Daniel 4:26
Tolv måneder senere vandret han på taket av det kongelige palasset i Babylon.
Tolv måneder senere vandret han på taket av det kongelige palasset i Babylon.
Og at det ble befalt å la treets stubbe og røtter stå igjen – kongedømmet ditt skal stå fast for deg, etter at du har erkjent at himmelen rår.
Ved slutten av tolv måneder gikk han omkring på taket av det kongelige palasset i Babel.
At det ble befalt å la stubben med rottene stå igjen, betyr at ditt rike skal være trygt for deg etter at du har erkjent at himmelen råder.
Ved slutten av tolv måneder, mens han vandret rundt i det kongelige palasset i Babel,
Og at de har befalt å la treets rotstamme bli igjen, betyr at ditt rike skal bli trygt for deg når du erkjenner at det er himmelen som ruler.
Og ettersom de befalte at stubben av treets røtter skulle bli igjen, skal din forvaltning være sikker for deg, etter at du har forstått at himmelen hersker.
Men at det ble sagt at stubben av treet med røttene skulle bli igjen, betyr at ditt rike skal være fast for deg når du erkjenner at himmelen regjerer.
Etter tolv måneder, mens han vandret på taket av det kongelige palass i Babylon,
Og da de bød å la stammen med røttene bli igjen, betyr det at ditt kongedømme skal bli trygg til deg etter at du har erkjent at himmelene rår.
Men fordi det ble befalt å la stubben av treets røtter være igjen, vil ditt rike bli gjenopprettet for deg når du har forstått at himmelen hersker.
Og da de bød å la stammen med røttene bli igjen, betyr det at ditt kongedømme skal bli trygg til deg etter at du har erkjent at himmelene rår.
Etter tolv måneder, mens han gikk på taket av det kongelige palass i Babylon,
At the end of twelve months, as he was walking on the roof of the royal palace of Babylon,
Tolv måneder senere, mens han vandret på taket av det kongelige palass i Babylon,
Men at der sagdes, man skulde lade Stubben af Træet blive med Rødderne, (er, at) dit Rige (skal blive) bestandigt for dig, naar du kjender, at Himlene ere mægtige.
And whereas they commanded to leave the stump of the tree roots; thy kingdom shall be sure unto thee, after that thou shalt have known that the heavens do rule.
Og fordi de befalte å la treets stubbet med røttene bli igjen, skal ditt rike bestå for deg, når du har erkjent at himmelen hersker.
And as they commanded to leave the stump of the tree roots; your kingdom shall be sure to you, after you have known that the heavens do rule.
And whereas they commanded to leave the stump of the tree roots; thy kingdom shall be sure unto thee, after that thou shalt have known that the heavens do rule.
Og da de befalte å la stubbens rot være i jorden, skal ditt rike bli stående for deg, etter at du har erkjent at himlene hersker.
Og angående det de sa om å la stubben av røttene på treet bli stående; ditt kongerike skal forbli hos deg, etter at du har forstått at det er himlene som hersker.
Og at de befalte å la stubbens røtter bli igjen: ditt rike skal være trygt for deg etter at du har lært at himmelen styrer.
Og som de ga ordre om å la stubben og røttene av treet være, så vil ditt rike være sikkert for deg etter at det er klart for deg at himlene hersker.
Morouer, where as it was sayde, that the rote of the tre shulde be be left still in the grounde: it betokeneth, yt thy kyngdome shall remayne whole vnto ye, after thou hast lerned to knowe, that the power commeth from heauen.
(4:23) Where as they sayd, that one should leaue the stumpe of the tree rootes, thy kingdome shall remaine vnto thee: after that, thou shalt knowe, that the heauens haue the rule.
Moreouer, where as it was sayd, that the stumpe of the roote of the tree should be left still: it betokeneth, that thy kingdome shall remayne whole vnto thee, after thou hast learned to knowe that the power commeth from heauen.
And whereas they commanded to leave the stump of the tree roots; thy kingdom shall be sure unto thee, after that thou shalt have known that the heavens do rule.
Whereas they commanded to leave the stump of the roots of the tree; your kingdom shall be sure to you, after that you shall have known that the heavens do rule.
And that which they said -- to leave the stump of the roots of the tree; thy kingdom for thee abideth, after that thou knowest that the heavens are ruling.
And whereas they commanded to leave the stump of the roots of the tree; thy kingdom shall be sure unto thee, after that thou shalt have known that the heavens do rule.
