Mika 1:12

Norsk lingvistic Aug 2025

For den som bor i Marot, venter på det gode; men ulykken kom ned fra Herren, helt til Jerusalems port.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Jer 14:19 : 19 Har du helt forkastet Juda? Vemmes din sjel ved Sion? Hvorfor har du slått oss så det ikke finnes legedom? Vi venter på fred, men det kommer ikke noe godt; på en tid med legedom, men se—bare redsel.
  • Amos 3:6 : 6 Blåses det i horn i en by uten at folket skjelver? Hender det en ulykke i en by uten at Herren har gjort det?
  • Mika 1:9 : 9 For hennes sår er ubotelige; det er kommet helt til Juda, det har nådd mitt folks port, helt til Jerusalem.
  • Jes 45:7 : 7 Jeg former lyset og skaper mørket, jeg skaper fred og skaper ulykke. Jeg, Herren, gjør alt dette.
  • Jes 59:9-9 : 9 Derfor er retten langt borte fra oss, og rettferd når oss ikke. Vi venter på lys, men se, mørke; på lysglans, men vi vandrer i mulm. 10 Vi famler som blinde langs muren, vi famler som uten øyne. Midt på dagen snubler vi som i skumringen; blant de friske er vi som døde. 11 Vi brummer alle som bjørner og kurrer som duer. Vi venter på rett, men den kommer ikke, på frelse, men den er langt borte fra oss.
  • Jer 8:15 : 15 Vi håpet på fred, men det var ikke noe godt; på en tid til legedom – og se, redsel!
  • Rut 1:20 : 20 Hun sa til dem: Kall meg ikke No'omi, kall meg Mara, for Den Allmektige har gjort det svært bittert for meg.
  • 1 Sam 4:13 : 13 Da han kom, satt Eli på stolen ved veien og speidet, for hjertet hans var urolig for Guds paktkiste. Da mannen kom for å melde det i byen, brøt hele byen ut i skrik.
  • Job 30:26 : 26 Jeg ventet på godt, men det kom ondt; jeg håpet på lys, men mørke kom.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 74%

    14Da sa Herren til meg: Fra nord skal ulykken bryte løs over alle som bor i landet.

    15For se, jeg kaller på alle slektene i rikene i nord, sier Herren. De skal komme og sette hver sin trone ved inngangen til Jerusalems porter, mot alle hennes murer rundt omkring og mot alle byene i Juda.

  • 11Dra forbi, du som bor i Sjafir, naken og til skamme! Hun som bor i Saanan, går ikke ut. Sorgen i Bet-Esel tar fra dere all støtte.

  • 73%

    12På den tiden skal jeg gjennomsøke Jerusalem med lamper og straffe mennene som sitter stille på sitt bunnfall, de som sier i sitt hjerte: «Herren gjør verken godt eller ondt.»

    13Deres rikdom blir til rov, og husene til øde. De skal bygge hus, men ikke få bo i dem, plante vinmarker, men ikke få drikke vinen deres.

  • 11Fra deg gikk det ut en som pønsker ondt mot Herren, en ond rådgiver.

  • 9For hennes sår er ubotelige; det er kommet helt til Juda, det har nådd mitt folks port, helt til Jerusalem.

  • 12Jordens konger trodde det ikke, heller ikke alle som bor på jorden, at fiende og motstander skulle komme inn gjennom Jerusalems porter.

  • 3Derfor sier Herren: Se, jeg planlegger ulykke mot denne slekten, en som dere ikke kan riste nakken fri fra. Dere skal ikke lenger gå stolte, for det er en ulykkestid.

  • 2Men også han er vis og lar ulykken komme; han tar ikke sine ord tilbake. Han reiser seg mot de ondes hus og mot dem som hjelper ugjerningsmenn.

  • 33Mens han ennå talte med dem, kom budbæreren ned til ham, og han sa: Se, denne ulykken kommer fra Herren; hvorfor skulle jeg lenger vente på Herren?

  • 13Se, jeg kommer imot deg, du som bor i dalen, du klippen på sletten, sier Herren, dere som sier: Hvem kommer ned mot oss, og hvem går inn i boligene våre?

  • 5Så sier Herren Gud: Ulykke, en eneste ulykke—se, den kommer!

  • 26Jeg ventet på godt, men det kom ondt; jeg håpet på lys, men mørke kom.

  • 16Så sier Herren: Se, jeg lar ulykke komme over dette stedet og over dem som bor her, alt det som står skrevet i boken som Judas konge har lest.

  • 13Spenn hestene for vognen, du som bor i Lakisj! Det var begynnelsen til synd for Sions datter; for hos deg ble Israels brudd funnet.

  • 13På mitt folks jord skal torn og tistel skyte opp, ja, over alle festens hus i den jublende byen.

  • 15Vi håpet på fred, men det var ikke noe godt; på en tid til legedom – og se, redsel!

  • 5Hennes motstandere har fått makten, hennes fiender er trygge, for Herren har plaget henne på grunn av hennes mange overtredelser. Barna hennes gikk i fangenskap, foran fienden.

