Jesaja 28:4
Den visnende blomsten, hans pryd og herlighet på toppen av den fruktbare dalen, skal være som en tidlig fiken før sommeren: Den som får øye på den, knapt har han den i hånden før han sluker den.
Den visnende blomsten, hans pryd og herlighet på toppen av den fruktbare dalen, skal være som en tidlig fiken før sommeren: Den som får øye på den, knapt har han den i hånden før han sluker den.
Og den strålende skjønnheten som pryder hodet av den fete dalen, skal være en visnende blomst, som en tidlig frukt før sommeren; så snart den som ser den, får øye på den, sluker han den mens den ennå er i hånden.
Den visnende blomsten, hans herlighets prakt, som troner på hodet av den frodige dalen, blir som en tidlig fiken før sommeren: Ser en den, tar en den i hånden og sluker den straks.
Og den visnende blomsterprakten på toppen av den fete dalen skal bli som et tidlig fiken før sommeren: den som ser det, plukker det og sluker det med en gang.
Og den falmende blomsten av hans storhet, som står på toppen av dalen med fruktbar jord, skal bli som en tidlig fiken før sommeren; den som ser den, forsyner seg straks når den er i hånden.
Og den strålende skjønnheten som ligger på toppen av den frodige dalen, skal bli som en visnet blomst, som den tidlige frukten før sommeren; den som ser det, sluker det straks i hånden sin.
Og den strålende skjønnheten på hodet til den fete dalen skal bli en visnende blomst, som frukten som haster før sommeren; når man ser på den, blir den tatt før den er moden.
Og deres vakre prydelse skal være som en vissen blomst over den fruktbare dal. Det skal være som den første frukt før sommeren kommer. Når man ser den, vil man svelge den så snart man får den i hånden.
Den visnende blomsten, den skjønne prydens herlighet, som er på toppen av den frodige dalen, skal bli som en tidlig moden frukt før sommeren. Når den skuer den, vil den som ser den, ta den i sin hånd og sluke den.
Og den strålende skjønnheten, som er på hodet av den fete dalen, skal være som en visnende blomst, som det tidlige frukten før sommeren; som når den som ser den, ser den og mens den fortsatt er i hånden hans, spiser han den opp.
Og den herlige prakt, som pryder toppen av den fete dal, skal bli en visnet blomst, lik de umodne frukter før sommer; den som ser på den, skal gripe den og umiddelbart innta den.
Og den strålende skjønnheten, som er på hodet av den fete dalen, skal være som en visnende blomst, som det tidlige frukten før sommeren; som når den som ser den, ser den og mens den fortsatt er i hånden hans, spiser han den opp.
Og den visnende blomsten av den skjønne prakt som er på hodet av den feite dalen, er som en tidlig fikengren før sommeren, som den som ser det ser, mens det fortsatt er i hans hånd, sluker det.
The fading flower of its glorious beauty, which is on the head of the fertile valley, will be like an early fig before the summer harvest—when someone sees it, they quickly swallow it while it is still in their hand.
Den visnende blomst av deres herlige skjønnhet, som er på toppen av den fruktbare dalen, skal bli som en tidlig fiken før sommertime, som den ser, og mens den fortsatt er i hånden, sluker den.
Og hans deilige Prydelse skal være (som) et affaldet Blomster, som er ovenover den (meget) fede Dal; det (skal blive) som den første Frugt, før Sommeren (kommer), hvilken, naar Nogen, som seer til, faaer at see, (da) skal han opsluge (den), saasnart (han faaer) den i sin Haand.
And the glorious beauty, which is on the head of the fat valley, shall be a fading flower, and as the hasty fruit before the summer; which when he that looketh upon it seeth, while it is yet in his hand he eateth it up.
Og den strålende skjønnheten, som er på hodet av den fete dalen, skal være en visnende blomst, og som den hastige frukten før sommeren; som når noen ser den, mens den ennå er i hans hånd, spiser han den opp.
And the glorious beauty, which is on the head of the fertile valley, shall be a fading flower, and like the early fruit before the summer; which when he who looks upon it sees, while it is yet in his hand he eats it up.
And the glorious beauty, which is on the head of the fat valley, shall be a fading flower, and as the hasty fruit before the summer; which when he that looketh upon it seeth, while it is yet in his hand he eateth it up.
Den visnende blomst av hans herlige skjønnhet, som er på toppen av den fruktbare dalen, skal bli som den første modnede fiken før sommeren; når noen ser den, så snart den er i hånden blir den spist opp.
Den falmende blomsten av hans herlighets skjønnhet, som er på toppen av den fruktbare dalen, vil bli som den tidlige frukten før sommeren, som den som ser den, spiser så snart den er i hånden.
og den visnende blomsten av hans herlige skjønnhet, som er på toppen av den frodige dalen, skal være som en tidlig fiken før sommeren; når den som ser den ser den, mens den ennå er i hånden hans, spiser han den opp.
