Joel 1:12
Vinstokken er tørket inn, fikentreet visner; granatepletreet, også daddelpalmen og epletreet—alle trærne på marken er tørre. For gleden er tørket bort fra menneskenes barn.
Vinstokken er tørket inn, fikentreet visner; granatepletreet, også daddelpalmen og epletreet—alle trærne på marken er tørre. For gleden er tørket bort fra menneskenes barn.
Vinstokken er tørket bort, og fikentreet visner; granatepletreet, også palmen og epletreet, ja, alle trærne på marken, er tørket inn, for gleden er tørket bort fra menneskenes barn.
Vinstokken er tørket bort, og fikentreet visnet; granatepletreet, ja, daddelpalmen og epletreet – alle markens trær er tørre. For gleden er tørket bort fra menneskene.
Vinstokken er tørket inn og fikentreet visner. Granatepletreet, palmen og epletreet - alle markens trær er visnet. For gleden er tørket bort fra menneskenes barn.
Vinranken er tørket ut, og fikentreet visner bort. Granateple, palme og epletrær, alle trærne i marken er visnet bort. For glede er tørket ut blant menneskene.
Vinrankene er tørket opp, og fikentreets blomstring er visnet; granateplet, også palmen og epletreet, alle markens trær har skrumpet, for gleden har visnet bort fra menneskenes barn.
Vinstokken er visnet, og fikentreet har tørket; granatepletrærne, palmetrærne, og epletrærne, ja, alle trærne på markene, har visnet: fordi gleden er borte fra menneskene.
Vinstokken tørker, og fikentreet visner; granateplet, palmen og epletrærne, alle trærne på marken er visnet bort. Ja, gleden er borte fra menneskenes barn.
Vinstokken visner, fiken treet tørker, granateplet, palmen og eplet – alle trærne på marken er tørket bort. Ja, glede er borte fra menneskene.
Vinranken er tørket ut, og fikentreet visner; granatepletreet, palmetreet og epletreet, ja, alle trærne på marken, er visnet: for gleden er tørrlagt blant menneskene.
Vinen har tørket ut, og fikenbusken svinner hen; granatepletreet, palmetreet og epletreet – alle trærne på marken – har visnet, for gleden har forsvunnet fra menneskenes hjerter.
Vinranken er tørket ut, og fikentreet visner; granatepletreet, palmetreet og epletreet, ja, alle trærne på marken, er visnet: for gleden er tørrlagt blant menneskene.
Vinstokken er tørket opp, fiken treet visner; granateple, palme og eple - alle markens trær er visne. Ja, menneskets glede har tørket bort.
The vine is dried up, and the fig tree withers; the pomegranate, the palm, and the apple tree—all the trees of the field are dried up. Indeed, joy has withered away from the people.
Vinranken har visnet, og fikentreet har blitt tørt; granatepletreet, palmetreet og epletreet, alle trærne på marken har visnet, for glede har forsvunnet fra menneskenes sønner.
Viintræet er tørret, og Figentræet er vansmægtet; (dertil) Granattræet, ja Palmetræet og Æbletræet, alle Træer paa Marken ere fortørrede, ja, Fryd er fortørret fra Menneskens Børn.
The vine is dried up, and the fig tree languisheth; the pomegranate tree, the palm tree also, and the apple tree, even all the trees of the field, are withered: because joy is withered away from the sons of men.
Vinstokken er tørket opp, og fikentreet visner; granatepletreet, palmen og epletreet, ja, alle trærne på marken visner: for gleden er visnet bort fra menneskebarna.
The vine is dried up, and the fig tree languishes; the pomegranate tree, the palm tree also, and the apple tree, all the trees of the field, are withered: because joy has withered away from the sons of men.
The vine is dried up, and the fig tree languisheth; the pomegranate tree, the palm tree also, and the apple tree, even all the trees of the field, are withered: because joy is withered away from the sons of men.
Vinstokken er blitt tørr, og fikentreeet visnet; granatepletreet, palmetreet, og epletreet også, ja, alle markens trær er visnet. For gleden har visnet bort fra menneskebarn.
Vinstokken har tørket opp, og fikentreet visner, granateple, palmene og epletrærne — alle trærne i marken er visnet. For menneskenes glede er tørket bort.
Vinstokken har visnet, og fikentreet henger; granatepletreet, palmetreet også, og epletreet, til og med alle markens trær er visnet: for gleden har visnet bort fra menneskene.
Vinstokken er tørket inn, og fikentræet er slapt; granatepletrærne, palmetrærne og epletrærne, ja, alle markens trær er tørre: for gleden har forsvunnet fra menneskenes sønner.
The vine is withered, and the fig-tree languisheth; the pomegranate-tree, the palm-tree also, and the apple-tree, even all the trees of the field are withered: for joy is withered away from the sons of men.
