Sefanja 3:11
Den dagen skal du ikke lenger skamme deg over alle dine gjerninger som du har gjort mot meg. For da tar jeg bort fra din midte de jublende i din stolthet, og du skal ikke mer være hovmodig på mitt hellige fjell.
Den dagen skal du ikke lenger skamme deg over alle dine gjerninger som du har gjort mot meg. For da tar jeg bort fra din midte de jublende i din stolthet, og du skal ikke mer være hovmodig på mitt hellige fjell.
Den dagen skal du ikke lenger skamme deg over alle dine gjerninger, som du har syndet mot meg med. For da vil jeg fjerne fra din midte dem som jubler i ditt hovmod, og du skal ikke mer være hovmodig på grunn av mitt hellige fjell.
På den dagen skal du ikke skamme deg over alle dine gjerninger, som du gjorde opprør mot meg med. For da tar jeg bort fra din midte dem som jubler i din stolthet, og du skal ikke mer gjøre deg stor på mitt hellige fjell.
På den dagen skal du ikke skamme deg over alle dine gjerninger som du forbrøt deg med mot meg. For da vil jeg fjerne fra din midte dem som jubler i ditt hovmod, og du skal ikke mer opphøye deg på mitt hellige fjell.
Den dagen skal du ikke skamme deg over alle dine synder mot meg, for jeg skal fjerne de stolte skryterne fra din midte. Du skal ikke mer opphøye deg på mitt hellige fjell.
På den dagen skal du ikke skamme deg for alle dine gjerninger som du har syndet mot meg med, for da vil jeg ta bort fra din midte dem som fryder seg i din stolthet, og du skal ikke lenger være hovmodig på mitt hellige fjell.
På den dagen skal du ikke skamme deg for alle dine handlinger, hvorved du har overtrådt mot meg; for da vil jeg ta bort dem som gledet seg over din stolthet fra midten av deg, og du skal ikke lenger være høymodig på grunn av mitt hellige fjell.
Den dagen skal du ikke skamme deg over alle dine handlinger hvor du har begått overtredelser mot meg; for da vil jeg fjerne fra deg de stolte som jubler over din stolthet, og du skal ikke lenger oppløfte deg på mitt hellige fjells skyld.
På den dagen skal du ikke lenger skamme deg over alle dine gjerninger som du har gjort opprør mot Meg; for da vil Jeg fjerne fra deg dine stolte skrytende, og du vil ikke lenger opphøye deg selv på Mitt hellige fjell.
På den dagen skal du ikke skamme deg over alle dine gjerninger der du har syndet mot meg, for da vil jeg ta bort fra din midte dem som gleder seg over din stolthet, og du skal ikke mer opphøye deg på mitt hellige fjell.
Den dagen skal du ikke skamme deg for alle dine handlinger, der du har syndet mot meg; for da vil jeg fjerne de som fryder seg over din stolthet fra midten av deg, og du skal ikke lenger være hovmodig på grunn av mitt hellige fjell.
På den dagen skal du ikke skamme deg over alle dine gjerninger der du har syndet mot meg, for da vil jeg ta bort fra din midte dem som gleder seg over din stolthet, og du skal ikke mer opphøye deg på mitt hellige fjell.
På den dagen skal du ikke skamme deg over alle dine gjerninger som du har syndet mot meg. For da skal jeg fjerne fra din midte dine stolte høye og du skal ikke mer være stolt på mitt hellige fjell.
On that day, you will not be ashamed of all your deeds by which you rebelled against me. For then I will remove from your midst your proudly exultant ones, and you shall no longer be haughty on my holy mountain.
Den dagen skal du ikke skamme deg over alle dine gjerninger, hvor du handlet ondt mot meg. For da skal jeg fjerne dine stolte skrytere blant deg, og du skal aldri mer være hovmodig på mitt hellige fjell.
Paa den samme Dag skal du ikke skamme dig for alle dine Handeler, med hvilke du haver gjort Overtrædelser imod mig; thi jeg vil da borttage midt ud fra dig dem, som ere lystige af din Høihed, og du skal ikke blive ved at ophøie dig ydermere for mit hellige Bjergs Skyld.
