Jeremia 48:27
Var ikke Israel din latter? Ble det funnet blant tyver, siden du, hver gang du talte om det, ristet hånlig på hodet?
Var ikke Israel din latter? Ble det funnet blant tyver, siden du, hver gang du talte om det, ristet hånlig på hodet?
Var ikke Israel til latter for deg? Ble han funnet blant tyver? For fra den tid du talte om ham, hoppet du av glede.
Var ikke Israel til latter for deg? Ble han funnet blant tyver? For hver gang du talte om ham, ristet du på hodet.
Var ikke Israel en latter for deg? Ble det grepet blant tyver? For så ofte du talte om det, ristet du på hodet.
Var ikke Israel til latter for deg? Ble han funnet blant tyver, at hver gang du snakket om ham, ristet du på hodet?
Var ikke Israel til latter for deg? Ble han funnet blant tyver, siden du snakket om ham, hoppet du av glede?
For var ikke Israel en latterliggjøring for deg? Ble han funnet blant tyver? For siden du talte om ham, spratt du av glede.
Var ikke Israel en latter for deg? Ble de funnet blant tyver, siden du ristet på hodet så snart du talte mot dem?
Var ikke Israel en latter for deg? Ble han funnet blant tyver, at hver gang du taler om ham, rister du på hodet?
For var ikke Israel til latter for deg? Ble han funnet blant tyver? For siden du snakket om ham, danset du.
Var ikke Israel en gjenstand for din spot? Ble han funnet blant tyver? For da du talte om ham, jublet du.
For var ikke Israel til latter for deg? Ble han funnet blant tyver? For siden du snakket om ham, danset du.
Var ikke Israel en latter for deg? Ble han funnet blant tyver, siden du skaket på hodet hver gang du talte om ham?
Was not Israel a laughingstock to you? Was he found among thieves, that whenever you speak of him you wag your head in scorn?
Israel ble også til latter for deg. Ble han funnet blant tyver, siden du nikket hånlig hver gang du nevnte ham?
Thi mon Israel ikke var dig en Latter? mon han var funden iblandt Tyve, siden du, saa tidt du talede imod ham, rystede med Hovedet?
For was not Israel a derision unto thee? was he found among thieves? for since thou spakest of him, thou skippedst for joy.
For var ikke Israel en latter for deg? Ble han funnet blant tyver? For siden du talte om ham, hoppet du av glede.
For was not Israel a derision to you? Was he found among thieves? For whenever you spoke of him, you skipped for joy.
For was not Israel a derision unto thee? was he found among thieves? for since thou spakest of him, thou skippedst for joy.
For var ikke Israel til latter for deg? Ble han funnet blant tyver? For så ofte du taler om ham, rister du på hodet.
Var ikke Israel et latterliggjørende ord for deg? Ble han funnet blant tyver? Siden du snakket slik om ham, klager du nå over deg selv.
Var ikke Israel til latter for deg? Ble han funnet blant tyver? For så ofte du snakket om ham, nikket du hånlig.
For var det ikke slik at du hånet Israel? Var han tatt blant tyver? For hver gang du snakket om ham, ristet du på hodet over ham.
O Israell, shalt thou not laugh him to scorne, when he is taken amoge theues? Yee because off thy wordes that thou hast spoken agaynst him, thou shalt be dryuen awaye.
For diddest not thou deride Israel, as though he had bene found among theeues? for when thou speakest of him, thou art moued.
Diddest not thou laugh Israel to scorne, as though he had ben taken with theft among thieues? for so often as thou makest mention of hym, thou skippest for ioy.
For was not Israel a derision unto thee? was he found among thieves? for since thou spakest of him, thou skippedst for joy.
For wasn't Israel a derision to you? was he found among thieves? for as often as you speak of him, you wag the head.
And was not Israel the derision to thee? Among thieves was he found? For since thy words concerning him, Thou dost bemoan thyself.
For was not Israel a derision unto thee? was he found among thieves? for as often as thou speakest of him, thou waggest the head.
For was not Israel a derision unto thee? was he found among thieves? for as often as thou speakest of him, thou waggest the head.
For did you not make sport of Israel? was he taken among thieves? for whenever you were talking about him, you were shaking your head over him.
For wasn't Israel a derision to you? was he found among thieves? for as often as you speak of him, you shake your head.
For did not you people of Moab laugh at the people of Israel? Did you think that they were nothing but thieves, that you shook your head in contempt every time you talked about them?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
26Gjør ham drukken, for han har opphøyet seg mot Herren! Moab velter seg i sitt oppkast, også han blir til latter.
8Se, de spruter med sin munn; sverd er på leppene deres, for hvem hører vel?
22Dette er ordet som Herren har talt mot ham: Jomfru, Sions datter, forakter deg og spotter deg; Jerusalems datter rister på hodet etter deg.
23Hvem har du hånet og spottet? Mot hvem har du hevet røsten og løftet øynene dine i det høye? Mot Israels Hellige!
6For så sier Herren Gud: Fordi du klappet i hendene og stampet med foten og gledet deg i hjertet med all din hån mot Israels land,
21Dette er ordet som Herren har talt mot ham: Jomfruen, Sions datter, forakter deg og spotter deg; Jerusalems datter rister på hodet etter deg.
22Hvem er det du har hånet og spottet? Mot hvem har du hevet din røst og løftet dine øyne i hovmod? Mot Israels Hellige!
24Hvem overga Jakob til å bli plundret og Israel til å bli ranet? Var det ikke Herren, ham vi syndet mot? De ville ikke gå på hans veier, og hans lov ville de ikke høre.
