Jesaja 52:5
Og nå, hva har jeg her? sier Herren. For mitt folk er tatt for ingenting; de som hersker over det roper høyt, sier Herren, og hele dagen blir mitt navn stadig spottet.
Og nå, hva har jeg her? sier Herren. For mitt folk er tatt for ingenting; de som hersker over det roper høyt, sier Herren, og hele dagen blir mitt navn stadig spottet.
Og nå, hva har jeg her, sier Herren, siden mitt folk er tatt bort uten vederlag? De som hersker over dem får dem til å jamre, sier Herren, og mitt navn blir stadig, hele dagen, spottet.
Og nå, hva har jeg her? sier Herren. For mitt folk er tatt uten betaling; de som hersker over dem, driver dem til klagerop, sier Herren, og hele dagen blir mitt navn hånet.
Og hva finner jeg nå her? sier HERREN. For mitt folk er bortført for intet. De som hersker over dem, hyler, sier HERREN, og mitt navn spottes stadig, hele dagen.
Og nå, hva er mitt ärende her, sier Herren, når mitt folk er tatt uten betaling? De som hersker over dem roper triumferende, sier Herren, og hele dagen blir mitt navn stadig hånet.
Og nå, hva har jeg her, spør Herren, når mitt folk blir tatt bort uten grunn? De som hersker over dem får dem til å jamre, sier Herren, og mitt navn blir stadig hånet hver dag.
Nå, hva har jeg her, sier Herren, at mitt folk blir tatt bort uten grunn? De som hersker over dem får dem til å skrike, sier Herren; og mitt navn blir hånet hver dag.
Og nå, hva skal jeg gjøre her? sier Herren, for mitt folk er tatt bort uten grunn; deres herskere skriker, sier Herren, og mitt navn blir stadig spottet hele dagen.
Så hva har jeg her, sier Herren, når mitt folk er blitt tatt bort uten betaling? Herskerne deres hyler, sier Herren, og hele dagen blir mitt navn spottet.
Hva har jeg her, sier Herren, siden mitt folk blir tatt bort for ingenting? De som hersker over dem får dem til å skrike, sier Herren; og mitt navn blir stadig hånet hver dag.
Så, hva har jeg her, sier Herren, at mitt folk blir bortført for ingenting? De som styrer over dem får dem til å hyle, sier Herren, og mitt navn blir daglig vanhelliget.
Hva har jeg her, sier Herren, siden mitt folk blir tatt bort for ingenting? De som hersker over dem får dem til å skrike, sier Herren; og mitt navn blir stadig hånet hver dag.
Og nå, hva har jeg her? sier Herren. For mitt folk er tatt bort uten grunn, og de som hersker over dem roper triumferende, sier Herren, og hele dagen blir mitt navn vanhelliget.
And now, what do I have here? declares the LORD. My people have been taken away for nothing, and their rulers mock, declares the LORD. And all day long, my name is constantly blasphemed.
Og nå, hva har jeg her, sier Herren, for mitt folk er tatt uten betaling? De som hersker over dem, klager, sier Herren, og hele dagen blir mitt navn foraktet.
Og nu, hvad skal jeg her (vel gjøre)? sagde Herren, thi mit Folk er borttaget for Intet; deres Regenter komme Hylen afsted, sagde Herren, og mit Navn bespottes stedse den ganske Dag.
Now therefore, what have I here, saith the LORD, that my people is taken away for nought? they that rule over them make them to howl, saith the LORD; and my name continually every day is blasphemed.
Hva har jeg her nå? sier Herren. Mitt folk er blitt tatt for ingenting. De som hersker over dem får dem til å klage høyt, sier Herren, og mitt navn blir stadig bespottet hver dag.
Now therefore, what have I here, says the LORD, that my people are taken away for nothing? Those who rule over them make them to wail, says the LORD; and my name continually every day is blasphemed.
Now therefore, what have I here, saith the LORD, that my people is taken away for nought? they that rule over them make them to howl, saith the LORD; and my name continually every day is blasphemed.
Men nå, hva skal jeg gjøre her, sier Herren, når mitt folk er tatt bort for intet? De som hersker over dem skriker, sier Herren, og mitt navn blir stadig spottet hele dagen.
Og nå, hva er dette for meg, sier Herren, at mitt folk uten grunn blir tatt? Deres herskere skriker, sier Herren, og hele dagen lenge blir mitt navn foraktet.
Hva gjør jeg her nå, sier Herren, når mitt folk blir tatt bort for intet? De som hersker over dem hyler, sier Herren, og mitt navn blir stadig spottet hele dagen.
Hva har jeg her da? sier Herren, for mitt folk er blitt tatt bort uten grunn; de er blitt ødelagt og roper ut av sorg, sier Herren, og hele dagen setter nasjonene mitt navn i skam.
Now therefore, what do I here, saith Jehovah, seeing that my people is taken away for nought? they that rule over them do howl, saith Jehovah, and my name continually all the day is blasphemed.
Now therefore, what have I here, saith the LORD, that my people is taken away for nought? they that rule over them make them to howl, saith the LORD; and my name continually every day is blasphemed.
