Klagesangene 1:7

Norsk lingvistic Aug 2025

Jerusalem kom i hu i sin nød og sin hjemløshet alle sine dyrebare ting fra fordums dager. Da folket hennes falt i fiendens hånd og ingen hjalp henne, så motstandere på henne og lo av hennes fall.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

  • Norsk KJV Aug 2025

    I nødens og elendighetens dager minnes Jerusalem alle sine dyrebare ting som hun hadde i fordums dager, da hennes folk falt i fiendens hånd og ingen hjalp henne. Motstanderne så på henne og lo av hennes sabbater.

  • Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

    Jerusalem minnes sine dager med nød og sin hjemløshet, alle de kostbare ting hun hadde i gamle dager, da hennes folk falt i fiendens hånd og ingen hjelper fantes for henne. Fiender så på henne; de lo av hennes fall.

  • Norsk KJV Apr 2026

    I sin nøds og elendighets dager husker Jerusalem alle de dyrebare ting det eide i fordums dager. Da folket falt i fiendens hånd, var det ingen som hjalp det. Fiendene så på det og spottet over dets undergang.

  • GT, oversatt fra Hebraisk

    Jerusalem husker sin nød og hjemløshet, og alle de herligheter hun hadde i fortiden, da hennes folk falt for fiendens hånd, og ingen hjalp henne. Fiender så henne og lo av hennes undergang.

  • Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst

    Jerusalem husker i sine lidelsers dager og sin karrighet alle de herlige tingene hun hadde i gamle dager, da folket hennes falt i fiendens hånd og ingen hjalp henne. Motstanderne så henne og lo av hennes sabbater.

  • Norsk King James

    Jerusalem husker i tider med lidelse og elendighet alle sine gode dager, da hennes folk falt i fiendens hånd, og ingen hjalp henne; motstanderne så henne og hånte hennes hviledager.

  • Modernisert Norsk Bibel 1866

    Jerusalem minnes i sine elendighets- og forfølgelsesdager alle sine kostbare skatter fra gamle dager, da hennes folk falt for fiendens hånd, uten noen til å hjelpe. Fienden så på henne og lo av hennes ødeleggelse.

  • Oversettelse av hebraiske Bibeltekster til moderne norsk bokmål

    Jerusalem minnes i sin nød og sine lidelser, alle de herlighetene hun hadde i gamle dager, før folket falt for fienden og ingen hjalp dem. Fiendene så på henne og lo av hennes fall.

  • Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

    Jerusalem minnes i sin nød og sin elendighet alle sine herligheter som hun hadde i gamle dager, da folket hennes falt i fiendens hånd, og ingen hjalp henne; fiendene så henne og spottet hennes sabbater.

  • Norsk KJV Feb 2025

    Jerusalem husket i sine nødens og elendighetens dager alle de gledelige tingene hun en gang hadde, da hennes folk falt i fiendens hender og ingen var der for å hjelpe; motstanderne så henne og hånet hennes sabbater.

  • Norsk KJV Mar 2025 v2

    Jerusalem minnes i sin nød og sin elendighet alle sine herligheter som hun hadde i gamle dager, da folket hennes falt i fiendens hånd, og ingen hjalp henne; fiendene så henne og spottet hennes sabbater.

  • Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

    Jerusalem minnes sitt liv i nød og landflyktighet, hvordan hun hadde store skatter i eldgamle dager. Da hennes folk falt for fienden, og ingen hjalp henne, så fiendene på henne og lo av hennes fall.

  • Linguistic Bible Translation from Source Texts

    In the days of her affliction and wandering, Jerusalem remembers all the treasures that were hers in days of old. When her people fell into the hand of the enemy, there was no one to help her. Her enemies saw her and mocked her downfall.

  • GT, oversatt fra hebraisk Aug2024

    Jerusalem minnes i sine nødens og hjemløshetens dager alle de herlige ting som hun hadde i gamle dager. Da folket hennes falt i fiendens hender, var det ingen til å hjelpe henne. Fiendene så på henne og lo over hennes fall.

