Esekiel 31:3

Norsk lingvistic Aug 2025

Se, Assur var en seder på Libanon, vakker i greinverk, som gav skygge i skogen og var høyvokst; mellom de tette grenene rakte toppen hans.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Jes 10:33-34 : 33 Se, Herren, Allhærs Gud, lop­per av grenverket med skrekkmakt; de som er høye av vekst, blir hogd ned, og de høye blir ydmyket. 34 Han hugger skogens kratt med jern, og Libanon faller for den Mektige.
  • Dan 4:10 : 10 I synene jeg hadde på mitt leie, så jeg: Se, en vokter, en hellig, steg ned fra himmelen.
  • Esek 17:3-4 : 3 Du skal si: Så sier Herren Gud: Den store ørnen, med store vinger og lange vingefjær, full av broket fjærdrakt, kom til Libanon og tok toppen av sedertreet. 4 Han nappet av den øverste av de unge skuddene og brakte den til Kanaans land; i kjøpmennenes by satte han den.
  • Esek 17:22 : 22 Så sier Herren Gud: Jeg selv vil ta en kvist fra toppen av den høye sederen og plante den. Fra toppen av dens unge skudd vil jeg bryte av en sped kvist og plante den på et høyt og bratt fjell.
  • Dan 4:20-23 : 20 Men at kongen så en vokter, en hellig, stige ned fra himmelen og si: «Hogg treet og ødelegg det! Men la stubben med røttene stå i jorden, bundet med bånd av jern og bronse blant markens gress. Av himmelens dugg skal han vætes, og hans del skal være med markens dyr, inntil sju tider går over ham», 21 dette er tydningen, konge: Det er en beslutning fra Den Høyeste som er kommet over min herre kongen. 22 Du skal drives bort fra menneskene, og du skal ha din bolig hos markens dyr. Gress som oksene skal de la deg ete, og av himmelens dugg skal de væte deg. Sju tider skal gå over deg, til du erkjenner at Den Høyeste rår over menneskers rike og gir det til hvem han vil. 23 Og fordi det ble sagt at treets stubbe og røtter skulle stå tilbake, skal ditt kongedømme stå fast for deg fra det øyeblikk du erkjenner at Himmelen hersker.
  • Dom 9:15 : 15 Tornebusken sa til trærne: «Hvis dere virkelig salver meg til konge over dere, så kom og søk ly i min skygge! Men hvis ikke, skal ild gå ut fra tornebusken og fortære Libanons sedrer.»
  • Nah 3:1-9 : 1 Ve, blodbyen, helt igjennom svik, full av rov; byttet tar aldri slutt. 2 Lyd av pisk, og larm fra hjul; hest som galopperer og vogn som hopper. 3 Rytter som stormer fram, sverdets flamme og spydets glans; mengder av drepte og hauger av lik. Det er ingen ende på kroppene, de snubler over sine egne døde. 4 På grunn av de mange hordommene til skjøgen, vakker og full av ynde, herskerinne over trolldom, hun som selger folkeslag ved sine hordom og stammer ved sine trolldomskunster. 5 Se, jeg kommer mot deg, sier Herren over hærskarene. Jeg løfter skjørtene dine opp over ansiktet ditt og lar folkeslag se din nakenhet og riker din skam. 6 Jeg kaster motbydeligheter på deg, gjør deg til skam og setter deg til et skue. 7 Alle som ser deg, skal flykte fra deg og si: «Nineve er ødelagt! Hvem vil sørge over henne?» Hvor skal jeg finne trøstere for deg? 8 Er du bedre enn No-Amon, som satt ved elvene, med vann rundt seg, som hadde havet til vern og havet som sin mur? 9 Kusj og Egypt var hennes styrke, og det var ingen ende på den; Put og libyerne var hennes hjelpere. 