Du skal drives bort fra menneskene, og du skal ha din bolig hos markens dyr. Gress som oksene skal de la deg ete, og av himmelens dugg skal de væte deg. Sju tider skal gå over deg, til du erkjenner at Den Høyeste rår over menneskers rike og gir det til hvem han vil.
det er deg, konge, som er vokst og blitt sterk. Din storhet er vokst og når opp til himmelen, og ditt herredømme til jordens ende.
Du skal bli drevet bort fra menneskene, og din bolig skal være hos markens dyr. Gress skal de la deg spise som oksene, og av himmelens dugg skal de gjøre deg våt. Sju tider skal gå over deg, til du lærer at Den Høyeste råder over menneskers rike og gir det til hvem han vil.
det er du, konge, som har vokst og blitt mektig. Din storhet har vokst og når til himmelen, og ditt herredømme til jordens ender.
Du skal bli drevet bort fra menneskene og bo blant dyrene på marken. Du skal spise som storfe, og syv tider skal gå over deg, inntil du ser at Den Høyeste styrer over menneskene på jorden og gir dem til hvem han vil.
det er deg, konge, for du har vokst og blitt sterk, og din storhet har nådd til himmelen, og ditt herredømme til jordens ende.
Det er du, O konge, som har vokst og blitt sterk: for din storhet har vokst og rekker opp til himmelen, og ditt herredømme til enden av jorden.
det er deg selv, konge! Du er stor og kraftig, og din makt har vokst og nådd himmelen, og ditt herredømme rekker til jordens ende.
Du skal bli drevet bort fra menneskene, din bolig skal være hos feltets dyr, de skal fôre deg med gress som okser, og du skal bli omdøpt av himmelens dugg, til syv tider har gått over deg, til du vet at Den Høyeste hersker over menneskenes rike og gir det til hvem han vil.
Det er deg, konge, som har vokst og blitt sterk; for din storhet har vokst og når himmelen, og ditt herredømme når til jordens ende.
Det er du, o konge, som har vokst og blitt mektig; din storhet strekker seg mot himmelen, og ditt herredømme når til jordens ytterkanter.
Det er deg, konge, som har vokst og blitt sterk; for din storhet har vokst og når himmelen, og ditt herredømme når til jordens ende.
Du skal bli drevet bort fra menneskene, og din bolig skal være blant dyrene på marken. Du skal spise gress som oksene og bli våt av himmelens dugg. Sju tider skal gå over deg inntil du innser at den Høyeste hersker i menneskenes rike og gir det til hvem han vil.
You will be driven away from people, and you will live with the wild animals. You will eat grass like cattle and be drenched with the dew of heaven. Seven times will pass over you until you acknowledge that the Most High is sovereign over the kingdoms of men and gives them to whomever He chooses.
De skal jage deg bort fra menneskene, og du skal bo sammen med markens dyr. De vil gi deg gress å ete som oksene, og de skal fukte deg med himmelens dugg. Og sju tider skal gå over deg, inntil du erkjenner at Den Høyeste hersker over menneskers rike og gir det til den han vil.
(det er) du selv, o Konge! som (er saa) stor og stærk, og din Magt er stor og rækker til Himmelen, og dit Herredømme er til Jordens Ende.
It is thou, O king, that art grown and become strong: for thy greatness is grown, and reacheth unto heaven, and thy dominion to the end of the earth.
det er du, konge, som er vokst og blitt sterk. Din storhet har vokst og når til himmelen, og ditt herredømme går til jordens ende.
it is you, O king, who have grown and become strong, for your greatness has grown and reaches unto heaven, and your dominion to the end of the earth.
It is thou, O king, that art grown and become strong: for thy greatness is grown, and reacheth unto heaven, and thy dominion to the end of the earth.
det er du, konge, som har vokst og blitt sterk; for din storhet har vokst og nådd himmelen, og ditt herredømme til jordens ende.
Det er deg, konge, for du har blitt stor og mektig, og din storhet har vokst og nådd himlene, og din herskermakt til jordens ender.
det er deg, konge, som har vokst og blitt sterk; for din storhet har vokst og når opp til himmelen, og ditt herredømme til jordens ender.
Det er deg, O konge, som har blitt stor og sterk: for din makt er økt og når opp til himmelen, og ditt herredømme til jordens ende.
Euen thou (o kynge) art the tre, greate & stroge. Thy greatnesse increaseth, & reacheth vnto the heauen, so doth thy power to the endes of the earth.
(4:19) It is thou, O King, that art great and mightie: for thy greatnesse is growen, and reacheth vnto heauen, and thy dominion to the endes of the earth.
It is thou, O king, whiche are great and mightie, for thy greatnesse increaseth, & reacheth vnto the heauen, so doth thy dominion to the endes of the earth.
