Han ble drevet bort fra menneskene, fikk sinnet gjort likt et dyrs, og hans bolig ble blant villeslene. Han fikk gress å ete som oksene, og kroppen hans ble våt av himmelens dugg, helt til han erkjente at Den høyeste Gud rår over menneskers rike og setter over det hvem han vil.
Han ble drevet bort fra menneskene, og hjertet hans ble gjort som dyrenes, og hans bolig var hos de ville eslene. De ga ham gress å ete som oksene, og kroppen hans ble våt av himmelens dugg, til han erkjente at Den høyeste Gud rår i menneskers rike og setter over det hvem han vil.
Han ble drevet bort fra menneskene, hans hjerte ble gjort lik et dyrs, og han fikk sin bolig blant de ville eslene. Han ble fôret med gress som oksene, og kroppen hans ble våt av himmelens dugg, til han erkjente at Den høyeste Gud rår over menneskenes rike og setter over det hvem han vil.
Han ble drevet bort fra menneskenes barn, og hans hjerte ble gjort likt dyrenes. Hans bolig var blant villesler. Han ble foret med gress som oksene, og hans kropp ble vått av himmelens dugg, inntil han erkjente at Den Høyeste Gud råder over menneskenes rike og setter hvem han vil over det.
'Han ble jaget bort fra menneskene, og hans hjerte ble som et dyrs hjerte. Han levde blant ville esler, fikk gress som okser å spise, og hans kropp ble fuktet av himmelens dugg, helt til han erkjente at Den Høyeste Gud har herredømme over menneskerikene og gir dem til hvem han vil.'
Han ble jaget bort fra menneskenes barn, og hans hjerte ble gjort lik dyrenes; hans bolig var med de ville eslene. De fôret ham med gress som okser, og hans kropp ble fuktet av himmelens dugg, inntil han forstod at den høyeste Gud råder over menneskenes rike, og han setter over det hvem han vil.
Og han ble drevet bort fra menneskene; og hans hjerte ble gjort lik dyrene, og hans bolig var med ville esler: de ga ham gress som okser, og kroppen hans ble våt av dugg fra himmelen; til han visste at den høyeste Gud rår over menneskers rike, og at han gir det til hvem han vil.
Han ble drevet bort fra menneskene, og hans hjerte ble lik dyrenes, han hadde tilhold blant ville esler, han måtte spise gress som oksene, og hans kropp ble vætet av himmelens dugg, inntil han skjønte at den Høyeste Gud har makt over menneskenes rike og gir det til hvem han vil.
Han ble drevet bort fra menneskene, og hans hjerte ble gjort lik dyrets, og han bodde blant ville esler. Gras som oksene ble hans føde, og kroppen hans ble døpt med himmelens dugg, til han forsto at Den høyeste Gud styrer i menneskenes rike, og han gir det til den han vil.
Han ble drevet bort fra menneskene, og hjertet hans ble gjort som dyrene, og han bodde blant ville esler; de ga ham gress å spise som okser, og hans kropp ble våt av himmelens dugg, inntil han erkjente at den høyeste Gud hersker over menneskenes riker, og gir det til hvem han ønsker.
«Han ble drevet bort fra menneskenes selskaper, og hans sinn ble som dyrenes. Han endte opp med å bo blant villaser, hvor han ble fôret med gress som okser, og hans kropp ble fuktet av himmelens dugg – fram til han forsto at den Høyeste hersker over menneskenes rike og utpeker den han vil.»
Han ble drevet bort fra menneskene, og hjertet hans ble gjort som dyrene, og han bodde blant ville esler; de ga ham gress å spise som okser, og hans kropp ble våt av himmelens dugg, inntil han erkjente at den høyeste Gud hersker over menneskenes riker, og gir det til hvem han ønsker.
Han ble drevet bort fra mennesker, og hans forstand ble lik dyrenes. Han bodde blant villese. Han spiste gress som en okse, og hans kropp ble fuktet av himmelens dugg, til han innså at Den høyeste Gud rår over menneskers riker og setter den han vil over dem.
He was driven away from people, his mind became like that of an animal, and he lived among the wild donkeys. He ate grass like cattle, and his body was drenched with the dew of heaven until he acknowledged that the Most High God rules over the kingdom of men and sets over it whomever He wishes.
Han ble utstøtt fra menneskenes selskap. Hans hjerte ble som dyrenes, og han fikk sin bolig blant ville esler. Han spiste gress som okser, og himmelens dugg fuktet hans kropp, inntil han erkjente at Den høyeste Gud har makt over menneskers rike og kan sette over det hvem han vil.
Og han blev udstødt fra Menneskens Børn, og hans Hjerte blev ligesom Dyrenes, og hans Bolig var hos vilde (Dyr); man lod ham smage Urter som Øxne, og hans Legeme vædedes af Himmelens Dug, indtil han kjendte, at den høieste Gud haver Magt over Menneskenes Rige, og opreiser over det, hvem han vil.
