Jobs bok 8:12
Den står ennå i sin frodighet og blir ikke skåret; men før alt annet gress visner den.
Den står ennå i sin frodighet og blir ikke skåret; men før alt annet gress visner den.
Selv mens det ennå står grønt og ikke er skåret ned, visner det før noe annet gras.
Mens det ennå står i sin friske vekst og ikke er skåret, visner det før alt annet gress.
Mens det ennå står grønt og ikke er kuttet, visner det for noe annet gress.
Mens det fortsatt er friskt og ikke blitt avskåret, visner det før alt annet gress.
Mens det ennå er grønt og ikke avskåret, visner det før noe annet gress.
Mens det fortsatt er grønt og ikke er kuttet, visner det før andre urter.
Mens det ennå står i sin vekst, selv om det ikke blir rykket opp, vil det tørke bort før annet gress.
Mens det ennå er i grøden og ikke høstet, vil det tørke før alt annet gress.
Mens det ennå er grønt og ikke er skåret ned, visner det før noe annet gress.
Mens det ennå er grønt og ikke hugget ned, visner det raskt før andre planter.
Mens det ennå er grønt og ikke er skåret ned, visner det før noe annet gress.
Mens det ennå er friskt, uten å bli plukket, vil det tørke raskere enn alt annet gress.
While still in their greenness and not cut down, they wither more quickly than any grass.
Mens det ennå er i sin ungdom, og ikke blir revet opp, vil det tørke bort før alt annet gress.
(Naar) det endnu (staaer) i sin Grøde, (enddog) det ikke oprykkes, skal det dog borttørres førend alt Græs.
Whilst it is yet in his greenness, and not cut down, it withereth before any other herb.
Mens det ennå er grønt, og ikke avskåret, visner det foran enhver annen urt.
While it is still green and not cut down, it withers before any other herb.
Whilst it is yet in his greenness, and not cut down, it withereth before any other herb.
Mens det ennå er grønt og ikke skjæres ned, visner det før noe annet siv.
Mens den ennå er i sin knopping — ukuttet, visner den før noe annet gress.
Mens det ennå er grønt og ikke kuttet ned, visner det raskere enn noe annet gress.
Når det fortsatt er grønt og uten å bli kuttet, tørker det inn og dør før noen annen plante.
Whilst it is yet in its greenness, [and] not cut down, It withereth before any [other] herb.
No: but (or euer it be shot forth, and or euer it be gathered) it wythereth, before eny other herbe.
Though it were in greene and not cutte downe, yet shall it wither before any other herbe.
No, but whilste it is nowe in his greennesse, though it be not cut downe, yet withereth it before any other hearbe:
Whilst it [is] yet in his greenness, [and] not cut down, it withereth before any [other] herb.
While it is yet in its greenness, not cut down, It withers before any other reed.
While it `is' in its budding -- uncropt, Even before any herb it withereth.
Whilst it is yet in its greenness, `and' not cut down, It withereth before any `other' herb.
Whilst it is yet in its greenness, [and] not cut down, It withereth before any [other] herb.
When it is still green, without being cut down, it becomes dry and dead before any other plant.
While it is yet in its greenness, not cut down, it withers before any other reed.
While they are still beginning to flower and not ripe for cutting, they can wither away faster than any grass!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5Du skyller dem bort; de blir som en søvn. Om morgenen er de som gresset som gror.
6Om morgenen spirer det og blomstrer, om kvelden visner det og tørker.
7For for et tre er det håp: Blir det felt, skyter det igjen, og dets skudd svikter ikke.
8Om roten blir gammel i jorden og stubben dør i støvet,
9så vil det ved duften av vann spire og sette skudd som et nyplantet tre.
10Men mannen dør og blir maktesløs; mennesket utånder – hvor er han?
11Vokser papyrus uten sump? Skyter siv opp uten vann?
2For de blir snart slått ned som gresset, de visner som den grønne eng.
16Frisk er han i solens lys, og over hagen hans skyter skuddet fram.
17Over steinrøysen snor røttene hans seg, den ser seg om mellom steinene.
13Slik går det med alle som glemmer Gud; den gudløses håp blir til intet.
9Si: Så sier Herren Gud: Skal det lykkes? Vil han ikke rive opp røttene og skjære av frukten, så alle friske skudd tørker? Det skal tørke; det skal ikke trenges stor arm eller mange folk for å rive det opp fra røttene.
10Se, det er plantet; skal det lykkes? Når østavinden rører ved det, tørker det vel ikke helt? På bedene hvor det spirer, skal det tørke.
32Før hans tid blir det fullbyrdet, og hans kvist skal ikke være grønn.
