Ved dine sendebud har du hånet Herren og sagt: ‘Med mengden av mine vogner dro jeg opp til fjellenes tinder, til Libanons ytterste utkanter; jeg skal felle dets høye sedrer, dets utvalgte sypresser. Jeg vil trenge inn til dets ytterste bosted, inn i dets fruktbare skog.’
Gjennom dine sendebud har du spottet Herren og sagt: Med mengden av mine vogner har jeg dratt opp til fjellenes høyder, til Libanons utkanter. Jeg vil hogge ned de høye sedrene der og de utvalgte sypressene; jeg vil trenge inn i hans ytterste tilholdssteder, inn i hans frodige skog.
Gjennom dine sendebud har du hånet Herren. Du sa: ‘Med mengden av mine stridsvogner har jeg dratt opp til fjellenes topper, til Libanons ytterste trakter. Jeg vil hogge ned dets høye sedrer og dets utvalgte sypresser. Jeg vil trenge inn til dets fjerneste hvilesteder, til dets frodige skog.’
Ved dine sendebud har du hånet Herren og sagt: Med mine mange vogner har jeg dratt opp på fjellenes topper, til Libanons innerste, og hogd ned dets høyeste sedrer og ypperste sypress-trær. Jeg er kommet til dets ytterste rasteplass, dets tetteste skog.
Ved dine sendebud har du hånet Herren og sagt: 'Med mine mange vogner har jeg steget opp til fjellenes høyder, til Libanons ytterste deler. Jeg har felt dens høye sedertrær og dens utvalgte sypresser. Jeg har kommet til dens fjerneste hvilested, til dens frodigste skog.'
Dine budbærere har du spottet Herren og sagt: «Med mengden av mine vogner har jeg steget opp til fjellenes høyder, til Libanons frender, og jeg skal hugge ned de høye sedrene, de utvalgte sypresser. Jeg skal nå til de ytterste boligene, til hans fruktbare skog.»
Gjennom dine budbringere har du bespotta Herren, og sagt: 'Med et stort antall av mine stridsvogner har jeg steget opp til fjellene, til Libanons sider, og vil hugge ned de høye sedertreet og de utvalgte firtreet; og jeg vil gå inn i deres land, og inn i skogen på hans Karmel.'
Ved dine sendebud har du hånet Herren og sagt: ''Med mine mange vogner har jeg steget opp på høydene av fjellene, til Libanons utkantsider, og jeg vil hogge ned dens stolte sedertrær, dens vakreste sypresser. Jeg vil komme til dens ytterste høyde, dens fruktbare skog.''
«Gjennom dine tjenere har du hånet Herren, og sagt: 'Med mine mange vogner har jeg dratt opp høye fjell, til Libanons høyder. Jeg har hugget ned dens høyeste sedrer, dens beste sypresser, og jeg har nådd dens ytterste avkrok, dens tette skog.'»
«Gjennom dine sendebud har du spottet Herren, og sagt: 'Med mine mange vogner har jeg steget opp til fjellenes høyder, til Libanons ytterste grense, og felte de høye sedrere, de utvalgte sypresser; jeg trengte inn til hans fjerneste bosteder, til hans frodige skog.»
Ved dine budbringere har du irettesatt HERREN og sagt: ‘Med mengden av mine stridsvogner har jeg kommet opp til fjellhøydene, til Libanons skråninger, og vil hugge ned de høye sedertreene og de utvalgte grantrær; jeg vil trenge inn i boligene innen hans grenser og i Carmelskogen.’
«Gjennom dine sendebud har du spottet Herren, og sagt: 'Med mine mange vogner har jeg steget opp til fjellenes høyder, til Libanons ytterste grense, og felte de høye sedrere, de utvalgte sypresser; jeg trengte inn til hans fjerneste bosteder, til hans frodige skog.»
Ved dine budbringere har du hånet Herren og sagt: 'Med mine mange vogner har jeg dratt opp på fjellenes høyder, til Libanons fjerneste deler. Jeg har hogd ned dens høye sedrer og dens ypperste sypresser. Jeg har nådd dens ytterste tilholdssted, dens frodige skog.
