Jobs bok 14:7
For for et tre er det håp: Blir det felt, skyter det igjen, og dets skudd svikter ikke.
For for et tre er det håp: Blir det felt, skyter det igjen, og dets skudd svikter ikke.
For det er håp for et tre: blir det felt, vil det skyte på nytt, og de spede skuddene tar ikke slutt.
For et tre har håp: selv om det blir felt, skyter det på nytt, og skuddene tar ikke slutt.
For et tre er det håp: om det hugges ned, kan det spire igjen, og dets spede skudd holder ikke opp.
For det finnes håp for et tre: Om det blir felt, kan det spire på nytt, og dets grener vil ikke slutte å vokse.
For det er håp for et tre, om det blir kuttet ned, at det vil spire igjen, og dets unge grener vil ikke opphøre.
For det er håp for et tre; hvis det blir hugget ned, vil det spire igjen, og den skjøre grenen kan vokse frem.
For det er håp for et tre, om det blir hugget ned, kan det fortsatt skyte skudd, og dets unge skudd vil ikke mislykkes.
For det er håp for et tre: selv om det felles, kan det vokse opp igjen, og dets nye skudd slutter ikke å komme.
For det er håp for et tre, om det blir kuttet ned, at det vil spire igjen, og at de myke grenene ikke vil opphøre.
For det finnes håp for et tre, selv om det blir kappet ned, at det vil slå ut igjen og at de sarte grenene ikke vil opphøre.
For det er håp for et tre, om det blir kuttet ned, at det vil spire igjen, og at de myke grenene ikke vil opphøre.
For det er håp for et tre: Når det blir felt, vil det skyte friske skudd igjen, og dets greiner vil ikke slutte å vokse.
At least there is hope for a tree: If it is cut down, it will sprout again, and its shoots will not fail.
For det er håp for et tre, om det blir hugget, vil det skyte nye skudd, og dets skudd vil ikke mangle.
Thi et Træ haver Haab, naar det er afhugget, og det kan endnu omskiftes, og dets (unge) Qvist skal ikke lade af.
For there is hope of a tree, if it be cut down, that it will sprout again, and that the tender branch thereof will not cease.
For det finnes håp for et tre, selv om det blir hogget ned, vil det spire igjen, og den nye kvisten vil ikke opphøre.
For there is hope for a tree, if it is cut down, that it will sprout again, and that its tender branch will not cease.
For there is hope of a tree, if it be cut down, that it will sprout again, and that the tender branch thereof will not cease.
"For det er håp for et tre, selv om det blir hogd ned, vil det vokse igjen, og de unge grenene vil ikke opphøre.
For det er håp for et tre, om det felles, At det igjen skyter skudd, At dets unge grener ikke slutter.
For det er håp for et tre, om det blir hogd ned, at det vil skyte igjen, og at de unge grenene ikke vil opphøre.
For det er håp for et tre; om det blir hugget ned, vil det vokse opp igjen, og dets grener vil ikke ta slutt.
Yf a tre be cutt downe, there is some hope yet, that it will sproute and shute forth the braunches againe:
For there is hope of a tree, if it bee cut downe, that it will yet sproute, and the branches thereof will not cease.
For if a tree be cut downe, there is some hope yet that it wyll sproute and shoote foorth the braunches againe.
¶ For there is hope of a tree, if it be cut down, that it will sprout again, and that the tender branch thereof will not cease.
"For there is hope for a tree, If it is cut down, that it will sprout again, That the tender branch of it will not cease.
For there is of a tree hope, if it be cut down, That again it doth change, That its tender branch doth not cease.
For there is hope of a tree, If it be cut down, that it will sprout again, And that the tender branch thereof will not cease.
For there is hope of a tree, If it be cut down, that it will sprout again, And that the tender branch thereof will not cease.
For there is hope of a tree; if it is cut down, it will come to life again, and its branches will not come to an end.
"For there is hope for a tree, If it is cut down, that it will sprout again, that the tender branch of it will not cease.
The Inevitability of Death“But there is hope for a tree: If it is cut down, it will sprout again, and its new shoots will not fail.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8Om roten blir gammel i jorden og stubben dør i støvet,
9så vil det ved duften av vann spire og sette skudd som et nyplantet tre.
7Velsignet er den mann som stoler på Herren, og Herren er hans tillit.
8Han er som et tre som er plantet ved vann; det sender ut røttene sine ved bekken. Han frykter ikke når heten kommer, løvet er grønt; i tørkeåret engster han seg ikke og slutter ikke å bære frukt.
12Den står ennå i sin frodighet og blir ikke skåret; men før alt annet gress visner den.
15Han støtter seg til sitt hus, men det står ikke; han griper det, men det reiser seg ikke.
16Frisk er han i solens lys, og over hagen hans skyter skuddet fram.
17Over steinrøysen snor røttene hans seg, den ser seg om mellom steinene.
16Nedenfra tørker røttene hans inn, og ovenfra visner grenene hans.
14For at ingen trær ved vann skal heve seg i sin høyde eller sette toppen opp mellom de tette grenene, og ingen av de velvannede skal reise seg mot dem i høyden. For alle er gitt til døden, til jordens dyp, midt blant menneskene, til dem som går ned i graven.
8Det var plantet i en god åker, ved mye vann, for å bære grener og gi frukt og bli en prektig vinstokk.
