Jesaja 37:31
Den overlevende rest av Juda-huset skal igjen slå rot nedover og bære frukt oppover.
Den overlevende rest av Juda-huset skal igjen slå rot nedover og bære frukt oppover.
Og den resten som er sluppet unna av Juda hus, skal igjen slå rot nedover og bære frukt oppover.
Og den overlevende resten av Judas hus skal på ny slå rot nedover og bære frukt oppover.
Og den rest som er berget av Judas hus, skal igjen slå rot nedover og bære frukt oppover.
Resten av Judas hus, som har sluppet unna, skal igjen slå rot nedover og bære frukt oppover.'
Den rest som er unnsluppet av Juda hus, skal igjen slå rot nedover og bære frukt oppover.
Og de som er blitt reddet av huset til Juda skal igjen ta rot nedover og bære frukt oppover.
Det som unnslapp av Judas hus, de som er igjen skal få røtter nedover og bære frukt oppover.
De som unnslapp fra Judas hus og er igjen, skal atter slå rot nedover og gjøre frukt oppover.
«Og resten av Juda hus som unnslapp, skal slå røtter nedover og bære frukt oppover.»
«Og den overlevende rest fra Judas hus skal igjen slå røtter nedover og bære frukt oppover.»
«Og resten av Juda hus som unnslapp, skal slå røtter nedover og bære frukt oppover.»
Den rest av Judas hus som blir igjen, skal slå rot nede og bære frukt oppe.
Once more, a remnant of the house of Judah will take root below and bear fruit above.
Og det som er unnsluppet av judahusets rest, skal igjen slå rot nedenfor og bære frukt ovenfor.
Thi det Undkomne af Judæ Huus, som er overblevet, skal ydermere faae Rødder under sig og bære Frugt over sig.
And the remnant that is escaped of the house of Judah shall again take root downward, and bear fruit upward:
Den rest som er igjen av Juda hus skal sette rot nedover og bære frukt oppover.
And the remnant that has escaped of the house of Judah shall again take root downward and bear fruit upward:
And the remnant that is escaped of the house of Judah shall again take root downward, and bear fruit upward:
Den rest som unnslapp av Judas hus skal igjen slår rot nedover og bære frukt oppover.
Den rest av Judas hus som slipper unna, skal igjen slå rot nedenfor og bære frukt ovenfor.
Den rest som har unnsluppet fra Judas hus skal igjen slå rot nedover og bære frukt oppover.
De som er igjen av Juda, skal igjen slå rot nedenfor og bære frukt ovenfor.
And soch of the house of Iuda as are escaped, shal come together, and the remnaunt shal take rote beneth, & bringe forth frute aboue.
And the remnant that is escaped of the house of Iudah, shall againe take roote downward and beare fruite vpward.
And such of the house of Iuda as are escaped shall come together, and the remnaunt shall take roote beneath, and bryng foorth fruite aboue.
And the remnant that is escaped of the house of Judah shall again take root downward, and bear fruit upward:
The remnant that is escaped of the house of Judah shall again take root downward, and bear fruit upward.
And it hath continued -- the escaped Of the house of Judah that hath been left -- To take root beneath, And it hath made fruit upward.
And the remnant that is escaped of the house of Judah shall again take root downward, and bear fruit upward.
And the remnant that is escaped of the house of Judah shall again take root downward, and bear fruit upward.
And those of Judah who are still living will again take root in the earth, and give fruit.
The remnant that is escaped of the house of Judah will again take root downward, and bear fruit upward.
Those who remain in Judah will take root in the ground and bear fruit.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
29Dette skal være tegnet for deg: Dette året skal dere spise det som vokser av seg selv, og i det andre året det som kommer opp av seg selv; men i det tredje året skal dere så og høste, plante vingårder og spise frukten deres.
30Den unnslupne resten av Judas hus som er igjen, skal slå røtter nedover og bære frukt oppover.
31For fra Jerusalem skal det gå ut en rest, og fra Sions fjell noen som slipper unna. Herren, hærskarenes Guds nidkjærhet skal gjøre dette.
32For fra Jerusalem skal en rest gå ut, en flokk som slipper unna, fra Sions berg. Herrens, hærskarenes Guds, nidkjærhet skal gjøre dette.
6I dager som kommer skal Jakob slå rot, Israel skal spire og blomstre, og de skal fylle hele verden med frukt.
6Det blir igjen noen etterplukk der, som når man slår et oliventre: to–tre oliven i toppen av trekronen, fire–fem på greinene til et fruktbart tre, sier Herren, Israels Gud.
5Han tok av landets sæd og plantet den på en såmark. Han satte den ved mye vann, som et piletre.
6Det skjøt skudd og ble en vinstokk som bredte seg, lav av vekst; greinene vendte seg mot ham, og røttene var under det. Det ble en vinstokk, satte skudd og sendte ut ranker.
7Det kom en annen stor ørn, med store vinger og rik fjærdrakt. Se, dette vintreet bøyde røttene mot den og sendte skuddene sine ut mot den for at det skulle vannes fra bedene der det var plantet.
8Det var plantet i en god åker, ved mye vann, for å bære grener og gi frukt og bli en prektig vinstokk.
9Si: Så sier Herren Gud: Skal det lykkes? Vil han ikke rive opp røttene og skjære av frukten, så alle friske skudd tørker? Det skal tørke; det skal ikke trenges stor arm eller mange folk for å rive det opp fra røttene.
