Våkn opp, våkn opp! Kle deg i din styrke, Sion. Ta på deg dine vakre klær, Jerusalem, du hellige by! For aldri mer skal uomskårne og urene komme inn i deg.

Rist støvet av deg, reis deg, sett deg på tronen, Jerusalem! Løs lenkene fra halsen din, du fangne Sions datter.

For så sier Herren: Uten betaling ble dere solgt, og uten penger skal dere bli løst ut.

For så sier Herren Gud: Først dro mitt folk ned til Egypt for å bo der som fremmede, og Assur undertrykte dem uten grunn.

Og nå, hva har jeg her? sier Herren. For mitt folk er tatt uten betaling; de som hersker over dem, driver dem til klagerop, sier Herren, og hele dagen blir mitt navn hånet.

Derfor skal mitt folk kjenne mitt navn. Derfor skal de den dagen forstå at det er jeg som taler: Se, her er jeg.

Hvor vakre de er på fjellene, føttene til den som kommer med godt budskap og forkynner fred, som bærer bud om noe godt og forkynner frelse, som sier til Sion: Din Gud er konge.

Hør! Dine vaktmenn løfter røsten, de jubler sammen; for med egne øyne ser de Herren vende tilbake til Sion.

Bryt ut i jubel og syng sammen, Jerusalems ruiner! For Herren har trøstet sitt folk, han har forløst Jerusalem.

Herren har avdekket sin hellige arm for øynene på alle folkeslag, og alle jordens ender skal se vår Guds frelse.

Dra bort, dra bort, gå ut derfra! Rør ikke noe urent. Gå ut fra hennes midte, rens dere, dere som bærer Herrens kar.

For dere skal ikke gå ut i hast og ikke flykte i panikk. For Herren går foran dere, og Israels Gud er deres bakvakt.

Se, min tjener skal handle med visdom; han skal opphøyes og løftes opp og bli meget høy.

Likesom mange ble forferdet over deg – så vansiret var hans utseende at det ikke lignet en manns, og hans skikkelse var ikke som menneskers.

Slik skal han få mange folkeslag til å undres; konger skal lukke sin munn for ham. For det som ikke var fortalt dem, får de se, og det de ikke hadde hørt, skal de forstå.