Men at kongen så en vokter, en hellig, stige ned fra himmelen og si: «Hogg treet og ødelegg det! Men la stubben med røttene stå i jorden, bundet med bånd av jern og bronse blant markens gress. Av himmelens dugg skal han vætes, og hans del skal være med markens dyr, inntil sju tider går over ham»,
Treet som du så, som vokste og ble sterkt, hvis høyde nådde til himmelen, og som var synlig over hele jorden,
At kongen så en hellig vokter stige ned fra himmelen og si: Hogg treet ned og ødelegg det! Men la stumpen med røttene stå igjen i jorden, bundet med jern- og bronsebånd i markens gress. Av himmelens dugg skal han bli våt, og han skal ha sin del med markens dyr, til sju tider går over ham,
Treet du så, som vokste og ble sterkt, og som nådde opp til himmelen og kunne ses over hele jorden,
er dette tydningen, konge, og dette er dommen fra Den Høyeste, som har falt over din herlighet, konge.
Det treet du så, som vokste og ble sterkt, hvis høyde rakk opp til himmelen, og som alle på jorden kunne se,
Treet som du så, som vokste og var sterkt, hvis høyde strakte seg opp til himmelen, og utsikten til hele jorden;
Det treet som du så, som vokste seg stort og kraftig, og hvis høyde nådde himmelen og fylte hele jorden,
Kongen så en hellig budbærer stige ned fra himmelen og si: Hogge ned treet og ødelegge det, men la stumpen med røttene i jorden bli igjen, bundet med jern og bronse, i markens gress. La himmelens dugg omdrive det, og la dets del være med dyrene i markens gress, inntil syv tider går over.
Treet som du så, som vokste og ble sterkt så det nådde himmelen, og kunne sees over hele jorden,
Treet du så, som vokste og ble sterkt, hvis høyde nådde himmelen og strakte seg utover hele jorden;
Treet som du så, som vokste og ble sterkt så det nådde himmelen, og kunne sees over hele jorden,
Kongen så en vokter, en hellig, stige ned fra himmelen og si: «Hogg ned treet og ødelegg det, men la rotstammen stå igjen i jorden, bundet med jern og bronse, blant markens gress. La det bli vått av himmelens dugg, og la det dele sin del med markens dyr, inntil sju tider er gått over det»
And you saw a watcher, a holy one, coming down from heaven and saying: ‘Cut down the tree and destroy it, but leave the stump with its roots bound with iron and bronze in the tender grass of the field. Let it be drenched with the dew of heaven, and let it live with the animals of the field until seven periods of time pass over it.’
Kongen så en hellig vokter stige ned fra himmelen og si: Hogg treet ned og ødelegg det, men la stubben med røttene være tilbake i jorden, bundet med jern og bronse, midt i markens grønne gress. La det bli fuktet med himmelens dugg, og la det ha del med dyrene på markens planter, til sju tider går over det.
Det Træ, som du haver seet, som var stort og stærkt, og hvis Høide rakte til Himmelen, og som saaes over al Jorden,
The tree that thou sawest, which grew, and was strong, whose height reached unto the heaven, and the sight thereof to all the earth;
Treet som du så, som vokste og ble sterkt, hvis høyde nådde til himmelen, og som syntes over hele jorden,
The tree that you saw, which grew and was strong, whose height reached unto heaven, and its sight to all the earth,
The tree that thou sawest, which grew, and was strong, whose height reached unto the heaven, and the sight thereof to all the earth;
Treet som du så, som vokste og ble så sterkt, hvis høyde nådde himmelen og det var synlig til hele jorden,
Treet du så, som ble stort og sterkt, og hvis høyde nådde himlene, og som ble sett over hele jorden,
Treet som du så, som vokste og ble sterkt, og hvis høyde nådde himmelen, og som kunne sees av hele jorden;
Treet som du så, som ble høyt og sterkt, og strekte seg opp til himmelen og kunne ses fra jordens ender;
As for the tre that thou sawest which was so greate & mightie, whose heyth reached vnto the heauen, and his bredth in to all the worlde:
(4:17) The tree that thou sawest, which was great and mightie, whose height reached vnto the heauen, and the sight thereof through all the world,
As for the tree that thou sawest, which was great and mightie, whose heyght reached vnto the heauen, and the sight therof through all the world,
The tree that thou sawest, which grew, and was strong, whose height reached unto the heaven, and the sight thereof to all the earth;
The tree that you saw, which grew, and was strong, whose height reached to the sky, and the sight of it to all the earth;
The tree that thou hast seen, that hath become great and strong, and its height doth reach to the heavens, and its vision to all the land,
The tree that thou sawest, which grew, and was strong, whose height reached unto heaven, and the sight thereof to all the earth;
The tree that thou sawest, which grew, and was strong, whose height reached unto heaven, and the sight thereof to all the earth;
The tree which you saw, which became tall and strong, stretching up to heaven and seen from the ends of the earth;
The tree that you saw, which grew, and was strong, whose height reached to the sky, and its sight to all the earth;
The tree that you saw that grew large and strong, whose top reached to the sky, and which could be seen in all the land,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9Løvet var vakkert og frukten rik, og det var mat for alle i det. Under det fant markens dyr skygge, i dets greiner hadde himmelens fugler sine reder, og av det fikk alt levende næring.