10 Også hun gikk i eksil, hun gikk i fangenskap; også småbarna hennes ble knust på alle gatehjørner. Om hennes fornemme kastet de lodd, og alle hennes store menn ble lenket med kjettinger. 11 Også du skal bli drukken, du skal bli skjult; også du skal lete etter et vern mot fienden. 12 Alle dine festningsverk er som fikentrær med tidlig frukt: Blir de ristet, faller de i munnen på den som spiser. 13 Se, folket ditt er som kvinner hos deg; portene i landet ditt er åpnet for fiendene. Ilden har fortært bommene dine. 14 Hent vann til beleiringen, styrk festningsverkene dine! Gå inn i leira, trå i mørtelen, grip teglformen! 15 Der skal ilden fortære deg, sverdet skal gjøre ende på deg; det skal fortære deg som gresshoppen. Gjør deg tallrik som gresshoppen, gjør deg tallrik som gresshoppesvermen! 16 Du har gjort kjøpmennene dine flere enn himmelens stjerner; gresshoppen plyndrer og flyr sin vei. 17 Dine fyrster er som gresshopper, dine offiserer som en horde av gresshopper som slår seg ned i murene på en kald dag. Når solen går opp, flyr de bort, og ingen vet hvor de er blitt av. 18 Dine gjetere slumrer, Assyrias konge; dine mektige ligger i ro. Ditt folk er spredt over fjellene, og ingen samler dem. 19 Det finnes ingen legedom for bruddet ditt, såret ditt er uhelbredelig. Alle som hører ryktet om deg, klapper i hendene over deg. For over hvem har ikke din ondskap stadig gått?
  • Sef 2:13 : 13 Han rekker ut hånden mot nord og ødelegger Assur; han gjør Nineve til ødemark, tørr som ørkenen.
  • Sak 11:2 : 2 Hyl, sypress, for sedertreet er falt; de mektige er ødelagt. Hyl, Basans eiker, for den tette skogen er felt.
  • Esek 31:6 : 6 I greinene hans bygde alle himmelens fugler reir; under sidegreinene hans fødte alle markens dyr sine unger, og i skyggen hans slo mange folkeslag seg ned.
  • Esek 31:16 : 16 Ved lyden av hans fall fikk jeg folkeslag til å skjelve, da jeg førte ham ned i dødsriket sammen med dem som går ned i graven. Nede i underverdenen ble alle Edens trær trøstet, de utvalgte og de beste på Libanon, alle som får rikelig vann.
  • Dan 4:12 : 12 Men stubben med røttene skal dere la stå i jorden, bundet med bånd av jern og bronse blant markens gress. Han skal vætes av himmelens dugg, og ha sin del sammen med dyrene på markens gress.
  • Jes 37:24 : 24 Gjennom dine tjenere har du hånet Herren. Du sa: «Med mengden av mine vogner dro jeg opp til fjellenes høyder, til Libanons ytterste deler. Jeg hogger ned dets høye sedertrær, dets utvalgte sypresser. Jeg trenger inn til dens høyeste topp, til dens fruktbare skog.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 83%

