ditt rent for ondskap, Jerusalem, så du kan bli frelst! Hvor lenge skal dine onde tanker bo i ditt indre?
7Jerusalem kom i hu i sin nød og sin hjemløshet alle sine dyrebare ting fra fordums dager. Da folket hennes falt i fiendens hånd og ingen hjalp henne, så motstandere på henne og lo av hennes fall.
11De som bygde på muren og de som bar byrdene, arbeidet slik: Med den ene hånden gjorde de arbeidet, og med den andre holdt de våpenet.
11Folk skal bo i den. Det skal ikke lenger være bann; Jerusalem skal ligge trygt.
12De har fornektet Herren og sagt: «Det er ikke så! Ulykke skal ikke komme over oss; sverd og hungersnød skal vi ikke få se.»
2Kongene på jorden reiser seg, herskerne slår seg sammen mot Herren og mot hans salvede.
2Herren har slukt, uten å spare, alle Jakobs boliger; i sin harme har han revet ned datter Judas festningsverk. Han har lagt dem til jorden; riket og hennes fyrster har han vanhelliget.
12På den tiden skal jeg gjennomsøke Jerusalem med lamper og straffe mennene som sitter stille på sitt bunnfall, de som sier i sitt hjerte: «Herren gjør verken godt eller ondt.»
9Portene hennes sank i jorden; han ødela og brøt i stykker bommene hennes. Kongen og fyrstene hennes er blant folkene; loven finnes ikke. Heller ikke profetene hennes finner syn fra Herren.
11Den dagen du sto på avstand, den dagen fremmede tok hans eiendom, og utlendinger gikk inn gjennom portene hans og kastet lodd om Jerusalem, da var også du som en av dem.
11Til Juda-kongens hus: Hør Herrens ord!
22Se, jeg gir befaling, sier Herren, og jeg fører dem tilbake til denne byen; de skal kjempe mot den, innta den og brenne den med ild. Judas byer gjør jeg til en ødemark, uten noen som bor der.
21Den dagen straffer Herren hærskaren i det høye der oppe og jordens konger på jorden.
1Se, det kommer en dag for Herren; da blir byttet ditt delt midt i deg.
2Jeg vil samle alle folkeslagene til Jerusalem for krig. Byen skal bli tatt, husene plyndret og kvinnene voldtatt. Halvparten av byen skal føres i eksil, men resten av folket skal ikke bli utryddet fra byen.
2Du skal si: Hør Herrens ord, du Judas konge som sitter på Davids trone, du, dine tjenere og ditt folk som går inn gjennom disse portene.
11Hvem er den vise som kan forstå dette? Og hvem er det Herren har talt til, så han kan kunngjøre det? Hvorfor er landet ødelagt, gjort til en ørken så ingen går gjennom?
2Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Dere har selv sett all den ulykken jeg lot komme over Jerusalem og over alle byene i Juda. De ligger øde den dag i dag, det bor ingen der.
7Herren har forkastet sitt alter, han har frastøtt sin helligdom; han overga murene rundt hennes palasser i fiendens hånd. I Herrens hus lot de larmen lyde som på en høytidsdag.
8Mange folkeslag skal gå forbi denne byen og si, den ene til den andre: Hvorfor har Herren gjort slik mot denne store byen?