And now what profit is it to me (saieth ye LORDE) yt my people is frely caried awaye, & brought in to heuynes by their rulers, and my name euer still blasphemed? saieth the LORDE.
Nowe therefore what haue I here, saith the Lorde, that my people is taken away for naught, & they that rule ouer them, make them to howle, saith the Lorde? And my Name all the day continually is blasphemed?
And nowe, what profite is it to me saith the Lorde? that my people is freely caryed away, & brought into heauinesse by their rulers, and my name euer styll blasphemed saith the Lorde.
Now therefore, what have I here, saith the LORD, that my people is taken away for nought? they that rule over them make them to howl, saith the LORD; and my name continually every day [is] blasphemed.
Now therefore, what do I here, says Yahweh, seeing that my people is taken away for nothing? those who rule over them do howl, says Yahweh, and my name continually all the day is blasphemed.
And now, what -- to Me here, An affirmation of Jehovah, That taken is My people for nought? Its rulers cause howling, -- an affirmation of Jehovah, And continually all the day My name is despised.
Now therefore, what do I here, saith Jehovah, seeing that my people is taken away for nought? they that rule over them do howl, saith Jehovah, and my name continually all the day is blasphemed.
Now therefore, what do I here, saith Jehovah, seeing that my people is taken away for nought? they that rule over them do howl, saith Jehovah, and my name continually all the day is blasphemed.
Now then, what have I here? says the Lord, for my people are taken away without cause; they are made waste and give cries of sorrow, says the Lord, and all the day the nations put shame on my name.
"Now therefore, what do I here," says Yahweh, "seeing that my people are taken away for nothing? those who rule over them mock," says Yahweh, "and my name continually all the day is blasphemed.
And now, what do we have here?” says the LORD.“Indeed my people have been carried away for nothing, those who rule over them taunt,” says the LORD,“and my name is constantly slandered all day long.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6Derfor skal mitt folk kjenne mitt navn. Derfor, den dagen, skal de vite at det er jeg som taler: Se, her er jeg!
3For så sier Herren: For ingenting ble dere solgt, og uten penger skal dere bli løst ut.
4For så sier Herren Gud: I Egypt dro mitt folk i sin tid ned for å bo der som fremmede, og Assur undertrykte det uten grunn.
4Den dagen skal det bli sunget en spottvise om dere, og en bitter klagesang skal lyde: «Fullstendig ødelagt er vi! Mitt folks del skifter han om. Hvordan tar han den fra meg! Til en frafallen deler han ut våre marker.»
18Herren er rettferdig, for jeg har gjort opprør mot hans ord. Hør, alle folk, og se min smerte: Mine unge kvinner og mine unge menn gikk i fangenskap.
8For hver gang jeg taler, må jeg rope: «Vold og ødeleggelse!» For Herrens ord er blitt til spott og hån for meg hele dagen.
15Hva er det med dere, at dere knuser mitt folk og knuser ansiktet til de fattige? sier Herren, Allhærs Gud.
11Alt hennes folk stønner, de søker brød; de gir sine kostbare eiendeler for mat, for å holde livet oppe. Se, HERRE, og se, for jeg er blitt foraktet.
12Gjelder det dere ikke, alle som går forbi? Se og legg merke til om det finnes en smerte som min smerte, som er blitt påført meg, som Herren påførte meg på dagen for sin brennende vrede.
19Hør skriket fra mitt folks datter fra et land langt borte: «Er ikke Herren i Sion? Er ikke kongen hennes der?» «Hvorfor har de egget meg til vrede med sine utskårne bilder, med fremmede tomguder?»
4Derfor sa jeg: Se bort fra meg, jeg vil gråte bittert. Press meg ikke for å trøste meg over ødeleggelsen av mitt folks datter.
29Skulle jeg ikke straffe for slikt? sier Herren. Skulle ikke min sjel ta hevn på et folk som dette?
52Derfor, se, dager kommer, sier Herren, da jeg vil straffe hennes utskårne bilder, og i hele landet hennes skal de sårede stønne.
27Derfor vil jeg sende dere i eksil bortenfor Damaskus, sier Herren; hærskarenes Gud er hans navn.
24Derfor, så sier Herren, Allhærs Gud, Israels Mektige: Akk, jeg vil få lindring fra mine motstandere og hevne meg på mine fiender.
9Over fjellene vil jeg løfte gråt og klage, over ørkenens beitemarker en sørgesang; for de er lagt øde, ingen går forbi. Ingen hører lenger lyden av buskap; både himmelens fugler og dyrene er flyktet, de er borte.
5Hør Herrens ord, dere som skjelver for hans ord! Deres brødre, de som hater dere og støter dere bort for mitt navns skyld, sier: «Må Herren bli herliggjort, så vi kan få se gleden deres!» Men de skal bli til skamme.
31Dere slekter, hør Herrens ord! Har jeg vært en ørken for Israel eller et land av dypeste mørke? Hvorfor sier mitt folk: «Vi vandrer fritt, vi kommer ikke mer til deg»?
11Har et folk byttet ut sine guder – enda de ikke er guder? Men mitt folk har byttet bort sin ære mot det som ikke gagner.