In that day shalt thou not be ashamed for all thy doings, wherein thou hast transgressed against me: for then I will take away out of the midst of thee them that rejoice in thy pride, and thou shalt no more be haughty because of my holy mountain.
På den dagen skal du ikke skamme deg over alle dine handlinger, som du har syndet mot meg med: for da vil jeg fjerne fra deg de som jubler i din stolthet, og du skal ikke lenger være hovmodig på mitt hellige fjell.
In that day you shall not be ashamed for all your deeds, wherein you have transgressed against me: for then I will take away out of the midst of you those that rejoice in your pride, and you shall no more be haughty because of my holy mountain.
In that day shalt thou not be ashamed for all thy doings, wherein thou hast transgressed against me: for then I will take away out of the midst of thee them that rejoice in thy pride, and thou shalt no more be haughty because of my holy mountain.
På den dagen skal du ikke skamme deg over noen av dine gjerninger, der du har syndet mot meg, for da vil jeg ta bort blant deg dine hovmodige stolte, og du skal ikke lenger opptre overmodig på mitt hellige berg.
På den dagen skal du ikke mer skamme deg over alle dine gjerninger, ved hvilke du har syndet mot meg. For da skal jeg fjerne de stolte fra din midte, og du skal ikke mer være hovmodig på mitt hellige fjell.
På den dagen skal du ikke bli til skamme for alle dine gjerninger, som du har forbrutt deg mot meg med; for da vil jeg ta bort fra din midte dine stolte og jublende, og du skal ikke mer være hovmodig på mitt hellige fjell.
På den dagen skal du ikke skamme deg over alt det onde du gjorde mot meg: for da vil jeg fjerne fra deg de stolte, og du skal ikke lenger være hovmodig på mitt hellige fjell.
In that tyme shalt thou nomore be confounded, because of all thy ymaginacions, wher thorow thou haddest offended me: for I wil take awaye the proude boosters of thine honoure from the, so that thou shalt nomore tryumphe because of my holy hill.
In that day shalt thou not be ashamed for all thy workes, wherein thou hast transgressed against mee: for then I will take away out of the middes of thee them that reioyce of thy pride, and thou shalt no more be proude of mine holy Mountaine.
In that time shalt thou no more be confounded, because of all the imaginations wherethorowe thou haddest offended me: for I will take away the proude boasters of thyne honour from thee, so that thou shalt no more triumph because of my holy hill.
In that day shalt thou not be ashamed for all thy doings, wherein thou hast transgressed against me: for then I will take away out of the midst of thee them that rejoice in thy pride, and thou shalt no more be haughty because of my holy mountain.
In that day you will not be disappointed for all your doings, in which you have transgressed against me; for then I will take away out of the midst of you your proudly exulting ones, and you will no more be haughty in my holy mountain.
In that day thou art not ashamed because of any of thine actions, Wherewith thou hast transgressed against Me, For then do I turn aside from thy midst The exulting ones of thine excellency, And thou dost add no more to be haughty, In My holy mountain.
In that day shalt thou not be put to shame for all thy doings, wherein thou hast transgressed against me; for then I will take away out of the midst of thee thy proudly exulting ones, and thou shalt no more be haughty in my holy mountain.
In that day shalt thou not be put to shame for all thy doings, wherein thou hast transgressed against me; for then I will take away out of the midst of thee thy proudly exulting ones, and thou shalt no more be haughty in my holy mountain.
In that day you will have no shame on account of all the things in which you did evil against me: for then I will take away from among you those who were lifted up in pride, and you will no longer be lifted up with pride in my holy mountain.
In that day you will not be disappointed for all your doings, in which you have transgressed against me; for then I will take away out of the midst of you your proudly exulting ones, and you will no more be haughty in my holy mountain.
