2 Kongebok 19:22

Norsk lingvistic Aug 2025

Hvem er det du har hånet og spottet? Mot hvem har du hevet din røst og løftet dine øyne i hovmod? Mot Israels Hellige!

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Jes 5:24 : 24 Derfor, slik ildens tunge fortærer halm og tørrgress synker sammen i flammen, skal roten deres bli som råte, og blomsten deres stige opp som støv. For de har forkastet Herrens, Allhærs Guds, lov og foraktet ordet fra Israels Hellige.
  • Sal 71:22 : 22 Også jeg vil prise deg med harpen for din trofasthet, min Gud; jeg vil lovsynge deg med lyre, Israels Hellige.
  • Jes 30:11-12 : 11 "Vik av fra veien, bøy av fra stien; la Israels Hellige forsvinne fra oss!" 12 Derfor sier Israels Hellige: Fordi dere har forkastet dette ordet og satt deres lit til undertrykkelse og det som er forvrengt, og støttet dere på det,
  • Jes 30:15 : 15 For så sier Herren Gud, Israels Hellige: Ved omvendelse og ro skal dere bli frelst, i stillhet og tillit skal deres styrke være. Men dere ville ikke.
  • Jer 51:5 : 5 For Israel og Juda er ikke forlatt av sin Gud, Herren over hærskarene. Men landet deres er fylt av skyld mot Israels Hellige.
  • Esek 28:2-9 : 2 Menneskesønn, si til fyrsten i Tyros: Så sier Herren Gud: Fordi hjertet ditt er blitt hovmodig, og du sier: «Jeg er en gud; jeg sitter på gudetrone midt ute på havet» – men du er et menneske og ikke en gud – gjør du deg like klok som Gud. 3 Se, du er visere enn Daniel; ingen hemmelighet er skjult for deg. 4 Ved din visdom og din forstand har du skaffet deg rikdom; du har samlet gull og sølv i dine skattkamre. 5 Med din store visdom i handelen har du økt din rikdom, og hjertet ditt ble hovmodig på grunn av din rikdom. 6 Derfor, så sier Herren Gud: Fordi du gjorde hjertet ditt likt Guds hjerte, 7 derfor, se, jeg sender fremmede mot deg, de mest brutale blant folkene. De skal trekke sverdene sine mot din visdoms skjønnhet og vanhellige din prakt. 8 Til graven skal de føre deg ned, og du skal dø som en drept i havets dyp. 9 Vil du da si: «Jeg er en gud» for øynene på din drapsmann? Du er et menneske og ikke en gud, i hånden på dem som gjennomborer deg.
  • Dan 5:20-23 : 20 Men da hjertet hans ble hovmodig og ånden hans ble hard i overmot, ble han styrtet ned fra sin kongetrone, og hans ære ble tatt fra ham. 21 Han ble drevet bort fra menneskene, fikk sinnet gjort likt et dyrs, og hans bolig ble blant villeslene. Han fikk gress å ete som oksene, og kroppen hans ble våt av himmelens dugg, helt til han erkjente at Den høyeste Gud rår over menneskers rike og setter over det hvem han vil. 22 Men du, hans sønn Belsasar, har ikke ydmyket ditt hjerte, enda du visste alt dette. 23 Du har opphøyet deg mot himmelens Herre. Karene fra hans hus ble brakt inn for deg, og du og dine stormenn, dine hustruer og medhustruer drakk vin av dem. Du priste guder av sølv og gull, av bronse, jern, tre og stein, som verken ser eller hører eller forstår. Men Gud, som har din ånde i sin hånd og rår over alle dine veier, ham har du ikke æret.
