Daniel 4:11
Han ropte med høy røst og sa: Hogg treet og hugg av greinene, riv av løvet og strø frukten utover! La dyrene flykte fra dets skygge og fuglene fra greinene!
Han ropte med høy røst og sa: Hogg treet og hugg av greinene, riv av løvet og strø frukten utover! La dyrene flykte fra dets skygge og fuglene fra greinene!
Treet vokste og ble sterkt, og høyden nådde til himmelen, og det var synlig til jordens ende.
Han ropte med høy røst og sa: Hogg treet ned og kapp av grenene! Riv av løvet og strø frukten! La dyrene flykte fra under det og fuglene fra grenene!
Treet vokste og ble sterkt, dets høyde nådde opp til himmelen, og det kunne ses til jordens ender.
Han ropte høyt og sa: 'Hogg ned treet, og kutt av dets grener. Riv av løvet og spre frukten. La dyrene flykte fra skyggen, og fuglene fra grenene.'
Treet vokste og ble sterkt, og dets høyde nådde himmelen, og dets syn både tilfalt alle jordens ender.
Treet vokste og ble sterkt; høyden strakte seg opp til himmelen, og utsikten var til hele jorden.
Treet vokste seg stort og kraftig, og høyden nådde himmelen, og det var synlig til jordens ender.
Han ropte med høy røst og sa: Hogge ned treet og skjær av grenene, strippe bladene og spre frukten! La dyrene flykte fra skyggen under det, og fuglene fra grenene.
Treet vokste og ble sterkt, og dets høyde nådde himmelen, og det kunne sees til jordens ender.
Treet vokste og ble mektig, og dets høyde rakk himmelen, med greiner som strakte seg til jordens ytterste grenser:
Treet vokste og ble sterkt, og dets høyde nådde himmelen, og det kunne sees til jordens ender.
Han ropte høyt og sa: «Hogg ned treet og kutt av greinene, riv av løvet og spred frukten. Dyrene la det være og fuglene forlate greinene!
He called out loudly and said: ‘Cut down the tree and chop off its branches, strip off its leaves and scatter its fruit. Let the beasts flee from under it and the birds from its branches.
Han ropte med høy røst og sa således: 'Hogg treet ned og kutt av dets grener, ryst av dets løv og spred dets frukt. La dyrene flykte fra dets skygge og fuglene fra dets grener.'
Træet var stort og stærkt, og Høiden derpaa rakte til Himmelen, og man kunde see det indtil al Jordens Ende.
The tree grew, and was strong, and the height thereof reached unto heaven, and the sight thereof to the end of all the earth:
Treet vokste og ble sterkt, dets høyde nådde til himmelen, synet av det rakk til jordens ender.
The tree grew and was strong, and its height reached unto heaven, and its sight to the end of all the earth.
The tree grew, and was strong, and the height thereof reached unto heaven, and the sight thereof to the end of all the earth:
Treet vokste og ble sterkt, høyden nådde himmelen, og det var synlig til jordens ende.
Treet vokste og ble sterkt, og dets høyde nådde himlene, og det ble sett til jordens ende.
Treet vokste og ble sterkt, og dets høyde nådde himmelen, og dets syn rakk til jordens ende.
Og treet ble høyt og sterkt, og rakte opp til himmelen, og det kunne ses fra jordens ender.
which was very hye, greate and mightie: ye heyth reached vnto the heaue, and the bredth extended to all the endes of the earth:
(4:8) A great tree and strong, and the height thereof reached vnto heauen, and the sight thereof to the endes of all the earth.
A great tree and strong, and the heyght therof reached vnto the heauen, and the sight thereof to the endes of all the earth.
The tree grew, and was strong, and the height thereof reached unto heaven, and the sight thereof to the end of all the earth:
The tree grew, and was strong, and the height of it reached to the sky, and the sight of it to the end of all the earth.
become great hath the tree, yea, strong, and its height doth reach to the heavens, and its vision to the end of the whole land;
The tree grew, and was strong, and the height thereof reached unto heaven, and the sight thereof to the end of all the earth.
