Salmenes bok 53:5

Norsk lingvistic Aug 2025

Har ikke de som gjør urett forstått? De spiser mitt folk som brød; på Gud kaller de ikke.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

  • Norsk KJV Aug 2025

    Der ble de grepet av stor frykt, der det ikke var noe å frykte; for Gud har spredt knoklene til ham som slår leir mot deg. Du har gjort dem til skamme, fordi Gud har foraktet dem.

  • Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

    Skjønner de ikke, alle som gjør urett? De eter mitt folk som om de åt brød; Gud påkaller de ikke.

  • Norsk KJV Apr 2026

    Der ble de grepet av stor frykt, der det ikke var noe å frykte; for Gud spredde beinene til dem som leiret seg mot deg. Du gjorde dem til skamme, for Gud forkastet dem.

  • GT, oversatt fra Hebraisk

    Forstår de ingenting, alle som gjør ondt, som utnytter mitt folk uten ettertanke? De påkaller ikke Gud.

  • Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst

    Der var de i stor frykt, hvor ingen frykt var; for Gud har spredt knoklene til dem som beleiret deg. Du har gjort dem til skamme, for Gud har foraktet dem.

  • Norsk King James

    De var redde der frykt ikke fantes; Gud har spredt dem som står imot deg; du har gjort dem til skamme, fordi Gud har foraktet dem.

  • Modernisert Norsk Bibel 1866

    Skjønner ikke de som gjør urett, de som spiser mitt folk som de spiser brød? De kaller ikke på Gud.

  • Oversettelse av hebraiske Bibeltekster til moderne norsk bokmål

    Forstår de ikke, de onde, som oppsluker mitt folk som om de spiste brød? De påkaller ikke Gud.

  • Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

    Der ble de grepet av stor frykt, hvor ingen frykt var; for Gud har spredt knoklene til dem som beleirer deg; du har gjort dem til skamme, fordi Gud har forkastet dem.

  • Norsk KJV Feb 2025

    De var i dyp frykt der det ikke burde være frykt, for Gud har spredt beina til dem som leiret seg mot deg; du har gjort dem til skamme, for Gud har foraktet dem.

  • Norsk KJV Mar 2025 v2

    Der ble de grepet av stor frykt, hvor ingen frykt var; for Gud har spredt knoklene til dem som beleirer deg; du har gjort dem til skamme, fordi Gud har forkastet dem.

  • Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

    Har ikke de onde forstått, de som fortærer mitt folk som brød og ikke påkaller Gud?

  • Linguistic Bible Translation from Source Texts

    Do they not understand, these evildoers who devour my people as they eat bread and do not call upon God?

  • GT, oversatt fra hebraisk Aug2024

    Forstår de ikke, disse ugjerningsmennene som fortærer mitt folk som om de spiste brød? De påkaller ikke Gud.

  • Original Norsk Bibel 1866

    Kjende de det ikke, de, som gjøre Uret, som æde mit Folk, (som) de aade Brød? de kalde ikke paa Gud.

  • King James Version 1769 (Standard Version)

    There were they in great fear, where no fear was: for God hath scattered the bones of him that encampeth against thee: thou hast put them to shame, because God hath despised them.

  • KJV 1769 norsk

    Der ble de grepet av frykt der det ikke var noe å frykte; for Gud har spredt knoklene til dem som beleirer deg. Du har kastet dem i skam, fordi Gud har forkastet dem.

  • KJV1611 – Modern English

    There they were in great fear, where no fear was; for God has scattered the bones of him who encamps against you; you have put them to shame, because God has despised them.

  • King James Version 1611 (Original)

    There were they in great fear, where no fear was: for God hath scattered the bones of him that encampeth against thee: thou hast put them to shame, because God hath despised them.

  • Norsk oversettelse av Webster

    Der ble de overveldet av frykt, hvor ingen frykt var, for Gud har spredt beina til dem som slåss mot deg. Du har gjort dem til skamme, fordi Gud har forkastet dem.

  • Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

    Der fryktet de en frykt som de ikke kjente, for Gud har spredt knoklene til dem som omringer deg. Du har gjort dem til skamme, for Gud har foraktet dem.

  • Norsk oversettelse av ASV1901

    Der ble de grepet av stor frykt, der hvor ingen frykt var, for Gud har spredt knoklene til dem som beleirer deg; du har gjort dem til skamme, for Gud har forkastet dem.

  • Norsk oversettelse av BBE

    De var i stor frykt, der det ikke var grunn til frykt: for Gud har brutt benene til dem som gjør krig mot deg; du har gjort dem til skamme, for Gud har ingen glede i dem.

  • American Standard Version with Strong's Numbers

    There were they in great fear, where no fear was; For God hath scattered the bones of him that encampeth against thee: Thou hast put them to shame, because of God hath rejected them.

  • King James Version with Strong's Numbers

    There were they in great fear{H8804)}, where no fear was: for God hath scattered{H8765)} the bones of him that encampeth{H8802)} against thee: thou hast put them to shame{H8689)}, because God hath despised{H8804)} them.

  • Coverdale Bible (1535)

    They are afrayed, where no feare is: for God breaketh the bones of them that besege the: thou puttest them to confucion, for God despiseth them.

  • Geneva Bible (1560)

    There they were afraide for feare, where no feare was: for God hath scattered the bones of him that besieged thee: thou hast put them to confusion, because God hath cast them off.

  • Bishops' Bible (1568)

    They shalbe greatly there afraide where no cause of feare is: for the Lord wyll breake the bones of hym that besiegeth thee, thou wylt put them to shame, because the Lorde hath despised them.

  • Authorized King James Version (1611)

    There were they in great fear, [where] no fear was: for God hath scattered the bones of him that encampeth [against] thee: thou hast put [them] to shame, because God hath despised them.

  • Webster's Bible (1833)

    There they were in great fear, where no fear was, For God has scattered the bones of him who encamps against you. You have put them to shame, Because God has rejected them.

  • Young's Literal Translation (1862/1898)

    There they feared a fear -- there was no fear, For God hath scattered the bones of him Who is encamping against thee, Thou hast put to shame, For God hath despised them.

  • American Standard Version (1901)

    There were they in great fear, where no fear was; For God hath scattered the bones of him that encampeth against thee: Thou hast put them to shame, because of God hath rejected them.

  • American Standard Version (1901)

    There were they in great fear, where no fear was; For God hath scattered the bones of him that encampeth against thee: Thou hast put them to shame, because of God hath rejected them.

  • Bible in Basic English (1941)

    They were in great fear, where there was no cause for fear: for the bones of those who make war on you have been broken by God; you have put them to shame, because God has no desire for them.

  • World English Bible (2000)

    There they were in great fear, where no fear was, for God has scattered the bones of him who encamps against you. You have put them to shame, because God has rejected them.

  • NET Bible® (New English Translation)

    They are absolutely terrified, even by things that do not normally cause fear. For God annihilates those who attack you. You are able to humiliate them because God has rejected them.

