Malaki 3:13
Harde ord har dere ført mot meg, sier Herren. Men dere sier: «Hva er det vi har talt mot deg?»
Harde ord har dere ført mot meg, sier Herren. Men dere sier: «Hva er det vi har talt mot deg?»
Deres ord har vært harde mot meg, sier Herren. Men dere sier: Hva er det vi har talt mot deg?
Harde ord har dere talt mot meg, sier Herren. Men dere sier: Hva har vi talt mot deg?
Deres ord har vært harde mot meg, sier HERREN. Men dere sier: Hva har vi talt mot deg?
Deres ord har vært harde mot meg, sier Herren. Men dere spør: Hva har vi sagt mot deg?
Deres ord har vært sterke mot meg, sier Herren. Likevel sier dere: Hva har vi sagt mot deg?
Deres ord har vært sterke mot meg, sier HERREN. Men dere spør: Hva har vi sagt så mye imot deg?
Deres ord har vært harde mot meg, sier Herren. Men dere spør: Hva har vi sagt mot deg?
Dere har talt sterke ord mot meg, sier Herren. Men dere sier: 'Hva har vi snakket mot deg?'.
Dine ord har vært harde mot meg, sier Herren. Likevel sier dere: Hva har vi sagt mot deg?
Dere har talt mektige ord mot meg, sier Herren, men dere spør: «Hva har vi sagt mot deg?»
Dine ord har vært harde mot meg, sier Herren. Likevel sier dere: Hva har vi sagt mot deg?
Dere har brukt sterke ord mot meg, sier Herren. Men dere sier: «Hva har vi sagt mot deg?»
Your words against me have been harsh, says the Lord. But you ask, 'What have we spoken against you?
Dere har talt harde ord mot meg, sier Herren. Men dere sier: Hva har vi talt mot deg?
Eders Ord ere stærke imod mig, sagde Herren; men I sagde: Hvad talede vi imod dig?
Your words have been stout against me, saith the LORD. Yet ye say, What have we spoken so much against thee?
Dere har vært sterke i ord mot meg, sier Herren. Likevel sier dere: Hva har vi talt mot deg?
Your words have been harsh against me, says the LORD. Yet you say, 'What have we spoken against you?'.
Your words have been stout against me, saith the LORD. Yet ye say, What have we spoken so much against thee?
Deres ord har vært harde mot meg, sier Herren. Likevel sier dere: 'Hva har vi talt mot deg?'
Deres ord har vært harde mot meg, sier Herren. Men dere sier: 'Hva har vi sagt mot deg?'
Deres ord har vært dristige mot meg, sier Herren. Likevel sier dere: Hva har vi sagt mot deg?
Deres ord har vært harde mot meg, sier Herren. Likevel sier dere: Hva har vi sagt mot deg?
Ye speake hard wordes agaynst me, sayeth the LORDE. And yet ye saye: What haue we spoken agaynst the?
Your wordes haue bene stout against me, sayeth the Lorde: yet ye say, What haue we spoken against thee?
Your wordes haue ben stout against me saith the lorde: and you saide, Wherein haue we spoken against thee?
¶ Your words have been stout against me, saith the LORD. Yet ye say, What have we spoken [so much] against thee?
"Your words have been stout against me," says Yahweh. "Yet you say, 'What have we spoken against you?'
Hard against Me have been your words, Said Jehovah, and ye have said: `What have we spoken against Thee?'
Your words have been stout against me, saith Jehovah. Yet ye say, What have we spoken against thee?
Your words have been stout against me, saith Jehovah. Yet ye say, What have we spoken against thee?
Your words have been strong against me, says the Lord. And still you say, What have we said against you?
"Your words have been stout against me," says Yahweh. "Yet you say, 'What have we spoken against you?'
Resistance to the Lord through Self-sufficiency“You have criticized me sharply,” says the LORD,“but you ask,‘How have we criticized you?’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14Dere sier: «Det er nytteløst å tjene Gud. Hva vinning har vi av å holde hans påbud og gå i sørgedrakt for Herren, Allhærs Gud?»
17Dere har trettet Herren med ordene deres. Dere sier: ‘Hvordan har vi trettet ham?’ Ved at dere sier: ‘Hver den som gjør ondt, er god i Herrens øyne, og dem har han behag i,’ eller: ‘Hvor er rettens Gud?’
29Hvorfor vil dere føre sak mot meg? Dere har alle gjort opprør mot meg, sier Herren.
12Men dere vanhelliger det når dere sier: «Herrens bord er urent, og maten på det er foraktelig.»
13Dere sier: «For en møye!» Dere fnyser av det, sier Herren, Allhærs Gud. Dere kommer med det som er stjålet, med det halte og det syke, og dere bringer fram offergaven. Skulle jeg ta imot det fra deres hånd? sier Herren.
35Slik skal dere si, hver til sin neste og hver til sin bror: Hva har Herren svart? og hva har Herren talt?
36Men uttrykket Herrens byrde skal dere ikke nevne mer. For ordet blir en byrde for enhver, og dere forvrenger den levende Guds, Herren, hærskarenes Guds, ord, vår Gud.
37Slik skal du si til profeten: Hva har Herren svart deg? og hva har Herren talt?
38Men hvis dere sier: Herrens byrde! — derfor sier Herren: Fordi dere sier dette ordet: Herrens byrde!, enda jeg har sendt bud til dere og sagt: Dere skal ikke si: Herrens byrde!
13Dere har gjort dere store mot meg med munnen og hopet opp ord mot meg; jeg har hørt det.
10Når du kunngjør for dette folket alle disse ordene, og de sier til deg: «Hvorfor har Herren talt all denne store ulykken mot oss? Hva er vår skyld, og hva er vår synd, som vi har syndet mot Herren vår Gud?»