In that day you will not be ashamed of all your rebelliousness against me, for then I will remove from your midst those who proudly boast, and you will never again be arrogant on my holy hill.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
3Ditt hjertes hovmod har bedraget deg, du som bor i klippens kløfter, høyt oppe der du har din bolig, du som sier i ditt hjerte: "Hvem kan føre meg ned til jorden?"
18Dem som sørger over høytiden, samler jeg, de som er av deg; skammen lå som en byrde på deg.
19Se, på den tiden vil jeg gjøre opp med alle som plager deg. Jeg frelser den halte og samler den bortdrevne; jeg vil gjøre dem til pris og til navn overalt på jorden der de ble til skamme.
20På den tiden vil jeg føre dere hjem, på den tid da jeg samler dere. For jeg vil gjøre dere til navn og til lovsang blant alle jordens folk når jeg vender deres skjebne for øynene deres, sier Herren.
12Jeg lar bli tilbake i din midte et folk som er ydmykt og fattig; de søker tilflukt i Herrens navn.
11Menneskenes stolte blikk blir ydmyket, og folks hovmod bøyes; Herren alene er opphøyet den dagen.
12For Herren, Allhærs Gud, har en dag over alt som er hovmodig og høyt, over alt som er opphøyet – det skal bøyes.
16Den redselen du vakte, og ditt hjertes overmot, har forført deg, du som bor i klippens kløfter og holder høydene på haugen. Om du så gjør redet ditt høyt som ørnen, skal jeg rive deg ned derfra, sier Herren.
31Da skal dere huske deres onde veier og deres gjerninger som ikke var gode. Dere skal vemmes ved dere selv på grunn av deres synder og avskyelige handlinger.
32Det er ikke for deres skyld jeg gjør dette, sier Herren Gud. Det skal dere vite! Skam dere og bli til skamme for deres ferd, Israels hus.
54Slik skal du bære din skam og bli til skamme for alt du har gjort, når du trøster dem.
6Derfor skal du profetere om Israels jord og si til fjellene og haugene, til bekkdragene og dalene: Så sier Herren Gud: Se, i min nidkjærhet og min vrede har jeg talt, fordi dere har båret folkenes spott.
7Derfor, så sier Herren Gud: Jeg løfter hånden og sverger: Folkeslagene rundt dere skal selv bære sin skam.
17Da skal dere kjenne at jeg er Herren deres Gud, som bor på Sion, mitt hellige fjell. Jerusalem skal være hellig, og fremmede skal ikke lenger gå gjennom den.
29For dere skal skamme dere over terebintene som dere hadde lyst til, og dere skal rødme over hagene dere valgte.
26Også jeg trekker skjørtene dine opp over ansiktet, så din skam blir synlig.
14Sønnene til dem som plaget deg, kommer bøyd til deg; alle som foraktet deg, skal kaste seg ned ved føttene dine. De skal kalle deg Herrens by, Sion, den som tilhører Israels Hellige.
15I stedet for at du var forlatt og hatet, og ingen gikk gjennom deg, gjør jeg deg til en evig stolthet, en glede fra slekt til slekt.
12Derfor, på grunn av dere, skal Sion pløyes som en mark, Jerusalem bli til ruinhauger, og tempelberget til skogkledde høyder.
10Dette får de som lønn for sin stolthet, fordi de har hånt og gjort seg store mot Herren, hærskarenes Gud, sitt folk.
40Jeg legger over dere en evig skam og en evig vanære som aldri skal bli glemt.
3Din nakenhet blir avdekket, også din skam blir synlig. Jeg vil ta hevn, jeg vil ikke skåne noen.
27Dere skal kjenne at jeg er midt i Israel; jeg er Herren deres Gud, og ingen annen. Mitt folk skal aldri mer bli til skamme.
3Mitt fjell i det åpne landet: Din rikdom og alle dine skatter gir jeg til rov; dine offerhauger – for din synd – overalt innenfor dine grenser.
26Da skal de bære sin skam og all sin troløshet som de har vist mot meg, når de bor trygt på sitt land og ingen skremmer dem.
12Når Herren har fullført hele sitt verk på Sions berg og i Jerusalem, vil jeg straffe frukten av det hovmodige hjertet hos kongen av Assur og glansen av hans stolte øyne.