28Forlat byene og bo i klippen, dere som bor i Moab! Bli som duen som bygger rede ved gapet av kløften.
29Vi har hørt om Moabs stolthet – han er svært stolt – om hans hovmod og stolthet og overmot, om hjertets hovmod.
13Moab skal bli til skamme for Kemosj, som Israels hus ble til skamme for Betel, sin tillit.
29Salig er du, Israel! Hvem er som du, et folk som er frelst av Herren? Han er skjoldet som hjelper deg og sverdet som er din stolthet. Dine fiender skal bøye seg for deg, og du skal trå på deres høyder.
39Hvor knust den er! Klag! Hvordan har Moab vendt ryggen til! Han er til skamme. Moab er blitt til latter og til forferdelse for alle rundt ham.
4Hvorfor roser du deg av dalene dine, din dal som flyter over, du troløse datter? Du stoler på dine skatter og sier: Hvem kan komme mot meg?
33Glede og jubel er tatt bort fra hagen og fra Moabs land. Vinen i vinpressene har jeg gjort slutt på; ingen tråkker med jubelrop – jubelrop høres ikke.
26Som tyven blir til skamme når han blir grepet, slik er også Israels hus blitt til skamme – de, deres konger, deres fyrster, deres prester og deres profeter.
13Du selger ditt folk uten vederlag; du får ingen fortjeneste av prisen for dem.
14Du gjør oss til spott for våre naboer, til hån og latter for dem som omgir oss.
6Du elsker alle ord som ødelegger, du svikefulle tunge.
11For dere jublet og gledet dere, dere som plyndret min eiendom. Dere sprang om som en kvige som tresker, og dere vrinsket som hingster.
11Den dagen du sto på avstand, den dagen fremmede tok hans eiendom, og utlendinger gikk inn gjennom portene hans og kastet lodd om Jerusalem, da var også du som en av dem.
14Er Israel en slave? Eller en husfødt trell? Hvorfor er han blitt til rov?
6Dere fjell, hvorfor hopper dere som værer, dere hauger, som lam?
6Du ga dem tårenes brød å spise og lot dem drikke tårer i rikelig mål.
1Om Moab. Så sier Herren, Allhærs Gud, Israels Gud: Ve over Nebo, for det er ødelagt! Kirjatajim er til skamme, den er tatt; festningen er til skamme og slått med skrekk.
5Har ikke de som gjør urett forstått? De spiser mitt folk som brød; på Gud kaller de ikke.
6Der ble de grepet av skrekk der det ikke var noe å frykte, for Gud har spredt knoklene til den som beleirer deg. Du har gjort dem til skamme, for Gud har forkastet dem.
8Derfor kom Herrens vrede over Juda og Jerusalem, og han gjorde dem til redsel, til øde og til spott, slik dere ser med egne øyne.
4Hvem er det dere gjør narr av? Hvem sperrer dere munnen opp mot og rekker tungen langt ut? Er dere ikke overtreders barn, en ætt av løgn?
5De som er nær, og de som er langt borte fra deg, skal håne deg – du som er vanrykt i navn og full av uro.
42Moab er tilintetgjort som folk, fordi han har opphøyet seg mot Herren.
15For se, jeg har gjort deg liten blant folkene, foraktet blant menneskene.
16Den redselen du vakte, og ditt hjertes overmot, har forført deg, du som bor i klippens kløfter og holder høydene på haugen. Om du så gjør redet ditt høyt som ørnen, skal jeg rive deg ned derfra, sier Herren.
7Men jeg er en mark og ikke en mann, spott for mennesker, foraktet av folket.
14Juble, datter Sion! Rop av fryd, Israel! Gled deg og fryd deg av hele ditt hjerte, datter Jerusalem!
8Israels håp, dets frelser i nødens tid, hvorfor er du som en fremmed i landet, som en reisende som bare tar inn for natten?
15Alle som går forbi, klapper i hendene over deg; de hveser og rister på hodet over datter Jerusalem: «Er dette byen det ble sagt om: fullkommen i skjønnhet, en glede for hele jorden?»
25Er du virkelig bedre enn Balak, Sippors sønn, kongen i Moab? Førte han noensinne sak mot Israel, eller kjempet han mot dem?
4Han som troner i himmelen, ler; Herren spotter dem.
14Jeg ble til latter for hele mitt folk, deres spottesang hele dagen.
20Moab er gjort til skamme, for det er slått med skrekk. Klag og rop! Kunngjør ved Arnon at Moab er ødelagt.
7Han tok opp sitt orakel og sa: Fra Aram førte Balak meg, Moabs konge, fra fjellene i øst: Kom, forbann Jakob for meg! Kom og fordøm Israel!
7Du lokket meg, Herre, og jeg lot meg lokke; du var sterkere enn jeg og vant. Jeg er blitt til latter hele dagen, alle håner meg.
17Se, Herren skal kaste deg med et voldsomt kast, du sterke mann; han skal rulle deg sammen.
2Israel skal glede seg i sin skaper, Sions barn juble over sin konge.
13Dere gleder dere over Lo-Dabar og sier: "Har vi ikke med vår egen styrke tatt Karnaim?"
10Dette får de som lønn for sin stolthet, fordi de har hånt og gjort seg store mot Herren, hærskarenes Gud, sitt folk.
5Herren er blitt som en fiende; han har slukt Israel, slukt alle hennes palasser, han har ødelagt festningsverkene hans. I datter Juda har han gjort klage og jamring stor.
10Sendebudene gikk fra by til by i Efraims, Manasses og helt til Sebulons land, men folk lo av dem og hånte dem.
3Skal folk tie for din tomme tale? Skal du få spotte uten at noen setter deg på plass?