16Nedenfra tørker røttene hans inn, og ovenfra visner grenene hans.
10og den rike over sin fornedrelse; for han skal forgå som blomsten i gresset.
11For solen stiger opp med brennende hete og svir av gresset; blomsten faller, og skjønnheten i dens utseende ble borte. Slik skal også den rike visne bort i all sin ferd.
7Gresset tørker, blomsten visner når Herrens pust blåser på det. Ja, sannelig, folket er gress.
8Gresset tørker, blomsten visner, men vår Guds ord står fast til evig tid.
15Menneskets dager er som gress, det blomstrer som blomsten på marken.
16Når vinden farer over den, er den borte, og stedet dens kjenner den ikke mer.
30For dere skal bli som en terebint med visnet blad og som en hage uten vann.
7Den uforstandige mann vet det ikke, og dåren forstår dette ikke.
2Som en blomst skyter det opp og visner, det flykter som en skygge og blir ikke stående.
8Han er som et tre som er plantet ved vann; det sender ut røttene sine ved bekken. Han frykter ikke når heten kommer, løvet er grønt; i tørkeåret engster han seg ikke og slutter ikke å bære frukt.
27Deres innbyggere var maktesløse, de ble skremt og til skamme; de var som gress på marken, grønt gras, som takgress, som avling svidd av før den vokser opp.
24For alt kjød er som gress, og all menneskets herlighet som blomsten i gresset. Gresset tørket, og blomsten falt av,
6De skal bli som gresset på taket, som visner før det skyter opp.
7Ingen fyller hånden med det, ingen favnen med kornbåndene.
11Det er på grunn av din harme og din vrede, for du har løftet meg opp og kastet meg bort.
14For at ingen trær ved vann skal heve seg i sin høyde eller sette toppen opp mellom de tette grenene, og ingen av de velvannede skal reise seg mot dem i høyden. For alle er gitt til døden, til jordens dyp, midt blant menneskene, til dem som går ned i graven.
4Hvor lenge skal landet sørge og alt markens gress visne? På grunn av ondskapen til dem som bor der blir både dyr og fugl ryddet bort; for de sier: Han ser ikke vår ende.
5For før innhøstingen, når blomsten er avsluttet og den umodne druen er i ferd med å modnes til klase, skjærer han av skuddene med beskjæringskniver og tar bort rankene, han skjærer dem vekk.
17Såkornet råtner under jordklumpene; forrådshusene ligger øde, låvene er brutt ned, for kornet har tørket inn.
11Den dagen du planter, lar du det gro, og om morgenen får du såkornet ditt til å blomstre; men høsten blir en haug på sykdommens dag, en smerte som er ubotelig.
15Dette er drømmen som jeg, kong Nebukadnesar, så. Og du, Beltesassar, si tydningen! For alle de vise i mitt rike maktet ikke å gjøre meg kjent med tydningen. Men du kan det, for en hellige guders ånd er i deg.
24Knapt er de plantet, knapt er de sådd, knapt har deres stubb slått rot i jorden, før han blåser på dem så de visner, og stormen fører dem bort som strå.
26Deres innbyggere var maktesløse, de ble forferdet og til skamme; de ble som gress på marken, grønt gress, takgress som svis av før det skyter opp.
9La dem bli som en snegl som går i oppløsning mens den kryper, som et dødfødt barn som aldri fikk se solen.
4Den visnende blomsten, hans pryd og herlighet på toppen av den fruktbare dalen, skal være som en tidlig fiken før sommeren: Den som får øye på den, knapt har han den i hånden før han sluker den.
6For Nimrims vann blir til ødemarker; gresset er tørket bort, grøden er borte, det grønne finnes ikke mer.
3Han er som et tre, plantet ved bekker med vann, som bærer frukt i rett tid; løvet visner ikke. Alt han gjør, lykkes.
25Når høyet er borte og det grønne viser seg, blir fjellenes vekster samlet.
6Men da solen steg, ble det svidd, og fordi det ikke hadde rot, visnet det.
17Når de blir oppvarmet, blir de borte; i heten tørker de ut fra sitt sted.
12Vinstokken er tørket inn, fikentreet visner; granatepletreet, også daddelpalmen og epletreet—alle trærne på marken er tørre. For gleden er tørket bort fra menneskenes barn.
24De blir opphøyet en kort stund, så er de borte; de blir bøyd ned som alle andre og samles inn, og som aksens topp skjæres de av.
35Jeg så en ond og voldelig mann som bredte seg som et frodig, grønt tre.
6Noe falt på steingrunn; det skjøt opp, men tørket bort fordi det ikke hadde fuktighet.
25Vil du skremme et blad som drives bort, og jage tørt strå?