Esekiel 36:6
Derfor skal du profetere om Israels jord og si til fjellene og haugene, til bekkdragene og dalene: Så sier Herren Gud: Se, i min nidkjærhet og min vrede har jeg talt, fordi dere har båret folkenes spott.
Derfor skal du profetere om Israels jord og si til fjellene og haugene, til bekkdragene og dalene: Så sier Herren Gud: Se, i min nidkjærhet og min vrede har jeg talt, fordi dere har båret folkenes spott.
Profeter derfor om Israels land og si til fjellene og haugene, til bekkene og dalene: Så sier Herren Gud: Se, i min nidkjærhet og min vrede har jeg talt, fordi dere har båret hedningenes skam.
Profeter derfor om Israels jord og si til fjellene og høydene, bekkefarene og dalene: Så sier Herren Gud: Se, i min nidkjærhet og i min vrede har jeg talt, fordi dere bar folkenes hån.
Profeter derfor om Israels land og si til fjellene og haugene, til bekkene og dalene: Så sier Herren Gud: Se, i min nidkjærhet og min harme har jeg talt, fordi dere har båret folkeslagenes vanære.
Profeter derfor om Israels land og si til fjellene, haugene, elveleiene og dalene: Så sier Herren Gud: Se, i min sjalusi og harme har jeg talt; for dere har båret folkets vanære.
Profeter derfor om Israels land, og si til fjellene og åsene, til elvene og dalene: Så sier Herren Gud: Se, jeg har talt i min sjalusi og min vrede, fordi dere har båret folkene skam.
Profeter derfor om Israels land, og si til fjellene, haugene, elvene og dalene: "Slik sier Herren Gud: Se, jeg har talt i min misunnelse og i min vrede, fordi dere har båret skam for hedningene."
Derfor, profeter om Israels land, og si til fjellene og høydene, til dalene og elvene: Så sier Herren Gud: Se, jeg har talt i min sjalusi og vrede fordi dere har båret spotten fra nasjonene.
Derfor, profeter om Israels land og si til fjellene, høydene, bekkene og dalene: Så sier Herren Gud: Se, jeg taler i min nidkjærhet og i min vrede, fordi dere har båret nasjonenes skam.
Profetér derfor over Israels land og si til fjellene, til haugene, til elvene og til dalene: Så sier Herren Gud: Se, jeg har talt i min nidkjærhet og i min vrede, fordi dere bar skammen fra folkeslagene.
Profeter om landet Israel og si til fjellene, åsene, elvene og dalene: «Slik sier HERRENS GUD: Se, jeg har talt i min sjalusi og vrede, for dere har båret hedningenes skam.»
Profetér derfor over Israels land og si til fjellene, til haugene, til elvene og til dalene: Så sier Herren Gud: Se, jeg har talt i min nidkjærhet og i min vrede, fordi dere bar skammen fra folkeslagene.
Derfor, profeter om Israels land og si til fjellene og haugene, til bekkene og dalene: Så sier Herren Gud: Se, i min nidkjærhet og vrede har jeg talt fordi dere har båret hån fra nasjonene.
Therefore, prophesy concerning the land of Israel and say to the mountains and hills, to the streams and valleys: ‘This is what the Lord GOD says: I am speaking in my jealous anger because you have endured the scorn of the nations.’
Derfor skal du profetere om Israels land og si til fjellene og høydene, til bekkene og dalene: Så sier Herren Gud: Se, i min brennende vrede har jeg talt fordi dere bar folkeslagenes hån.
derfor spaa om Israels Land, og du skal sige til Bjergene og til Høiene, til Strømmene og til Dalene: Saa sagde den Herre Herre: See, jeg, jeg haver talet i min Nidkjærhed og i min Grumhed; efterdi I have baaret Hedningernes Forsmædelse,
Prophesy therefore concerning the land of Israel, and say unto the mountains, and to the hills, to the rivers, and to the valleys, Thus saith the Lord GOD; Behold, I have spoken in my jealousy and in my fury, because ye have borne the shame of the heathen:
Profetér derfor om Israels land, og si til fjellene, til høydene, til elvene og til dalene: Så sier Herren Gud: Se, jeg har talt i min nidkjærhet og i min vrede fordi dere har båret skammen fra hedningene.