The vine is dried up, and the fig tree languisheth; the pomegranate tree, the palm tree also, and the apple tree, even all the trees of the field, are withered: because joy is withered away from the sons of men.
The grape gatherers shal make greate mone, when the vynyarde & fygetrees be so vtterly waisted. Yee all the pomgarnettes, palmtrees, apletrees, & the other trees of the felde shall wyther awaye. Thus the mery cheare of the children of men, shal come to confucion.
The vine is dried vp, and the figge tree is decayed: the pomegranate tree & the palme tree, and the apple tree, euen all the trees of the fielde are withered: surely the ioy is withered away from the sonnes of men.
The wine is dryed vp, and the figge tree is decayed, the pomgranate tree, and the paulme, & the apple tree, euen all the trees of the fielde are withered vp: for ioy is withered away from the sonnes of men.
The vine is dried up, and the fig tree languisheth; the pomegranate tree, the palm tree also, and the apple tree, [even] all the trees of the field, are withered: because joy is withered away from the sons of men.
The vine has dried up, and the fig tree withered; the pomegranate tree, the palm tree also, and the apple tree, Even all of the trees of the field are withered; For joy has withered away from the sons of men.
The vine hath been dried up, And the fig-tree doth languish, Pomegranate, also palm, and apple-tree, All trees of the field have withered, For dried up hath been joy from the sons of men.
The vine is withered, and the fig-tree languisheth; the pomegranate-tree, the palm-tree also, and the apple-tree, even all the trees of the field are withered: for joy is withered away from the sons of men.
The vine is withered, and the fig-tree languisheth; the pomegranate-tree, the palm-tree also, and the apple-tree, even all the trees of the field are withered: for joy is withered away from the sons of men.
The vine has become dry and the fig-tree is feeble; the pomegranate and the palm-tree and the apple-tree, even all the trees of the field, are dry: because joy has gone from the sons of men.
The vine has dried up, and the fig tree withered; the pomegranate tree, the palm tree also, and the apple tree, even all of the trees of the field are withered; for joy has withered away from the sons of men.
The vine has dried up; the fig tree languishes– the pomegranate, date, and apple as well. In fact, all the trees of the field have dried up. Indeed, the joy of the people has dried up!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10Åkeren er herjet, jorden sørger, for kornet er ødelagt; nyvinen har tørket inn, oljen visner.
11Bli til skamme, dere bønder; hyl, dere vinbønder, over hvete og bygg, for åkerens høst er gått tapt.
17For om fikentreet ikke blomstrer og vintrærne ikke bærer frukt, om olivenhøsten slår feil og markene ikke gir mat, om småfeet er borte fra kveen og det ikke er storfe i fjøsene,
16Er ikke maten tatt bort for øynene våre, og fra vår Guds hus gleden og jubelen?
17Såkornet råtner under jordklumpene; forrådshusene ligger øde, låvene er brutt ned, for kornet har tørket inn.
18Hvordan stønner buskapen! Kvegflokkene streifer forvirret, for de har ikke beite; også saueflokkene er rammet.
19Til deg, HERRE, roper jeg; for ild har fortært beitene i ødemarken, og flammen har brent opp alle trærne på marken.
7Den nye vinen sørger, vintreet visner, alle de glade i hjertet sukker.
9Landet sørger og visner, Libanon står med skam og visner; Saron er blitt som ørkenen, Basan og Karmel mister løvet.
7Han har gjort min vinranke til en ødemark og mitt fikentre til splinter. Han har ribbet det helt og kastet det bort; grenene er blitt hvite.
8Klag som en jomfru kledd i sekkestrie over sin ungdoms brudgom.
8For Hesjbons marker visner, og Sibmas vinranke; dens edleste ranker er slått ned av folkenes herrer. De nådde helt til Jaser, forvillet seg ut i ørkenen; dens skudd bredte seg ut og gikk over havet.
9Derfor gråter jeg med Jasers gråt over Sibmas vinranke; jeg vanner deg med mine tårer, Hesjbon og Elale. For over din sommerfrukt og din høst har jubelropet stilnet.
10Glede og fryd er tatt bort fra den fruktbare marken; i vinmarkene synges det ikke, det ropes ikke. Vin trås ikke i presskarene; jeg har gjort ende på jubelropet.
1Ve meg! Jeg er som når sommerfrukten er sanket inn, som etterplukk etter vinhøsten; det finnes ingen drueklase å spise, jeg lengter etter en førstmoden fiken.
29For dere skal skamme dere over terebintene som dere hadde lyst til, og dere skal rødme over hagene dere valgte.
30For dere skal bli som en terebint med visnet blad og som en hage uten vann.
13Når jeg vil sanke dem inn, sier Herren, er det ingen druer på vinranken og ingen fikener på fikentreet, og løvet er visnet. Det jeg har gitt dem, er gått fra dem.
