Budskapet møtes med vanntro; tjeneren foraktes og avvises
Hvem trodde vårt budskap, og for hvem ble Herrens arm åpenbart?
Han vokste opp som en spire for hans åsyn, som et rotskudd av tørr jord. Han hadde verken skikkelse eller prakt. Vi så ham, men det var ikke noe å se på som vi kunne ha behag i.
Foraktet og forlatt av mennesker, en mann full av smerte og kjent med sykdom. Som en man skjuler ansiktet for, var han foraktet, og vi aktet ham for intet.
Han bærer våre smerter og skyld; vi gikk oss vill
Sannelig, våre sykdommer bar han, våre smerter tok han på seg. Vi regnet ham som rammet, slått av Gud og plaget.
Men han ble gjennomboret for våre overtredelser, knust for våre misgjerninger. Straffen som ga oss fred, var lagt på ham, og ved hans sår fikk vi legedom.
Vi gikk oss alle vill som sauer, hver tok sin egen vei, men Herren lot skylden som lå på oss alle ramme ham.
Taus under lidelse; urett dom, død og grav, men uskyldig
Han ble mishandlet og plaget, men han åpnet ikke sin munn. Lik et lam som føres bort for å slaktes, lik en søye som tier for dem som klipper henne, åpnet han ikke sin munn.
Ved tvang og ved dom ble han tatt bort. Hvem tenkte på hans samtid? For han ble avskåret fra de levendes land; for mitt folks overtredelse kom slaget over ham.
Han fikk sin grav blant de ugudelige, hos en rik i sin død, enda han ikke hadde gjort vold og det ikke fantes svik i hans munn.
Herrens vilje lykkes; den rettferdige tjeneren opphøyes og rettferdiggjør mange
Men Herren ville knuse ham og la ham lide. Når hans liv blir et skyldoffer, skal han se etterkommere, han skal leve lenge, og Herrens vilje skal ha framgang ved hans hånd.
Etter sin sjels møye skal han se og bli tilfreds. Ved sin kunnskap skal den rettferdige, min tjener, gjøre de mange rettferdige, og han skal bære deres misgjerninger.
Derfor vil jeg gi ham del blant de mange, og med de sterke skal han dele byttet, fordi han utøste sitt liv til døden og ble regnet blant overtredere. Han bar manges synd og gikk i forbønn for overtredere.