Prophesy therefore concerning the land of Israel, and say to the mountains, and to the hills, to the rivers, and to the valleys, Thus says the Lord GOD; Behold, I have spoken in my jealousy and in my fury, because you have borne the shame of the nations:
Prophesy therefore concerning the land of Israel, and say unto the mountains, and to the hills, to the rivers, and to the valleys, Thus saith the Lord GOD; Behold, I have spoken in my jealousy and in my fury, because ye have borne the shame of the heathen:
Derfor profeter om Israels land, og si til fjellene og høydene, til bekkene og dalene: Så sier Herren Gud: Se, jeg har talt i min sjalusi og i min vrede, fordi dere har båret skammen fra nasjonene:
Derfor skal du profetere om Israels land og si til fjell, hauger, elver og daler: Så sier Herren Gud: Se, i min nidkjærhet og vrede har jeg talt fordi dere har båret folkenes skam.
Derfor, profeter om Israels land, og si til fjellene og haugene, til elvene og dalene: Så sier Herren Gud: Se, jeg har talt i min sjalusi og i min vrede, fordi dere har båret folks skam.
Derfor profeter over Israels land og si til fjellene og høydene, til bekkene og dalene: Slik sier Herren: I min harme og vrede har jeg talt, fordi dere har tålt nasjonenes skam:
Therefore prophesy concerning the land of Israel, and say unto the mountains and to the hills, to the watercourses and to the valleys, Thus saith the Lord Jehovah: Behold, I have spoken in my jealousy and in my wrath, because ye have borne the shame of the nations:
Prophecy therfore vpon the londe of Israel, speake vnto ye mountaynes and hilles, to valleys and dales, thus saieth the LORDE God: Beholde, this haue I deuysed in my gelousy and terrible wrath: For so moch as ye haue suffred reprofe of the Heithen,
Prophesie therfore vpon the land of Israel, and say vnto the mountaines, and to the hilles, to the riuers, & to the valleys, Thus sayth the Lorde God, Behold, I haue spoken in mine indignation, and in my wrath, because yee haue suffered the shame of the heathen,
Prophecie therefore vpon the lande of Israel, and speake vnto the mountaines and hils, to the riuers and dales, thus saith the Lorde God: Behold, this haue I spoken in my gelousie and terrible wrath, because ye haue borne the shame of the heathen:
Prophesy therefore concerning the land of Israel, and say unto the mountains, and to the hills, to the rivers, and to the valleys, Thus saith the Lord GOD; Behold, I have spoken in my jealousy and in my fury, because ye have borne the shame of the heathen:
Therefore prophesy concerning the land of Israel, and tell the mountains and to the hills, to the watercourses and to the valleys, Thus says the Lord Yahweh: Behold, I have spoken in my jealousy and in my wrath, because you have borne the shame of the nations:
Therefore, prophesy concerning the ground of Israel, And thou hast said to mountains, and to hills, To streams, and to valleys, Thus said the Lord Jehovah: Lo, I, in My jealousy, and in My fury, I have spoken, Because the shame of nations ye have borne.
Therefore prophesy concerning the land of Israel, and say unto the mountains and to the hills, to the watercourses and to the valleys, Thus saith the Lord Jehovah: Behold, I have spoken in my jealousy and in my wrath, because ye have borne the shame of the nations:
Therefore prophesy concerning the land of Israel, and say unto the mountains and to the hills, to the watercourses and to the valleys, Thus saith the Lord Jehovah: Behold, I have spoken in my jealousy and in my wrath, because ye have borne the shame of the nations:
For this cause be a prophet about the land of Israel, and say to the mountains and to the hills, to the streams and to the valleys, This is what the Lord has said: Truly, in my bitter feeling and in my wrath I have said these things, because you have undergone the shame of the nations:
Therefore prophesy concerning the land of Israel, and tell the mountains and to the hills, to the watercourses and to the valleys, Thus says the Lord Yahweh: Behold, I have spoken in my jealousy and in my wrath, because you have borne the shame of the nations:
“Therefore prophesy concerning the land of Israel, and say to the mountains and hills, the ravines and valleys,‘This is what the Sovereign LORD says: Look, I have spoken in my zeal and in my anger, because you have endured the insults of the nations.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Og du, menneskesønn, tal profetisk mot fjellene i Israel og si: Fjell i Israel, hør Herrens ord!