6En sønn ærer sin far, og en tjener sin herre. Er jeg far, hvor er da min ære? Er jeg herre, hvor er da frykten for meg? sier Herren, Allhærs Gud, til dere, prestene, som forakter mitt navn. Men dere sier: «Hvordan har vi foraktet ditt navn?»
7Dere bærer fram urent brød på mitt alter. Likevel sier dere: «Hvordan har vi vanhelliget deg?» Ved at dere sier: «Herrens bord er foraktelig.»
7Men dere ville ikke høre på meg, sier Herren, for å gjøre meg rasende med deres henders gjerninger, til deres egen ulykke.
8Derfor, så sier Herren, Allhærs Gud: Fordi dere ikke har hørt på mine ord,
7Er det ikke falske syner dere har sett og løgnspådom dere har talt når dere sier: «Så sier Herren», enda jeg ikke har talt?
7Slik sier Herren over hærskarene: Legg nøye merke til hvordan det går dere.
12Da skal alle folkeslag kalle dere salige, for dere blir et herlig land, sier Herren, Allhærs Gud.
7Siden fedrenes dager har dere veket av fra mine forskrifter og ikke holdt dem. Vend om til meg, så vil jeg vende meg til dere, sier Herren, Allhærs Gud. Men dere sier: «Hvordan skal vi vende om?»
8Skal et menneske rane Gud? Likevel raner dere meg. Dere sier: «Hvordan har vi ranet deg?» I tienden og avgiftsgaven.
17Jeg slo dere med kornbrann og meldugg og hagl, alt det hendene deres gjorde. Likevel vendte dere ikke om til meg, sier Herren.
13Dere gleder dere over Lo-Dabar og sier: "Har vi ikke med vår egen styrke tatt Karnaim?"
15Hør og gi akt! Vær ikke hovmodige, for Herren har talt.
13Se, jeg kommer imot deg, du som bor i dalen, du klippen på sletten, sier Herren, dere som sier: Hvem kommer ned mot oss, og hvem går inn i boligene våre?
9Og nå: Be nå Gud om nåde, at han må være nådig mot oss! Når dette kommer fra deres hånd, skulle han da vise noen av dere velvilje? sier Herren, Allhærs Gud.
5Og nå, så sier Herren over hærskarene: Legg nøye merke til hvordan det går dere.
23Hvem har du hånet og spottet? Mot hvem har du hevet røsten og løftet øynene dine i det høye? Mot Israels Hellige!
11For både Israels hus og Judas hus har vært troløse mot meg, sier Herren.
12De har fornektet Herren og sagt: «Det er ikke så! Ulykke skal ikke komme over oss; sverd og hungersnød skal vi ikke få se.»
5Så sier Herren: Hva slags urett fant fedrene deres hos meg, siden de gikk bort fra meg? De fulgte etter tomhet og ble selv tomme.
3Tar det aldri slutt på vindord? Eller hva driver deg så du svarer?
13For du vender din ånd mot Gud og lar ord strømme ut av din munn.
3Mitt folk, hva har jeg gjort mot deg, og hvordan har jeg trettet deg? Svar meg!
15Hva er det med dere, at dere knuser mitt folk og knuser ansiktet til de fattige? sier Herren, Allhærs Gud.
20Sannelig, som en kvinne er troløs mot sin mann, slik har dere vært troløse mot meg, Israels hus, sier Herren.
9Derfor gjør også jeg dere foraktet og fornedret for hele folket, fordi dere ikke holder mine veier, men viser partiskhet i loven.
22Hvem er det du har hånet og spottet? Mot hvem har du hevet din røst og løftet dine øyne i hovmod? Mot Israels Hellige!
12Når dere kommer for å tre fram for mitt ansikt, hvem har krevd dette av dere: at dere skal tråkke ned mine forgårder?
17Som voktere på marken omringer de henne på alle kanter, for mot meg har hun gjort opprør, sier Herren.
13Men nå, fordi dere har gjort alle disse gjerningene, sier Herren, og jeg talte til dere gang på gang, men dere hørte ikke, jeg ropte på dere, men dere svarte ikke,
8For Jerusalem har snublet, og Juda er falt; for deres tale og deres gjerninger er mot Herren, for å krenke hans herlige åsyn.
3Hvorfor blir vi regnet som fe, og hvorfor er vi dumme i deres øyne?
12Han har stadfestet sitt ord, som han talte mot oss og mot våre dommere som dømte oss, og han har brakt over oss en stor ulykke; under hele himmelen er det ikke gjort noe som det som er gjort i Jerusalem.
9Så sier Herren: Slik vil jeg ødelegge Judas stolthet og Jerusalems store hovmod.
7Etter at Herren hadde talt disse ordene til Job, sa Herren til Elifas fra Teman: "Jeg er harm på deg og på de to vennene dine, for dere har ikke talt rett om meg slik som min tjener Job."
31Dere slekter, hør Herrens ord! Har jeg vært en ørken for Israel eller et land av dypeste mørke? Hvorfor sier mitt folk: «Vi vandrer fritt, vi kommer ikke mer til deg»?
3Og Herren har latt det komme og gjort slik han sa, fordi dere syndet mot Herren og ikke hørte på hans røst. Derfor har dette hendt dere.
17på grunn av røsten fra den som håner og spotter, for fienden og hevnerens skyld.
6Du har forlatt meg, sier Herren; du går baklengs. Derfor rakte jeg ut hånden mot deg og ødela deg; jeg er trett av å vise medynk.
7Skal det sies, Jakobs hus: Er Herren utålmodig? Er dette hans gjerninger? Gjør ikke mine ord godt mot den som går rett fram?