  • Original Norsk Bibel 1866

    Jerusalem ihukommer i sin Elendigheds og sin Forfølgelses Dage alle sine ønskelige Ting, som den havde i gamle Dage, at dens Folk er faldet i Modstanderens Haand, og der er Ingen, som hjælper den; Modstanderne saae den, de loe ad dens Sabbater.

  • King James Version 1769 (Standard Version)

    Jerusalem remembered in the days of her affliction and of her miseries all her pleasant things that she had in the days of old, when her people fell into the hand of the enemy, and none did help her: the adversaries saw her, and did mock at her sabbaths.

  • KJV 1769 norsk

    Jerusalem mintes i sine elendighetsdager alle de gode tingene hun hadde i gamle dager, da hennes folk falt i fiendens hender, og ingen hjalp henne: motstanderne så henne og spottet hennes sabbater.

  • KJV1611 – Modern English

    Jerusalem remembers in the days of her affliction and her miseries all her pleasant things that she had in the days of old, when her people fell into the hand of the enemy, and none helped her: the adversaries saw her and mocked at her sabbaths.

  • King James Version 1611 (Original)

    Jerusalem remembered in the days of her affliction and of her miseries all her pleasant things that she had in the days of old, when her people fell into the hand of the enemy, and none did help her: the adversaries saw her, and did mock at her sabbaths.

  • Norsk oversettelse av Webster

    Jerusalem husker i dagene av sin nød og elendighet all den herlighet hun hadde i gamle dager: Når hennes folk falt i fiendens hånd, og ingen hjalp henne, Fiendene så henne, de spottet hennes ødeleggelse.

  • Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

    Jerusalem husker i tider med nød og sorg alle de verdifulle tingene fra gamle dager, da hennes folk falt i hånden til en fiende og hun hadde ingen hjelper. Hennes fiender så henne og lo av hennes fall.

  • Norsk oversettelse av ASV1901

    Jerusalem minnes i sine dager av lidelse og ulykker alle sine gamle, gode ting: Da hennes folk falt i fiendens hender, og ingen hjalp henne, Så fiendene henne og lo av hennes ødeleggelse.

  • Norsk oversettelse av BBE

    Jerusalem minnes i sine sorgfulle og omvandrende dager alle de ønskelige tingene hun hadde i tidligere dager; da hennes folk kom under hennes fiendes makt og hun ingen hjelper hadde, så angriperne sin vilje oppfylt over henne og gjorde narr av hennes ødeleggelse.

  • American Standard Version with Strong's Numbers

    Jerusalem remembereth in the days of her affliction and of her miseries all her pleasant things that were from the days of old: When her people fell into the hand of the adversary, and none did help her, The adversaries saw her, they did mock at her desolations.

  • King James Version with Strong's Numbers

    Jerusalem remembered in the days of her affliction and of her miseries all her pleasant things that she had in the days of old, when her people fell into the hand of the enemy, and none did help her: the adversaries saw her, and did mock at her sabbaths.

  • Coverdale Bible (1535)

    Now doth Ierusalem remembre the tyme of hir misery & disobedience, yee the ioye & pleasure yt she hath had in tymes past: seynge hir people is brought downe thorow the power of their enemie, & there is no man for to helpe her: hir enemies stode lokinge at her and laugh hir Sabbath dayes to scorne.

  • Geneva Bible (1560)

    Ierusalem remembred the dayes of her affliction, and of her rebellion, and all her pleasant things, that shee had in times past, when her people fell into the hande of the enemie, and none did helpe her: the aduersarie sawe her, and did mocke at her Sabbaths.

  • Bishops' Bible (1568)

    Nowe Hierusalem remembred in the tyme of her miserie and bare estate all her ioy & pleasure that she hath had in tymes past, seyng her people is brought downe vnder the power of their enemies, and there is no man for to helpe her: her enemies stande lokyng at her, and laugh her Sabbath daies to scorne.

  • Authorized King James Version (1611)

    Jerusalem remembered in the days of her affliction and of her miseries all her pleasant things that she had in the days of old, when her people fell into the hand of the enemy, and none did help her: the adversaries saw her, [and] did mock at her sabbaths.