9Kvinnene i mitt folk jager dere bort fra deres kjære hjem; min herlighet tar dere fra deres barn for alltid.
8Derfor kom Herrens vrede over Juda og Jerusalem, og han gjorde dem til redsel, til øde og til spott, slik dere ser med egne øyne.
9Skulle jeg ikke straffe for slikt? sier Herren. Skulle ikke min sjel ta hevn på et folk som dette?
33Så sier Herren, hærskarenes Gud: Israels barn og Judas barn er undertrykt sammen. Alle som holdt dem fanget, har holdt fast på dem; de nektet å la dem gå.
20Da de kom til de folkene de kom til, vanhelliget de mitt hellige navn. Det ble sagt om dem: «Dette er Herrens folk, og likevel måtte de dra ut av landet sitt.»
21Men jeg hadde omsorg for mitt hellige navn, som Israels hus hadde vanhelliget blant de folkene de var kommet til.
22Derfor skal du si til Israels hus: Så sier Herren Gud: Det er ikke for deres skyld jeg gjør dette, Israels hus, men for mitt hellige navns skyld, som dere har vanhelliget blant de folkene dere kom til.
5Kjøperne deres slakter dem uten å føle skyld; selgerne deres sier: «Velsignet være Herren! Jeg blir rik.» Og hyrdene deres viser ingen medynk med dem.
13Derfor går mitt folk i eksil fordi de mangler kunnskap; stormennene deres er rammet av sult, og folkemengden visner av tørst.
11For både Israels hus og Judas hus har vært troløse mot meg, sier Herren.
5Så sier Herren: Hva slags urett fant fedrene deres hos meg, siden de gikk bort fra meg? De fulgte etter tomhet og ble selv tomme.
11For som et belte hefter seg til en manns hofter, slik lot jeg hele Israels hus og hele Judas hus hefte seg til meg, sier Herren, for å være mitt folk, til et navn, til pris og til pryd. Men de ville ikke høre.
6Mitt folk er bortkomne sauer; deres gjetere har ført dem vill. De har ført dem fra fjell til ås, de har glemt sitt hvilested.
14Jeg vil gjøre deg til øde og til spott blant folkene som er rundt deg, for øynene på alle som går forbi.
15Du skal bli til spott og hån, til advarsel og skrekk for folkene rundt deg, når jeg holder dom over deg med vrede og harme og med strenge refselser. Jeg, Herren, har talt.
8Prestene sa ikke: «Hvor er Herren?» De som forvalter loven, kjente meg ikke; hyrdene gjorde opprør mot meg; profetene profeterte ved Baal og gikk etter det som ikke gagner.
16Hele dagen står min vanære for meg, og skammen dekker ansiktet mitt
6Jeg var vred på mitt folk, jeg vanhelliget min eiendom og gav dem i din hånd. Du viste dem ingen barmhjertighet; mot den gamle gjorde du ditt åk svært tungt.
17Mellom forhallen og alteret skal prestene, Herrens tjenere, gråte og si: ‘Spar ditt folk, Herre, og gi ikke din arv til vanære, så folkeslag får herske over dem! Hvorfor skal det sies blant folkene: Hvor er deres Gud?’
16For å gjøre landet deres til en ødemark, til evig hån; hver den som går forbi, skal bli slått av skrekk og riste på hodet.
22Du kalte sammen mine redsler fra alle kanter som til en høytidsdag. På Herrens vredes dag var det ingen som slapp unna eller overlevde. Dem jeg bar og fostret, gjorde fienden ende på.
1Så sier Herren: Hvor er det skilsmissebrevet til deres mor som jeg sendte henne bort med? Eller hvem av mine kreditorer var det jeg solgte dere til? Se, for deres misgjerninger ble dere solgt, og for deres overtredelser ble deres mor sendt bort.
5Mitt sølv og mitt gull tok dere, og mine kostelige, gode skatter bar dere inn i templene deres.
15Se, de sier til meg: Hvor er Herrens ord? La det komme nå!
35«Volden mot meg og mot mine slektninger komme over Babel», sier hun som bor i Sion. «Mitt blod komme over kaldeernes innbyggere», sier Jerusalem.
8Derfor vil jeg klage og jamre, jeg vil gå naken og barføtt; jeg vil holde klage som sjakalene og sørge som strutsene.
16For Omris lover holdes i hevd, og alt som Akabs hus gjorde; dere vandrer etter deres råd. Derfor gjør jeg deg til en ørken og dine innbyggere til plystring; mitt folks hån skal dere bære.
4Alle er kommet på avveier, alle er fordervet; det er ingen som gjør godt, ikke én.
10Når du kunngjør for dette folket alle disse ordene, og de sier til deg: «Hvorfor har Herren talt all denne store ulykken mot oss? Hva er vår skyld, og hva er vår synd, som vi har syndet mot Herren vår Gud?»
1Hør dette ordet, den klagesangen jeg løfter opp over dere, Israels hus.
3Mitt folk, hva har jeg gjort mot deg, og hvordan har jeg trettet deg? Svar meg!