  • 2 Kor 10:5 : 5 og alt som reiser seg høyt mot kunnskapen om Gud, og vi tar hver tanke til fange under lydigheten mot Kristus.
  • 2 Tess 2:4 : 4 Han står imot og opphøyer seg over alt som kalles gud eller helligdom, slik at han setter seg i Guds tempel og gir seg ut for å være Gud.
  • Jes 10:15 : 15 Kan øksen rose seg mot ham som hugger med den? Kan saga gjøre seg stor mot ham som svinger den? Som om kjeppen svingte den som løfter den, som om staven løftet ham som ikke er tre!
  • Jes 14:13-14 : 13 Du sa i ditt hjerte: Til himmelen vil jeg stige, over Guds stjerner vil jeg reise min trone. Jeg vil ta sete på møtefjellet, lengst i nord. 14 Jeg vil stige opp over skyenes høyder, jeg vil gjøre meg lik Den Høyeste.
  • Sal 73:9 : 9 De løfter munnen mot himmelen, og tungen deres farer fram over jorden.
  • Sal 74:22-23 : 22 Reis deg, Gud, før din sak! Husk din vanære fra den uforstandige hele dagen. 23 Glem ikke lyden av dine fiender; larmen fra dem som reiser seg mot deg stiger stadig.
  • Ordsp 30:13 : 13 Det er en slekt – hvor hovmodige er ikke dens øyne, og hvor høyt løftet er dens blikk!
  • 2 Mos 5:2 : 2 Farao sa: Hvem er Herren, siden jeg skulle høre på hans røst og la Israel dra? Jeg kjenner ikke Herren, og Israel vil jeg heller ikke la dra.
  • 2 Mos 9:17 : 17 Likevel setter du deg opp mot mitt folk og vil ikke la dem dra.
  • 2 Kong 18:28-35 : 28 Så sto Rabsjake fram og ropte høyt på hebraisk. Han talte og sa: «Hør ordet fra den store kongen, Assyrias konge: 29 Så sier kongen: La ikke Hiskia bedra dere! Han makter ikke å redde dere fra min hånd. 30 La ikke Hiskia få dere til å stole på Herren når han sier: ‘Herren vil sannelig redde oss. Denne byen skal ikke bli gitt i Assyrias konges hånd.’ 31 Hør ikke på Hiskia! For så sier Assyrias konge: Slutt fred med meg og kom ut til meg! Da skal enhver spise av sin egen vinranke og sitt eget fikentre og drikke vannet fra sin egen brønn, 32 til jeg kommer og tar dere med til et land som er som deres eget land, et land med korn og ny vin, et land med brød og vingårder, et land med olivenolje og honning. Lev og dø ikke! Hør ikke på Hiskia, for han lokker dere når han sier: ‘Herren vil redde oss.’ 33 Har gudene til folkene berget hver sitt land fra Assyrias konges hånd? 34 Hvor er guden til Hamat og Arpad? Hvor er guden til Sefarvajim, Hena og Iva? Har de berget Samaria fra min hånd? 35 Hvem blant alle gudene i landene har berget landet sitt fra min hånd, så at Herren skulle berge Jerusalem fra min hånd?»
  • 2 Kong 19:4 : 4 «Kanskje vil Herren din Gud høre alle ordene til Rabsjake, som hans herre, Assyrias konge, har sendt for å håne den levende Gud, og holde ham til rette for de ordene Herren din Gud har hørt. Be derfor en bønn for den resten som er igjen.»
  • 2 Kong 19:6 : 6 Jesaja sa til dem: «Dette skal dere si til deres herre: Så sier Herren: Vær ikke redd for de ordene du har hørt, som Assyrias konges tjenere har spottet meg med.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 97%

