2 Krønikebok 30:10

Norsk lingvistic Aug 2025

Sendebudene gikk fra by til by i Efraims, Manasses og helt til Sebulons land, men folk lo av dem og hånte dem.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 2 Krøn 36:16 : 16 Men de spottet Guds sendebud, foraktet hans ord og hånte hans profeter, helt til Herrens vrede steg opp mot folket hans, til det ikke lenger fantes noen redning.
  • 2 Krøn 30:6 : 6 Sendebudene dro med brevene fra kongen og hans stormenn gjennom hele Israel og Juda, etter kongens påbud. De sa: Israels barn, vend tilbake til Herren, Abrahams, Isaks og Israels Gud, så vil han vende seg til den resten av dere som er sluppet unna assyrerkongenes hånd.
  • 1 Mos 19:14 : 14 Da gikk Lot ut og talte til svigersønnene som skulle gifte seg med døtrene hans, og han sa: «Stå opp, dra bort fra dette stedet! For Herren vil ødelegge byen.» Men svigersønnene syntes han spøkte.
  • Neh 2:19 : 19 Men da Sanballat horonitten, Tobia, ammonitten, tjeneren, og Gesjem araberen hørte det, spottet de oss og foraktet oss og sa: Hva er dette dere holder på med? Gjør dere opprør mot kongen?
  • Est 3:13 : 13 Brev ble sendt med ilbud til alle kongens provinser om å utrydde, drepe og tilintetgjøre alle jøder, unge og gamle, barn og kvinner, på én dag, den trettende i den tolvte måneden, måneden adar, og om å røve eiendelene deres.
  • Est 3:15 : 15 Ilbudene dro ut i all hast på kongens befaling, og forordningen ble kunngjort i borgen i Susa. Kongen og Haman satte seg for å drikke, men byen Susa kom i forvirring.
  • Est 8:10 : 10 Han skrev i kong Xerxes’ navn og forseglet det med kongens signetring. Han sendte brevene med kurerer, ridende på raske hester, kongelige ridedyr fra kongens stutterier, født av avlshopper.
  • Est 8:14 : 14 Kurerene på de kongelige ridedyrene dro ut i all hast, drevet fram av kongens ord. Og forordningen ble utstedt i borgen i Susa.
  • Job 9:25 : 25 Mine dager er raskere enn en løper, de flykter bort uten å se noe godt.
  • Job 12:4 : 4 Jeg er blitt en latter for min venn, jeg som roper til Gud og får svar; en latter er den rettferdige, den ulastelige.
  • Luk 8:53 : 53 Da lo de ham ut, for de visste at hun var død.
  • Luk 16:14 : 14 Alt dette hørte også fariseerne, som var pengekjære, og de hånte ham.
  • Luk 22:63-64 : 63 Mennene som holdt Jesus, hånte ham og slo ham. 64 De dekket til ansiktet hans, slo ham og spurte: Profetér! Hvem var det som slo deg?
  • Luk 23:35 : 35 Folket sto og så på. Også lederne hånte ham og sa: Andre har han frelst; la ham frelse seg selv, hvis han er Guds Messias, den utvalgte.
  • Apg 17:32 : 32 Da de hørte om oppstandelse fra de døde, gjorde noen narr, men andre sa: "Om dette vil vi høre deg en annen gang."
  • Hebr 11:36 : 36 Andre igjen fikk prøvelser med spott og piskeslag, ja, også lenker og fengsel.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 11Men noen menn fra Asjer, Manasse og Sebulon ydmyket seg og kom til Jerusalem.

  • 16Men de spottet Guds sendebud, foraktet hans ord og hånte hans profeter, helt til Herrens vrede steg opp mot folket hans, til det ikke lenger fantes noen redning.

  • 6Sendebudene dro med brevene fra kongen og hans stormenn gjennom hele Israel og Juda, etter kongens påbud. De sa: Israels barn, vend tilbake til Herren, Abrahams, Isaks og Israels Gud, så vil han vende seg til den resten av dere som er sluppet unna assyrerkongenes hånd.

  • 10Han spotter konger, og fyrster er en spøk for ham. Han ler av hver festning; han hoper opp jord og tar den.

  • 14Derfor, hør Herrens ord, dere spottere, dere som styrer dette folket i Jerusalem.

  • 19Men da Sanballat horonitten, Tobia, ammonitten, tjeneren, og Gesjem araberen hørte det, spottet de oss og foraktet oss og sa: Hva er dette dere holder på med? Gjør dere opprør mot kongen?

  • 8Derfor kom Herrens vrede over Juda og Jerusalem, og han gjorde dem til redsel, til øde og til spott, slik dere ser med egne øyne.

  • 27Var ikke Israel din latter? Ble det funnet blant tyver, siden du, hver gang du talte om det, ristet hånlig på hodet?

  • 16For å gjøre landet deres til en ødemark, til evig hån; hver den som går forbi, skal bli slått av skrekk og riste på hodet.

  • 19Han sendte profeter til dem for å føre dem tilbake til Herren; de vitnet mot dem, men de ville ikke høre.

  • 10Herren talte til Manasse og hans folk, men de ville ikke høre.

  • 7Men jeg er en mark og ikke en mann, spott for mennesker, foraktet av folket.

  • 22Dette er ordet som Herren har talt mot ham: Jomfru, Sions datter, forakter deg og spotter deg; Jerusalems datter rister på hodet etter deg.

  • 10Israels hovmod vitner mot dem; likevel vender de ikke tilbake til Herren, sin Gud, og i alt dette søker de ham ikke.