Henviste vers

  • 3 Mos 26:17 : 17 Jeg vil vende mitt ansikt mot dere, dere skal bli slått ned av fiendene deres. De som hater dere, skal herske over dere, og dere skal flykte selv om ingen forfølger dere.
  • 3 Mos 26:36 : 36 Dem som blir igjen av dere, vil jeg fylle med motløshet i fiendenes land. Lyden av et blad som blåser, skal jage dem; de skal flykte som for sverd og falle, uten at noen forfølger.
  • Ordsp 28:1 : 1 Den urettferdige flykter uten at noen jager; de rettferdige er trygge som en ung løve.
  • Esek 6:5 : 5 Jeg vil legge Israels barns lik foran avgudene deres og strø knoklene deres rundt omkring altrene deres.
  • Sal 141:7 : 7 Som når en pløyer og bryter opp jorden, blir våre knokler strødd ved dødsrikets gap.
  • Jer 6:30 : 30 De kalles "forkastet sølv", for Herren har forkastet dem.
  • 5 Mos 28:65-67 : 65 Blant disse folkene skal du ikke få ro, og du skal ikke ha noen hvile for fotsålen din. Herren skal gi deg et engstelig hjerte, sviktende øyne og en sjel som vansmekter. 66 Ditt liv skal henge i en tråd for deg; du skal være redd natt og dag og ikke tro du har liv. 67 Om morgenen skal du si: «Var det bare kveld!» og om kvelden skal du si: «Var det bare morgen!» – på grunn av den frykten du kjenner i hjertet, og på grunn av det syn øynene dine må se.
  • 1 Sam 14:15 : 15 Da kom det skrekk i leiren, ute på marken og blant hele folket. Forposten og røverflokken skjelvet de også. Jorden skalv, og det ble til en skjelving fra Gud.
  • 2 Kong 7:6-7 : 6 For Herren hadde latt arameerleiren høre lyden av vogner, lyden av hester, lyden av en stor hær. Da sa de til hverandre: «Se, Israels konge har leid hetittkongene og kongene i Egypt til å komme over oss!» 7 Så brøt de opp og flyktet i skumringen. De forlot teltene sine, hestene og eslene sine, leiren slik den sto, og flyktet for å redde livet.
  • Job 15:21 : 21 Lyden av redsel er i hans ører; når han er i fred, kommer en ødelegger over ham.
  • Sal 2:4 : 4 Han som troner i himmelen, ler; Herren spotter dem.
  • Sal 14:5 : 5 Der ble de grepet av voldsom redsel, for Gud er med den rettferdiges slekt.
  • Sal 35:4 : 4 La dem som står meg etter livet, bli til skamme og vanæres; la dem som legger onde planer mot meg, trekke seg tilbake og bli ydmyket.
  • Sal 35:26 : 26 La dem bli til skamme og vanæres sammen, de som gleder seg over min ulykke. La dem kle seg i skam og vanære, de som gjør seg store mot meg.
  • Sal 40:14 : 14 Vær villig, Herre, til å fri meg ut! Skynd deg, Herre, til min hjelp!
  • Sal 73:20 : 20 Som en drøm når en våkner, Herre, når du våkner, forakter du deres bilde.
  • Sal 83:16-17 : 16 Slik jag dem med stormen din, og skrem dem med din virvelvind. 17 Fyll ansiktene deres med skam, så de søker ditt navn, Herren.
  • Jer 8:1-2 : 1 På den tiden, sier Herren, skal de ta ut beina av Judas konger og beina av Judas stormenn, og beina av prestene og beina av profetene, og beina av Jerusalems innbyggere, fra gravene deres. 2 De skal bre dem ut for solen og månen og hele himmelens hær – dem de elsket og tjente, som de fulgte, søkte og tilba. De skal ikke samles inn og ikke begraves; de skal bli til gjødsel på marken.
  • Klag 2:6 : 6 Han har lagt sin hytte øde som en hage, han ødela sitt møtested. Herren lot høytid og sabbat bli glemt i Sion; i sin brennende vrede foraktet han konge og prest.