    22Dette er ordet som Herren har talt mot ham: Jomfru, Sions datter, forakter deg og spotter deg; Jerusalems datter rister på hodet etter deg.

    23Hvem har du hånet og spottet? Mot hvem har du hevet røsten og løftet øynene dine i det høye? Mot Israels Hellige!

    24Gjennom dine tjenere har du hånet Herren. Du sa: «Med mengden av mine vogner dro jeg opp til fjellenes høyder, til Libanons ytterste deler. Jeg hogger ned dets høye sedertrær, dets utvalgte sypresser. Jeg trenger inn til dens høyeste topp, til dens fruktbare skog.

  • 23Ved dine sendebud har du hånet Herren og sagt: ‘Med mengden av mine vogner dro jeg opp til fjellenes tinder, til Libanons ytterste utkanter; jeg skal felle dets høye sedrer, dets utvalgte sypresser. Jeg vil trenge inn til dets ytterste bosted, inn i dets fruktbare skog.’

  • 21Dette er ordet som Herren har talt mot ham: Jomfruen, Sions datter, forakter deg og spotter deg; Jerusalems datter rister på hodet etter deg.

  • 25Hvem vil dere likne meg med, så jeg skulle være hans like? sier Den Hellige.

  • 74%

    12Du skal kjenne at jeg er Herren. Jeg har hørt alle dine spottord som du sa mot Israels fjell: «De er lagt øde, de er gitt oss til føde.»

    13Dere har gjort dere store mot meg med munnen og hopet opp ord mot meg; jeg har hørt det.

  • 74%

    11"Vik av fra veien, bøy av fra stien; la Israels Hellige forsvinne fra oss!"

    12Derfor sier Israels Hellige: Fordi dere har forkastet dette ordet og satt deres lit til undertrykkelse og det som er forvrengt, og støttet dere på det,

  • 27Var ikke Israel din latter? Ble det funnet blant tyver, siden du, hver gang du talte om det, ristet hånlig på hodet?

  • 6Rop og juble, du som bor i Sion! For stor er Israels Hellige i din midte.

  • 13Harde ord har dere ført mot meg, sier Herren. Men dere sier: «Hva er det vi har talt mot deg?»

  • 1Hvordan kunne Herren i sin vrede dekke datter Sion med en sky? Han kastet Israels pryd fra himmelen ned på jorden; på sin vredes dag husket han ikke sin fotskammel.

  • 11Den dagen skal du ikke lenger skamme deg over alle dine gjerninger som du har gjort mot meg. For da tar jeg bort fra din midte de jublende i din stolthet, og du skal ikke mer være hovmodig på mitt hellige fjell.

  • 72%

    2Se, liten har jeg gjort deg blant folkene; svært foraktet er du.

    3Ditt hjertes hovmod har bedraget deg, du som bor i klippens kløfter, høyt oppe der du har din bolig, du som sier i ditt hjerte: "Hvem kan føre meg ned til jorden?"

  • 10Derfor sier Herren Gud: Fordi du ble høy av vekst og lot toppen rage mellom de tette grenene, og hjertet hans ble hovmodig over sin høyde,

  • 6For så sier Herren Gud: Fordi du klappet i hendene og stampet med foten og gledet deg i hjertet med all din hån mot Israels land,

  • 19For Herren er vårt skjold, den Hellige i Israel er vår konge.

  • 8Mine hellige ting har du foraktet, mine sabbater har du vanhelliget.

  • 3Min Gud, jeg roper om dagen, men du svarer ikke, og om natten får jeg ingen ro.

  • 51Kom i hu, Herre, dine tjeneres spott; jeg bærer i mitt fang hån fra mange folk.

  • 16Hele dagen står min vanære for meg, og skammen dekker ansiktet mitt

  • 12Når Herren har fullført hele sitt verk på Sions berg og i Jerusalem, vil jeg straffe frukten av det hovmodige hjertet hos kongen av Assur og glansen av hans stolte øyne.

  • 71%

    4Ved blodet du har utøst, er du skyldig; med dine avgudsbilder har du gjort deg uren. Du har ført dine dager nær, du er kommet til dine år. Derfor har jeg gjort deg til spott for folkene og til hån for alle land.

    5De som er nær, og de som er langt borte fra deg, skal håne deg – du som er vanrykt i navn og full av uro.

