Jesaja 32:13
På mitt folks jord skal torn og tistel skyte opp, ja, over alle festens hus i den jublende byen.
På mitt folks jord skal torn og tistel skyte opp, ja, over alle festens hus i den jublende byen.
På mitt folks land skal det skyte opp torner og tistler, ja, over alle hus der man gledet seg, i den glade byen.
På mitt folks jord skal det skyte opp torn og tistel, ja, over alle de gledesfylte husene i den jublende byen.
På mitt folks land skal det vokse opp torner og tistler, ja, over alle gledens hus i den jublende byen.
Over mitt folks jord vil det vokse torner og tistler, ja, over alle gleder i denne livlige byen.
På mitt folks land skal det vokse torner og tistler; ja, over alle gledeshus, i den muntre byen.
På landet til mitt folk skal torner og tistler vokse; ja, også over alle gledeshusene i den glade byen:
For torner og tistler skal vokse opp på mitt folks jord, ja, på alle gledehus i den lystige byen.
På mitt folks mark skal det vokse torner og tistler, ja, over alle de glade hus, over den jublende by.
På mitt folks land skal det vokse tornebusker og tistler, ja, på alle husene av glede i den glade byen;
Over mitt folks land skal torne og tornebusker få gro; ja, over alle gledehjem i den festlige byen.
På mitt folks land skal det vokse tornebusker og tistler, ja, på alle husene av glede i den glade byen;
På mitt folks mark skal det vokse torner og tistler, ja, også over de glade hus og på den jublende by.
The land of my people will be covered with thorns and briers, indeed over all the joyful houses in the jubilant city.
På mitt folks land skal det gro torner og tistler, ja, på alle de glade husene i den jublende byen.
(Thi) der skulle opvoxe Torne (og) Tidsler paa mit Folks Mark, ja paa alle Glædskabs Huse i den lystige Stad.
Upon the land of my people shall come up thorns and briers; yea, upon all the houses of joy in the joyous city:
Torner og tistler skal vokse opp over mitt folks land; ja, over alle gledeshusene i den glade byen.
Upon the land of my people shall come up thorns and briers; yes, upon all the houses of joy in the joyous city:
Upon the land of my people shall come up thorns and briers; yea, upon all the houses of joy in the joyous city:
På mitt folks land skal tornebusker og tistler vokse opp, ja, over alle gledens hus i den lystige byen.
Over mitt folks land vokser torner og tistler opp, helt sikkert over alle gledens hus i den jublende byen.
På mitt folks jord skal det vokse torner og tistler; ja, over alle lysthusene i den gledelige byen.
Og for landet til mitt folk, der torner vil vokse opp; ja, for alle gledens hus i den glade byen.
My peoples felde shal bringe thornes and thistels, for in euery house is voluptuousnes & in the cities, wilfulnes.
Vpon the lande of my people shall growe thornes and briers: yea, vpon all the houses of ioye in the citie of reioysing,
My peoples fielde shall bryng thornes and thistles: and so shall it be in euery house of voluptuousnesse, and in euery citie that reioyceth.
Upon the land of my people shall come up thorns [and] briers; yea, upon all the houses of joy [in] the joyous city:
On the land of my people shall come up thorns and briers; yes, on all the houses of joy in the joyous city.
Over the ground of my people thorn -- brier goeth up, Surely over all houses of joy of the exulting city,
Upon the land of my people shall come up thorns and briers; yea, upon all the houses of joy in the joyous city.
Upon the land of my people shall come up thorns and briers; yea, upon all the houses of joy in the joyous city.
And for the land of my people, where thorns will come up; even for all the houses of joy in the glad town.
Thorns and briars will come up on my people's land; yes, on all the houses of joy in the joyous city.
Mourn over the land of my people, which is overgrown with thorns and briers, and over all the once-happy houses in the city filled with revelry.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14For palasset er forlatt, den larmende byen oppgitt; borgen og vakttårnet er blitt til huler for alltid, en gledesplass for ville esler, en beitemark for hjorder.
12Slå dere for brystet, klag over de fagre markene, over den fruktbare vinstokken.
23Den dagen skal hvert sted der det var tusen vinranker verdt tusen sølvstykker, bli til tornekratt og tistler.
24Dit går man med pil og bue, for hele landet blir tornekratt og tistler.
25Og alle fjell som tidligere ble ryddet med hakke – dit kommer man ikke av redsel for tornekratt og tistler. Det skal være beitemark for storfeet og til å trå ned for småfeet.
13I palassene skyter det opp torner, i festningsverkene nesle og tistel. Den blir til hi for sjakaler, til boplass for strutser.
13Deres rikdom blir til rov, og husene til øde. De skal bygge hus, men ikke få bo i dem, plante vinmarker, men ikke få drikke vinen deres.
12Derfor, på grunn av dere, skal Sion pløyes som en mark, Jerusalem bli til ruinhauger, og tempelberget til skogkledde høyder.
10For den befestede byen står ensom, den forlatte boplassen er øde som ørkenen; der beiter kalven, der legger den seg, og den gnager ned grenene.
18Mitt folk skal bo i fredelige boliger, i sikre hjem og på fredfylte hvilesteder.
19Men hagl skal slå ned når skogen faller, og byen blir lagt lav i dalen.
10Den øde byen er brutt ned; hvert hus er stengt så ingen kan gå inn.
11Det ropes etter vin på gatene; all glede er blitt mørk, jordens fryd er borte.
12I byen ligger det bare øde, porten er slått i grus.
