Hele jorden hadde samme språk og samme ord.

Hele jorden hadde ett språk og samme ord.

Da de brøt opp østfra, fant de en slette i landet Sinear og slo seg ned der.

Da de brøt opp fra øst, fant de en slette i landet Sinear og slo seg ned der.

De sa til hverandre: Kom, la oss lage teglstein og brenne dem godt! De brukte teglstein i stedet for stein og bek i stedet for mørtel.

De sa til hverandre: «Kom, la oss lage teglstein og brenne dem godt!» De brukte teglstein i stedet for stein, og jordbek som mørtel.

De sa: Kom, la oss bygge oss en by og et tårn som når opp til himmelen og gjøre oss et navn, så vi ikke blir spredt over hele jorden.

De sa: «Kom, la oss bygge oss en by og et tårn med toppen i himmelen. La oss gjøre oss et navn, så vi ikke blir spredt utover hele jorden.»

Da steg Herren ned for å se byen og tårnet som menneskene hadde bygd.

Da steg Herren ned for å se byen og tårnet som menneskene hadde bygd.

Herren sa: Se, de er ett folk og har alle ett språk. Dette er det første de gjør; nå vil ingenting være umulig for dem, alt det de har tenkt å gjøre.

Herren sa: «Se, de er ett folk og har alle ett språk. Dette er det første de gjør. Nå vil ingenting være umulig for dem, alt det de har satt seg fore å gjøre.»

Kom, la oss gå ned og forvirre språket deres der, så de ikke forstår hverandres tale.

«Kom, la oss gå ned og forvirre språket deres der, så den ene ikke forstår den andres språk.»

Og Herren spredte dem derfra over hele jorden, og de sluttet å bygge på byen.

Slik spredte Herren dem derfra utover hele jorden, og de sluttet å bygge på byen.

Derfor kalte de den Babel, for der forvirret Herren språkene på hele jorden, og derfra spredte Herren dem ut over hele jorden.

Derfor fikk den navnet Babel, for der forvirret Herren språket på hele jorden, og derfra spredte Herren dem utover hele jorden.

Dette er Sems ætt. To år etter flommen, da Sem var hundre år, fikk han Arpaksjad.

Dette er Sems slektshistorie: Da Sem var hundre år gammel, fikk han Arpaksjad, to år etter flommen.

Etter at han fikk Arpaksjad, levde Sem fem hundre år og fikk sønner og døtre.

Etter at han fikk Arpaksjad, levde Sem fem hundre år og fikk sønner og døtre.

Arpaksjad var trettifem år gammel da han fikk Sjelah.

Arpaksjad var trettifem år gammel da han fikk Sjelah.

Etter at han fikk Sjelah, levde Arpaksjad fire hundre og tre år og fikk sønner og døtre.

Etter at han fikk Sjelah, levde Arpaksjad fire hundre og tre år og fikk sønner og døtre.

Sjelah var tretti år gammel da han fikk Eber.

Sjelah var tretti år gammel da han fikk Eber.

Etter at han fikk Eber, levde Sjelah fire hundre og tre år og fikk sønner og døtre.

Etter at han fikk Eber, levde Sjelah fire hundre og tre år og fikk sønner og døtre.

Eber var trettifire år gammel da han fikk Peleg.

Eber var trettifire år gammel da han fikk Peleg.

Etter at han fikk Peleg, levde Eber fire hundre og tretti år og fikk sønner og døtre.

Etter at han fikk Peleg, levde Eber fire hundre og tretti år og fikk sønner og døtre.

Peleg var tretti år gammel da han fikk Re’u.

Peleg var tretti år gammel da han fikk Re’u.

Etter at han fikk Re’u, levde Peleg to hundre og ni år og fikk sønner og døtre.

Etter at han fikk Re’u, levde Peleg to hundre og ni år og fikk sønner og døtre.

Re’u var trettito år gammel da han fikk Serug.

Re’u var trettito år gammel da han fikk Serug.

Etter at han fikk Serug, levde Re’u to hundre og sju år og fikk sønner og døtre.

Etter at han fikk Serug, levde Re’u to hundre og sju år og fikk sønner og døtre.

Serug var tretti år gammel da han fikk Nahor.

Serug var tretti år gammel da han fikk Nakor.

Etter at han fikk Nahor, levde Serug to hundre år og fikk sønner og døtre.

Etter at han fikk Nakor, levde Serug to hundre år og fikk sønner og døtre.

Nahor var tjueni år gammel da han fikk Tarah.

Nakor var tjueni år gammel da han fikk Tarah.

Etter at han fikk Tarah, levde Nahor hundre og nitten år og fikk sønner og døtre.

Etter at han fikk Tarah, levde Nakor hundre og nitten år og fikk sønner og døtre.

Tarah var sytti år gammel da han fikk Abram, Nahor og Haran.

Da Tarah var sytti år, fikk han Abram, Nakor og Haran.

Dette er Tarahs ætt. Tarah fikk Abram, Nahor og Haran. Haran fikk Lot.

Dette er Tarahs slektshistorie: Tarah fikk Abram, Nakor og Haran. Haran fikk Lot.

Haran døde før faren Tarah i sin hjemby, Ur i Kaldea.

Haran døde før sin far Tarah i Ur i Kaldea, i landet hvor han var født.

Abram og Nahor tok seg koner. Abrams kone het Sarai, og Nahors kone het Milka. Hun var datter av Haran, far til Milka og Jiska.

Abram og Nakor tok seg koner. Abrams kone het Sarai, og Nakors kone het Milka; hun var datter av Haran, far til Milka og Jiska.

Sarai var barnløs; hun hadde ingen barn.

Sarai var barnløs; hun hadde ingen barn.

Tarah tok med seg sin sønn Abram, sitt barnebarn Lot, sønn av Haran, og sin svigerdatter Sarai, Abrams kone. De dro ut sammen fra Ur i Kaldea for å dra til Kanaans land. Da de kom til Harran, slo de seg ned der.

Tarah tok med seg sønnen Abram og sønnesønnen Lot, Harans sønn, og svigerdatteren Sarai, Abrams kone. De dro ut sammen fra Ur i Kaldea for å reise til Kanaans land. De kom til Karan og bosatte seg der.

Tarahs levealder ble to hundre og fem år; og Tarah døde i Harran.

Tarahs leveår ble to hundre og fem år. Tarah døde i Karan.