12For det skal sås fred: Vinstokken skal gi sin frukt, landet skal gi sin grøde, og himmelen skal gi sin dugg. Alt dette vil jeg gi i arv til resten av dette folket.
30Dette skal være tegnet for deg: I år skal dere spise det som vokser av seg selv, og neste år det som kommer opp av seg selv. Men i det tredje året skal dere så og høste, plante vinmarker og spise frukten deres.
2Den dagen skal Herrens spire være til pryd og ære, og landets frukt til stolthet og prakt for dem som er sluppet unna i Israel.
3Da skal den som er igjen i Sion og den som er til rest i Jerusalem, kalles hellig, hver og en som er innskrevet til livet i Jerusalem.
1En kvist skal skyte opp fra Isais stubbe, et skudd skal spire fram fra hans røtter.
5Igjen skal du plante vinmarker på fjellene i Samaria; planterne skal plante og nyte frukten.
9Så sier Herren, hærskarenes Gud: Som når en vinranke ettersankes, skal de ettersanke Israels rest. Vend din hånd igjen som drueplukkeren over klasene.
22Så sier Herren Gud: Jeg selv vil ta en kvist fra toppen av den høye sederen og plante den. Fra toppen av dens unge skudd vil jeg bryte av en sped kvist og plante den på et høyt og bratt fjell.
23På Israels høye fjell vil jeg plante den. Den skal få grener og bære frukt og bli et mektig sedertre. Under det skal alle fugler, alt som har vinger, bo; i skyggen av dets greiner skal de bo.
13Og om det enn blir en tiendedel igjen, skal det igjen bli til brenning. Som når en terebint og en eik felles, står det igjen en stubbe; en hellig ætt er dens stubbe.
8Han er som et tre som er plantet ved vann; det sender ut røttene sine ved bekken. Han frykter ikke når heten kommer, løvet er grønt; i tørkeåret engster han seg ikke og slutter ikke å bære frukt.
7For for et tre er det håp: Blir det felt, skyter det igjen, og dets skudd svikter ikke.
8Om roten blir gammel i jorden og stubben dør i støvet,
9så vil det ved duften av vann spire og sette skudd som et nyplantet tre.
5For før innhøstingen, når blomsten er avsluttet og den umodne druen er i ferd med å modnes til klase, skjærer han av skuddene med beskjæringskniver og tar bort rankene, han skjærer dem vekk.
27Se, dager kommer, sier Herren, da jeg vil så Israels hus og Judas hus med både menneskers og dyrs ætt.
28Som jeg holdt vakt over dem for å rykke opp og rive ned, for å ødelegge, utrydde og la det gå ille, slik vil jeg holde vakt over dem for å bygge og plante, sier Herren.
8Men dere, Israels fjell, skal skyte skudd og bære frukt for mitt folk Israel, for de er snart på vei.
6Jeg vil være som dugg for Israel; han skal blomstre som en lilje og slå røtter som Libanon.
7Skuddene hans skal skyte fram; hans prakt skal være som oliventreet, og hans duft som Libanon.
15I de dagene og på den tiden lar jeg for David en rettferdig spire vokse fram; han skal gjøre rett og rettferd i landet.
7En avlegger fra hennes røtter skal stå fram i hans sted; han kommer mot hæren, trenger inn i kongen i nords festning, gjør med dem som han vil og vinner overtaket.
14Jeg vender skjebnen for mitt folk Israel. De bygger opp igjen ødelagte byer og bosetter seg i dem; de planter vinmarker og drikker vinen; de anlegger hager og spiser frukten.
15Jeg planter dem i deres egen jord, og de skal ikke mer bli rykket opp fra landet jeg har gitt dem, sier Herren din Gud.
13Den rettferdige blomstrer som palmen, vokser som sedertreet på Libanon.
14Plantet i Herrens hus blomstrer de i forgårdene til vår Gud.
30Jeg vil gjøre frukten på trærne og avlingen på marken rik, så dere ikke mer blir utsatt for folkenes hån for hungersnød.
23Så sier Herren over hærskarene, Israels Gud: Enda en gang skal dette ordet sies i landet Juda og i byene der når jeg vender skjebnen deres: Herren velsigne deg, rettferds bolig, du hellige fjell!
24Juda og alle byene skal bo der sammen, bønder og de som farer omkring med hjorden.
11Også for deg, Juda, er det satt en høst når jeg vender mitt folks skjebne.
19Det som er igjen av trærne i skogen hans, kan telles; en gutt kan skrive dem opp.
37De sår åkrer og planter vinmarker og får rik avling.
27Markens trær skal gi sin frukt, og landet skal gi sin grøde. De skal bo trygt på sin jord. Da skal de kjenne at jeg er Herren, når jeg bryter stengene på åket deres og berger dem fra hånden til dem som gjør dem til slaver.
3For så sier Herren til mennene i Juda og i Jerusalem: Bryt opp ny jord for dere, og så ikke blant torner.
7For Herrens, Allhærs Guds, vingård er Israels hus, og Judas menn er hans lystplanting. Han ventet rett, men se, blodsutgytelse; rettferd, men se, klageskrik.
15Gud, Allhærs Gud, vend tilbake! Se ned fra himmelen og se, ta deg av denne vinranken.
21En rest skal vende om, en rest av Jakob, til Gud, den mektige.
11Herrens ord kom til meg:
6Jeg vil feste øynene mine på dem til deres beste og føre dem tilbake til dette landet. Jeg vil bygge dem opp og ikke rive ned, plante dem og ikke rykke opp.