And he was driven from the sons of men; and his heart was made like the beasts, and his dwelling was with the wild asses: they fed him with grass like oxen, and his body was wet with the dew of heaven; till he knew that the most high God ruled in the kingdom of men, and that he appointeth over it whomsoever he will.
Han ble drevet bort fra menneskene, og hans hjerte ble som dyrenes, han bodde blant villæsler, de fôret han med gress som okser, og hans kropp ble våt av himmelens dugg, inntil han erkjente at den høyeste Gud rår over menneskenes riker og kan sette den han vil over dem.
Then he was driven from the sons of men; his heart was made like the beasts, and his dwelling was with the wild donkeys. They fed him with grass like oxen, and his body was wet with the dew of heaven, till he knew that the Most High God rules in the kingdom of men, and that He appoints over it whomever He chooses.
And he was driven from the sons of men; and his heart was made like the beasts, and his dwelling was with the wild asses: they fed him with grass like oxen, and his body was wet with the dew of heaven; till he knew that the most high God ruled in the kingdom of men, and that he appointeth over it whomsoever he will.
Og han ble drevet bort fra menneskene, og hans hjerte ble som dyrenes, og hans bolig var med ville esler; han spiste gress som okser, og hans kropp ble våt av himmelens dugg, inntil han erkjente at Den Høyeste Gud hersker i menneskers rike, og at han gir det til hvem han vil.
Han ble drevet bort fra menneskene, hjertet ble lik dyrenes, og han levde blant villaser. Urter fikk han å spise som en okse, og hans kropp ble våt av himmelens dugg, til han erkjente at Gud, den Høyeste, rår over menneskenes riker og gir makten til den han vil.
Han ble drevet bort fra menneskene, og hans hjerte ble likt dyrets, og hans bosted var blant de ville esler. Han ble fôret med gress som oksene, og hans kropp ble våt av himmelens dugg, til han forsto at Den høyeste Gud styrer i menneskers rike, og at han opphøyer hvem han vil over det.
«Han ble drevet bort fra menneskene, og hans hjerte ble som dyrets, han bodde blant ville esler, spiste gress som oksene og kroppen hans var fuktig med himmelens dugg, til han erkjente at Den Høyeste Gud hersker over menneskers riker og kan gi dem til hvem han vil.»
and he was driven from the sons of men, and his heart was made like the beasts', and his dwelling was with the wild asses; he was fed with grass like oxen, and his body was wet with the dew of heaven; until he knew that the Most High God ruleth in the kingdom of men, and that he setteth up over it whomsoever he will.
And he was driven from the sons of men; and his heart was made like the beasts, and his dwelling was with the wild asses: they fed him with grass like oxen, and his body was wet with the dew of heaven; till he knew that the most high God ruled in the kingdom of men, and that he appointeth over it whomsoever he will.
He was shot out from amonge men, his herte was like a beestes herte, and his dwellynge was with the wylde Asses: he was fayne to eate grasse like an oxe, and his body was wet with the dew off the heauen: till he knewe, that the hyest had power vpon the kyngdomes of men, and setteth ouer them, whom he list.
And hee was driuen from the sonnes of men, and his heart was made like the beastes, and his dwelling was with the wilde asses: they fed him with grasse like oxen, and his body was wet with the dewe of the heauen, till he knewe, that the most high God bare rule ouer the kingdome of men, and that he appointeth ouer it, whomsoeuer he pleaseth.
He was driuen out from the sonnes of men, his heart was made lyke the beastes, and his dwelling was with the wilde Asses, they fed him with grasse lyke Oxen, and his body was wet with the deawe of the heauen, till he knewe that the most hie God bare rule ouer the kingdome of men, and that he appoynteth ouer it whom so euer he pleaseth.
And he was driven from the sons of men; and his heart was made like the beasts, and his dwelling [was] with the wild asses: they fed him with grass like oxen, and his body was wet with the dew of heaven; till he knew that the most high God ruled in the kingdom of men, and [that] he appointeth over it whomsoever he will.
and he was driven from the sons of men, and his heart was made like the animals', and his dwelling was with the wild donkeys; he was fed with grass like oxen, and his body was wet with the dew of the sky; until he knew that the Most High God rules in the kingdom of men, and that he sets up over it whoever he will.
and from the sons of men he is driven, and his heart with the beasts hath been like, and with the wild asses `is' his dwelling; the herb like oxen they cause him to eat, and by the dew of the heavens is his body wet, till that he hath known that God Most High is ruler in the kingdom of men, and whom He willeth He raiseth up over it.
and he was driven from the sons of men, and his heart was made like the beasts', and his dwelling was with the wild asses; he was fed with grass like oxen, and his body was wet with the dew of heaven; until he knew that the Most High God ruleth in the kingdom of men, and that he setteth up over it whomsoever he will.
and he was driven from the sons of men, and his heart was made like the beasts', and his dwelling was with the wild asses; he was fed with grass like oxen, and his body was wet with the dew of heaven; until he knew that the Most High God ruleth in the kingdom of men, and that he setteth up over it whomsoever he will.