  • 12Derfor, på grunn av dere, skal Sion pløyes som en mark, Jerusalem bli til ruinhauger, og tempelberget til skogkledde høyder.

  • 15Ve for den dagen! For Herrens dag er nær; som ødeleggelse fra Den Allmektige kommer den.

  • 2Juda sørger, og portene hennes er avmektige; de er blitt mørke og bøyd mot jorden, og Jerusalems skrik har steget opp.

  • 6Han blir som en busk i ødemarken og ser ikke når det gode kommer; han skal bo i brente marker i ørkenen, i et saltland der ingen bor.

  • 70%

    14Søk det gode og ikke det onde, så skal dere leve; da skal Herren, hærskarenes Gud, være med dere, slik dere sier.

    15Hat det onde og elsk det gode; la retten få råde i porten! Kanskje vil Herren, hærskarenes Gud, være nådig mot resten av Josef.

  • 11Så si nå til mennene i Juda og til dem som bor i Jerusalem: Så sier Herren: Se, jeg fører ulykke over dere og legger planer mot dere. Vend om nå, hver og en fra sin onde vei, og gjør veiene og gjerningene deres gode.

  • 2Øverste livvakten tok Jeremia til seg og sa til ham: Herren, din Gud, har forkynt denne ulykken over dette stedet.

  • 8La deg tukte, Jerusalem, ellers vender min sjel seg fra deg; ellers gjør jeg deg til en ødemark, et land som ingen bor i.

  • 7For Herrens, Allhærs Guds, vingård er Israels hus, og Judas menn er hans lystplanting. Han ventet rett, men se, blodsutgytelse; rettferd, men se, klageskrik.

  • 11Dag og natt går de rundt på dens murer; urett og ulykke er i dens midte.

  • 1Ve dere som er trygge på Sion og som stoler på Samarias fjell, dere fornemme blant det fremste av folkene; til dere kommer Israels hus.

  • 8For Jerusalem har snublet, og Juda er falt; for deres tale og deres gjerninger er mot Herren, for å krenke hans herlige åsyn.

  • 69%

    9Urenheten sitter i kappens falder; hun tenkte ikke på sin ende. Hun sank forunderlig dypt; hun har ingen trøster. Se, HERRE, min nød, for fienden har gjort seg stor.

    10Fienden rakte hånden ut etter alle hennes dyrebare ting; hun så folkeslag gå inn i hennes helligdom, dem du forbød å komme inn i din forsamling.

  • 15Men likesom alt det gode som Herren deres Gud talte til dere, kom over dere, slik skal Herren føre over dere alt det onde, til han utrydder dere fra det gode landet som Herren deres Gud har gitt dere.

  • 12I byen ligger det bare øde, porten er slått i grus.

  • 37Fredelige beitemarker er lagt øde på grunn av Herrens brennende vrede.

  • 21Hvordan er den trofaste byen blitt en hore! Hun var full av rett, rettferd bodde i henne, men nå – mordere.

  • 2Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Dere har selv sett all den ulykken jeg lot komme over Jerusalem og over alle byene i Juda. De ligger øde den dag i dag, det bor ingen der.

  • 7Jerusalem kom i hu i sin nød og sin hjemløshet alle sine dyrebare ting fra fordums dager. Da folket hennes falt i fiendens hånd og ingen hjalp henne, så motstandere på henne og lo av hennes fall.

  • 2Herren har slukt, uten å spare, alle Jakobs boliger; i sin harme har han revet ned datter Judas festningsverk. Han har lagt dem til jorden; riket og hennes fyrster har han vanhelliget.

  • 21For se, Herren går ut fra sitt sted for å straffe jordens innbyggere for deres skyld. Jorden skal avdekke sitt blod og ikke lenger skjule sine drepte.

  • 19Har du helt forkastet Juda? Vemmes din sjel ved Sion? Hvorfor har du slått oss så det ikke finnes legedom? Vi venter på fred, men det kommer ikke noe godt; på en tid med legedom, men se—bare redsel.

  • 17Sion rekker ut hendene, men ingen trøster henne. Herren har befalt om Jakob at de som omgir ham, skal være hans motstandere. Jerusalem er blitt til noe urent blant dem.

  • 3Du skal si: Hør Herrens ord, dere konger i Juda og dere som bor i Jerusalem! Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Se, jeg lar ulykke komme over dette stedet, så alle som hører om det, skal få ørene til å ringe.

  • 16Nær er Moabs ulykke til å komme, og hans undergang haster svært.

  • 15Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Se, jeg lar komme over denne byen og over alle byene rundt den all den ulykken jeg har talt mot den, fordi de har gjort nakken stiv og ikke vil høre mine ord.

  • 8Derfor: Bind sekk om dere, klag og hyl! For Herrens brennende vrede har ikke vendt seg fra oss.

  • 24Så sier Herren: Se, jeg fører ulykke over dette stedet og over dets innbyggere, alle forbannelsene som er skrevet i boken som de leste for Judas konge.

  • 11Herren sa: Sannelig, jeg vil styrke deg til det gode; sannelig, jeg lar fienden bønnfalle deg i ulykkens tid og i trengselens tid.