  • Webster's Bible (1833)

    Jerusalem remembers in the days of her affliction and of her miseries all her pleasant things that were from the days of old: When her people fell into the hand of the adversary, and none did help her, The adversaries saw her, they did mock at her desolations.

  • Young's Literal Translation (1862/1898)

    Remembered hath Jerusalem `In' the days of her affliction and her mournings, all her desirable things that were from the days of old, In the falling of her people into the hand of an adversary, And she hath no helper; Seen her have adversaries, They have laughed at her cessation.

  • American Standard Version (1901)

    Jerusalem remembereth in the days of her affliction and of her miseries all her pleasant things that were from the days of old: When her people fell into the hand of the adversary, and none did help her, The adversaries saw her, they did mock at her desolations.

  • American Standard Version (1901)

    Jerusalem remembereth in the days of her affliction and of her miseries all her pleasant things that were from the days of old: When her people fell into the hand of the adversary, and none did help her, The adversaries saw her, they did mock at her desolations.

  • Bible in Basic English (1941)

    Jerusalem keeps in mind, in the days of her sorrow and of her wanderings, all the desired things which were hers in days gone by; when her people came into the power of her hater and she had no helper, her attackers saw their desire effected on her and made sport of her destruction.

  • World English Bible (2000)

    Jerusalem remembers in the days of her affliction and of her miseries all her pleasant things that were from the days of old: when her people fell into the hand of the adversary, and none did help her, The adversaries saw her, they did mock at her desolations.

  • NET Bible® (New English Translation)

    ז(Zayin) Jerusalem remembers, when she became a poor homeless person, all her treasures that she owned in days of old. When her people fell into an enemy’s grip, none of her allies came to her rescue. Her enemies gloated over her; they sneered at her downfall.