2Så sier Herren Gud: Fordi fienden har sagt om dere: «Aha! De eldgamle høydene er blitt vår eiendom.»
3Derfor skal du profetere og si: Så sier Herren Gud: Fordi, ja fordi dere er blitt ødelagt og oppslukt fra alle kanter, så dere ble til eiendom for resten av folkene, og fordi dere kom på folkemunne og ble baktalt av folkene,
4derfor, fjell i Israel, hør Herrens Guds ord! Så sier Herren Gud til fjellene og haugene, til bekkdragene og dalene, til de øde ødemarkene og de forlatte byene, som ble til rov og hån for resten av folkene rundt omkring:
5Derfor, så sier Herren Gud: Sannelig, i min brennende nidkjærhet har jeg talt mot resten av folkene og mot hele Edom, som tok landet mitt til eiendom med hjertets glede og dyp forakt for å gjøre dets utmarker til rov.
7Derfor, så sier Herren Gud: Jeg løfter hånden og sverger: Folkeslagene rundt dere skal selv bære sin skam.
8Men dere, Israels fjell, skal skyte skudd og bære frukt for mitt folk Israel, for de er snart på vei.
1Herrens ord kom til meg, og det lød:
2Menneskesønn, vend ansiktet mot Israels fjell og profeter mot dem.
3Og du skal si: Fjell i Israel, hør Herrens Guds ord! Så sier Herren Gud til fjellene og haugene, til bekkefarene og dalene: Se, jeg fører sverd over dere, og jeg utrydder offerhaugene deres.
18På den dagen, den dagen når Gog kommer mot Israels land, sier Herren Gud, da skal min harme stige opp i min vrede.
19I min nidkjærhet, i min brennende harme, har jeg talt: Sannelig, den dagen skal det bli et stort jordskjelv i Israels land.
20Da skal sjøens fisk, himmelens fugler, markens dyr og alt som kryper på jorden, og alle mennesker som er på jordens overflate, skjelve for meg. Fjellene skal rives ned, bergskrentene skal falle, og hver mur skal falle til jorden.
10Fordi du sa: De to folkene og de to landene skal bli mine, vi vil ta dem i eie – enda Herren var der,
11derfor, så sant jeg lever, sier Herren Gud: Jeg vil gjøre med deg etter din vrede og etter din nidkjærhet, som du viste i ditt hat mot dem. Og jeg vil gjøre meg kjent blant dem når jeg dømmer deg.
12Du skal kjenne at jeg er Herren. Jeg har hørt alle dine spottord som du sa mot Israels fjell: «De er lagt øde, de er gitt oss til føde.»
13Dere har gjort dere store mot meg med munnen og hopet opp ord mot meg; jeg har hørt det.
14Så sier Herren Gud: Når hele jorden gleder seg, skal jeg gjøre deg til øde.
15Som du gledet deg over at Israels hus’ arv ble lagt øde, slik vil jeg gjøre mot deg: Øde skal Se’ir-fjellet bli, og hele Edom, alt sammen. Da skal de kjenne at jeg er Herren.
15Jeg vil ikke lenger la deg høre folkenes spott, og folkets hån skal du ikke bære mer. Dine folk skal du ikke mer få til å snuble, sier Herren Gud.
16Ordet fra Herren kom til meg og lød:
13Så sier Herren Gud: Fordi de sier om deg: «Du fortærer mennesker og gjør ditt folk barnløst,»
6For så sier Herren Gud: Fordi du klappet i hendene og stampet med foten og gledet deg i hjertet med all din hån mot Israels land,
7derfor, se, jeg rekker ut hånden min mot deg og gjør deg til bytte for folkeslagene. Jeg utrydder deg blant folkene og gjør ende på deg i landene. Jeg skal tilintetgjøre deg, og du skal kjenne at jeg er Herren.
13Da skal min vrede få sin ende; jeg lar min harme legge seg over dem og blir tilfredsstilt. Og de skal kjenne at jeg er Herren; jeg har talt i min nidkjærhet når jeg gjør ende på min harme over dem.