31Se, jeg kommer over deg, du hovmodige, sier Herren, hærskarenes Gud, for din dag er kommet, tiden da jeg hjemsøker deg.
11Den dagen du sto på avstand, den dagen fremmede tok hans eiendom, og utlendinger gikk inn gjennom portene hans og kastet lodd om Jerusalem, da var også du som en av dem.
15Jeg vil ikke lenger la deg høre folkenes spott, og folkets hån skal du ikke bære mer. Dine folk skal du ikke mer få til å snuble, sier Herren Gud.
9Så sier Herren: Slik vil jeg ødelegge Judas stolthet og Jerusalems store hovmod.
3Hva vil dere gjøre på straffens dag, når ødeleggelsen kommer fra det fjerne? Hvem vil dere fly til for hjelp, og hvor vil dere gjøre av rikdommen deres?
5Se, jeg kommer mot deg, sier Herren over hærskarene. Jeg løfter skjørtene dine opp over ansiktet ditt og lar folkeslag se din nakenhet og riker din skam.
4Hvorfor roser du deg av dalene dine, din dal som flyter over, du troløse datter? Du stoler på dine skatter og sier: Hvem kan komme mot meg?
12Skammet de seg da de gjorde det avskyelige? Nei, skamme seg kan de ikke, å rødme kjenner de ikke. Derfor skal de falle blant dem som faller; når jeg holder oppgjør med dem, skal de snuble, sier Herren.
26Som tyven blir til skamme når han blir grepet, slik er også Israels hus blitt til skamme – de, deres konger, deres fyrster, deres prester og deres profeter.
10Min fiende skal se det, og skammen skal dekke henne, hun som sa til meg: «Hvor er HERREN, din Gud?» Mine øyne skal se på henne; nå skal hun bli tråkket ned som sølen i gatene.
11En dag skal dine murer bygges opp; den dagen skal grensene rykkes langt ut.
17Menneskenes hovmod skal bøyes, og folks stolthet ydmykes; Herren alene er opphøyet den dagen.
14Herren har gitt befaling om deg: Ditt navn skal ikke lenger føres videre. I din guds hus vil jeg utrydde utskåret bilde og støpt bilde. Jeg gjør graven din i stand, for du er ringe.
63Slik skal du huske og skamme deg, og du skal ikke lenger ha noe å si på grunn av din skam, når jeg soner for deg alt det du har gjort, sier Herren Gud.
4Frykt ikke, for du skal ikke bli til skamme. Vær ikke motløs, for du skal ikke bli vanæret. Skammen fra din ungdom skal du glemme, og din enkestands vanære skal du ikke minnes mer.
15Skammet de seg da de gjorde noe avskyelig? Nei, de skammet seg ikke, de visste ikke å rødme. Derfor skal de falle blant dem som faller; når jeg holder oppgjør med dem, skal de snuble, sier Herren.
57før din ondskap ble avslørt, som den tid da Arams døtre og alle rundt dem hånte deg, filisterkvinnenes døtre som foraktet deg fra alle kanter.
3Derfor ble regnskyllene holdt tilbake, og vårregnet kom ikke. Men du fikk panne som en horkvinne; du nektet å skamme deg.
23Hvem har du hånet og spottet? Mot hvem har du hevet røsten og løftet øynene dine i det høye? Mot Israels Hellige!
10Fra den andre siden av Kusjs elver skal mine tilbedere, mitt spredte folk, bære fram min offergave.
14Jeg vil gjøre deg til øde og til spott blant folkene som er rundt deg, for øynene på alle som går forbi.
15For nær er Herrens dag over alle folkeslag. Som du gjorde, skal det gjøres mot deg; din gjerning vender tilbake på ditt eget hode.
17Men på Sions fjell skal det være redning, og det skal være hellig. Jakobs hus skal ta i eie sine arveland.
22Hvem er det du har hånet og spottet? Mot hvem har du hevet din røst og løftet dine øyne i hovmod? Mot Israels Hellige!