The tree grew, and was strong, and the height thereof reached unto heaven, and the sight thereof to the end of all the earth.
And the tree became tall and strong, stretching up to heaven, and to be seen from the ends of the earth:
The tree grew, and was strong, and its height reached to the sky, and its sight to the end of all the earth.
The tree grew large and strong. Its top reached far into the sky; it could be seen from the borders of all the land.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
20Men at kongen så en vokter, en hellig, stige ned fra himmelen og si: «Hogg treet og ødelegg det! Men la stubben med røttene stå i jorden, bundet med bånd av jern og bronse blant markens gress. Av himmelens dugg skal han vætes, og hans del skal være med markens dyr, inntil sju tider går over ham»,
21dette er tydningen, konge: Det er en beslutning fra Den Høyeste som er kommet over min herre kongen.
22Du skal drives bort fra menneskene, og du skal ha din bolig hos markens dyr. Gress som oksene skal de la deg ete, og av himmelens dugg skal de væte deg. Sju tider skal gå over deg, til du erkjenner at Den Høyeste rår over menneskers rike og gir det til hvem han vil.
23Og fordi det ble sagt at treets stubbe og røtter skulle stå tilbake, skal ditt kongedømme stå fast for deg fra det øyeblikk du erkjenner at Himmelen hersker.
10I synene jeg hadde på mitt leie, så jeg: Se, en vokter, en hellig, steg ned fra himmelen.
12Men stubben med røttene skal dere la stå i jorden, bundet med bånd av jern og bronse blant markens gress. Han skal vætes av himmelens dugg, og ha sin del sammen med dyrene på markens gress.
13Hans hjerte skal forandres bort fra et menneskehjerte, og et dyrehjerte skal gis ham. Sju tider skal gå over ham.
14Etter vokternes beslutning er ordet, og etter de helliges bud er saken, for at de levende skal erkjenne at Den Høyeste rår over menneskers rike og gir det til hvem han vil og setter den ringeste av mennesker over det.
15Dette er drømmen som jeg, kong Nebukadnesar, så. Og du, Beltesassar, si tydningen! For alle de vise i mitt rike maktet ikke å gjøre meg kjent med tydningen. Men du kan det, for en hellige guders ånd er i deg.
3Se, Assur var en seder på Libanon, vakker i greinverk, som gav skygge i skogen og var høyvokst; mellom de tette grenene rakte toppen hans.
4Vann gjorde den stor, dypet løftet den opp; dypets elver rant omkring dens plantested, og det sendte sine kanaler ut til alle trærne på marken.
5Derfor ble høyden hans større enn alle markens trær; greinene ble mange, og sidegreinene ble lange, for det var rikelig med vann da den strakte seg ut.
6I greinene hans bygde alle himmelens fugler reir; under sidegreinene hans fødte alle markens dyr sine unger, og i skyggen hans slo mange folkeslag seg ned.
7Den var vakker i sin storhet, med langstrakte greiner; for roten stod ved store vann.
8Sederne i Guds hage kunne ikke overskygge den; sypressene kunne ikke lignes med greinene hans, og platantrærne var ikke som sidegreinene hans. Ikke noe tre i Guds hage kunne måle seg med den i skjønnhet.
9Jeg gjorde den vakker med mengden av greiner, og alle Edens trær i Guds hage misunte den.
10Derfor sier Herren Gud: Fordi du ble høy av vekst og lot toppen rage mellom de tette grenene, og hjertet hans ble hovmodig over sin høyde,
4Han nappet av den øverste av de unge skuddene og brakte den til Kanaans land; i kjøpmennenes by satte han den.
5Han tok av landets sæd og plantet den på en såmark. Han satte den ved mye vann, som et piletre.
6Det skjøt skudd og ble en vinstokk som bredte seg, lav av vekst; greinene vendte seg mot ham, og røttene var under det. Det ble en vinstokk, satte skudd og sendte ut ranker.