14Jeg vil gjøre deg til øde og til spott blant folkene som er rundt deg, for øynene på alle som går forbi.
15Du skal bli til spott og hån, til advarsel og skrekk for folkene rundt deg, når jeg holder dom over deg med vrede og harme og med strenge refselser. Jeg, Herren, har talt.
32Det er ikke for deres skyld jeg gjør dette, sier Herren Gud. Det skal dere vite! Skam dere og bli til skamme for deres ferd, Israels hus.
18Jeg øste ut min vrede over dem for det blodet de hadde utøst i landet, og fordi de hadde gjort det urent med avgudene sine.
20Derfor, så sier Herren Gud: Se, min vrede og min harme skal utøses over dette stedet, over mennesker og dyr, over markens trær og over landets grøde. Den skal brenne og ikke slukkes.
22Derfor skal du si til Israels hus: Så sier Herren Gud: Det er ikke for deres skyld jeg gjør dette, Israels hus, men for mitt hellige navns skyld, som dere har vanhelliget blant de folkene dere kom til.
11Den dagen skal du ikke lenger skamme deg over alle dine gjerninger som du har gjort mot meg. For da tar jeg bort fra din midte de jublende i din stolthet, og du skal ikke mer være hovmodig på mitt hellige fjell.
25Derfor, så sier Herren GUD: Nå vender jeg skjebnen for Jakob og forbarmer meg over hele Israels hus, og jeg brenner av nidkjærhet for mitt hellige navn.
26Da skal de bære sin skam og all sin troløshet som de har vist mot meg, når de bor trygt på sitt land og ingen skremmer dem.
10De skal kjenne at jeg er Herren: Jeg har ikke talt forgjeves når jeg sa at jeg ville gjøre denne ulykken mot dem.
2Hør, dere fjell, Herrens sak, ja, dere varige grunnvoller for jorden! For Herren har sak mot sitt folk, han går i rette med Israel.
14Jeg legger min hevn på Edom ved mitt folk Israels hånd. De skal gjøre med Edom etter min vrede og min harme. Da skal de kjenne min hevn, sier Herren Gud.
36Da skal folkene som blir igjen rundt omkring dere, kjenne at jeg, Herren, har bygd det som var revet ned, og plantet det som var øde. Jeg, Herren, har talt, og jeg vil gjøre det.
31Så tømte jeg min harme over dem; med min vredes ild gjorde jeg ende på dem. Jeg lot deres ferd komme over hodet på dem, sier Herren Gud.
14Jeg rekker ut hånden mot dem og gjør landet til ødemark og villmark fra ørkenen til Dibla, i alle deres bosteder. Da skal de kjenne at jeg er Herren.
3Du skal si til det: Så sier Herren Gud: Se, jeg er imot deg, Se’ir-fjellet. Jeg rekker ut min hånd mot deg og gjør deg til øde og ødemark.
6Da ble min vrede og harme utøst; den brant i byene i Juda og på gatene i Jerusalem, og de ble til ruiner og ødemark, som de er i dag.
8Derfor, så sier Herren Gud: Se, jeg kommer mot deg, jeg også, og jeg vil holde dom i din midte, for øynene på folkene.
28Jeg vil gjøre landet til ødemark og ruin; stoltheten over dets styrke skal opphøre. Israels fjell skal ligge øde, så ingen går der.
18Da ble Herren nidkjær for sitt land og viste medynk med sitt folk.
30Og du skal profetere alle disse ordene til dem og si til dem: Herren brøler fra det høye, fra sin hellige bolig lar han røsten sin lyde; han brøler høyt over sin beiteplass. Som de som tråkker druer, lar han et rop lyde mot alle som bor på jorden.
23Herrens ord kom til meg, og det lød:
24Menneske, si til henne: Du er et land som ikke er renset, som ikke fikk regn på vredens dag.
31Så sier Herren Gud: Ta turbanen av og løft av kronen! Dette skal ikke være som før. Det lave skal opphøyes, og det høye skal ydmykes.
2Så sier Herren over hærskarene: Jeg brenner av sterk iver for Sion; med stor harme er jeg nidkjær for henne.