By your messengers you have mocked the Lord, saying, 'With my many chariots I have ascended the heights of the mountains, the utmost heights of Lebanon. I will cut down its tallest cedars and its choicest junipers. I will go to its farthest heights, its most fruitful forest.'
Gjennom dine sendebud har du spottet Herren og sagt: 'Med mine mengder av vogner har jeg dratt opp til fjellenes høyder, til Libanons ytterste høyder. Jeg har felt dens høyreiste sedertrær og de flotteste sypresser. Jeg har trengt inn i den innerste skyggen der dens skoger er.
Du bespottede Herren formedelst dine Bud og sagde: Med mine Vognes Mangfoldighed er jeg, jeg opfaren paa Bjergenes Høihed ved Libanons Sider, og jeg vil afhugge dens høie Cedere, dens udvalgte Fyrre, og jeg vil komme til dens yderste Herberge, til dens frugtbare Marks Skov.
By thy messengers thou hast reproached the Lord, and hast said, With the multitude of my chariots I am come up to the height of the mountains, to the sides of Lebanon, and will cut down the tall cedar trees thereof, and the choice fir trees thereof: and I will enter into the lodgings of his borders, and into the forest of his Carmel.
Gjennom dine budbringere har du spottet Herren og sagt: Med mengden av mine vogner har jeg kommet opp til fjellenes høyder, til Libanons avsidesliggende steder. Jeg vil hogge ned de høye sedertrærne der, de utvalgte sypresser, og jeg vil komme til hans ytterste bolig, til skogen av hans Karmel.
By your messengers you have reproached the Lord, and have said, With the multitude of my chariots, I have come up to the height of the mountains, to the sides of Lebanon, and will cut down its tall cedar trees, and the choice fir trees: and I will enter into its farthest lodging, and into the forest of its Carmel.
By thy messengers thou hast reproached the Lord, and hast said, With the multitude of my chariots I am come up to the height of the mountains, to the sides of Lebanon, and will cut down the tall cedar trees thereof, and the choice fir trees thereof: and I will enter into the lodgings of his borders, and into the forest of his Carmel.
Ved dine budbringere har du hånet Herren, og sagt: Med mengden av mine vogner har jeg dratt opp til fjellenes høyder, til Libanons innerste deler; og jeg vil kutte ned de høye sedrene og de utvalgte sypressene; og jeg vil komme inn i hans ytterste bosted, i hans fruktbare slette.
Ved dine tjenere har du hånt Herren og sagt: Med min store mengde vogner har jeg steget opp til fjellenes høyder, til Libanons ytterste del. Der har jeg hugget ned de høyeste sedertrærne, de beste enebærtrærne, og jeg har trengt så langt inn som til det mest bortgjemte, til frukthagens skog.'
Med dine budbringere har du hånet Herren og sagt, Med mengden av mine vogner har jeg kommet opp til høydene av fjellene, til Libanons innerste deler; og jeg vil hogge ned de høye sedertrærne der, og utvalgte sypresser der; og jeg vil komme inn i hans ytterste bolig, skogen av hans fruktbare mark.
Du har sendt dine tjenere for å håne Herren. Du har sagt: Med mine mange vogner har jeg steget opp til høydene av fjellene, til Libanons innerste deler; jeg vil felle dets høye sedrer, dets ypperste sypresser; jeg vil trenge frem til de fjerneste høydene, til dets frodige skog.
By thy messengers thou hast defied the Lord, and hast said, With the multitude of my chariots am I come up to the height of the mountains, to the innermost parts of Lebanon; and I will cut down the tall cedars thereof, and the choice fir-trees thereof; and I will enter into his farthest lodging-place, the forest of his fruitful field.