7Det kom en annen stor ørn, med store vinger og rik fjærdrakt. Se, dette vintreet bøyde røttene mot den og sendte skuddene sine ut mot den for at det skulle vannes fra bedene der det var plantet.
8Det var plantet i en god åker, ved mye vann, for å bære grener og gi frukt og bli en prektig vinstokk.
9En vinranke førte du ut fra Egypt; du drev folkeslag bort og plantet den.
10Du ryddet vei for den; den slo rot og fylte landet.
11Fjellene ble dekket av dens skygge, og dens grener var som Guds sedrer.
11Den fikk sterke skudd til herskerscepter; den ruvet med sin vekst over det tette løvverket. Den ble lagt merke til for sin høyde og for sine mange ranker.
22Så sier Herren Gud: Jeg selv vil ta en kvist fra toppen av den høye sederen og plante den. Fra toppen av dens unge skudd vil jeg bryte av en sped kvist og plante den på et høyt og bratt fjell.
23På Israels høye fjell vil jeg plante den. Den skal få grener og bære frukt og bli et mektig sedertre. Under det skal alle fugler, alt som har vinger, bo; i skyggen av dets greiner skal de bo.
24Da skal alle markens trær kjenne at jeg er Herren. Jeg gjør det høye treet lavt og det lave treet høyt. Det friske treet tørker jeg ut, og det tørre lar jeg blomstre. Jeg, Herren, har talt og vil gjøre det.
13På hans falne stamme slo alle himmelens fugler seg ned, og blant sidegreinene hans holdt alle markens dyr til.
14For at ingen trær ved vann skal heve seg i sin høyde eller sette toppen opp mellom de tette grenene, og ingen av de velvannede skal reise seg mot dem i høyden. For alle er gitt til døden, til jordens dyp, midt blant menneskene, til dem som går ned i graven.
32Men når det er sådd, vokser det opp og blir større enn alle hagevekster og skyter store greiner, så himmelens fugler kan slå seg ned i skyggen.
7For for et tre er det håp: Blir det felt, skyter det igjen, og dets skudd svikter ikke.
8Om roten blir gammel i jorden og stubben dør i støvet,
9så vil det ved duften av vann spire og sette skudd som et nyplantet tre.
9Herren Gud lot alle slags trær vokse opp av jorden, vakre å se på og gode å spise av, og livets tre midt i hagen, og treet til kunnskap om godt og ondt.
26Tolv måneder senere vandret han på taket av det kongelige palasset i Babylon.
10Da sa trærne til fikentreet: «Kom, du, bli konge over oss!»
11Men fikentreet sa til dem: «Skulle jeg gi opp min sødme og min gode frukt og dra av sted for å sveve over trærne?»
35Jeg så en ond og voldelig mann som bredte seg som et frodig, grønt tre.
19Min rot var utstrakt mot vann, og dugg ble liggende over min gren om natten.
16Herrens trær blir mettet, Libanons sedrer, som han plantet.
32Det er mindre enn alle andre frø; men når det vokser opp, er det større enn hagevekstene og blir til et tre, så himmelens fugler kommer og bygger rede i grenene.
16Frisk er han i solens lys, og over hagen hans skyter skuddet fram.
17Over steinrøysen snor røttene hans seg, den ser seg om mellom steinene.
14Han hugger seg sedrer, tar sypress og eik; han velger ut blant skogens trær. Han planter en furu, og regnet lar den vokse.
8Han er som et tre som er plantet ved vann; det sender ut røttene sine ved bekken. Han frykter ikke når heten kommer, løvet er grønt; i tørkeåret engster han seg ikke og slutter ikke å bære frukt.
9Fjell og alle hauger, frukttrær og alle sedrer!
29Han fortalte dem en lignelse: Se på fikentreet og alle de andre trærne!
6Jeg vil være som dugg for Israel; han skal blomstre som en lilje og slå røtter som Libanon.