Jobs bok 8:12

Norsk lingvistic Aug 2025

Den står ennå i sin frodighet og blir ikke skåret; men før alt annet gress visner den.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Jer 17:6 : 6 Han blir som en busk i ødemarken og ser ikke når det gode kommer; han skal bo i brente marker i ørkenen, i et saltland der ingen bor.
  • Matt 13:20 : 20 Det som ble sådd på steingrunn, er den som hører ordet og straks tar imot det med glede,
  • Jak 1:10-11 : 10 og den rike over sin fornedrelse; for han skal forgå som blomsten i gresset. 11 For solen stiger opp med brennende hete og svir av gresset; blomsten faller, og skjønnheten i dens utseende ble borte. Slik skal også den rike visne bort i all sin ferd.
  • 1 Pet 1:24 : 24 For alt kjød er som gress, og all menneskets herlighet som blomsten i gresset. Gresset tørket, og blomsten falt av,
  • Sal 129:6-7 : 6 De skal bli som gresset på taket, som visner før det skyter opp. 7 Ingen fyller hånden med det, ingen favnen med kornbåndene.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 82%

    5Du skyller dem bort; de blir som en søvn. Om morgenen er de som gresset som gror.

    6Om morgenen spirer det og blomstrer, om kvelden visner det og tørker.

  • 82%

    7For for et tre er det håp: Blir det felt, skyter det igjen, og dets skudd svikter ikke.

    8Om roten blir gammel i jorden og stubben dør i støvet,

    9så vil det ved duften av vann spire og sette skudd som et nyplantet tre.

    10Men mannen dør og blir maktesløs; mennesket utånder – hvor er han?

  • 11Vokser papyrus uten sump? Skyter siv opp uten vann?

  • 2For de blir snart slått ned som gresset, de visner som den grønne eng.

  • 79%

    16Frisk er han i solens lys, og over hagen hans skyter skuddet fram.

    17Over steinrøysen snor røttene hans seg, den ser seg om mellom steinene.

  • 13Slik går det med alle som glemmer Gud; den gudløses håp blir til intet.

  • 78%

    9Si: Så sier Herren Gud: Skal det lykkes? Vil han ikke rive opp røttene og skjære av frukten, så alle friske skudd tørker? Det skal tørke; det skal ikke trenges stor arm eller mange folk for å rive det opp fra røttene.

    10Se, det er plantet; skal det lykkes? Når østavinden rører ved det, tørker det vel ikke helt? På bedene hvor det spirer, skal det tørke.

  • 32Før hans tid blir det fullbyrdet, og hans kvist skal ikke være grønn.

  • 16Nedenfra tørker røttene hans inn, og ovenfra visner grenene hans.

  • 77%

    10og den rike over sin fornedrelse; for han skal forgå som blomsten i gresset.

    11For solen stiger opp med brennende hete og svir av gresset; blomsten faller, og skjønnheten i dens utseende ble borte. Slik skal også den rike visne bort i all sin ferd.

  • 77%

    7Gresset tørker, blomsten visner når Herrens pust blåser på det. Ja, sannelig, folket er gress.

    8Gresset tørker, blomsten visner, men vår Guds ord står fast til evig tid.

  • 76%

    15Menneskets dager er som gress, det blomstrer som blomsten på marken.

    16Når vinden farer over den, er den borte, og stedet dens kjenner den ikke mer.

  • 30For dere skal bli som en terebint med visnet blad og som en hage uten vann.

  • 7Den uforstandige mann vet det ikke, og dåren forstår dette ikke.

  • 2Som en blomst skyter det opp og visner, det flykter som en skygge og blir ikke stående.

  • 8Han er som et tre som er plantet ved vann; det sender ut røttene sine ved bekken. Han frykter ikke når heten kommer, løvet er grønt; i tørkeåret engster han seg ikke og slutter ikke å bære frukt.

  • 27Deres innbyggere var maktesløse, de ble skremt og til skamme; de var som gress på marken, grønt gras, som takgress, som avling svidd av før den vokser opp.

  • 24For alt kjød er som gress, og all menneskets herlighet som blomsten i gresset. Gresset tørket, og blomsten falt av,

  • 75%

    6De skal bli som gresset på taket, som visner før det skyter opp.

    7Ingen fyller hånden med det, ingen favnen med kornbåndene.

  • 11Det er på grunn av din harme og din vrede, for du har løftet meg opp og kastet meg bort.

  • 14For at ingen trær ved vann skal heve seg i sin høyde eller sette toppen opp mellom de tette grenene, og ingen av de velvannede skal reise seg mot dem i høyden. For alle er gitt til døden, til jordens dyp, midt blant menneskene, til dem som går ned i graven.

  • 4Hvor lenge skal landet sørge og alt markens gress visne? På grunn av ondskapen til dem som bor der blir både dyr og fugl ryddet bort; for de sier: Han ser ikke vår ende.

  • 5For før innhøstingen, når blomsten er avsluttet og den umodne druen er i ferd med å modnes til klase, skjærer han av skuddene med beskjæringskniver og tar bort rankene, han skjærer dem vekk.

  • 17Såkornet råtner under jordklumpene; forrådshusene ligger øde, låvene er brutt ned, for kornet har tørket inn.

  • 11Den dagen du planter, lar du det gro, og om morgenen får du såkornet ditt til å blomstre; men høsten blir en haug på sykdommens dag, en smerte som er ubotelig.

  • 15Dette er drømmen som jeg, kong Nebukadnesar, så. Og du, Beltesassar, si tydningen! For alle de vise i mitt rike maktet ikke å gjøre meg kjent med tydningen. Men du kan det, for en hellige guders ånd er i deg.

  • 24Knapt er de plantet, knapt er de sådd, knapt har deres stubb slått rot i jorden, før han blåser på dem så de visner, og stormen fører dem bort som strå.

  • 26Deres innbyggere var maktesløse, de ble forferdet og til skamme; de ble som gress på marken, grønt gress, takgress som svis av før det skyter opp.

  • 9La dem bli som en snegl som går i oppløsning mens den kryper, som et dødfødt barn som aldri fikk se solen.

  • 4Den visnende blomsten, hans pryd og herlighet på toppen av den fruktbare dalen, skal være som en tidlig fiken før sommeren: Den som får øye på den, knapt har han den i hånden før han sluker den.

  • 6For Nimrims vann blir til ødemarker; gresset er tørket bort, grøden er borte, det grønne finnes ikke mer.

  • 3Han er som et tre, plantet ved bekker med vann, som bærer frukt i rett tid; løvet visner ikke. Alt han gjør, lykkes.

  • 25Når høyet er borte og det grønne viser seg, blir fjellenes vekster samlet.

  • 6Men da solen steg, ble det svidd, og fordi det ikke hadde rot, visnet det.

  • 17Når de blir oppvarmet, blir de borte; i heten tørker de ut fra sitt sted.

  • 12Vinstokken er tørket inn, fikentreet visner; granatepletreet, også daddelpalmen og epletreet—alle trærne på marken er tørre. For gleden er tørket bort fra menneskenes barn.

  • 24De blir opphøyet en kort stund, så er de borte; de blir bøyd ned som alle andre og samles inn, og som aksens topp skjæres de av.

  • 35Jeg så en ond og voldelig mann som bredte seg som et frodig, grønt tre.

  • 6Noe falt på steingrunn; det skjøt opp, men tørket bort fordi det ikke hadde fuktighet.

  • 25Vil du skremme et blad som drives bort, og jage tørt strå?