By thy messengers thou hast reproached the Lord, and hast said, With the multitude of my chariots I am come up to the height of the mountains, to the sides of Lebanon, and will cut down the tall cedar trees thereof, and the choice fir trees thereof: and I will enter into the lodgings of his borders, and into the forest of his Carmel.
thou hast blasphemed ye LORDE by thy messaungers, and sayde: Thorow the multitude of my charettes haue I gone vp to the toppes of the mountaynes, vpon the sydes of Libanus. I haue hewen downe his hye Ceders and his chosen Pyne trees, and am come to the vttemost habitacion of the wod of Carmel that belongeth vnto it.
By thy messengers thou hast rayled on the Lorde, and said, By the multitude of my charets I am come vp to the toppe of the mountaines, by the sides of Lebanon, and will cut downe the hie cedars thereof, and the faire firre trees thereof, and I will goe into the lodging of his borders, and into the forest of his Carmel.
By the hande of thy messengers thou hast rayled on the Lord, and sayd: With the multitude of my charets I am come vp to the toppes of the mountaynes, euen along by the sides of Libanon, and I will cut downe the hye Cedar trees and the lusty fyrre trees therof: and I will go into the lodging of his borders, and into the wood of his Carmel.
By thy messengers thou hast reproached the Lord, and hast said, With the multitude of my chariots I am come up to the height of the mountains, to the sides of Lebanon, and will cut down the tall cedar trees thereof, [and] the choice fir trees thereof: and I will enter into the lodgings of his borders, [and into] the forest of his Carmel.
By your messengers you have defied the Lord, and have said, With the multitude of my chariots am I come up to the height of the mountains, to the innermost parts of Lebanon; and I will cut down the tall cedars of it, and the choice fir trees of it; and I will enter into his farthest lodging-place, the forest of his fruitful field.
By the hand of thy messengers Thou hast reproached the Lord, and sayest: In the multitude of my chariots I have come up to a high place of mountains -- The sides of Lebanon, And I cut down the height of its cedars, The choice of its firs, And I enter the lodging of its extremity, The forest of its Carmel.
By thy messengers thou hast defied the Lord, and hast said, With the multitude of my chariots am I come up to the height of the mountains, to the innermost parts of Lebanon; and I will cut down the tall cedars thereof, and the choice fir-trees thereof; and I will enter into his farthest lodging-place, the forest of his fruitful field.
By thy messengers thou hast defied the Lord, and hast said, With the multitude of my chariots am I come up to the height of the mountains, to the innermost parts of Lebanon; and I will cut down the tall cedars thereof, and the choice fir-trees thereof; and I will enter into his farthest lodging-place, the forest of his fruitful field.
You have sent your servants with evil words against the Lord, and have said, With all my war-carriages I have come up to the top of the mountains, to the inmost parts of Lebanon; its tall cedars will be cut down, and the best trees of its woods; I will come up into his highest places, into his thick woods.
By your messengers you have defied the Lord, and have said, 'With the multitude of my chariots, I have come up to the height of the mountains, to the innermost parts of Lebanon; and I will cut down its tall cedars, and its choice fir trees; and I will enter into his farthest lodging place, the forest of his fruitful field.
Through your messengers you taunted the Sovereign Master,‘With my many chariots I climbed up the high mountains, the slopes of Lebanon. I cut down its tall cedars, and its best evergreens. I invaded its most remote regions, its thickest woods.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
22Dette er ordet som Herren har talt mot ham: Jomfru, Sions datter, forakter deg og spotter deg; Jerusalems datter rister på hodet etter deg.
23Hvem har du hånet og spottet? Mot hvem har du hevet røsten og løftet øynene dine i det høye? Mot Israels Hellige!
24Gjennom dine tjenere har du hånet Herren. Du sa: «Med mengden av mine vogner dro jeg opp til fjellenes høyder, til Libanons ytterste deler. Jeg hogger ned dets høye sedertrær, dets utvalgte sypresser. Jeg trenger inn til dens høyeste topp, til dens fruktbare skog.
21Dette er ordet som Herren har talt mot ham: Jomfruen, Sions datter, forakter deg og spotter deg; Jerusalems datter rister på hodet etter deg.