Henviste vers

  • Sal 77:5-9 : 5 Du har holdt mine øyelokk våkne; jeg er urolig og taler ikke. 6 Jeg tenkte på dager fra før, på år fra eldgamle tider. 7 Jeg minnes min sang om natten; i mitt hjerte grunner jeg, og min ånd gransker. 8 Vil Herren forkaste for alltid? Vil han ikke lenger være nådig? 9 Er hans miskunn opphørt for alltid? Har hans ord tatt slutt fra slekt til slekt?
  • Sal 79:4 : 4 Vi er blitt til spott for våre naboer, til hån og forakt for dem som omgir oss.
  • Sal 42:4 : 4 Mine tårer er mitt brød dag og natt, for hele dagen sier de til meg: «Hvor er din Gud?»
  • Sal 77:3 : 3 På nødens dag søkte jeg Herren; min hånd var utrakt om natten uten å bli trett. Min sjel nektet å la seg trøste.
  • 5 Mos 4:7-8 : 7 For hvilket stort folk har guder som er dem så nær som Herren vår Gud er oss, hver gang vi roper til ham? 8 Og hvilket stort folk har rettferdige forskrifter og lover slik som hele denne loven som jeg legger fram for dere i dag?
  • 5 Mos 4:34-37 : 34 Eller har noen gud forsøkt å komme og ta seg et folk ut fra et annet folk med prøvelser, med tegn og under og med krig, med sterk hånd og utstrakt arm og med store, skremmende gjerninger – slik alt det Herren deres Gud gjorde for dere i Egypt, for øynene dine? 35 Det er deg dette ble vist, for at du skulle vite at Herren er Gud; det finnes ingen annen foruten ham. 36 Fra himmelen lot han deg høre sin røst for å tukte deg, og på jorden lot han deg se sin store ild, og hans ord hørte du fra ilden. 37 Fordi han elsket dine fedre og valgte deres etterkommere etter dem, førte han deg ut med sitt eget nærvær og med sin store kraft fra Egypt,
  • 5 Mos 8:7-9 : 7 For Herren din Gud fører deg inn i et godt land, et land med bekker av vann, kilder og dyp som velder fram i dalene og på fjellene. 8 Et land med hvete og bygg, vinranker og fikentrær og granatepler, et land med oliventrær og honning. 9 Et land der du ikke skal spise brød i knapphet, der du ikke mangler noe, et land hvor steinene er jern og hvor du kan bryte kobber i fjellene.
  • Job 29:2-30:1 : 2 Å, om jeg var som i fordums måneder, som i de dagene da Gud voktet meg! 3 da hans lampe skinte over hodet mitt, og ved hans lys gikk jeg gjennom mørket. 4 slik jeg var i min ungdoms dager, da Guds fortrolighet var over mitt telt. 5 mens Den veldige ennå var med meg, og mine unge menn sto omkring meg. 6 da jeg vasket mine skritt i fløte, og klippen lot strømmer av olje renne for meg. 7 Når jeg gikk ut til byporten, satte jeg meg på min plass på torget. 8 Unge menn så meg og trakk seg tilbake; de gamle reiste seg og ble stående. 9 Stormenn stanset sin tale og la hånden over munnen. 10 De fornemmes røst ble stille, og tungen deres klistret seg til ganen. 11 For øret som hørte, kalte meg lykkelig, og øyet som så, bar vitnesbyrd til min fordel. 12 For jeg berget den fattige som ropte om hjelp, og den farløse som ikke hadde noen hjelper. 13 Velsignelsen fra den som holdt på å gå til grunne, kom over meg, og enkens hjerte lot jeg juble. 14 Jeg kledde meg i rettferd, og den kledde meg; min rett var som en kappe og et hodebind. 15 Jeg var øyne for den blinde og føtter for den halte. 16 Jeg var far for de nødlidende, og en sak jeg ikke kjente, gransket jeg. 17 Jeg knuste kjevene på den urettferdige og rev byttet ut av tennene hans. 18 Jeg sa: I mitt rede skal jeg dø, og dagene mine skal bli mange som sanden. 19 Min rot var utstrakt mot vann, og dugg ble liggende over min gren om natten. 20 Min heder var stadig ny hos meg, og buen i min hånd ble fornyet. 21 De lyttet til meg og ventet; de tidde når jeg ga mitt råd. 22 Etter mine ord talte de ikke mer, og min tale dryppet over dem. 23 De ventet på meg som på regn, og de åpnet munnen for vårregnet. 24 Jeg smilte til dem; de kunne knapt tro det. Lyset i ansiktet mitt lot de ikke blekne. 25 Jeg valgte veien for dem; jeg satt som overhode. Jeg var som en konge i sin tropp, som en som trøster sørgende. 1 Men nå ler de av meg, de som er yngre enn jeg, dem hvis fedre jeg ikke engang ville ha satt sammen med hundene ved min buskap.
  • Sal 137:3-4 : 3 For der krevde de som holdt oss fanget sanger av oss; de som plaget oss, krevde glede: «Syng for oss en av Sions sanger!» 4 Hvordan kan vi synge Herrens sang på fremmed jord?
  • Sal 147:19-20 : 19 Han kunngjør sitt ord for Jakob, sine forskrifter og sine dommer for Israel. 20 Slik gjorde han ikke for noe folk; hans dommer kjenner de ikke. Halleluja!
  • Jes 5:1-4 : 1 Jeg vil nå synge for min kjære, en sang om min elskedes vingård. Min kjære hadde en vingård på en fruktbar høyde. 2 Han gravde den opp og renset den for stein og plantet edle vinstokker. Han bygde et tårn midt i den og hogg ut en vinpresse der. Han ventet at den skulle bære druer, men den bar villdruer. 3 Så døm da mellom meg og min vingård, dere som bor i Jerusalem, og dere menn i Juda! 4 Hva mer var det å gjøre med min vingård som jeg ikke har gjort i den? Hvorfor bar den villdruer da jeg ventet at den skulle bære druer?
  • Jer 37:7 : 7 Så sier Herren, Israels Gud: Slik skal dere si til Judas konge, som sendte dere til meg for å spørre meg: Se, faraos hær, som har dratt ut for å hjelpe dere, vender tilbake til sitt land, Egypt.
  • Klag 2:15-16 : 15 Alle som går forbi, klapper i hendene over deg; de hveser og rister på hodet over datter Jerusalem: «Er dette byen det ble sagt om: fullkommen i skjønnhet, en glede for hele jorden?» 16 Alle dine fiender sperrer opp munnen mot deg; de hveser og skjærer tenner. De sier: «Vi har slukt henne! Ja, dette er dagen vi håpet på; vi har funnet den, vi har sett den.»
  • Klag 4:17 : 17 Ennå tæres øynene våre ut mens vi forgjeves venter på hjelp; i vår speiding speidet vi etter et folk som ikke kan frelse.
  • Hos 2:7 : 7 For deres mor har drevet hor; hun som unnfanget dem, har handlet skammelig. For hun sa: 'Jeg vil gå etter mine elskere, de som gir meg mitt brød og mitt vann, min ull og mitt lin, min olje og mine drikker'.
  • Mika 4:11 : 11 Men nå er mange folkeslag samlet mot deg; de sier: La henne bli vanhelliget, og øynene våre skal skue Sion.
  • Luk 15:17 : 17 Da kom han til seg selv og sa: Hvor mange leiefolk hos min far har mat i overflod, mens jeg går til grunne her av sult!
  • Luk 16:25 : 25 Men Abraham sa: Barn, husk at du fikk det gode mens du levde, og Lasarus tilsvarende det onde; nå blir han trøstet, mens du pines.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • Klag 1:8-12
    5 vers
    83%