  • 10Dette får de som lønn for sin stolthet, fordi de har hånt og gjort seg store mot Herren, hærskarenes Gud, sitt folk.

  • 6Også den skal føres til Assur som gave til kong Jareb. Efraim skal få skam, og Israel skal skamme seg over sitt råd.

  • 26derfor vil også jeg le når ulykken rammer dere, jeg vil håne når redselen kommer over dere,

  • 6Du ga dem tårenes brød å spise og lot dem drikke tårer i rikelig mål.

  • 13Du selger ditt folk uten vederlag; du får ingen fortjeneste av prisen for dem.

  • 15Alle som går forbi, klapper i hendene over deg; de hveser og rister på hodet over datter Jerusalem: «Er dette byen det ble sagt om: fullkommen i skjønnhet, en glede for hele jorden?»

  • 4Vi er blitt til spott for våre naboer, til hån og forakt for dem som omgir oss.

  • 24Jeg smilte til dem; de kunne knapt tro det. Lyset i ansiktet mitt lot de ikke blekne.

  • 8Se, de spruter med sin munn; sverd er på leppene deres, for hvem hører vel?

  • 21Dette er ordet som Herren har talt mot ham: Jomfruen, Sions datter, forakter deg og spotter deg; Jerusalems datter rister på hodet etter deg.

  • 7Jerusalem kom i hu i sin nød og sin hjemløshet alle sine dyrebare ting fra fordums dager. Da folket hennes falt i fiendens hånd og ingen hjalp henne, så motstandere på henne og lo av hennes fall.

  • 35Han sendte også budbærere gjennom hele Manasse, og de ble kalt ut og sluttet seg til ham. Han sendte budbærere til Asjer, Sebulon og Naftali, og de kom opp for å møte dem.

  • 41På samme måte spottet også overprestene, sammen med de skriftlærde og de eldste, og sa:

  • 9For når dere vender tilbake til Herren, skal brødrene og barna deres møte barmhjertighet hos dem som førte dem bort, og få komme tilbake til dette landet. For Herren deres Gud er nådig og barmhjertig; han vil ikke vende ansiktet bort fra dere hvis dere vender om til ham.

  • 1Da Sanballat og Tobia, araberne, ammonittene og asjdodittene hørte at utbedringen av Jerusalems murer skred fram, fordi bruddene begynte å bli tettet, ble de svært sinte.

  • 27Så svingte den østover, mot soloppgangen, til Bet-Dagon, nådde Sebulon og Jiftah-El-dalen mot nord, til Bet-Ha’emek og Ne’iel, og gikk ut til Kabel på nordsiden.

  • 3Stormennene sender sine tjenere etter vann; de kommer til cisterner, men finner ikke vann. De vender tilbake med karene sine tomme; skamfulle og ydmyket dekker de hodet.

  • 9Jeg vil gjøre dem til en skrekk og en ulykke for alle jordens riker, til vanære og til et ordtak, til spott og til forbannelse på alle steder dit jeg driver dem bort.

  • 11Hør derfor på meg: Gi tilbake fangene som dere har tatt fra deres brødre, for Herrens brennende vrede er over dere.

  • 4Han som troner i himmelen, ler; Herren spotter dem.

  • 26Men de handlet troløst og gjorde opprør mot deg. De kastet din lov bak ryggen, de drepte dine profeter som vitnet mot dem for å få dem til å vende tilbake til deg, og de begikk store gudsbespottelser.

  • 10Da skilte Amasja ut den troppen som var kommet til ham fra Efraim, og sendte dem hjem. De ble svært sinte på Juda og vendte tilbake til sitt sted i brennende harme.

  • 1Men nå ler de av meg, de som er yngre enn jeg, dem hvis fedre jeg ikke engang ville ha satt sammen med hundene ved min buskap.

  • 31Madmena flykter; innbyggerne i Gebim søker tilflukt.

  • 16Herrens ansikt har spredt dem; han vil ikke lenger se på dem. Prestene fikk ingen ære, de gamle ble ikke vist nåde.

  • 13Derfor skar Herren av fra Israel både hode og hale, palmegren og siv, på én dag.

  • 23Derfra dro han opp til Betel. Mens han var på vei opp, kom det noen små gutter ut av byen og hånte ham og sa til ham: "Opp, skallhode! Opp, skallhode!"

  • 9Vil det gå dere vel når han gransker dere? Vil dere narre ham slik en narrer et menneske?

  • 22Så slutt nå å spotte, ellers blir lenkene deres strammere! For en fullendelse, fast besluttet, har jeg hørt om fra Herren, Allhærs Gud, over hele jorden.

  • 30Du bar over med dem i mange år og advarte dem ved din Ånd gjennom dine profeter, men de ville ikke høre. Da gav du dem i hendene på folkeslagene i landene.

  • 10Når du kunngjør for dette folket alle disse ordene, og de sier til deg: «Hvorfor har Herren talt all denne store ulykken mot oss? Hva er vår skyld, og hva er vår synd, som vi har syndet mot Herren vår Gud?»

  • 7Så lot de lyde et opprop i Juda og Jerusalem til alle de hjemvendte om at de skulle samles i Jerusalem.

  • 10Når jeg vil, skal jeg tukte dem; folkeslag skal samles mot dem når jeg binder dem for deres to misgjerninger.

  • 6Du elsker alle ord som ødelegger, du svikefulle tunge.

  • 8Jeg har hørt Moabs hån og ammonittenes spott, hvordan de hånte mitt folk og gjorde seg store mot deres grense.