10I synene jeg hadde på mitt leie, så jeg: Se, en vokter, en hellig, steg ned fra himmelen.
11Han ropte med høy røst og sa: Hogg treet og hugg av greinene, riv av løvet og strø frukten utover! La dyrene flykte fra dets skygge og fuglene fra greinene!
12Men stubben med røttene skal dere la stå i jorden, bundet med bånd av jern og bronse blant markens gress. Han skal vætes av himmelens dugg, og ha sin del sammen med dyrene på markens gress.
13Hans hjerte skal forandres bort fra et menneskehjerte, og et dyrehjerte skal gis ham. Sju tider skal gå over ham.
14Etter vokternes beslutning er ordet, og etter de helliges bud er saken, for at de levende skal erkjenne at Den Høyeste rår over menneskers rike og gir det til hvem han vil og setter den ringeste av mennesker over det.
15Dette er drømmen som jeg, kong Nebukadnesar, så. Og du, Beltesassar, si tydningen! For alle de vise i mitt rike maktet ikke å gjøre meg kjent med tydningen. Men du kan det, for en hellige guders ånd er i deg.
21dette er tydningen, konge: Det er en beslutning fra Den Høyeste som er kommet over min herre kongen.
22Du skal drives bort fra menneskene, og du skal ha din bolig hos markens dyr. Gress som oksene skal de la deg ete, og av himmelens dugg skal de væte deg. Sju tider skal gå over deg, til du erkjenner at Den Høyeste rår over menneskers rike og gir det til hvem han vil.
23Og fordi det ble sagt at treets stubbe og røtter skulle stå tilbake, skal ditt kongedømme stå fast for deg fra det øyeblikk du erkjenner at Himmelen hersker.
24Derfor, konge, la mitt råd være godt for deg: Bryt med dine synder ved rettferd, og med dine misgjerninger ved å vise miskunn mot de fattige! Kanskje kan din velstand da bli forlenget.
3Se, Assur var en seder på Libanon, vakker i greinverk, som gav skygge i skogen og var høyvokst; mellom de tette grenene rakte toppen hans.
4Vann gjorde den stor, dypet løftet den opp; dypets elver rant omkring dens plantested, og det sendte sine kanaler ut til alle trærne på marken.
5Derfor ble høyden hans større enn alle markens trær; greinene ble mange, og sidegreinene ble lange, for det var rikelig med vann da den strakte seg ut.
6I greinene hans bygde alle himmelens fugler reir; under sidegreinene hans fødte alle markens dyr sine unger, og i skyggen hans slo mange folkeslag seg ned.
7Den var vakker i sin storhet, med langstrakte greiner; for roten stod ved store vann.
8Sederne i Guds hage kunne ikke overskygge den; sypressene kunne ikke lignes med greinene hans, og platantrærne var ikke som sidegreinene hans. Ikke noe tre i Guds hage kunne måle seg med den i skjønnhet.
9Jeg gjorde den vakker med mengden av greiner, og alle Edens trær i Guds hage misunte den.
10Derfor sier Herren Gud: Fordi du ble høy av vekst og lot toppen rage mellom de tette grenene, og hjertet hans ble hovmodig over sin høyde,
26Tolv måneder senere vandret han på taket av det kongelige palasset i Babylon.
11Den fikk sterke skudd til herskerscepter; den ruvet med sin vekst over det tette løvverket. Den ble lagt merke til for sin høyde og for sine mange ranker.
4Han nappet av den øverste av de unge skuddene og brakte den til Kanaans land; i kjøpmennenes by satte han den.
5Han tok av landets sæd og plantet den på en såmark. Han satte den ved mye vann, som et piletre.
6Det skjøt skudd og ble en vinstokk som bredte seg, lav av vekst; greinene vendte seg mot ham, og røttene var under det. Det ble en vinstokk, satte skudd og sendte ut ranker.