It [is] thou, O king, that art grown and become strong: for thy greatness is grown, and reacheth unto heaven, and thy dominion to the end of the earth.
it is you, O king, that are grown and become strong; for your greatness is grown, and reaches to the sky, and your dominion to the end of the earth.
`Thou it `is', O king, for thou hast become great and mighty, and thy greatness hath become great, and hath reached to the heavens, and thy dominion to the end of the earth;
it is thou, O king, that art grown and become strong; for thy greatness is grown, and reacheth unto heaven, and thy dominion to the end of the earth.
it is thou, O king, that art grown and become strong; for thy greatness is grown, and reacheth unto heaven, and thy dominion to the end of the earth.
It is you, O King, who have become great and strong: for your power is increased and stretching up to heaven, and your rule to the end of the earth.
it is you, O king, that are grown and become strong; for your greatness is grown, and reaches to the sky, and your dominion to the end of the earth.
it is you, O king! For you have become great and strong. Your greatness is such that it reaches to heaven, and your authority to the ends of the earth.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
20Men at kongen så en vokter, en hellig, stige ned fra himmelen og si: «Hogg treet og ødelegg det! Men la stubben med røttene stå i jorden, bundet med bånd av jern og bronse blant markens gress. Av himmelens dugg skal han vætes, og hans del skal være med markens dyr, inntil sju tider går over ham»,
21dette er tydningen, konge: Det er en beslutning fra Den Høyeste som er kommet over min herre kongen.
36Dette er drømmen. Nå skal vi si tydningen for kongen.
37Du, konge, kongenes konge, som himmelens Gud har gitt kongedømme, makt, styrke og ære,
38og som han har gitt makt over mennesker, dyr på marken og himmelens fugler og satt til herre over dem alle: Du er hodet av gull.
39Etter deg skal det oppstå et annet rike, ringere enn ditt, og deretter et tredje rike, av bronse, som skal herske over hele jorden.
40Så kommer et fjerde rike, sterkt som jern. Slik jernet knuser og maler alt, skal det knuse og smadre alle de andre.
23Og fordi det ble sagt at treets stubbe og røtter skulle stå tilbake, skal ditt kongedømme stå fast for deg fra det øyeblikk du erkjenner at Himmelen hersker.
24Derfor, konge, la mitt råd være godt for deg: Bryt med dine synder ved rettferd, og med dine misgjerninger ved å vise miskunn mot de fattige! Kanskje kan din velstand da bli forlenget.
25Alt dette hendte med kong Nebukadnesar.
26Tolv måneder senere vandret han på taket av det kongelige palasset i Babylon.
27Kongen tok til orde og sa: Er ikke dette det store Babylon som jeg har bygd til kongelig bolig ved min veldige kraft, til ære for min herlighet?
28Før ordet var falt fra kongens munn, kom det en røst fra himmelen: Til deg er det sagt, kong Nebukadnesar: Riket er tatt fra deg!
10I synene jeg hadde på mitt leie, så jeg: Se, en vokter, en hellig, steg ned fra himmelen.
11Han ropte med høy røst og sa: Hogg treet og hugg av greinene, riv av løvet og strø frukten utover! La dyrene flykte fra dets skygge og fuglene fra greinene!
30I samme stund ble ordet oppfylt på Nebukadnesar. Han ble drevet bort fra menneskene, han åt gress som oksene, og av himmelens dugg ble kroppen hans våt, til håret vokste som ørnefjær og neglene som fugleklør.
31Da dagene var til ende, løftet jeg, Nebukadnesar, øynene mot himmelen, og min forstand kom tilbake. Jeg priste Den Høyeste, jeg lovet og æret ham som lever evig; hans velde er et evig velde, og hans rike varer fra slekt til slekt.
32Alle som bor på jorden, regnes for ingenting. Etter sin vilje gjør han med himmelens hær og med dem som bor på jorden. Ingen kan stanse hans hånd eller si til ham: Hva er det du gjør?
33I samme stund kom min forstand tilbake. Til min konges herlighet kom også min ære og mitt utseende tilbake. Mine rådgivere og stormenn søkte meg, jeg ble gjeninnsatt i mitt kongedømme, og enda større storhet ble lagt til meg.
34Nå priser, opphøyer og ærer jeg, Nebukadnesar, himmelens konge. Alle hans gjerninger er sannhet, hans veier er rett, og dem som ferdes i hovmod, kan han ydmyke.
18Konge, Den høyeste Gud ga Nebukadnesar, din far, kongemakt og storhet, ære og herlighet.