    4Vann gjorde den stor, dypet løftet den opp; dypets elver rant omkring dens plantested, og det sendte sine kanaler ut til alle trærne på marken.

    5Derfor ble høyden hans større enn alle markens trær; greinene ble mange, og sidegreinene ble lange, for det var rikelig med vann da den strakte seg ut.

    6I greinene hans bygde alle himmelens fugler reir; under sidegreinene hans fødte alle markens dyr sine unger, og i skyggen hans slo mange folkeslag seg ned.

    7Den var vakker i sin storhet, med langstrakte greiner; for roten stod ved store vann.

    8Sederne i Guds hage kunne ikke overskygge den; sypressene kunne ikke lignes med greinene hans, og platantrærne var ikke som sidegreinene hans. Ikke noe tre i Guds hage kunne måle seg med den i skjønnhet.

    9Jeg gjorde den vakker med mengden av greiner, og alle Edens trær i Guds hage misunte den.

    10Derfor sier Herren Gud: Fordi du ble høy av vekst og lot toppen rage mellom de tette grenene, og hjertet hans ble hovmodig over sin høyde,

    11derfor overgir jeg ham i hånden på en mektig blant folkene; han skal gjøre med ham som han vil. Etter hans ondskap drev jeg ham bort.

    12Fremmede, de grusomste blant folkene, hogg ham ned og lot ham ligge. På fjellene og i alle dalene falt greinene hans, og i alle landets bekkefar ble sidegreinene hans slått i stykker. Alle jordens folk gikk bort fra skyggen hans og lot ham ligge.

    13På hans falne stamme slo alle himmelens fugler seg ned, og blant sidegreinene hans holdt alle markens dyr til.

    14For at ingen trær ved vann skal heve seg i sin høyde eller sette toppen opp mellom de tette grenene, og ingen av de velvannede skal reise seg mot dem i høyden. For alle er gitt til døden, til jordens dyp, midt blant menneskene, til dem som går ned i graven.

    15Så sier Herren Gud: Den dagen han fór ned i dødsriket, lot jeg sørge; jeg dekket dypet over ham og stanset dets elver, og de store vannene ble holdt tilbake. Jeg kledde Libanon i mørke, og alle markens trær visnet over ham.

    16Ved lyden av hans fall fikk jeg folkeslag til å skjelve, da jeg førte ham ned i dødsriket sammen med dem som går ned i graven. Nede i underverdenen ble alle Edens trær trøstet, de utvalgte og de beste på Libanon, alle som får rikelig vann.

  • 79%

    10Du ryddet vei for den; den slo rot og fylte landet.

    11Fjellene ble dekket av dens skygge, og dens grener var som Guds sedrer.

  • 78%

    22Så sier Herren Gud: Jeg selv vil ta en kvist fra toppen av den høye sederen og plante den. Fra toppen av dens unge skudd vil jeg bryte av en sped kvist og plante den på et høyt og bratt fjell.

    23På Israels høye fjell vil jeg plante den. Den skal få grener og bære frukt og bli et mektig sedertre. Under det skal alle fugler, alt som har vinger, bo; i skyggen av dets greiner skal de bo.

    24Da skal alle markens trær kjenne at jeg er Herren. Jeg gjør det høye treet lavt og det lave treet høyt. Det friske treet tørker jeg ut, og det tørre lar jeg blomstre. Jeg, Herren, har talt og vil gjøre det.

  • 77%

    3Du skal si: Så sier Herren Gud: Den store ørnen, med store vinger og lange vingefjær, full av broket fjærdrakt, kom til Libanon og tok toppen av sedertreet.

    4Han nappet av den øverste av de unge skuddene og brakte den til Kanaans land; i kjøpmennenes by satte han den.

    5Han tok av landets sæd og plantet den på en såmark. Han satte den ved mye vann, som et piletre.

    6Det skjøt skudd og ble en vinstokk som bredte seg, lav av vekst; greinene vendte seg mot ham, og røttene var under det. Det ble en vinstokk, satte skudd og sendte ut ranker.

    7Det kom en annen stor ørn, med store vinger og rik fjærdrakt. Se, dette vintreet bøyde røttene mot den og sendte skuddene sine ut mot den for at det skulle vannes fra bedene der det var plantet.

  • 13over alle Libanons sedrer, de høye og de opphøyde, og over alle Basans eiker,

  • 11Den fikk sterke skudd til herskerscepter; den ruvet med sin vekst over det tette løvverket. Den ble lagt merke til for sin høyde og for sine mange ranker.

  • 14Han hugger seg sedrer, tar sypress og eik; han velger ut blant skogens trær. Han planter en furu, og regnet lar den vokse.

  • 6Jeg vil være som dugg for Israel; han skal blomstre som en lilje og slå røtter som Libanon.