And whereas they commanded to leave the stump of the roots of the tree; thy kingdom shall be sure unto thee, after that thou shalt have known that the heavens do rule.
And as they gave orders to let the broken end and the roots of the tree be, so your kingdom will be safe for you after it is clear to you that the heavens are ruling.
Whereas they commanded to leave the stump of the roots of the tree; your kingdom shall be sure to you, after that you shall have known that the heavens do rule.
They said to leave the taproot of the tree, for your kingdom will be restored to you when you come to understand that heaven rules.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
20Men at kongen så en vokter, en hellig, stige ned fra himmelen og si: «Hogg treet og ødelegg det! Men la stubben med røttene stå i jorden, bundet med bånd av jern og bronse blant markens gress. Av himmelens dugg skal han vætes, og hans del skal være med markens dyr, inntil sju tider går over ham»,
21dette er tydningen, konge: Det er en beslutning fra Den Høyeste som er kommet over min herre kongen.
22Du skal drives bort fra menneskene, og du skal ha din bolig hos markens dyr. Gress som oksene skal de la deg ete, og av himmelens dugg skal de væte deg. Sju tider skal gå over deg, til du erkjenner at Den Høyeste rår over menneskers rike og gir det til hvem han vil.
23Og fordi det ble sagt at treets stubbe og røtter skulle stå tilbake, skal ditt kongedømme stå fast for deg fra det øyeblikk du erkjenner at Himmelen hersker.
24Derfor, konge, la mitt råd være godt for deg: Bryt med dine synder ved rettferd, og med dine misgjerninger ved å vise miskunn mot de fattige! Kanskje kan din velstand da bli forlenget.
25Alt dette hendte med kong Nebukadnesar.
31Da dagene var til ende, løftet jeg, Nebukadnesar, øynene mot himmelen, og min forstand kom tilbake. Jeg priste Den Høyeste, jeg lovet og æret ham som lever evig; hans velde er et evig velde, og hans rike varer fra slekt til slekt.
32Alle som bor på jorden, regnes for ingenting. Etter sin vilje gjør han med himmelens hær og med dem som bor på jorden. Ingen kan stanse hans hånd eller si til ham: Hva er det du gjør?
33I samme stund kom min forstand tilbake. Til min konges herlighet kom også min ære og mitt utseende tilbake. Mine rådgivere og stormenn søkte meg, jeg ble gjeninnsatt i mitt kongedømme, og enda større storhet ble lagt til meg.
34Nå priser, opphøyer og ærer jeg, Nebukadnesar, himmelens konge. Alle hans gjerninger er sannhet, hans veier er rett, og dem som ferdes i hovmod, kan han ydmyke.
14Etter vokternes beslutning er ordet, og etter de helliges bud er saken, for at de levende skal erkjenne at Den Høyeste rår over menneskers rike og gir det til hvem han vil og setter den ringeste av mennesker over det.
15Dette er drømmen som jeg, kong Nebukadnesar, så. Og du, Beltesassar, si tydningen! For alle de vise i mitt rike maktet ikke å gjøre meg kjent med tydningen. Men du kan det, for en hellige guders ånd er i deg.
16Da ble Daniel, han som kalles Beltesassar, slått av skrekk en stund, og tankene hans skremte ham. Kongen tok til orde og sa: Beltesassar, la ikke drømmen og tydningen skremme deg! Beltesassar svarte: Min herre, måtte drømmen gjelde dine fiender og tydningen dine motstandere!
17Treet du så, det som var stort og sterkt, det som rakte til himmelen og var synlig over hele jorden,
18det som hadde vakkert løv og rik frukt, som gav mat for alle, som markens dyr bodde under og himmelens fugler hadde reder i greinene,
27Kongen tok til orde og sa: Er ikke dette det store Babylon som jeg har bygd til kongelig bolig ved min veldige kraft, til ære for min herlighet?
28Før ordet var falt fra kongens munn, kom det en røst fra himmelen: Til deg er det sagt, kong Nebukadnesar: Riket er tatt fra deg!
21Han ble drevet bort fra menneskene, fikk sinnet gjort likt et dyrs, og hans bolig ble blant villeslene. Han fikk gress å ete som oksene, og kroppen hans ble våt av himmelens dugg, helt til han erkjente at Den høyeste Gud rår over menneskers rike og setter over det hvem han vil.
22Men du, hans sønn Belsasar, har ikke ydmyket ditt hjerte, enda du visste alt dette.
36Dette er drømmen. Nå skal vi si tydningen for kongen.