Og den visne blomsten av hans herlighet, som er på hodet av den fruktbare dalen, vil være som den første tidlige frukten før sommeren; som en mann tar og putter i munnen så snart han ser den.
And as for the faydinge floure, the glory of his pompe, which is vpon the toppe of the plenteous valley: it shal happen vnto him, as to an vntymely frute before the haruest come. Which as soone as it is sene, is by and by deuoured, or euer it come well in a mans honde.
For his glorious beautie shall be a fading floure, which is vpon the head of the valley of them that be fatte, and as the hastie fruite afore sommer, which when hee that looketh vpon it, seeth it, while it is in his hand, he eateth it.
So that the floure of his fayrenesse and beautie whiche is in the head of the valley of fatnesse, shall fade away as doth an vntimely ripe figge before haruest: whiche when a man espieth, he loketh vpon it, and whyle it is yet in his hande he eateth it vp.
And the glorious beauty, which [is] on the head of the fat valley, shall be a fading flower, [and] as the hasty fruit before the summer; which [when] he that looketh upon it seeth, while it is yet in his hand he eateth it up.
and the fading flower of his glorious beauty, which is on the head of the fat valley, shall be as the first-ripe fig before the summer; which when he who looks on it sees, while it is yet in his hand he eats it up.
And the fading flower of the beauty of his glory That `is' on the head of the fat valley, Hath been as its first-fruit before summer, That its beholder seeth, While it `is' yet in his hand he swalloweth it.
and the fading flower of his glorious beauty, which is on the head of the fat valley, shall be as the first-ripe fig before the summer; which when he that looketh upon it seeth, while it is yet in his hand he eateth it up.
and the fading flower of his glorious beauty, which is on the head of the fat valley, shall be as the first-ripe fig before the summer; which when he that looketh upon it seeth, while it is yet in his hand he eateth it up.
And the dead flower of his glory, which is on the head of the fertile valley, will be like the first early fruit before the summer; which a man takes and puts in his mouth the minute he sees it.
The fading flower of his glorious beauty, which is on the head of the fertile valley, shall be like the first-ripe fig before the summer; which someone picks and eats as soon as he sees it.
The withering flower, its beautiful splendor, situated at the head of a rich valley, will be like an early fig before harvest– as soon as someone notices it, he grabs it and swallows it.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Ve den stolte kransen til Efraims drukkenbolter, den visnende blomsten, hans pryd og herlighet, som troner på hodet av den fruktbare dalen, hos dem som er slått av vin.
2Se, Herren har en sterk og mektig: som haglskur, en ødeleggende storm, som en mektig, flommende strøm av vann – han slår alt til jorden med kraft.
3Efraims drukkenbolters stolte krans skal bli tråkket ned med føtter.
5Den dagen skal Herren, Allhærs Gud, være en krans av prakt og et herlig diadem for resten av sitt folk.
4For så sa Herren til meg: Jeg vil være stille og se på fra min bolig, som klar hete i solskinn, som en duggsky i høstens hete.
5For før innhøstingen, når blomsten er avsluttet og den umodne druen er i ferd med å modnes til klase, skjærer han av skuddene med beskjæringskniver og tar bort rankene, han skjærer dem vekk.
2Den dagen skal Herrens spire være til pryd og ære, og landets frukt til stolthet og prakt for dem som er sluppet unna i Israel.
10og den rike over sin fornedrelse; for han skal forgå som blomsten i gresset.
11For solen stiger opp med brennende hete og svir av gresset; blomsten faller, og skjønnheten i dens utseende ble borte. Slik skal også den rike visne bort i all sin ferd.
4Den dagen skal Jakobs herlighet minke, og hans kropp bli mager.
5Det blir som når en høstmann samler stående korn og med armen skjærer aks; det blir som når man plukker aks i Refaimdalen.
6Det blir igjen noen etterplukk der, som når man slår et oliventre: to–tre oliven i toppen av trekronen, fire–fem på greinene til et fruktbart tre, sier Herren, Israels Gud.
4Jorden sørger og visner, verden visner og tærer bort; de høyeste blant folket på jorden visner hen.
29For dere skal skamme dere over terebintene som dere hadde lyst til, og dere skal rødme over hagene dere valgte.
30For dere skal bli som en terebint med visnet blad og som en hage uten vann.
10Åkeren er herjet, jorden sørger, for kornet er ødelagt; nyvinen har tørket inn, oljen visner.
11Bli til skamme, dere bønder; hyl, dere vinbønder, over hvete og bygg, for åkerens høst er gått tapt.
12Vinstokken er tørket inn, fikentreet visner; granatepletreet, også daddelpalmen og epletreet—alle trærne på marken er tørre. For gleden er tørket bort fra menneskenes barn.