    8Jerusalem har syndet grovt, derfor er hun blitt uren. Alle som æret henne, forakter henne fordi de har sett hennes nakenhet; også hun sukker og vender seg bort.

    9Urenheten sitter i kappens falder; hun tenkte ikke på sin ende. Hun sank forunderlig dypt; hun har ingen trøster. Se, HERRE, min nød, for fienden har gjort seg stor.

    10Fienden rakte hånden ut etter alle hennes dyrebare ting; hun så folkeslag gå inn i hennes helligdom, dem du forbød å komme inn i din forsamling.

    11Alt hennes folk stønner, de søker brød; de gir sine kostbare eiendeler for mat, for å holde livet oppe. Se, HERRE, og se, for jeg er blitt foraktet.

    12Gjelder det dere ikke, alle som går forbi? Se og legg merke til om det finnes en smerte som min smerte, som er blitt påført meg, som Herren påførte meg på dagen for sin brennende vrede.

  • Klag 1:1-6
    6 vers
    81%

    1Akk, hvor ensom hun sitter, byen som var full av folk! Hun er blitt som en enke; hun som var stor blant folkene, fyrstinnen blant provinsene, må nå gjøre tvangsarbeid.

    2Gråtende gråter hun om natten, tårene renner nedover kinnene. Blant alle hennes elskere har hun ingen trøster; alle hennes venner har sviktet henne, de er blitt hennes fiender.

    3Juda er gått i eksil for nød og stor trelldom; hun bor blant folkene, hun finner ikke ro. Alle som forfulgte henne, innhentet henne i trengslens trange pass.

    4Sions veier sørger, for ingen kommer til høytid. Alle hennes porter står øde; prestene hennes sukker, jomfruene hennes sørger, og hun selv er bitter.

    5Hennes motstandere har fått makten, hennes fiender er trygge, for Herren har plaget henne på grunn av hennes mange overtredelser. Barna hennes gikk i fangenskap, foran fienden.

    6Fra datter Sion er all hennes prakt gått ut. Hennes fyrster er blitt som hjorter som ikke finner beite; de gikk uten kraft foran forfølgeren.

  • Klag 1:16-18
    3 vers
    78%

    16Over dette gråter jeg; mitt øye, ja, mitt øye renner med vann, for en trøster, en som kan gi min sjel ny kraft, er langt borte fra meg. Barna mine er ødelagte, for fienden har fått overtaket.