  • 2Menneske, si til farao, kongen av Egypt, og til hans skare: Hvem kan du lignes med i din storhet?

  • 8Også sypressene gleder seg over deg, Libanons sedrer sier: «Siden du ble lagt ned, kommer huggeren ikke opp mot oss lenger.»

  • 73%

    11Han ropte med høy røst og sa: Hogg treet og hugg av greinene, riv av løvet og strø frukten utover! La dyrene flykte fra dets skygge og fuglene fra greinene!

    12Men stubben med røttene skal dere la stå i jorden, bundet med bånd av jern og bronse blant markens gress. Han skal vætes av himmelens dugg, og ha sin del sammen med dyrene på markens gress.

  • 16Herrens trær blir mettet, Libanons sedrer, som han plantet.

  • 73%

    33Se, Herren, Allhærs Gud, lop­per av grenverket med skrekkmakt; de som er høye av vekst, blir hogd ned, og de høye blir ydmyket.

    34Han hugger skogens kratt med jern, og Libanon faller for den Mektige.

  • 23Ved dine sendebud har du hånet Herren og sagt: ‘Med mengden av mine vogner dro jeg opp til fjellenes tinder, til Libanons ytterste utkanter; jeg skal felle dets høye sedrer, dets utvalgte sypresser. Jeg vil trenge inn til dets ytterste bosted, inn i dets fruktbare skog.’

  • 24Gjennom dine tjenere har du hånet Herren. Du sa: «Med mengden av mine vogner dro jeg opp til fjellenes høyder, til Libanons ytterste deler. Jeg hogger ned dets høye sedertrær, dets utvalgte sypresser. Jeg trenger inn til dens høyeste topp, til dens fruktbare skog.

  • 72%

    20Men at kongen så en vokter, en hellig, stige ned fra himmelen og si: «Hogg treet og ødelegg det! Men la stubben med røttene stå i jorden, bundet med bånd av jern og bronse blant markens gress. Av himmelens dugg skal han vætes, og hans del skal være med markens dyr, inntil sju tider går over ham»,

    21dette er tydningen, konge: Det er en beslutning fra Den Høyeste som er kommet over min herre kongen.

  • 9Jeg utryddet amoritten for dem – høy som sedrer var han i vekst, og sterk som eikene. Jeg ødela frukten hans ovenfra og røttene hans nedenfra.

  • 18Hvem kan du lignes med i herlighet og storhet blant Edens trær? Likevel ble du ført ned med Edens trær til jordens dyp. Du skal ligge blant de uomskårne, sammen med dem som er drept med sverd. Det er farao og hele hans skare, sier Herren Gud.

  • 19Jeg planter i ørkenen sedertre, akasie, myrt og oliven; i ødemarken setter jeg sypress, poppel og buksbom, alle sammen.

  • 71%

    1Åpne portene dine, Libanon, så ilden fortærer sedrene dine.

    2Hyl, sypress, for sedertreet er falt; de mektige er ødelagt. Hyl, Basans eiker, for den tette skogen er felt.

  • 6Som daler som brer seg ut, som hager ved en elv, som aloer Herren har plantet, som sedrer ved vann.

  • 31For ved Herrens røst blir Assur knust; med staven slår han ham.

  • 8Da skal Assur falle for et sverd som ikke er av mann; et sverd som ikke er av mennesker, skal fortære ham. Han skal flykte for sverdet, og de unge mennene hans skal bli tvangsarbeidere.

  • 5Det så ut som når en løfter økser høyt i et kratt av trær.

  • 12Når Herren har fullført hele sitt verk på Sions berg og i Jerusalem, vil jeg straffe frukten av det hovmodige hjertet hos kongen av Assur og glansen av hans stolte øyne.

  • 7Jeg setter ødeleggere mot deg, hver med sine våpen; de skal hugge ned de fineste av dine sedrer og kaste dem på ilden.

  • 9Fjell og alle hauger, frukttrær og alle sedrer!