Sefanja 2:10

Norsk lingvistic Aug 2025

Dette får de som lønn for sin stolthet, fordi de har hånt og gjort seg store mot Herren, hærskarenes Gud, sitt folk.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Jes 16:6 : 6 Vi har hørt om Moabs stolthet, hvor svært stolt han er, om hans hovmod, hans stolthet og hans harme; men hans skryt er tomt.
  • Sef 2:8 : 8 Jeg har hørt Moabs hån og ammonittenes spott, hvordan de hånte mitt folk og gjorde seg store mot deres grense.
  • 1 Pet 5:5 : 5 På samme måte, dere unge, underordne dere de eldste. Ja, alle, underordne dere hverandre og ikle dere ydmykhet mot hverandre; for Gud står de stolte imot, men de ydmyke gir han nåde.
  • 2 Mos 9:17 : 17 Likevel setter du deg opp mot mitt folk og vil ikke la dem dra.
  • 2 Mos 10:3 : 3 Moses og Aron kom til farao og sa til ham: Så sier Herren, hebreernes Gud: Hvor lenge vil du nekte å ydmyke deg for meg? La mitt folk fare, så de kan tjene meg.
  • Jes 10:12-15 : 12 Når Herren har fullført hele sitt verk på Sions berg og i Jerusalem, vil jeg straffe frukten av det hovmodige hjertet hos kongen av Assur og glansen av hans stolte øyne. 13 For han sier: Ved min hånds kraft har jeg gjort det, og ved min visdom, for jeg er forstandig. Jeg har flyttet folkeslagenes grenser, og deres skatter har jeg plyndret; som en mektig har jeg styrtet dem som satt på tronen. 14 Min hånd fant som et rede folkenes rikdom. Som når en samler forlatte egg, samlet jeg hele jorden; ingen rørte en vinge, åpnet munnen eller pep. 15 Kan øksen rose seg mot ham som hugger med den? Kan saga gjøre seg stor mot ham som svinger den? Som om kjeppen svingte den som løfter den, som om staven løftet ham som ikke er tre!
  • Jes 37:22-29 : 22 Dette er ordet som Herren har talt mot ham: Jomfru, Sions datter, forakter deg og spotter deg; Jerusalems datter rister på hodet etter deg. 23 Hvem har du hånet og spottet? Mot hvem har du hevet røsten og løftet øynene dine i det høye? Mot Israels Hellige! 24 Gjennom dine tjenere har du hånet Herren. Du sa: «Med mengden av mine vogner dro jeg opp til fjellenes høyder, til Libanons ytterste deler. Jeg hogger ned dets høye sedertrær, dets utvalgte sypresser. Jeg trenger inn til dens høyeste topp, til dens fruktbare skog. 25 Jeg har gravd brønner og drukket vann, og med fotsålen tørker jeg ut alle Egypts elver.» 26 Har du ikke hørt? For lenge siden la jeg det, fra eldgamle dager formet jeg det. Nå har jeg latt det skje: at du skulle gjøre befestede byer til ruinhauger. 27 Deres innbyggere var maktesløse, de ble skremt og til skamme; de var som gress på marken, grønt gras, som takgress, som avling svidd av før den vokser opp. 28 Jeg vet når du sitter, når du går ut og når du kommer inn, og hvordan du raser mot meg. 29 Fordi ditt raseri mot meg og din tross er nådd mine ører, setter jeg min krok i din nese og mitt bissel i dine lepper; jeg fører deg tilbake den veien du kom.
  • Jer 48:29 : 29 Vi har hørt om Moabs stolthet – han er svært stolt – om hans hovmod og stolthet og overmot, om hjertets hovmod.
  • Esek 38:14-18 : 14 Derfor, profetér, menneske, og si til Gog: Så sier Herren Gud: Skal du ikke vite det på den dagen når mitt folk Israel bor trygt? 15 Da kommer du fra ditt sted, fra det ytterste nord, du og mange folk med deg, alle ridende på hester, en stor forsamling og en tallrik hær. 16 Du skal dra opp mot mitt folk Israel som en sky som dekker landet. I de siste dager skal det skje: Jeg fører deg mot mitt land for at folkene skal kjenne meg når jeg viser meg hellig på deg for deres øyne, Gog. 17 Så sier Herren Gud: Er du ikke han som jeg talte om i gamle dager gjennom mine tjenere, Israels profeter, som i de dager, år etter år, profeterte at jeg skulle føre deg mot dem? 18 På den dagen, den dagen når Gog kommer mot Israels land, sier Herren Gud, da skal min harme stige opp i min vrede.
  • Dan 5:20-23 : 20 Men da hjertet hans ble hovmodig og ånden hans ble hard i overmot, ble han styrtet ned fra sin kongetrone, og hans ære ble tatt fra ham. 21 Han ble drevet bort fra menneskene, fikk sinnet gjort likt et dyrs, og hans bolig ble blant villeslene. Han fikk gress å ete som oksene, og kroppen hans ble våt av himmelens dugg, helt til han erkjente at Den høyeste Gud rår over menneskers rike og setter over det hvem han vil. 22 Men du, hans sønn Belsasar, har ikke ydmyket ditt hjerte, enda du visste alt dette. 23 Du har opphøyet deg mot himmelens Herre. Karene fra hans hus ble brakt inn for deg, og du og dine stormenn, dine hustruer og medhustruer drakk vin av dem. Du priste guder av sølv og gull, av bronse, jern, tre og stein, som verken ser eller hører eller forstår. Men Gud, som har din ånde i sin hånd og rår over alle dine veier, ham har du ikke æret.
  • Obad 1:3 : 3 Ditt hjertes hovmod har bedraget deg, du som bor i klippens kløfter, høyt oppe der du har din bolig, du som sier i ditt hjerte: "Hvem kan føre meg ned til jorden?"