  • Jes 37:22-38 : 22 Dette er ordet som Herren har talt mot ham: Jomfru, Sions datter, forakter deg og spotter deg; Jerusalems datter rister på hodet etter deg. 23 Hvem har du hånet og spottet? Mot hvem har du hevet røsten og løftet øynene dine i det høye? Mot Israels Hellige! 24 Gjennom dine tjenere har du hånet Herren. Du sa: «Med mengden av mine vogner dro jeg opp til fjellenes høyder, til Libanons ytterste deler. Jeg hogger ned dets høye sedertrær, dets utvalgte sypresser. Jeg trenger inn til dens høyeste topp, til dens fruktbare skog. 25 Jeg har gravd brønner og drukket vann, og med fotsålen tørker jeg ut alle Egypts elver.» 26 Har du ikke hørt? For lenge siden la jeg det, fra eldgamle dager formet jeg det. Nå har jeg latt det skje: at du skulle gjøre befestede byer til ruinhauger. 27 Deres innbyggere var maktesløse, de ble skremt og til skamme; de var som gress på marken, grønt gras, som takgress, som avling svidd av før den vokser opp. 28 Jeg vet når du sitter, når du går ut og når du kommer inn, og hvordan du raser mot meg. 29 Fordi ditt raseri mot meg og din tross er nådd mine ører, setter jeg min krok i din nese og mitt bissel i dine lepper; jeg fører deg tilbake den veien du kom. 30 Dette skal være tegnet for deg: I år skal dere spise det som vokser av seg selv, og neste år det som kommer opp av seg selv. Men i det tredje året skal dere så og høste, plante vinmarker og spise frukten deres. 31 Den overlevende rest av Juda-huset skal igjen slå rot nedover og bære frukt oppover. 32 For fra Jerusalem skal en rest gå ut, en flokk som slipper unna, fra Sions berg. Herrens, hærskarenes Guds, nidkjærhet skal gjøre dette. 33 Derfor sier Herren om kongen av Assur: Han skal ikke komme inn i denne byen, ikke skyte en pil der, ikke komme imot den med skjold og ikke kaste opp en voll mot den. 34 Den veien han kom, skal han vende tilbake; inn i denne byen skal han ikke komme, lyder ordet fra Herren. 35 Jeg vil verge denne byen og berge den for min egen skyld og for min tjener Davids skyld.» 36 Da gikk Herrens engel ut og slo i assyrernes leir hundre og åttifem tusen mann. Da de sto opp tidlig om morgenen, se – de var alle døde lik. 37 Da brøt Sankerib, kongen av Assur, opp, dro av sted og vendte tilbake, og han ble boende i Nineve. 38 Mens han tilba i sin gud Nisroks hus, drepte sønnene hans Adrammelek og Sareser ham med sverd. De flyktet til landet Ararat, og sønnen hans Esarhaddon ble konge etter ham.
  • Esek 37:1-9 : 1 Herrens hånd kom over meg. Ved Herrens ånd førte han meg ut og satte meg ned midt i dalen; den var full av knokler. 2 Han lot meg gå omkring dem, rundt omkring. Se, det lå svært mange utover dalen, og de var helt tørre. 3 Han sa til meg: Menneske, kan disse knoklene bli levende igjen? Jeg svarte: Herre Gud, du vet det. 4 Da sa han til meg: Profeter over disse knoklene og si til dem: Dere tørre knokler, hør Herrens ord! 5 Så sier Herren Gud til disse knoklene: Se, jeg lar det komme ånd i dere, og dere skal leve. 6 Jeg legger sener på dere, lar kjøtt vokse på dere og dekker dere med hud. Jeg gir dere ånd, og dere skal leve. Da skal dere kjenne at jeg er Herren. 7 Jeg profeterte slik jeg var befalt. Mens jeg profeterte, lød det en lyd, og se, det ble en rasling. Knoklene kom nærmere hverandre, knokkel til knokkel. 8 Jeg så, og se: Det kom sener på dem, kjøtt vokste, og hud la seg over dem. Men det var ikke ånd i dem. 9 Da sa han til meg: Profeter til ånden, profeter, menneske, og si til ånden: Så sier Herren Gud: Kom, du ånd, fra de fire vindene, og blås på disse drepte, så de får liv! 10 Jeg profeterte slik han hadde befalt meg. Da kom ånden i dem, de ble levende og reiste seg og stilte seg opp på føttene, en svært stor hær. 11 Han sa til meg: Menneske, disse knoklene er hele Israels hus. De sier: Knoklene våre er tørket inn, håpet vårt er tapt; vi er avskåret.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • Sal 14:5-6
    2 vers
    76%

