Til korlederen. Av David. En salme.

Til korlederen. Av David. En salme.

Jeg ventet og håpet på Herren. Han bøyde seg til meg og hørte mitt rop om hjelp.

Jeg ventet tålmodig på Herren; han bøyde seg mot meg og hørte mitt rop om hjelp.

Han drog meg opp av fordervelsens grav, opp av den dype gjørmen. Han satte mine føtter på fjell og gjorde mine skritt faste.

Han dro meg opp av ødeleggelsens grav, opp av den dype gjørmen; han satte mine føtter på klippen og gjorde mine skritt faste.

Han la en ny sang i min munn, en lovsang til vår Gud. Mange skal se det og frykte og sette sin lit til Herren.

Han la en ny sang i min munn, en lovsang til vår Gud. Mange skal se det, frykte og sette sin lit til Herren.

Særlig er den som gjør Herren til sin tillit, som ikke vender seg til de hovmodige og til dem som følger løgn.

Salig den som setter sin lit til Herren og ikke vender seg til de hovmodige og dem som bøyer av til løgn.

Store ting har du gjort, Herre, min Gud, dine under og dine tanker mot oss; ingen kan lignes med deg. Ville jeg fortelle og tale om dem, er de flere enn at de kan telles.

Mange ting har du gjort, Herre, min Gud – dine under og dine tanker for oss; ingen kan lignes med deg. Jeg vil fortelle og tale om dem, men de er flere enn at de kan telles.

Slaktoffer og grødeoffer har du ikke lyst til; du har åpnet mine ører. Brennoffer og syndoffer krever du ikke.

Slaktoffer og grødeoffer har du ikke ønsket; du har åpnet mine ører. Brennoffer og syndoffer har du ikke krevd.

Da sa jeg: Se, jeg kommer. I bokrullen er det skrevet om meg.

Da sa jeg: Se, jeg kommer; i bokrullen står det skrevet om meg.

Å gjøre din vilje, min Gud, er min lyst; din lov er i mitt indre.

Å gjøre din vilje, min Gud, er min glede, og din lov er i mitt indre.

Jeg forkynte rettferd i den store forsamlingen. Se, jeg lukket ikke leppene; du vet det, Herre.

Jeg har forkynnet rettferdighet i den store forsamlingen; se, jeg holder ikke leppene tilbake – Herre, du vet det.

Din rettferd skjulte jeg ikke i mitt hjerte; jeg talte om din trofasthet og din frelse. Din miskunn og din sannhet holdt jeg ikke skjult for den store forsamlingen.

Din rettferdighet har jeg ikke holdt skjult i mitt hjerte; om din trofasthet og din frelse har jeg fortalt. Din miskunn og din sannhet har jeg ikke skjult for den store forsamlingen.

Du, Herre, vil ikke holde tilbake din barmhjertighet fra meg; din miskunn og din sannhet skal alltid verne meg.

Du, Herre, vil ikke holde din barmhjertighet tilbake fra meg; din miskunn og din trofasthet skal alltid verne meg.

For ulykker har omringet meg, så mange at de ikke kan telles. Mine synder har nådd meg igjen, så jeg ikke kan se. De er flere enn hårene på mitt hode, og motet har sviktet meg.

For ulykker har omringet meg uten tall; mine misgjerninger har nådd meg igjen, så jeg ikke makter å se. De er flere enn hårene på mitt hode, og mitt hjerte svikter meg.

Vær villig, Herre, til å fri meg ut! Skynd deg, Herre, til min hjelp!

Vær god, Herre, og fri meg ut! Herre, skynd deg til min hjelp!

La dem alle bli til skamme og til spott, de som søker å ta mitt liv, for å rydde det av veien. La dem vende tilbake og bli til skam, de som gleder seg over min ulykke.

La dem bli til skamme og vanæret sammen, de som står meg etter livet for å rive det bort. La dem trekkes tilbake og ydmykes, de som gleder seg over min ulykke.

La dem bli forferdet på grunn av sin skam, de som sier til meg: «Ha, ha!».

La dem bli forferdet på grunn av sin skam, de som sier til meg: «Ha! Ha!»

La alle som søker deg, juble og være glade i deg! La dem som elsker din frelse, alltid si: «Herren er stor!».

La alle som søker deg, juble og være glade i deg; la dem som elsker din frelse, alltid si: «Herren er stor!»

Men jeg er hjelpeløs og fattig; Herren tenker på meg. Du er min hjelp og min redningsmann. Min Gud, drøy ikke!

Men jeg er fattig og hjelpeløs; Herren tenker på meg. Du er min hjelp og min redningsmann; min Gud, drøy ikke!