9Si: Så sier Herren Gud: Skal det lykkes? Vil han ikke rive opp røttene og skjære av frukten, så alle friske skudd tørker? Det skal tørke; det skal ikke trenges stor arm eller mange folk for å rive det opp fra røttene.
10Se, det er plantet; skal det lykkes? Når østavinden rører ved det, tørker det vel ikke helt? På bedene hvor det spirer, skal det tørke.
12Utsatt håp gjør hjertet sykt, men et oppfylt ønske er et livets tre.
1En kvist skal skyte opp fra Isais stubbe, et skudd skal spire fram fra hans røtter.
14Etter vokternes beslutning er ordet, og etter de helliges bud er saken, for at de levende skal erkjenne at Den Høyeste rår over menneskers rike og gir det til hvem han vil og setter den ringeste av mennesker over det.
15Dette er drømmen som jeg, kong Nebukadnesar, så. Og du, Beltesassar, si tydningen! For alle de vise i mitt rike maktet ikke å gjøre meg kjent med tydningen. Men du kan det, for en hellige guders ånd er i deg.
5Han tok av landets sæd og plantet den på en såmark. Han satte den ved mye vann, som et piletre.
6Det skjøt skudd og ble en vinstokk som bredte seg, lav av vekst; greinene vendte seg mot ham, og røttene var under det. Det ble en vinstokk, satte skudd og sendte ut ranker.
19Min rot var utstrakt mot vann, og dugg ble liggende over min gren om natten.
6Jeg vil være som dugg for Israel; han skal blomstre som en lilje og slå røtter som Libanon.
7Skuddene hans skal skyte fram; hans prakt skal være som oliventreet, og hans duft som Libanon.
31Den overlevende rest av Juda-huset skal igjen slå rot nedover og bære frukt oppover.
15Hvor er da mitt håp? Mitt håp—hvem kan se det?
14Plantet i Herrens hus blomstrer de i forgårdene til vår Gud.
6Vend blikket bort fra ham, så han får hvile, til han kan glede seg over sin dag som en dagarbeider.
32Før hans tid blir det fullbyrdet, og hans kvist skal ikke være grønn.
2Som en blomst skyter det opp og visner, det flykter som en skygge og blir ikke stående.
30Den unnslupne resten av Judas hus som er igjen, skal slå røtter nedover og bære frukt oppover.
10Han river meg ned på alle kanter, så jeg må gå; han rykker opp mitt håp som et tre.
9Kanskje bærer det frukt neste år; hvis ikke, kan du hogge det ned.
30For dere skal bli som en terebint med visnet blad og som en hage uten vann.
3Han er som et tre, plantet ved bekker med vann, som bærer frukt i rett tid; løvet visner ikke. Alt han gjør, lykkes.
5For før innhøstingen, når blomsten er avsluttet og den umodne druen er i ferd med å modnes til klase, skjærer han av skuddene med beskjæringskniver og tar bort rankene, han skjærer dem vekk.
8Også sypressene gleder seg over deg, Libanons sedrer sier: «Siden du ble lagt ned, kommer huggeren ikke opp mot oss lenger.»
14Når en mann dør, kan han da få liv? Alle mine stridsdager ville jeg vente, til min avløsning kom.
19Se, dette er gleden over hans vei; av støvet spirer andre fram.
13Og om det enn blir en tiendedel igjen, skal det igjen bli til brenning. Som når en terebint og en eik felles, står det igjen en stubbe; en hellig ætt er dens stubbe.
18For sannelig er det en fremtid, og ditt håp skal ikke bli avskåret.
14Han hugger seg sedrer, tar sypress og eik; han velger ut blant skogens trær. Han planter en furu, og regnet lar den vokse.
11Han ropte med høy røst og sa: Hogg treet og hugg av greinene, riv av løvet og strø frukten utover! La dyrene flykte fra dets skygge og fuglene fra greinene!
22Så sier Herren Gud: Jeg selv vil ta en kvist fra toppen av den høye sederen og plante den. Fra toppen av dens unge skudd vil jeg bryte av en sped kvist og plante den på et høyt og bratt fjell.
23På Israels høye fjell vil jeg plante den. Den skal få grener og bære frukt og bli et mektig sedertre. Under det skal alle fugler, alt som har vinger, bo; i skyggen av dets greiner skal de bo.
13I stedet for tornbusk skal det vokse sypress, og i stedet for nesle skal det vokse myrt. Det skal være til et navn for Herren, til et evig tegn som ikke skal slettes ut.
7Den var vakker i sin storhet, med langstrakte greiner; for roten stod ved store vann.
17For om fikentreet ikke blomstrer og vintrærne ikke bærer frukt, om olivenhøsten slår feil og markene ikke gir mat, om småfeet er borte fra kveen og det ikke er storfe i fjøsene,
2Menneske, hva er vintreets ved fremfor all annen ved, den ranken som var blant skogens trær?
17Det er håp for din framtid, sier Herren. Barna skal vende tilbake til sitt land.
12Vinstokken er tørket inn, fikentreet visner; granatepletreet, også daddelpalmen og epletreet—alle trærne på marken er tørre. For gleden er tørket bort fra menneskenes barn.
5Derfor ble høyden hans større enn alle markens trær; greinene ble mange, og sidegreinene ble lange, for det var rikelig med vann da den strakte seg ut.