14Ild gikk ut fra en av dens grener og fortærte frukten. Det finnes ikke i den en sterk stav, et septer å herske med. Dette er en klagesang, og den er blitt til en klagesang.
15Gleden i vårt hjerte har opphørt; vår dans er vendt til sorg.
2Hyl, sypress, for sedertreet er falt; de mektige er ødelagt. Hyl, Basans eiker, for den tette skogen er felt.
22Vær ikke redde, dere dyr på marken! For beitene i ørkenen har fått grønt igjen, treet bærer sin frukt, fikentreet og vintreet gir sin kraft.
11Det ropes etter vin på gatene; all glede er blitt mørk, jordens fryd er borte.
12I byen ligger det bare øde, porten er slått i grus.
13For slik skal det være på jorden, blant folkene: som når en rister oliven, som etterplukk etter at vinhøsten er over.
12Slå dere for brystet, klag over de fagre markene, over den fruktbare vinstokken.
13På mitt folks jord skal torn og tistel skyte opp, ja, over alle festens hus i den jublende byen.
5For før innhøstingen, når blomsten er avsluttet og den umodne druen er i ferd med å modnes til klase, skjærer han av skuddene med beskjæringskniver og tar bort rankene, han skjærer dem vekk.
12Men den ble rykket opp i vrede og kastet til jorden. Østavinden tørket ut frukten; de sterke stavene ble brukket og tørket inn, ild fortærte dem.
5Våkn opp, dere drukkenbolter, og gråt! Hyl, alle som drikker vin, over søtvinnen, for den er tatt fra munnen deres.
4Den visnende blomsten, hans pryd og herlighet på toppen av den fruktbare dalen, skal være som en tidlig fiken før sommeren: Den som får øye på den, knapt har han den i hånden før han sluker den.
10Derfor har himmelen holdt duggen tilbake over dere, og jorden har holdt tilbake sin grøde.
14For at ingen trær ved vann skal heve seg i sin høyde eller sette toppen opp mellom de tette grenene, og ingen av de velvannede skal reise seg mot dem i høyden. For alle er gitt til døden, til jordens dyp, midt blant menneskene, til dem som går ned i graven.
12Fremmede, de grusomste blant folkene, hogg ham ned og lot ham ligge. På fjellene og i alle dalene falt greinene hans, og i alle landets bekkefar ble sidegreinene hans slått i stykker. Alle jordens folk gikk bort fra skyggen hans og lot ham ligge.
12Nå vil jeg avdekke hennes skam for øynene på hennes elskere, og ingen skal redde henne ut av min hånd.
13Spenn sekk om dere og klag, dere prester! Hyl, dere som tjener ved alteret! Kom, tilbring natten i sekkestrie, dere som tjener min Gud; for grødoffer og drikkoffer er holdt tilbake fra deres Guds hus.
3Derfor sørger landet, og alle som bor der, tæres bort; markens dyr og himmelens fugler, ja, også havets fisk blir borte.
19Er såkornet ennå i kornboden? Verken vinranken, fikentreet, granatepletreet eller oliventreet har båret frukt. Men fra denne dagen vil jeg velsigne.
4Hvor lenge skal landet sørge og alt markens gress visne? På grunn av ondskapen til dem som bor der blir både dyr og fugl ryddet bort; for de sier: Han ser ikke vår ende.
5Også for høydene blir de redde, og det er skrekker på veien; mandeltreet blomstrer, gresshoppen blir en byrde, og kapersfrukten svikter. For mennesket går til sitt evige hus, og sørgerne går omkring på gaten.
32Med Jasers gråt vil jeg gråte for deg, Sibmas vinranke. Dine ranker gikk over havet, de nådde helt til Jaser; over din sommerfrukt og din druehøst har ødeleggeren falt.
33Glede og jubel er tatt bort fra hagen og fra Moabs land. Vinen i vinpressene har jeg gjort slutt på; ingen tråkker med jubelrop – jubelrop høres ikke.
11Den dagen du planter, lar du det gro, og om morgenen får du såkornet ditt til å blomstre; men høsten blir en haug på sykdommens dag, en smerte som er ubotelig.
12Markene skal juble og alt som er på dem. Da roper alle trær i skogen av fryd
20Kreftene deres skal være oppbrukt til ingen nytte. Landet skal ikke gi sin grøde, og trærne i landet skal ikke bære frukt.
17I alle vinmarker blir det klage, for jeg vil gå gjennom din midte, sier Herren.
12Den strakte sine grener til havet og sine skudd til elven.
6Som daler som brer seg ut, som hager ved en elv, som aloer Herren har plantet, som sedrer ved vann.
8Om roten blir gammel i jorden og stubben dør i støvet,
7For Herrens, Allhærs Guds, vingård er Israels hus, og Judas menn er hans lystplanting. Han ventet rett, men se, blodsutgytelse; rettferd, men se, klageskrik.