37Du, konge, kongenes konge, som himmelens Gud har gitt kongedømme, makt, styrke og ære,
38og som han har gitt makt over mennesker, dyr på marken og himmelens fugler og satt til herre over dem alle: Du er hodet av gull.
39Etter deg skal det oppstå et annet rike, ringere enn ditt, og deretter et tredje rike, av bronse, som skal herske over hele jorden.
26Så skal retten settes, og hans herredømme tas bort og utryddes og ødelegges helt til slutt.
27Riket, makten og storheten i rikene under hele himmelen skal bli gitt til folket, Den Høyestes hellige. Hans rike er et evig rike, og alle makter skal tjene og adlyde ham.
3Da skal det stå fram en mektig konge; han skal herske med stor makt og gjøre som han vil.
4Men når han står som sterkest, skal riket hans bli knust og delt mot himmelens fire vinder; det skal ikke tilfalle hans etterkommere og ikke bli et herredømme som hans var, for riket hans skal rives opp og gis til andre enn dem.
44I disse kongenes dager skal himmelens Gud opprette et rike som aldri skal gå til grunne. Riket skal ikke overlates til noe annet folk. Det skal knuse og gjøre ende på alle disse rikene, men selv skal det stå til evig tid.
45Dette var det du så: En stein ble revet løs fra fjellet uten at hender var med, og den knuste jernet, bronsen, leiren, sølvet og gullet. Den store Gud har gjort kongen kjent hva som skal skje etter dette. Drømmen er sann, og tydningen er pålitelig.
28Men det finnes en Gud i himmelen som åpenbarer hemmeligheter. Han har gjort kjent for kong Nebukadnesar det som skal skje i de siste dager. Dette er drømmen din og synene du hadde i ditt hode på ditt leie:
29Du, konge, på ditt leie steg tankene dine opp om hva som skal skje etter dette. Han som åpenbarer hemmeligheter, har gjort deg kjent hva som skal skje.
10I synene jeg hadde på mitt leie, så jeg: Se, en vokter, en hellig, steg ned fra himmelen.
11Han ropte med høy røst og sa: Hogg treet og hugg av greinene, riv av løvet og strø frukten utover! La dyrene flykte fra dets skygge og fuglene fra greinene!
14Han fikk herredømme og ære og kongedømme, og alle folk, nasjoner og tungemål skal tjene ham. Hans herredømme er et evig herredømme som ikke skal gå til grunne, og hans rike er et som ikke skal ødelegges.
18Konge, Den høyeste Gud ga Nebukadnesar, din far, kongemakt og storhet, ære og herlighet.
19På grunn av den storheten han gav ham, skalv og fryktet alle folk, nasjoner og tungemål for hans ansikt. Dem han ville, drepte han; dem han ville, lot han leve; dem han ville, opphøyet han, og dem han ville, fornedret han.
26Så skrev kong Dareios til alle folk, nasjoner og tungemål som bor over hele jorden: Måtte freden deres bli stor!
22At hornet ble brukket og at fire kom opp i stedet, betyr at fire riker skal stå fram av folket hans, men ikke med hans kraft.
23Når deres kongedømme går mot slutten og syndernes mål er fullt, skal det stå fram en konge med frekt ansikt, kyndig i intriger.
23Han sa: Det fjerde dyret betyr at et fjerde rike skal være på jorden; det skal være annerledes enn alle andre riker. Det skal ete hele jorden, tråkke den ned og knuse den.
17Disse store dyrene, fire i tallet, er fire konger som skal stå fram på jorden.
18Men Den Høyestes hellige skal få riket og eie riket til evig tid, ja, i evigheters evighet.
8Kongen svarte: Jeg vet sikkert at dere prøver å vinne tid, fordi dere ser at mitt ord står fast.
26Dette er tydningen av ordene: Mene: Gud har talt opp dagene i ditt kongerike og gjort slutt på det.
24Derfor ble hånden sendt fra ham, og denne skriften ble skrevet.
21Han lar tider og stunder skifte; han avsetter konger og innsetter konger; han gir de vise visdom og kunnskap til dem som har forstand.
12Og resten av dyrene ble fratatt sitt herredømme; men en forlenget levetid ble dem gitt, inntil en tid og en stund.
36Kongen skal gjøre som han vil; han opphøyer seg og gjør seg større enn hver gud og taler underfulle ord mot gudenes Gud. Han skal ha framgang inntil vreden tar slutt, for det som er fast bestemt, blir gjort.