    5Der ble de grepet av voldsom redsel, for Gud er med den rettferdiges slekt.

    6Den hjelpeløses råd gjør dere til skamme, for Herren er hans tilflukt.

  • Job 6:20-21
    2 vers
    74%

    20De ble til skamme fordi de stolte; de kom fram dit og ble skuffet.

    21Slik er dere nå blitt for meg: Dere ser en redsel og blir redde.

  • Jer 49:5
    74%

    5Se, jeg fører redsel over deg fra alle rundt deg, sier Herren, over hærskarene. Dere skal bli drevet bort, hver og en rett fram for seg, og ingen samler den som flykter.

  • Jer 46:5
    73%

    5Hvorfor ser jeg dem forferdet og på retrett? Deres mektige er knust. De flykter i panikk og vender seg ikke. Redsel fra alle kanter, sier Herren.

  • Sal 53:4
    73%

    4Alle er kommet på avveier, alle er fordervet; det er ingen som gjør godt, ikke én.

  • Esek 39:26
    73%

    26Da skal de bære sin skam og all sin troløshet som de har vist mot meg, når de bor trygt på sitt land og ingen skremmer dem.

  • Sal 53:6
    73%

    6Der ble de grepet av skrekk der det ikke var noe å frykte, for Gud har spredt knoklene til den som beleirer deg. Du har gjort dem til skamme, for Gud har forkastet dem.

  • Sal 22:5
    72%

    5Til deg satte våre fedre sin lit; de stolte på deg, og du fridde dem ut.

  • Sal 44:9
    72%

    9I Gud roser vi oss hele dagen, og ditt navn vil vi prise for alltid. Sela.

  • Jes 41:11
    72%

    11Se, de skal bli til skamme og stå med skam, alle som er harme på deg; de som går i rette med deg, blir til intet og går til grunne.

  • 2 Mos 15:15-16
    2 vers
    72%

    15Da ble Edoms høvdinger forferdet; skjelv grep Moabs mektige; alle som bor i Kanaan, smeltet bort.

    16Redsel og angst falt over dem; ved din veldige arm ble de stille som stein, til ditt folk gikk forbi, Herre, til det folket du vant deg, gikk forbi.

  • Ordsp 3:25
    71%

    25Vær ikke redd for plutselig skrekk eller for de ondes ulykke når den kommer.

  • Mika 7:17
    71%

    17De skal slikke støv som slangen, som kryp på jorden. Skjelvende skal de komme ut fra sine festninger; til HERREN, vår Gud, skal de komme i frykt, og de skal være redde for deg.

  • Sal 55:19
    71%

    19Han har fridd min sjel ut i fred fra dem som går til angrep på meg, for mange står mot meg.

  • Hab 3:16
    71%

    16Jeg hørte det, og mitt indre skjalv; ved lyden dirret leppene mine. Det kom råte inn i mine ben, og jeg skalv der jeg sto. Jeg vil vente stille på nødens dag, når han drar opp mot folket for å angripe oss.

  • Sal 73:19
    71%

    19Hvor brått blir de til ødeleggelse! De feies bort, de går under i redsel.

  • Jer 20:11
    71%

    11Men Herren er med meg som en mektig helt; derfor snubler forfølgerne mine og klarer det ikke. De blir dypt skammet fordi de ikke har lyktes, en evig vanære som aldri blir glemt.

  • Sal 44:7
    71%

    7Det er ikke på min bue jeg stoler, og mitt sverd gir meg ikke seier.

  • 5 Mos 1:29
    71%

    29Da sa jeg til dere: La dere ikke skremme og vær ikke redde for dem.

  • 5 Mos 32:27
    71%

    27Hadde det ikke vært for fiendens hån, som jeg fryktet – at motstanderne deres skulle misforstå, at de skulle si: Vår hånd har hatt overtaket, ikke HERREN har gjort alt dette.

  • Jes 66:5
    71%

    5Hør Herrens ord, dere som skjelver for hans ord! Deres brødre, de som hater dere og støter dere bort for mitt navns skyld, sier: «Må Herren bli herliggjort, så vi kan få se gleden deres!» Men de skal bli til skamme.