  • 31Se, jeg kommer over deg, du hovmodige, sier Herren, hærskarenes Gud, for din dag er kommet, tiden da jeg hjemsøker deg.

  • 7Slik sier Herren, Israels gjenløser, hans Hellige, til den som er foraktet, avskydd av folket, en tjener for herskere: Konger skal se og reise seg, fyrster skal kaste seg ned; for Herrens skyld, han som er trofast, Israels Hellige, som har utvalgt deg.

  • 10Dette får de som lønn for sin stolthet, fordi de har hånt og gjort seg store mot Herren, hærskarenes Gud, sitt folk.

  • 15For så sier Den høye og opphøyde, han som troner til evig tid og hvis navn er Hellig: I det høye og hellige bor jeg, og hos den som er knust og nedbøyd i ånden, for å gi liv til de nedbøydes ånd og gjøre de knustes hjerte levende.

  • 27Derfor, menneskesønn, tal til Israels hus og si til dem: Så sier Herren Gud: Også på dette vis krenket fedrene deres meg ved å være troløse mot meg.

  • 4Hvorfor roser du deg av dalene dine, din dal som flyter over, du troløse datter? Du stoler på dine skatter og sier: Hvem kan komme mot meg?

  • 5Dere skal få se det med egne øyne, og dere skal si: «Stor er Herren langt utover Israels grenser.»

  • 70%

    16Hva har du her, og hvem har du her, siden du har hogd deg en grav her – du som hugger din grav i høyden, som hogger deg en bolig i klippen?

    17Se, Herren skal kaste deg med et voldsomt kast, du sterke mann; han skal rulle deg sammen.

  • 14Sønnene til dem som plaget deg, kommer bøyd til deg; alle som foraktet deg, skal kaste seg ned ved føttene dine. De skal kalle deg Herrens by, Sion, den som tilhører Israels Hellige.

  • 29Hvorfor vil dere føre sak mot meg? Dere har alle gjort opprør mot meg, sier Herren.

  • 16Den redselen du vakte, og ditt hjertes overmot, har forført deg, du som bor i klippens kløfter og holder høydene på haugen. Om du så gjør redet ditt høyt som ørnen, skal jeg rive deg ned derfra, sier Herren.

  • 13Derfor sier Herren: Spør, ja, spør blant folkene: Hvem har hørt maken til dette? En grufull gjerning har jomfruen Israel gjort, og det i høy grad.

  • 18Husk dette: Fienden har hånet HERREN, og et uforstandig folk har spottet ditt navn.

  • 1Utsagn om Synedalen. Hva er det da med deg, siden dere alle har gått opp på takene?

  • 2Så sier Herren Gud: Fordi fienden har sagt om dere: «Aha! De eldgamle høydene er blitt vår eiendom.»

  • 57før din ondskap ble avslørt, som den tid da Arams døtre og alle rundt dem hånte deg, filisterkvinnenes døtre som foraktet deg fra alle kanter.

  • 3Han sa til meg: Du er min tjener, Israel; ved deg vil jeg vise min herlighet.

  • 6Vend om til ham som dere i dyp troløshet har vendt dere bort fra, Israels barn!

  • 13Se, jeg kommer imot deg, du som bor i dalen, du klippen på sletten, sier Herren, dere som sier: Hvem kommer ned mot oss, og hvem går inn i boligene våre?

  • 13Du sa i ditt hjerte: Til himmelen vil jeg stige, over Guds stjerner vil jeg reise min trone. Jeg vil ta sete på møtefjellet, lengst i nord.

  • 5Og nå, hva har jeg her? sier Herren. For mitt folk er tatt for ingenting; de som hersker over det roper høyt, sier Herren, og hele dagen blir mitt navn stadig spottet.

  • 28Jeg vanhelliget helligdommens fyrster; jeg overga Jakob til bann og Israel til spott.