And he was sent out from among the sons of men; and his heart was made like the beasts', and he was living with the asses of the fields; he had grass for his food like the oxen, and his body was wet with the dew of heaven, till he was certain that the Most High is ruler in the kingdom of men, and gives power over it to anyone at his pleasure.
and he was driven from the sons of men, and his heart was made like the animals', and his dwelling was with the wild donkeys; he was fed with grass like oxen, and his body was wet with the dew of the sky; until he knew that the Most High God rules in the kingdom of men, and that he sets up over it whomever he will.
He was driven from human society, his mind was changed to that of an animal, he lived with the wild donkeys, he was fed grass like oxen, and his body became damp with the dew of the sky, until he came to understand that the most high God rules over human kingdoms, and he appoints over them whomever he wishes.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
22Du skal drives bort fra menneskene, og du skal ha din bolig hos markens dyr. Gress som oksene skal de la deg ete, og av himmelens dugg skal de væte deg. Sju tider skal gå over deg, til du erkjenner at Den Høyeste rår over menneskers rike og gir det til hvem han vil.
23Og fordi det ble sagt at treets stubbe og røtter skulle stå tilbake, skal ditt kongedømme stå fast for deg fra det øyeblikk du erkjenner at Himmelen hersker.
24Derfor, konge, la mitt råd være godt for deg: Bryt med dine synder ved rettferd, og med dine misgjerninger ved å vise miskunn mot de fattige! Kanskje kan din velstand da bli forlenget.
25Alt dette hendte med kong Nebukadnesar.
26Tolv måneder senere vandret han på taket av det kongelige palasset i Babylon.
31Da dagene var til ende, løftet jeg, Nebukadnesar, øynene mot himmelen, og min forstand kom tilbake. Jeg priste Den Høyeste, jeg lovet og æret ham som lever evig; hans velde er et evig velde, og hans rike varer fra slekt til slekt.
32Alle som bor på jorden, regnes for ingenting. Etter sin vilje gjør han med himmelens hær og med dem som bor på jorden. Ingen kan stanse hans hånd eller si til ham: Hva er det du gjør?
33I samme stund kom min forstand tilbake. Til min konges herlighet kom også min ære og mitt utseende tilbake. Mine rådgivere og stormenn søkte meg, jeg ble gjeninnsatt i mitt kongedømme, og enda større storhet ble lagt til meg.
34Nå priser, opphøyer og ærer jeg, Nebukadnesar, himmelens konge. Alle hans gjerninger er sannhet, hans veier er rett, og dem som ferdes i hovmod, kan han ydmyke.
14Etter vokternes beslutning er ordet, og etter de helliges bud er saken, for at de levende skal erkjenne at Den Høyeste rår over menneskers rike og gir det til hvem han vil og setter den ringeste av mennesker over det.
15Dette er drømmen som jeg, kong Nebukadnesar, så. Og du, Beltesassar, si tydningen! For alle de vise i mitt rike maktet ikke å gjøre meg kjent med tydningen. Men du kan det, for en hellige guders ånd er i deg.
16Da ble Daniel, han som kalles Beltesassar, slått av skrekk en stund, og tankene hans skremte ham. Kongen tok til orde og sa: Beltesassar, la ikke drømmen og tydningen skremme deg! Beltesassar svarte: Min herre, måtte drømmen gjelde dine fiender og tydningen dine motstandere!
17Treet du så, det som var stort og sterkt, det som rakte til himmelen og var synlig over hele jorden,
18det som hadde vakkert løv og rik frukt, som gav mat for alle, som markens dyr bodde under og himmelens fugler hadde reder i greinene,
18Konge, Den høyeste Gud ga Nebukadnesar, din far, kongemakt og storhet, ære og herlighet.
19På grunn av den storheten han gav ham, skalv og fryktet alle folk, nasjoner og tungemål for hans ansikt. Dem han ville, drepte han; dem han ville, lot han leve; dem han ville, opphøyet han, og dem han ville, fornedret han.
20Men da hjertet hans ble hovmodig og ånden hans ble hard i overmot, ble han styrtet ned fra sin kongetrone, og hans ære ble tatt fra ham.
37Du, konge, kongenes konge, som himmelens Gud har gitt kongedømme, makt, styrke og ære,
38og som han har gitt makt over mennesker, dyr på marken og himmelens fugler og satt til herre over dem alle: Du er hodet av gull.