  • Jer 48:27
    71%

    27Var ikke Israel din latter? Ble det funnet blant tyver, siden du, hver gang du talte om det, ristet hånlig på hodet?

  • Sal 83:17
    71%

    17Fyll ansiktene deres med skam, så de søker ditt navn, Herren.

  • Sal 52:6
    71%

    6Du elsker alle ord som ødelegger, du svikefulle tunge.

  • 2 Sam 22:46
    71%

    46Fremmede visner bort; de kommer skjelvende ut av sine festninger.

  • Sal 35:26
    71%

    26La dem bli til skamme og vanæres sammen, de som gleder seg over min ulykke. La dem kle seg i skam og vanære, de som gjør seg store mot meg.

  • Jes 57:11
    71%

    11Hvem var det du gruet for og fryktet, siden du løy? Meg kom du ikke i hu, du la meg ikke på hjertet. Var det fordi jeg tidde og holdt meg tilbake så lenge at du ikke frykter meg?

  • Job 8:22
    70%

    22Dine fiender skal kle seg i skam, og de urettferdiges telt skal ikke finnes mer.

  • Sal 55:5
    70%

    5Mitt hjerte vrir seg i meg, dødens redsler har falt over meg.

  • Nah 3:18
    70%

    18Dine gjetere slumrer, Assyrias konge; dine mektige ligger i ro. Ditt folk er spredt over fjellene, og ingen samler dem.

  • Jes 54:15
    70%

    15Se, om noen går til angrep, er det ikke fra meg; den som går til angrep på deg, skal falle for deg.

  • Jes 33:3
    70%

    3Ved larmens røst flykter folkene; når du reiser deg, blir folkeslagene spredt.

  • Jes 25:3
    70%

    3Derfor skal et sterkt folk ære deg, byer av nådeløse folkeslag skal frykte deg.

  • Sal 141:7
    70%

    7Som når en pløyer og bryter opp jorden, blir våre knokler strødd ved dødsrikets gap.

  • Sal 76:5
    70%

    5Strålende er du, mer majestetisk enn fjell fulle av rov.

  • Jer 49:15
    70%

    15For se, jeg har gjort deg liten blant folkene, foraktet blant menneskene.

  • Sal 59:11
    70%

    11Gud, min miskunn, vil komme meg i møte; Gud vil la meg se på mine motstandere.

  • Sal 18:45
    70%

    45Så snart de hører om meg, lyder de; fremmede kryper for meg.

  • Jes 37:27
    70%

    27Deres innbyggere var maktesløse, de ble skremt og til skamme; de var som gress på marken, grønt gras, som takgress, som avling svidd av før den vokser opp.

  • Esek 32:27
    70%

    27De skal ikke ligge hos de mektige som falt blant de uomskårne, de som dro ned i dødsriket med sine krigsvåpen. Sverdene deres ble lagt under hodene deres, men straffen for deres skyld hviler på knoklene deres; for de mektiges redsel var i de levendes land.

  • Sal 9:20
    70%

    20Reis deg, Herren! La ikke mennesket få makt; la folkene bli dømt for ditt ansikt.

  • Sef 3:11
    70%

    11Den dagen skal du ikke lenger skamme deg over alle dine gjerninger som du har gjort mot meg. For da tar jeg bort fra din midte de jublende i din stolthet, og du skal ikke mer være hovmodig på mitt hellige fjell.

  • Jes 26:14
    70%

    14Døde lever ikke, dødningene reiser seg ikke; derfor har du hjemsøkt og utryddet dem og utslettet alt minne om dem.

  • Jes 20:5
    70%

    5Da skal de bli forferdet og skamme seg over Kusj, som de hadde satt sin lit til, og over Egypt, som var deres stolthet.

  • Job 4:14
    70%

    14kom frykt over meg og skjelving, og alle mine knokler skalv.

  • 5 Mos 11:25
    70%

    25Ingen skal kunne stå dere imot. Herren deres Gud vil la frykt og redsel for dere falle over hele landet som dere trår på, slik han har talt til dere.