    17Sion rekker ut hendene, men ingen trøster henne. Herren har befalt om Jakob at de som omgir ham, skal være hans motstandere. Jerusalem er blitt til noe urent blant dem.

    18Herren er rettferdig, for jeg har gjort opprør mot hans ord. Hør, alle folk, og se min smerte: Mine unge kvinner og mine unge menn gikk i fangenskap.

  • Klag 2:15
    76%

    15Alle som går forbi, klapper i hendene over deg; de hveser og rister på hodet over datter Jerusalem: «Er dette byen det ble sagt om: fullkommen i skjønnhet, en glede for hele jorden?»

  • Jer 14:2
    75%

    2Juda sørger, og portene hennes er avmektige; de er blitt mørke og bøyd mot jorden, og Jerusalems skrik har steget opp.

  • Jes 3:26
    75%

    26Hennes porter skal sukke og sørge; ribbet skal hun sitte nede på jorden.

  • Klag 2:7-10
    4 vers
    74%

    7Herren har forkastet sitt alter, han har frastøtt sin helligdom; han overga murene rundt hennes palasser i fiendens hånd. I Herrens hus lot de larmen lyde som på en høytidsdag.

    8Herren har besluttet å ødelegge muren om datter Sion; han strakte ut målesnoren. Han trakk ikke hånden tilbake fra å ødelegge; voll og mur lot han sørge, sammen visnet de.

    9Portene hennes sank i jorden; han ødela og brøt i stykker bommene hennes. Kongen og fyrstene hennes er blant folkene; loven finnes ikke. Heller ikke profetene hennes finner syn fra Herren.

    10Sions datters eldste sitter på bakken og tier; de har strødd støv på hodet og kledd seg i sekkestrie. Jerusalems jomfruer har bøyd hodet mot jorden.

  • Jer 15:5
    74%

    5For hvem vil synes synd på deg, Jerusalem? Hvem vil sørge med deg? Hvem vil vike av veien for å spørre om det går deg vel?

  • Mika 1:9
    74%

    9For hennes sår er ubotelige; det er kommet helt til Juda, det har nådd mitt folks port, helt til Jerusalem.

  • Sal 137:7
    74%

    7Husk, Herre, mot edomittene Jerusalems dag, de som sa: «Riv ned, riv ned, helt til grunnen!»

  • Mika 4:10-11
    2 vers
    73%

    10Vri deg og klynk, Sions datter, som en fødende kvinne! For nå skal du gå ut av byen og bo ute på marken; du skal komme helt til Babel. Der skal du bli berget; der skal Herren løse deg ut av dine fienders hånd.

    11Men nå er mange folkeslag samlet mot deg; de sier: La henne bli vanhelliget, og øynene våre skal skue Sion.

  • Jes 64:10
    73%

    10Vårt hellige og herlige hus, der våre fedre lovpriste deg, er blitt oppbrent av ild, og alt det vi hadde kjært, er blitt til ruiner.

  • Obad 1:11
    73%

    11Den dagen du sto på avstand, den dagen fremmede tok hans eiendom, og utlendinger gikk inn gjennom portene hans og kastet lodd om Jerusalem, da var også du som en av dem.

  • Jer 14:19
    73%

    19Har du helt forkastet Juda? Vemmes din sjel ved Sion? Hvorfor har du slått oss så det ikke finnes legedom? Vi venter på fred, men det kommer ikke noe godt; på en tid med legedom, men se—bare redsel.

  • 2 Krøn 29:8
    73%

    8Derfor kom Herrens vrede over Juda og Jerusalem, og han gjorde dem til redsel, til øde og til spott, slik dere ser med egne øyne.

  • Jes 1:7
    73%

    7Landet deres ligger øde, byene deres er brent opp av ild; marken deres – rett for øynene deres – fortæres av fremmede; den ligger øde som etter fremmedes omveltning.

  • Mika 7:10
    72%

    10Min fiende skal se det, og skammen skal dekke henne, hun som sa til meg: «Hvor er HERREN, din Gud?» Mine øyne skal se på henne; nå skal hun bli tråkket ned som sølen i gatene.