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • Sef 2:8-9
    2 vers
    82%

    8Jeg har hørt Moabs hån og ammonittenes spott, hvordan de hånte mitt folk og gjorde seg store mot deres grense.

    9Derfor, så sant jeg lever, sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Moab skal bli som Sodoma og ammonittene som Gomorra, et sted med nesler og saltgroper, en ødemark til evig tid. Det som er igjen av mitt folk, skal plyndre dem; resten av mitt folk skal ta dem i eie.

  • 42Moab er tilintetgjort som folk, fordi han har opphøyet seg mot Herren.

  • 77%

    11Menneskenes stolte blikk blir ydmyket, og folks hovmod bøyes; Herren alene er opphøyet den dagen.

    12For Herren, Allhærs Gud, har en dag over alt som er hovmodig og høyt, over alt som er opphøyet – det skal bøyes.

  • 29Vi har hørt om Moabs stolthet – han er svært stolt – om hans hovmod og stolthet og overmot, om hjertets hovmod.

  • 9Herren over hærskarene har besluttet det, for å vanhellige all praktens stolthet og gjøre alle jordens ærede til ringe.

  • 9Så sier Herren: Slik vil jeg ødelegge Judas stolthet og Jerusalems store hovmod.

  • 6Vi har hørt om Moabs stolthet, hvor svært stolt han er, om hans hovmod, hans stolthet og hans harme; men hans skryt er tomt.

  • 10Han spotter konger, og fyrster er en spøk for ham. Han ler av hver festning; han hoper opp jord og tar den.

  • 75%

    25Moabs horn er hogd av, og armen hans er brutt, sier Herren.

    26Gjør ham drukken, for han har opphøyet seg mot Herren! Moab velter seg i sitt oppkast, også han blir til latter.

  • 1Om Moab. Så sier Herren, Allhærs Gud, Israels Gud: Ve over Nebo, for det er ødelagt! Kirjatajim er til skamme, den er tatt; festningen er til skamme og slått med skrekk.

  • 11Herren er fryktinngytende mot dem; for han lar alle jordens guder visne bort. Hver og en skal bøye seg for ham fra sitt sted, alle folkenes kystland.

  • 11Den dagen skal du ikke lenger skamme deg over alle dine gjerninger som du har gjort mot meg. For da tar jeg bort fra din midte de jublende i din stolthet, og du skal ikke mer være hovmodig på mitt hellige fjell.

  • 75%

    13Moab skal bli til skamme for Kemosj, som Israels hus ble til skamme for Betel, sin tillit.

    14Hvordan kan dere si: Vi er helter, menn av kraft til krig?

    15Moab er lagt øde, byene hans er gått opp i røyk; de beste av hans unge menn har gått ned til slakting, sier Kongen – Herren, Allhærs Gud er hans navn.

  • 39Hvor knust den er! Klag! Hvordan har Moab vendt ryggen til! Han er til skamme. Moab er blitt til latter og til forferdelse for alle rundt ham.

  • 73%

    31Se, jeg kommer over deg, du hovmodige, sier Herren, hærskarenes Gud, for din dag er kommet, tiden da jeg hjemsøker deg.