39Etter deg skal det oppstå et annet rike, ringere enn ditt, og deretter et tredje rike, av bronse, som skal herske over hele jorden.
22Men du, hans sønn Belsasar, har ikke ydmyket ditt hjerte, enda du visste alt dette.
23Du har opphøyet deg mot himmelens Herre. Karene fra hans hus ble brakt inn for deg, og du og dine stormenn, dine hustruer og medhustruer drakk vin av dem. Du priste guder av sølv og gull, av bronse, jern, tre og stein, som verken ser eller hører eller forstår. Men Gud, som har din ånde i sin hånd og rår over alle dine veier, ham har du ikke æret.
24Derfor ble hånden sendt fra ham, og denne skriften ble skrevet.
5I samme stund kom det til syne fingre av en menneskehånd som skrev rett imot lysestaken på kalken på veggen i kongens palass. Og kongen så hånden som skrev.
6Da ble kongen blek; tankene forferdet ham. Hoftenes ledd ble slakke, og knærne hans slo mot hverandre.
21Han lar tider og stunder skifte; han avsetter konger og innsetter konger; han gir de vise visdom og kunnskap til dem som har forstand.
36Kongen skal gjøre som han vil; han opphøyer seg og gjør seg større enn hver gud og taler underfulle ord mot gudenes Gud. Han skal ha framgang inntil vreden tar slutt, for det som er fast bestemt, blir gjort.
12Og resten av dyrene ble fratatt sitt herredømme; men en forlenget levetid ble dem gitt, inntil en tid og en stund.
4Men når han står som sterkest, skal riket hans bli knust og delt mot himmelens fire vinder; det skal ikke tilfalle hans etterkommere og ikke bli et herredømme som hans var, for riket hans skal rives opp og gis til andre enn dem.
22til Den gamle av dager kom, og dommen ble gitt til Den Høyestes hellige, og tiden kom da de hellige tok riket i eie.
23Han sa: Det fjerde dyret betyr at et fjerde rike skal være på jorden; det skal være annerledes enn alle andre riker. Det skal ete hele jorden, tråkke den ned og knuse den.
6Nå har jeg overgitt alle disse landene i Nebukadnesar, kongen i Babels hånd, min tjener. Også markens dyr har jeg gitt ham, så de er ham underlagt.
19Deretter ønsket jeg å få klar beskjed om det fjerde dyret, som var annerledes enn alle de andre, overmåte fryktinngytende, med tenner av jern og klør av bronse; det åt og knuste, og det som var igjen, trampet det ned med føttene.
25Han skal tale ord mot Den Høyeste og slite ut Den Høyestes hellige. Han vil tenke på å forandre tider og lov. De skal gis i hans hånd for en tid, tider og en halv tid.
26Så skal retten settes, og hans herredømme tas bort og utryddes og ødelegges helt til slutt.
27Riket, makten og storheten i rikene under hele himmelen skal bli gitt til folket, Den Høyestes hellige. Hans rike er et evig rike, og alle makter skal tjene og adlyde ham.
11Det finnes en mann i ditt rike som har de hellige guders ånd i seg. I din fars dager ble lys, innsikt og visdom som guders visdom funnet hos ham. Kong Nebukadnesar, din far, satte ham til øverste over magikerne, åndemanerne, kaldeerne og spåmennene – din far, kongen.
7Så stormet forvalterne og satrapene inn til kongen og sa til ham: Kong Dareios, lev evig!
4Det første var lik en løve og hadde ørnevinger. Jeg så til vingene ble revet av; det ble løftet opp fra jorden og satt på to føtter som et menneske, og det fikk et menneskehjerte.
28Før ordet var falt fra kongens munn, kom det en røst fra himmelen: Til deg er det sagt, kong Nebukadnesar: Riket er tatt fra deg!
14Han fikk herredømme og ære og kongedømme, og alle folk, nasjoner og tungemål skal tjene ham. Hans herredømme er et evig herredømme som ikke skal gå til grunne, og hans rike er et som ikke skal ødelegges.
23Når deres kongedømme går mot slutten og syndernes mål er fullt, skal det stå fram en konge med frekt ansikt, kyndig i intriger.
18Jeg sa i mitt hjerte om menneskene: Gud prøver dem, så de kan se at de er som dyr for seg selv.
17Disse store dyrene, fire i tallet, er fire konger som skal stå fram på jorden.
26For kongen av Babel står ved veikrysset, ved hodet av de to veiene, for å øve spådom: han rister pilene, rådfører seg med husgudene og ser på leveren.
4Jeg så væren stange mot vest, mot nord og mot sør. Ingen dyr kunne stå seg mot den, og det fantes ingen som kunne berge fra dens hånd. Den gjorde som den ville og ble stor.
26Så skrev kong Dareios til alle folk, nasjoner og tungemål som bor over hele jorden: Måtte freden deres bli stor!