19På grunn av den storheten han gav ham, skalv og fryktet alle folk, nasjoner og tungemål for hans ansikt. Dem han ville, drepte han; dem han ville, lot han leve; dem han ville, opphøyet han, og dem han ville, fornedret han.
31Du, konge, så – og se! – en stor statue. Denne statuen var stor og strålende; den sto rett foran deg, og den var fryktinngytende å se på.
11Din er storheten og kraften og herligheten og glansen og majesteten, Herre; for alt som er i himmelen og på jorden, er ditt. Ditt er riket, Herre, og du er opphøyet som hode over alt.
12Rikdom og ære kommer fra ditt ansikt, og du rår over alle; i din hånd er kraft og styrke, og i din hånd står det å gjøre stor og å styrke alle.
3Da gav jeg befaling om at alle de vise i Babel skulle føres inn til meg, så de kunne gjøre meg kjent med tydningen av drømmen.
17Treet du så, det som var stort og sterkt, det som rakte til himmelen og var synlig over hele jorden,
18det som hadde vakkert løv og rik frukt, som gav mat for alle, som markens dyr bodde under og himmelens fugler hadde reder i greinene,
14Etter vokternes beslutning er ordet, og etter de helliges bud er saken, for at de levende skal erkjenne at Den Høyeste rår over menneskers rike og gir det til hvem han vil og setter den ringeste av mennesker over det.
15Dette er drømmen som jeg, kong Nebukadnesar, så. Og du, Beltesassar, si tydningen! For alle de vise i mitt rike maktet ikke å gjøre meg kjent med tydningen. Men du kan det, for en hellige guders ånd er i deg.
44I disse kongenes dager skal himmelens Gud opprette et rike som aldri skal gå til grunne. Riket skal ikke overlates til noe annet folk. Det skal knuse og gjøre ende på alle disse rikene, men selv skal det stå til evig tid.
45Dette var det du så: En stein ble revet løs fra fjellet uten at hender var med, og den knuste jernet, bronsen, leiren, sølvet og gullet. Den store Gud har gjort kongen kjent hva som skal skje etter dette. Drømmen er sann, og tydningen er pålitelig.
14Han fikk herredømme og ære og kongedømme, og alle folk, nasjoner og tungemål skal tjene ham. Hans herredømme er et evig herredømme som ikke skal gå til grunne, og hans rike er et som ikke skal ødelegges.
22til Den gamle av dager kom, og dommen ble gitt til Den Høyestes hellige, og tiden kom da de hellige tok riket i eie.
23Han sa: Det fjerde dyret betyr at et fjerde rike skal være på jorden; det skal være annerledes enn alle andre riker. Det skal ete hele jorden, tråkke den ned og knuse den.
3Da skal det stå fram en mektig konge; han skal herske med stor makt og gjøre som han vil.
4Men når han står som sterkest, skal riket hans bli knust og delt mot himmelens fire vinder; det skal ikke tilfalle hans etterkommere og ikke bli et herredømme som hans var, for riket hans skal rives opp og gis til andre enn dem.
28Men det finnes en Gud i himmelen som åpenbarer hemmeligheter. Han har gjort kjent for kong Nebukadnesar det som skal skje i de siste dager. Dette er drømmen din og synene du hadde i ditt hode på ditt leie:
29Du, konge, på ditt leie steg tankene dine opp om hva som skal skje etter dette. Han som åpenbarer hemmeligheter, har gjort deg kjent hva som skal skje.
27Riket, makten og storheten i rikene under hele himmelen skal bli gitt til folket, Den Høyestes hellige. Hans rike er et evig rike, og alle makter skal tjene og adlyde ham.
17Disse store dyrene, fire i tallet, er fire konger som skal stå fram på jorden.
22At hornet ble brukket og at fire kom opp i stedet, betyr at fire riker skal stå fram av folket hans, men ikke med hans kraft.
47Kongen tok til orde og sa til Daniel: Sannelig, deres Gud er gudenes Gud og herrenes Herre, og han åpenbarer hemmeligheter, siden du har kunnet åpenbare denne hemmeligheten.
3Se, du er visere enn Daniel; ingen hemmelighet er skjult for deg.
7Hvem skulle ikke frykte deg, du konge over folkeslagene? Det sømmer seg for deg. For blant alle folkenes vismenn og i alle deres kongedømmer finnes ingen som du.
21Han ble drevet bort fra menneskene, fikk sinnet gjort likt et dyrs, og hans bolig ble blant villeslene. Han fikk gress å ete som oksene, og kroppen hans ble våt av himmelens dugg, helt til han erkjente at Den høyeste Gud rår over menneskers rike og setter over det hvem han vil.
26Så skrev kong Dareios til alle folk, nasjoner og tungemål som bor over hele jorden: Måtte freden deres bli stor!