22Hvem er det du har hånet og spottet? Mot hvem har du hevet din røst og løftet dine øyne i hovmod? Mot Israels Hellige!
8Sederne i Guds hage kunne ikke overskygge den; sypressene kunne ikke lignes med greinene hans, og platantrærne var ikke som sidegreinene hans. Ikke noe tre i Guds hage kunne måle seg med den i skjønnhet.
9Jeg gjorde den vakker med mengden av greiner, og alle Edens trær i Guds hage misunte den.
10Derfor sier Herren Gud: Fordi du ble høy av vekst og lot toppen rage mellom de tette grenene, og hjertet hans ble hovmodig over sin høyde,
11derfor overgir jeg ham i hånden på en mektig blant folkene; han skal gjøre med ham som han vil. Etter hans ondskap drev jeg ham bort.
6For så sier Herren om Judas konges hus: Du er for meg som Gilead, som Libanons topp. Men sannelig, jeg vil gjøre deg til ørken, til byer som ikke er bebodd.
7Jeg setter ødeleggere mot deg, hver med sine våpen; de skal hugge ned de fineste av dine sedrer og kaste dem på ilden.
8Også sypressene gleder seg over deg, Libanons sedrer sier: «Siden du ble lagt ned, kommer huggeren ikke opp mot oss lenger.»
3Ditt hjertes hovmod har bedraget deg, du som bor i klippens kløfter, høyt oppe der du har din bolig, du som sier i ditt hjerte: "Hvem kan føre meg ned til jorden?"
4Om du gjør deg høy som ørnen, og om du legger redet ditt mellom stjernene, så skal jeg derfra føre deg ned, sier Herren.
12Når Herren har fullført hele sitt verk på Sions berg og i Jerusalem, vil jeg straffe frukten av det hovmodige hjertet hos kongen av Assur og glansen av hans stolte øyne.
13For han sier: Ved min hånds kraft har jeg gjort det, og ved min visdom, for jeg er forstandig. Jeg har flyttet folkeslagenes grenser, og deres skatter har jeg plyndret; som en mektig har jeg styrtet dem som satt på tronen.
1Åpne portene dine, Libanon, så ilden fortærer sedrene dine.
2Hyl, sypress, for sedertreet er falt; de mektige er ødelagt. Hyl, Basans eiker, for den tette skogen er felt.
13Du sa i ditt hjerte: Til himmelen vil jeg stige, over Guds stjerner vil jeg reise min trone. Jeg vil ta sete på møtefjellet, lengst i nord.
14Jeg vil stige opp over skyenes høyder, jeg vil gjøre meg lik Den Høyeste.
13over alle Libanons sedrer, de høye og de opphøyde, og over alle Basans eiker,
3Se, Assur var en seder på Libanon, vakker i greinverk, som gav skygge i skogen og var høyvokst; mellom de tette grenene rakte toppen hans.
33Se, Herren, Allhærs Gud, lopper av grenverket med skrekkmakt; de som er høye av vekst, blir hogd ned, og de høye blir ydmyket.
34Han hugger skogens kratt med jern, og Libanon faller for den Mektige.
16Den redselen du vakte, og ditt hjertes overmot, har forført deg, du som bor i klippens kløfter og holder høydene på haugen. Om du så gjør redet ditt høyt som ørnen, skal jeg rive deg ned derfra, sier Herren.
22Så sier Herren Gud: Jeg selv vil ta en kvist fra toppen av den høye sederen og plante den. Fra toppen av dens unge skudd vil jeg bryte av en sped kvist og plante den på et høyt og bratt fjell.
23På Israels høye fjell vil jeg plante den. Den skal få grener og bære frukt og bli et mektig sedertre. Under det skal alle fugler, alt som har vinger, bo; i skyggen av dets greiner skal de bo.
24Da skal alle markens trær kjenne at jeg er Herren. Jeg gjør det høye treet lavt og det lave treet høyt. Det friske treet tørker jeg ut, og det tørre lar jeg blomstre. Jeg, Herren, har talt og vil gjøre det.