    32Den hovmodige skal snuble og falle, og ingen reiser ham opp. Jeg setter ild på byene hans, og den skal fortære alt rundt dem.

  • 17Menneskenes hovmod skal bøyes, og folks stolthet ydmykes; Herren alene er opphøyet den dagen.

  • 6For så sier Herren Gud: Fordi du klappet i hendene og stampet med foten og gledet deg i hjertet med all din hån mot Israels land,

  • 13Dere gleder dere over Lo-Dabar og sier: "Har vi ikke med vår egen styrke tatt Karnaim?"

  • 15Mennesket blir bøyd, mannen blir lagt lavt, og de hovmodiges øyne blir ydmyket.

  • 3Derfor sier Herren: Se, jeg planlegger ulykke mot denne slekten, en som dere ikke kan riste nakken fri fra. Dere skal ikke lenger gå stolte, for det er en ulykkestid.

  • 3Ditt hjertes hovmod har bedraget deg, du som bor i klippens kløfter, høyt oppe der du har din bolig, du som sier i ditt hjerte: "Hvem kan føre meg ned til jorden?"

  • 12Når Herren har fullført hele sitt verk på Sions berg og i Jerusalem, vil jeg straffe frukten av det hovmodige hjertet hos kongen av Assur og glansen av hans stolte øyne.

  • 73%

    10For Herrens hånd skal hvile på dette fjellet. Moab skal trampes ned under ham som halm blir tråkket i en møkkdam.

    11Der skal han bre ut hendene, slik en svømmer brer dem ut for å svømme. Men Herren legger hans stolthet ned, sammen med hendens list.

  • 10Fordi du sa: De to folkene og de to landene skal bli mine, vi vil ta dem i eie – enda Herren var der,

  • 9Jeg selv vil være for henne, sier Herren, en ildmur rundt omkring, og jeg vil være herligheten i hennes midte.

  • Mal 1:4-5
    2 vers
    72%

    4Om Edom sier: «Vi er blitt knust, men vi skal vende tilbake og bygge opp ruinene igjen.» Så sier Herren, Allhærs Gud: De kan bygge, men jeg river ned. De skal kalles «ondskapens land» og «folket som Herren er harm på til evig tid».

    5Dere skal få se det med egne øyne, og dere skal si: «Stor er Herren langt utover Israels grenser.»

  • 16For å gjøre landet deres til en ødemark, til evig hån; hver den som går forbi, skal bli slått av skrekk og riste på hodet.

  • 10Israels hovmod vitner mot dem; likevel vender de ikke tilbake til Herren, sin Gud, og i alt dette søker de ham ikke.

  • 26La dem bli til skamme og vanæres sammen, de som gleder seg over min ulykke. La dem kle seg i skam og vanære, de som gjør seg store mot meg.

  • 3Tal ikke så hovmodig, tal ikke så overmodig! La ikke frekke ord gå ut av deres munn. For Herren er en Gud som vet, og han veier gjerningene.

  • 12Drep dem ikke, så ikke mitt folk glemmer! La dem flakke omkring ved din kraft, og før dem ned, vårt skjold, Herre!

  • 2En ødelegger har rykket opp mot deg. Vokt festningen, hold øye med veien, spenn beltet om livet, samle all din kraft!

  • 13Harde ord har dere ført mot meg, sier Herren. Men dere sier: «Hva er det vi har talt mot deg?»

  • 2For de kaller seg borgere av den hellige by og støtter seg til Israels Gud. Herren over hærskarene er hans navn.

  • 8For Jerusalem har snublet, og Juda er falt; for deres tale og deres gjerninger er mot Herren, for å krenke hans herlige åsyn.

  • 10De har lukket sine hjerter; med sin munn taler de i hovmod.

  • 15Hør og gi akt! Vær ikke hovmodige, for Herren har talt.

  • 14Herren over hærskarene har sverget ved seg selv: Sannelig, jeg vil fylle deg med folk som en gresshoppesverm, og de skal rope seiersrop over deg.

  • 7Jo flere de ble, desto mer syndet de mot meg; deres ære vil jeg bytte om til skam.

  • 2Så sier Herren Gud: Fordi fienden har sagt om dere: «Aha! De eldgamle høydene er blitt vår eiendom.»

  • 5Israels stolthet vitner mot dem; Israel og Efraim snubler i sin skyld, også Juda snubler sammen med dem.

  • 5Innbyggerne i Samaria skjelver for kalvene i Bet-Aven. Ja, folket sørger over den, og dets avgudsprester klager over den – over dens herlighet – fordi den er tatt bort fra den.