13For slik skal det være på jorden, blant folkene: som når en rister oliven, som etterplukk etter at vinhøsten er over.
15Dette er den glade byen som bodde trygt, hun som sa i sitt hjerte: Jeg, og ingen annen! Hvordan er hun blitt til en ødemark, en liggeplass for villdyr? Hver den som går forbi, plystrer og rister på hånden.
19De skal komme og slå seg ned alle sammen i dalbunnene og i fjellkløftene, i alle tornekratt og på alle beitemarker.
13I stedet for tornbusk skal det vokse sypress, og i stedet for nesle skal det vokse myrt. Det skal være til et navn for Herren, til et evig tegn som ikke skal slettes ut.
29Ved lyden av rytter og bueskytter flykter hver by. De går inn i krattet og klatrer opp på klippene. Hver by er forlatt, det bor ikke et menneske i dem.
13Men landet skal bli til ødemark på grunn av dem som bor der, for frukten av deres gjerninger.
9I mine ører, sier Herren, Allhærs Gud: Sannelig, mange hus skal bli øde, store og fine, uten noen som bor i dem.
13De har sådd hvete og høstet torner; de har slitt seg ut uten å ha gagn av det. Skam dere over avlingene deres, for Herrens brennende vrede.
6Jeg gjør den til ødemark; den skal verken beskjæres eller hakkes. Det skal skyte opp torner og tistler, og til skyene befaler jeg at de ikke skal la det regne over den.
7For Herrens, Allhærs Guds, vingård er Israels hus, og Judas menn er hans lystplanting. Han ventet rett, men se, blodsutgytelse; rettferd, men se, klageskrik.
17For om fikentreet ikke blomstrer og vintrærne ikke bærer frukt, om olivenhøsten slår feil og markene ikke gir mat, om småfeet er borte fra kveen og det ikke er storfe i fjøsene,
9Den dagen skal hans befestede byer være som de forlatte stedene i skogen og på fjellkammen, som ble forlatt av frykt for israelittene; det blir øde.
12Vinstokken er tørket inn, fikentreet visner; granatepletreet, også daddelpalmen og epletreet—alle trærne på marken er tørre. For gleden er tørket bort fra menneskenes barn.
12De skal komme og juble på Sions høyde; de skal strømme til Herrens gode gaver, til korn, ny vin og fersk olje, til småfe og storfe. Deres sjel skal være som en vannrik hage, og de skal ikke lenger lide.
9Landet sørger og visner, Libanon står med skam og visner; Saron er blitt som ørkenen, Basan og Karmel mister løvet.
6Sverdet skal herje i hans byer, det skal gjøre ende på portbjelkene hans og fortære på grunn av deres planer.
10Glede og fryd er tatt bort fra den fruktbare marken; i vinmarkene synges det ikke, det ropes ikke. Vin trås ikke i presskarene; jeg har gjort ende på jubelropet.
25Hvordan er ikke lovsangens by forlatt, byen som var min glede!
10Herre, forvirr og splitt deres språk, for jeg har sett vold og strid i byen.
26Hennes porter skal sukke og sørge; ribbet skal hun sitte nede på jorden.
7Landet deres ligger øde, byene deres er brent opp av ild; marken deres – rett for øynene deres – fortæres av fremmede; den ligger øde som etter fremmedes omveltning.
31Se, den var helt overgrodd med tistler, nesler dekket bakken, og steingjerdet var revet ned.
37Fredelige beitemarker er lagt øde på grunn av Herrens brennende vrede.
34Den ødelagte jorden skal bli dyrket i stedet for å ligge øde, for øynene på alle som går forbi.
14Jeg vender skjebnen for mitt folk Israel. De bygger opp igjen ødelagte byer og bosetter seg i dem; de planter vinmarker og drikker vinen; de anlegger hager og spiser frukten.
10Mange hyrder har ødelagt min vingård, de har tråkket min jordlapp; de har gjort det lodd jeg har kjær, til en øde ørken.
11Den er gjort til ødemark; den sørger foran meg, den ligger øde. Hele landet er øde, for ingen tar det til hjertet.
8Jeg gjør denne byen til ruin og til spott; alle som går forbi, skal bli forferdet og plystre hånlig over alle plagene som har rammet den.
12Folkene blir som kalkbrenning, som avkappede torner som tennes og brenner i ild.
2Den skal blomstre rikelig og juble, ja, rope av fryd. Libanons herlighet er den gitt, Karmels og Sharons prakt. De skal se Herrens herlighet, vår Guds glans.
11Derfor, så sier Herren Gud: En fiende skal omringe landet, han skal kaste din styrke ned, og borgene dine skal bli plyndret.
9Kvinnene i mitt folk jager dere bort fra deres kjære hjem; min herlighet tar dere fra deres barn for alltid.
6For se, de er dratt bort på grunn av ødeleggelse; Egypt skal samle dem, Memfis skal begrave dem. Nesler skal ta deres sølvskatter i eie, torner skal gro i teltene deres.
6Han blir som en busk i ødemarken og ser ikke når det gode kommer; han skal bo i brente marker i ørkenen, i et saltland der ingen bor.
26Datter av mitt folk, bind sekk om deg og velt deg i aske! Hold sorg som over en eneste sønn, gjør bitter klage, for plutselig kommer ødeleggeren over oss.
10Jeg vil gjøre Jerusalem til ruinhauger, et tilhold for sjakaler. Byene i Juda gjør jeg til øde, uten en eneste beboer.