13Løven rev til sine unger og kvalte for sine løvinner; han fylte hulene sine med rov og boligene sine med bytte.
25Er det uten Herren jeg har dratt opp mot dette stedet for å ødelegge det? Herren har sagt til meg: ‘Dra opp mot dette landet og ødelegg det!’»
20Du sier: ‘Råd og styrke til krig’ – bare tomme ord! Nå, hvem stoler du på siden du har gjort opprør mot meg?
12Du skal kjenne at jeg er Herren. Jeg har hørt alle dine spottord som du sa mot Israels fjell: «De er lagt øde, de er gitt oss til føde.»
13Dere har gjort dere store mot meg med munnen og hopet opp ord mot meg; jeg har hørt det.
10Og nå: Er det uten Herren jeg har rykket opp mot dette landet for å ødelegge det? Herren har sagt til meg: «Dra opp mot dette landet og ødelegg det!»
11Den dagen skal du ikke lenger skamme deg over alle dine gjerninger som du har gjort mot meg. For da tar jeg bort fra din midte de jublende i din stolthet, og du skal ikke mer være hovmodig på mitt hellige fjell.
17Herren, hærskarenes Gud, han som plantet deg, har kunngjort ulykke over deg på grunn av ondskapen til Israels hus og Judas hus, det de har gjort for å gjøre meg vred ved å brenne røkelse for Baal.
16Ved din store handel ble ditt indre fylt av vold, og du syndet. Da drev jeg deg bort i vanære fra Guds fjell, og jeg gjorde ende på deg, vernekjerub, fra ildsteinenes midte.
17Hjertet ditt ble hovmodig på grunn av din skjønnhet; din visdom ødela du på grunn av din prakt. Til jorden kastet jeg deg, for kongers øyne gjorde jeg deg til et skue.
18Ved dine mange synder, i din uhederlige handel, vanhelliget du dine helligdommer. Jeg lot ild gå ut fra din egen midte; den fortærte deg. Jeg gjorde deg til aske på jorden for øynene på alle som så deg.
31Se, jeg kommer over deg, du hovmodige, sier Herren, hærskarenes Gud, for din dag er kommet, tiden da jeg hjemsøker deg.
19Jeg vil støte deg bort fra din post, og fra din stilling skal han rive deg ned.
16Ved lyden av hans fall fikk jeg folkeslag til å skjelve, da jeg førte ham ned i dødsriket sammen med dem som går ned i graven. Nede i underverdenen ble alle Edens trær trøstet, de utvalgte og de beste på Libanon, alle som får rikelig vann.
13Libanons prakt skal komme til deg, sypress, platan og buksbom sammen, for å pryde stedet for min helligdom; og stedet for mine føtter vil jeg ære.
24Jeg har gravd og drukket fremmede vann; med mine fotsåler tørker jeg ut alle Egypts elver.
5Jeg sier: Bare tomme ord! «Råd og styrke til krig.» Nå, hvem har du satt din lit til, siden du har gjort opprør mot meg?
11Du har jo hørt hva Assyrias konger har gjort med alle land for å utslette dem. Og du skulle bli reddet?
2Menneskesønn, si til fyrsten i Tyros: Så sier Herren Gud: Fordi hjertet ditt er blitt hovmodig, og du sier: «Jeg er en gud; jeg sitter på gudetrone midt ute på havet» – men du er et menneske og ikke en gud – gjør du deg like klok som Gud.
18Hvem kan du lignes med i herlighet og storhet blant Edens trær? Likevel ble du ført ned med Edens trær til jordens dyp. Du skal ligge blant de uomskårne, sammen med dem som er drept med sverd. Det er farao og hele hans skare, sier Herren Gud.
13Se, jeg kommer imot deg, du som bor i dalen, du klippen på sletten, sier Herren, dere som sier: Hvem kommer ned mot oss, og hvem går inn i boligene våre?
4Hvorfor roser du deg av dalene dine, din dal som flyter over, du troløse datter? Du stoler på dine skatter og sier: Hvem kan komme mot meg?