7Det kom en annen stor ørn, med store vinger og rik fjærdrakt. Se, dette vintreet bøyde røttene mot den og sendte skuddene sine ut mot den for at det skulle vannes fra bedene der det var plantet.
8Det var plantet i en god åker, ved mye vann, for å bære grener og gi frukt og bli en prektig vinstokk.
9Si: Så sier Herren Gud: Skal det lykkes? Vil han ikke rive opp røttene og skjære av frukten, så alle friske skudd tørker? Det skal tørke; det skal ikke trenges stor arm eller mange folk for å rive det opp fra røttene.
45Dette var det du så: En stein ble revet løs fra fjellet uten at hender var med, og den knuste jernet, bronsen, leiren, sølvet og gullet. Den store Gud har gjort kongen kjent hva som skal skje etter dette. Drømmen er sann, og tydningen er pålitelig.
31Du, konge, så – og se! – en stor statue. Denne statuen var stor og strålende; den sto rett foran deg, og den var fryktinngytende å se på.
10Du ryddet vei for den; den slo rot og fylte landet.
18det som hadde vakkert løv og rik frukt, som gav mat for alle, som markens dyr bodde under og himmelens fugler hadde reder i greinene,
19det er du, konge, som er blitt stor og mektig. Din storhet har vokst og nådd til himmelen, og ditt herredømme til jordens ende.
22Så sier Herren Gud: Jeg selv vil ta en kvist fra toppen av den høye sederen og plante den. Fra toppen av dens unge skudd vil jeg bryte av en sped kvist og plante den på et høyt og bratt fjell.
23På Israels høye fjell vil jeg plante den. Den skal få grener og bære frukt og bli et mektig sedertre. Under det skal alle fugler, alt som har vinger, bo; i skyggen av dets greiner skal de bo.
24Da skal alle markens trær kjenne at jeg er Herren. Jeg gjør det høye treet lavt og det lave treet høyt. Det friske treet tørker jeg ut, og det tørre lar jeg blomstre. Jeg, Herren, har talt og vil gjøre det.
32Men når det er sådd, vokser det opp og blir større enn alle hagevekster og skyter store greiner, så himmelens fugler kan slå seg ned i skyggen.
34Mens du så på, ble en stein revet løs, men ikke ved hender; den traff statuen på føttene av jern og leire og knuste dem.
35Da ble jernet, leiren, bronsen, sølvet og gullet knust på én gang og ble som agner fra treskeplassene om sommeren. Vinden tok dem bort, og det var ikke spor igjen av dem. Men steinen som traff statuen, ble til et stort fjell og fylte hele jorden.
36Dette er drømmen. Nå skal vi si tydningen for kongen.
13På hans falne stamme slo alle himmelens fugler seg ned, og blant sidegreinene hans holdt alle markens dyr til.
14For at ingen trær ved vann skal heve seg i sin høyde eller sette toppen opp mellom de tette grenene, og ingen av de velvannede skal reise seg mot dem i høyden. For alle er gitt til døden, til jordens dyp, midt blant menneskene, til dem som går ned i graven.
31Da dagene var til ende, løftet jeg, Nebukadnesar, øynene mot himmelen, og min forstand kom tilbake. Jeg priste Den Høyeste, jeg lovet og æret ham som lever evig; hans velde er et evig velde, og hans rike varer fra slekt til slekt.
8Om roten blir gammel i jorden og stubben dør i støvet,
28Men det finnes en Gud i himmelen som åpenbarer hemmeligheter. Han har gjort kjent for kong Nebukadnesar det som skal skje i de siste dager. Dette er drømmen din og synene du hadde i ditt hode på ditt leie:
28Før ordet var falt fra kongens munn, kom det en røst fra himmelen: Til deg er det sagt, kong Nebukadnesar: Riket er tatt fra deg!
17Disse store dyrene, fire i tallet, er fire konger som skal stå fram på jorden.
29Han fortalte dem en lignelse: Se på fikentreet og alle de andre trærne!
5Til sist kom Daniel inn for meg – han som kalles Beltesassar, etter navnet på min gud – og i ham er det en hellige guders ånd. Jeg fortalte drømmen for ham.
32Det er mindre enn alle andre frø; men når det vokser opp, er det større enn hagevekstene og blir til et tre, så himmelens fugler kommer og bygger rede i grenene.
34Nå priser, opphøyer og ærer jeg, Nebukadnesar, himmelens konge. Alle hans gjerninger er sannhet, hans veier er rett, og dem som ferdes i hovmod, kan han ydmyke.