18Herligheten i hans skog og hans hage blir gjort ende på, både sjel og kropp; det blir som når en syk tæres bort.
6En røst sier: Rop! Jeg svarer: Hva skal jeg rope? Alt kjød er gress, all dets herlighet som blomsten på marken.
7Gresset tørker, blomsten visner når Herrens pust blåser på det. Ja, sannelig, folket er gress.
8Gresset tørker, blomsten visner, men vår Guds ord står fast til evig tid.
9Landet sørger og visner, Libanon står med skam og visner; Saron er blitt som ørkenen, Basan og Karmel mister løvet.
2Den skal blomstre rikelig og juble, ja, rope av fryd. Libanons herlighet er den gitt, Karmels og Sharons prakt. De skal se Herrens herlighet, vår Guds glans.
12Den står ennå i sin frodighet og blir ikke skåret; men før alt annet gress visner den.
11Den dagen du planter, lar du det gro, og om morgenen får du såkornet ditt til å blomstre; men høsten blir en haug på sykdommens dag, en smerte som er ubotelig.
27Deres innbyggere var maktesløse, de ble skremt og til skamme; de var som gress på marken, grønt gras, som takgress, som avling svidd av før den vokser opp.
6Om morgenen spirer det og blomstrer, om kvelden visner det og tørker.
24Og det skal skje: I stedet for vellukt blir det stank, i stedet for belte et rep, i stedet for kunstferdig håroppsett en bar isse, i stedet for praktkappe et belte av sekkestrie; i stedet for skjønnhet – skam.
13Når jeg vil sanke dem inn, sier Herren, er det ingen druer på vinranken og ingen fikener på fikentreet, og løvet er visnet. Det jeg har gitt dem, er gått fra dem.
6Jeg vil være som dugg for Israel; han skal blomstre som en lilje og slå røtter som Libanon.
17For om fikentreet ikke blomstrer og vintrærne ikke bærer frukt, om olivenhøsten slår feil og markene ikke gir mat, om småfeet er borte fra kveen og det ikke er storfe i fjøsene,
25Når høyet er borte og det grønne viser seg, blir fjellenes vekster samlet.
26Deres innbyggere var maktesløse, de ble forferdet og til skamme; de ble som gress på marken, grønt gress, takgress som svis av før det skyter opp.
17Såkornet råtner under jordklumpene; forrådshusene ligger øde, låvene er brutt ned, for kornet har tørket inn.
13Den dagen skal de vakre jomfruene og de unge mennene segne av tørst.
4Hvor lenge skal landet sørge og alt markens gress visne? På grunn av ondskapen til dem som bor der blir både dyr og fugl ryddet bort; for de sier: Han ser ikke vår ende.
5Også for høydene blir de redde, og det er skrekker på veien; mandeltreet blomstrer, gresshoppen blir en byrde, og kapersfrukten svikter. For mennesket går til sitt evige hus, og sørgerne går omkring på gaten.
32Før hans tid blir det fullbyrdet, og hans kvist skal ikke være grønn.
33Som vintreet rister han av sin umodne drue, og som oliventreet kaster han sin blomst.
1Ve meg! Jeg er som når sommerfrukten er sanket inn, som etterplukk etter vinhøsten; det finnes ingen drueklase å spise, jeg lengter etter en førstmoden fiken.
13For slik skal det være på jorden, blant folkene: som når en rister oliven, som etterplukk etter at vinhøsten er over.
4Hvorfor roser du deg av dalene dine, din dal som flyter over, du troløse datter? Du stoler på dine skatter og sier: Hvem kan komme mot meg?
24For alt kjød er som gress, og all menneskets herlighet som blomsten i gresset. Gresset tørket, og blomsten falt av,
30Og du som er herjet, hva vil du gjøre? Om du så kler deg i skarlagen, pryder deg med gullsmykker og maler øynene med sminke, gjør du deg vakker til ingen nytte. Elskerne dine har vraket deg; de står etter livet ditt.
10For den befestede byen står ensom, den forlatte boplassen er øde som ørkenen; der beiter kalven, der legger den seg, og den gnager ned grenene.
6De skal bli som gresset på taket, som visner før det skyter opp.
24Derfor, slik ildens tunge fortærer halm og tørrgress synker sammen i flammen, skal roten deres bli som råte, og blomsten deres stige opp som støv. For de har forkastet Herrens, Allhærs Guds, lov og foraktet ordet fra Israels Hellige.
16La det være overflod av korn i landet, på fjelltoppene; må frukten bølge som Libanon. Må de i byen spire fram som gresset på jorden.
9Den dagen skal hans befestede byer være som de forlatte stedene i skogen og på fjellkammen, som ble forlatt av frykt for israelittene; det blir øde.