  • Klag 2:1
    72%

    1Hvordan kunne Herren i sin vrede dekke datter Sion med en sky? Han kastet Israels pryd fra himmelen ned på jorden; på sin vredes dag husket han ikke sin fotskammel.

  • Jes 3:8
    72%

    8For Jerusalem har snublet, og Juda er falt; for deres tale og deres gjerninger er mot Herren, for å krenke hans herlige åsyn.

  • Joel 3:1
    72%

    1For se, i de dagene og på den tiden når jeg vender skjebnen for Juda og Jerusalem.

  • Sef 2:15
    72%

    15Dette er den glade byen som bodde trygt, hun som sa i sitt hjerte: Jeg, og ingen annen! Hvordan er hun blitt til en ødemark, en liggeplass for villdyr? Hver den som går forbi, plystrer og rister på hånden.

  • Jes 52:9
    72%

    9Bryt ut i jubel sammen, Jerusalems ruiner! For Herren har trøstet sitt folk, han har gjenløst Jerusalem.

  • Klag 2:13
    72%

    13Hva skal jeg vitne for deg, hva skal jeg sammenligne deg med, Jerusalems datter? Hva skal jeg likne deg med for å trøste deg, jomfru, datter Sion? For stort som havet er bruddet ditt; hvem kan lege deg?

  • Jer 6:6
    71%

    6For så sier Herren, hærskarenes Gud: Fell trær og kast opp en voll mot Jerusalem! Hun er byen som skal straffes; hele den er undertrykkelse i sitt indre.

  • Jer 6:8
    71%

    8La deg tukte, Jerusalem, ellers vender min sjel seg fra deg; ellers gjør jeg deg til en ødemark, et land som ingen bor i.

  • Jer 8:19
    71%

    19Hør skriket fra mitt folks datter fra et land langt borte: «Er ikke Herren i Sion? Er ikke kongen hennes der?» «Hvorfor har de egget meg til vrede med sine utskårne bilder, med fremmede tomguder?»

  • Jes 51:19
    71%

    19To ting har rammet deg – hvem synes synd på deg? Ødeleggelse og knusning, sult og sverd. Hvem skal trøste deg?

  • Jer 4:31
    71%

    31For jeg hører en røst som fra en kvinne i barnsnød, angst som hos en førstegangsfødende: Sions datters røst gisper etter luft; hun brer ut hendene: Ve meg, for min sjel er utmattet av drapsmenn!

  • Sef 3:19
    71%

    19Se, på den tiden vil jeg gjøre opp med alle som plager deg. Jeg frelser den halte og samler den bortdrevne; jeg vil gjøre dem til pris og til navn overalt på jorden der de ble til skamme.

  • Jer 4:14
    71%

    14Vask hjertet ditt rent for ondskap, Jerusalem, så du kan bli frelst! Hvor lenge skal dine onde tanker bo i ditt indre?

  • Klag 4:12
    71%

    12Jordens konger trodde det ikke, heller ikke alle som bor på jorden, at fiende og motstander skulle komme inn gjennom Jerusalems porter.

  • Dan 9:12
    71%

    12Han har stadfestet sitt ord, som han talte mot oss og mot våre dommere som dømte oss, og han har brakt over oss en stor ulykke; under hele himmelen er det ikke gjort noe som det som er gjort i Jerusalem.

  • Nah 3:10
    71%

    10Også hun gikk i eksil, hun gikk i fangenskap; også småbarna hennes ble knust på alle gatehjørner. Om hennes fornemme kastet de lodd, og alle hennes store menn ble lenket med kjettinger.

  • Sak 14:2
    71%

    2Jeg vil samle alle folkeslagene til Jerusalem for krig. Byen skal bli tatt, husene plyndret og kvinnene voldtatt. Halvparten av byen skal føres i eksil, men resten av folket skal ikke bli utryddet fra byen.

  • Jer 9:19
    71%

    19Hør, kvinner, Herrens ord, og la øret ta imot ordet fra hans munn! Lær døtrene deres klagesang, og hver kvinne sin venninne en sørgesang.